Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Ski År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 88 6 8 148 92,7 2012 181 10 19 243 92,0 2011 242 12 26 316 92,7 2010 281 12 32 348 92,7 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg... 12 Barnevern... 16 Barnehage... 20 Helse... 24 Sosialhjelp... 27 Kultur... 30 Økonomi... 33 Enhetskostnader... 36 Nærmiljø... 39 Saksbehandling... 42 Vann, avløp og renovasjon... 45 Brukerperspektiv... 48 Kommunens nøkkeltall målt mot de beste... 51 Generelt om Kommunebarometeret... 56 Korreksjoner i barometeret... 57 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 36 % 64 % 2012-barometeret 2011-barometeret 36 % 64 % 42 % 58 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring 2013 2012 2011 2010 siste år Grunnskole (20% vekt) 4,6 4,6 3,8 3,8 - Pleie og omsorg (20) 4,3 3,2 3,6 3,4 + Barnevern 5,4 5,1 4,6 4,2 + Barnehage 2,4 2,8 2,4 3,0 - Helse (7,5) 3,5 4,1 3,8 3,4 - Sosialhjelp (5) 2,7 2,2 1,9 2,1 + Kultur (2,5) 2,4 2,7 3,2 3,2 - Økonomi 3,6 3,3 3,3 2,7 + Enhetskostnader (5) 5,8 5,4 5,5 5,4 + Nærmiljø og klima (2,5) 5,2 5,3 5,2 5,5 - Saksbehandling (2,5) 4,3 4,5 5,2 5,0 - Vann og avløp (2,5) 5,4 4,9 4,4 3,2 + Brukerperspektiv (2,5) 4,3 4,3 4,5 5,4 - Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Grunnskole (20% vekt) 117 130 264 323 9 9 14 14 14 14 24 31 Pleie og omsorg (20) 164 315 263 287 3 8 8 12 10 28 22 25 Barnevern 74 104 166 215 4 7 8 14 7 12 19 24 Barnehage 389 387 400 379 14 14 18 16 39 40 40 39 Helse (7,5) 221 179 265 300 9 6 13 9 12 8 19 22 Sosialhjelp (5) 360 407 417 401 18 20 21 19 25 30 35 33 Kultur (2,5) 351 310 233 210 13 10 7 6 31 25 20 18 Økonomi 239 291 283 383 17 16 16 20 19 21 21 35 Enhetskostnader (5) 42 64 77 93 10 11 12 12 3 4 7 10 Nærmiljø og klima (2,5) 96 86 81 56 5 5 3 3 10 9 7 8 Saksbehandling (2,5) 253 218 119 135 16 13 4 6 17 15 4 6 Vann og avløp (2,5) 65 103 171 321 7 13 14 17 15 24 26 37 Brukerperspektiv (2,5) 145 119 97 41 12 12 11 5 21 22 19 11 Ski gjør et kraftig hopp på tabellen, blant annet takket være langt bedre plassering innen pleie og omsorg, bedre økonomitall og enda bedre plassering innen enhetskostnader og barnevern. Barnehage, sosialhjelp og kultur trekker noe ned. I totaltabellen justerer vi litt for kommunens lave inntektsnivå, men selv uten den justeringen er profilen i hovedsak god. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de tallene som har endret seg det siste året, er det en klar overvekt av nøkkeltall som har blitt bedre enn før. Nasjonalt er utviklingen klart positiv, men ikke så sterk som i Ski. Det forklarer også hoppet på tabellen. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Nøtterøy 45 5,1 4,2 5,5 4,2 3,5 1,9 2,6 3,3 5,4 5,4 4,5 4,8 5,2 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Sandefjord 52 3,9 2,3 5,9 4,2 2,9 3,3 2,6 6,0 4,6 4,0 3,3 5,9 5,8 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Lillehammer 57 4,8 3,4 4,2 4,1 4,0 1,4 4,3 5,2 3,7 5,6 5,8 5,1 6,0 7 Hamar 60 5,1 2,7 4,7 4,6 3,7 1,2 4,5 5,3 5,0 4,0 4,2 5,8 4,7 8 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 9 Kongsberg 91 5,5 4,8 5,2 2,5 3,2 3,1 3,3 4,0 4,7 4,8 2,6 4,0 1,8 10 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 11 Sola 94 5,4 4,6 4,1 2,7 3,7 2,2 3,5 3,5 4,2 4,8 4,8 6,0 3,9 12 Haugesund 118 4,6 4,4 5,1 4,3 3,0 1,5 3,4 2,7 4,9 5,2 3,7 5,1 4,8 13 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 14 Bodø 133 4,9 5,3 3,6 3,6 3,9 3,1 3,2 3,5 5,2 3,9 2,4 5,0 3,5 15 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Vestby 51 4,6 4,1 5,3 3,1 2,5 2,3 2,1 4,9 6,0 5,7 4,4 5,5 4,7 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Frogn 90 5,9 2,5 5,4 2,1 3,4 4,6 2,8 4,2 5,5 3,8 1,5 4,1 6,0 8 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 9 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 10 Ås 110 5,3 2,5 3,9 3,2 3,6 2,9 2,1 4,8 5,1 3,3 4,8 4,9 6,0 11 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 12 Gjerdrum 144 4,3 3,1 5,7 1,1 3,6 3,1 2,2 4,6 5,2 5,7 5,0 4,1 5,6 13 Rælingen 226 4,1 3,3 4,4 2,3 3,4 3,3 1,4 3,9 5,2 4,6 5,1 6,0 3,5 14 Aurskog-Høland246 2,7 4,2 5,5 2,7 2,5 1,8 2,1 4,4 6,0 4,4 5,9 4,9 2,2 15 Sørum 248 4,0 2,5 3,9 3,6 3,5 4,2 2,5 3,3 5,6 4,0 5,2 5,0 4,7 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Vestby 51 4,6 4,1 5,3 3,1 2,5 2,3 2,1 4,9 6,0 5,7 4,4 5,5 4,7 2 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 3 Røyken 74 4,5 3,8 4,8 2,8 2,5 4,9 1,2 4,9 5,4 5,5 4,7 5,3 4,7 4 Søgne 76 4,7 3,9 4,5 3,4 3,7 3,1 2,2 4,8 5,7 4,5 5,7 4,2 4,5 5 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 6 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 7 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 8 Ås 110 5,3 2,5 3,9 3,2 3,6 2,9 2,1 4,8 5,1 3,3 4,8 4,9 6,0 9 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 10 Karmøy 203 3,1 4,8 5,2 3,2 2,8 3,2 2,9 3,7 4,7 4,3 3,8 4,9 3,5 11 Nedre Eiker 241 3,2 3,6 5,2 3,8 2,2 3,2 2,0 4,0 4,9 3,9 6,0 5,3 2,7 12 Sørum 248 4,0 2,5 3,9 3,6 3,5 4,2 2,5 3,3 5,6 4,0 5,2 5,0 4,7 13 Ullensaker 316 2,6 5,1 3,1 3,1 4,3 3,3 2,9 3,3 4,7 4,0 1,8 6,0 4,7 14 Stord 375 3,7 3,0 3,7 3,2 3,4 2,7 1,5 2,3 4,1 4,0 3,3 4,9 4,8 15 Fet 389 3,9 1,8 3,7 2,9 3,5 3,9 1,5 2,6 5,1 2,3 4,7 4,2 5,2 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 71 Karakter Hvor gode er tjenestene? 2013 2010 Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) 2013 2010 Barnehage 2,7 5,0 62 10 81 94 Barnevern 2,4 67 24 SFO 2,1 3,4 74 54 70 85 Grunnskole 3,5 2,2 45 120 85 64 Fastlege 2,4 84 71 Sykehjem 2,2 4,4 62 20 32 73 Hjemmesykepleie 2,0 4,6 80 16 43 73 Hjemmehjelp 2,9 4,7 64 14 45 62 Sosialtjenesten 1,9 4,6 77 18 18 55 Plan- og bygningsetaten 4,3 4,9 16 14 56 95 Biblioteket 3,1 4,8 78 14 82 84 Alt i alt 3,1 4,5 42 22 74 47 Hvor nær idealkommunen er din kommune? 3,6 3,2 30 52 70 89 Tilgang på hjemmehjelp 2,2 3,9 67 34 45 66 Tilgang på hjemmesykepleie 2,0 2,9 87 58 41 7 Tilgang på sykehjemsplass 1,8 3,1 65 55-7 25 Oppvekstmiljø for barn 3,1 3,5 45 40 90 58 Sikker skolevei 3,9 3,3 27 45 36 92 Tilrettelagt for syklister 3,4 4,2 56 29 17 32 Tillit til kommunepolitikerne 4,3 13 3 56 27 Innsyn i dokumenter og saker 2,4 4,4 69 27 23 94 Finner nyttig info på kommunens nettsider 2,2 1,0 80 136 45 22 Bruker nettbaserte tjenester 2,2 4,5 82 23 44 48 Forstår skriftlig informasjon fra kommunen 4,2 1,4 20 129 67 29 Får rett person i kommunen i tale 2,9 3,3 46 48 27 35 Får informasjon fra de ansatte 3,1 3,4 45 43 37 11 Å klage til kommunen 2,6 4,4 54 30 5 63 Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? 3,3 4,9 50 13 90 84 Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 3,6 3,6 3,5 153 152 156 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 3,9 3,8 3,5 1,0 161 133 192 238 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 5,7 5,6 27 30 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 4,3 4,0 95 64 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 4,0 125 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 4,6 4,0 3,8 3,6 105 164 197 228 Antall elever per PC (5) 2,0 1,9 2,2 3,0 376 383 363 321 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 5,7 5,6 47 40 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,0 5,3 114 80 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 4,1 4,0 4,2 4,1 327 322 313 311 2,4 3,3 2,7 3,1 390 357 378 378 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,7 3,1 2,9 2,3 284 288 302 353 Åpningstid i SFO (5) 3,4 4,4 4,2 4,4 272 127 155 121 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Elevene i Ski presterer litt bedre på nasjonale prøver enn på 10. trinn, men forskjellene er ganske små. Særlig på 5. trinn ligger elevene i Ski høyt målt mot resten av landet. Gjennomsnittlige avgangskarakterer virker å være på vei opp. Like viktig er det at andelen elever som ikke fullfører og består videregående skole, har falt betydelig de siste årene. Det gir positiv uttelling. Kommunen har mange lærere uten godkjent utdanning, det trekker litt ned. På SFO er det samme utfordring; knapt to av tre er uten relevant utdanning. Hva har det å si for kvaliteten på tilbudet? Åpningstiden i SFO er midt på treet. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 40,2 40,1 39,7 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 40,5 40,6 39,9 39,6-43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,07 2,07 2,09 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,12 3,11 + 3,29 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,50 3,74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 21,5 24,3 25,4 26,1 + 15,1 Antall elever per PC (5) 3,7 4,1 4,2 3,7 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91 90 + 92 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 85 86-89 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 6,8 6,5 6,0 6,4-0,0 10,3 8,5 11,2 10,2-0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 63 65 70 79 + 10 Åpningstid i SFO (5) 22 25 25 26-30 De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 2 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 3 Lier 40 4,6 4,3 5,2 5,3 4,4 4,2 5,1 5,4 4,8 5,1 5,1 2,9 4,8 4 Kongsberg 46 4,4 4,3 5,7 4,9 4,4 4,3 3,6 4,1 5,1 5,2 5,1 3,5 5,1 5 Sola 53 4,6 4,1 5,5 5,2 4,5 4,4 2,7 5,7 4,6 5,8 5,4 2,0 3,4 6 Molde 62 2,9 3,8 4,5 4,3 4,5 5,9 3,2 5,2 4,3 5,7 5,2 3,2 4,0 7 Hamar 75 3,4 3,3 6,0 4,4 4,3 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 8 Nøtterøy 77 2,9 2,9 5,5 6,0 5,4 4,3 2,0 4,5 4,5 5,7 5,7 2,1 3,9 9 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 10 Bodø 94 4,9 4,7 4,3 5,1 4,1 2,8 3,7 4,3 4,3 5,9 5,6 3,1 3,5 11 Lillehammer 95 4,3 4,7 4,5 4,4 4,5 4,3 1,0 5,3 5,0 5,5 3,9 2,2 3,6 12 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 13 Ålesund 105 3,8 3,8 5,3 3,5 3,3 4,3 1,8 5,1 5,3 5,7 5,6 2,3 5,0 14 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 15 Haugesund 119 2,9 3,7 4,1 3,7 3,3 4,7 2,6 4,6 4,4 6,0 6,0 4,0 4,3 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Bærum 2 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,8 6,0 6,0 4,8 3,5 1,7 4,1 2 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 3 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 4 Nesodden 27 5,5 5,1 5,5 6,0 4,7 4,1 3,9 5,5 5,1 4,5 4,9 2,1 4,1 5 Frogn 28 4,4 5,1 6,0 6,0 5,2 4,0 3,7 6,0 5,6 5,8 4,1 2,8 4,6 6 Ås 66 4,3 4,6 5,7 4,7 5,0 4,0 5,3 5,1 4,0 3,2 4,6 2,1 3,9 7 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 8 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 9 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 10 Nittedal 121 3,7 4,1 5,6 4,6 4,1 3,1 3,2 5,7 4,8 4,3 5,0 1,4 5,0 11 Vestby 124 3,8 3,5 4,5 4,7 4,3 2,8 4,0 4,8 4,2 4,9 5,6 2,4 5,9 12 Gjerdrum 157 3,5 4,1 5,5 3,7 3,0 3,6 2,3 5,7 5,3 4,3 3,8 2,6 5,0 13 Rælingen 181 3,6 4,3 4,4 3,3 2,7 3,2 3,6 5,2 4,9 3,5 5,6 3,4 4,4 14 Sørum 195 2,3 2,3 4,7 4,6 3,7 4,1 1,0 5,1 4,3 4,0 4,5 3,2 4,7 15 Fet 215 4,5 3,9 3,8 2,8 2,6 4,0 1,0 5,6 4,6 2,2 5,8 2,0 4,4 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42,2 253 318 0 0 171 104 0 0 82 214 0 0 + Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42,9 213 215 241 179 199 200 174 240 14 15 67-61 + Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2,1 144 0 0 0 195 0 0 0-51 0 0 0 - Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3,3 84 0 0 0 133 0 0 0-49 0 0 0 - Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 15,1 15,0 15,4 14,6 213 192 150 154 171 195 238 236 42-3 -88-82 + fem år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1,6 277 296 261 286 151 133 168 144 126 163 93 142 + Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91,7 291 0 0 0 122 0 0 0 169 0 0 0 + Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88,8 258 0 0 0 148 0 0 0 110 0 0 0 + Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0,0 198 215 205 178 175 180 192 215 23 35 13-37 + Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0,0 175 172 178 133 153 160 159 195 22 12 19-62 + Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17,1 228 230 220 210 182 173 183 189 46 57 37 21 + Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31,1 201 188 159 198 189 198 236 202 12-10 -77-4 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 2829 2016 3088 259 Høyere enn landet 2020 3167 338 Høyere enn landet 2024 3204 375 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 2829 2016 3107 278 Høyere enn landet 2020 3229 400 Høyere enn landet 2024 3412 583 Lavere enn landet Innbyggere 13-15 år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 1256 2016 1227-29 Lavere enn landet 2020 1363 107 Høyere enn landet 2024 1419 163 Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 1256 2016 1236-20 Lavere enn landet 2020 1377 121 Høyere enn landet 2024 1445 189 Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel årsverk m fagutdanning (20) 4,3 4,6 4,0 3,3 140 129 169 263 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per 10.000 innbyggere (5) 3,8 1,9 3,9 2,9 111 319 115 225 2,5 2,6 2,9 3,0 264 241 234 187 1,0 1,0 1,0 1,0 410 414 403 417 6,0 6,0 3 2 1,7 1,3 1,3 1,2 320 370 372 370 4,2 4,0 3,9 3,9 96 97 105 99 4,5 2,7 3,1 2,9 68 206 172 164 4,9 3,1 2,9 334 365 363 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 4,6 4,8 4,7 4,7 282 283 290 221 Årsverk pr. mottaker (5) 2,5 2,4 2,6 3,1 282 292 282 199 Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen som har fagutdanning er noe høyere enn landsgjennomsnittet (74 prosent) det er bra. Det er flere korttidsplasser målt som andel av de over 80 år, mens sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) er svakt fallende og nå på snittet. Bare tre av ti hjemmeboende over 80 år får tjenester, det er veldig lavt. Er gamle i Ski sprekere enn andre steder, eller er lista for å få bistand lagt for høyt? Kommunen tildeler lite hjemmesykepleie, men mye praktisk bistand en ikke helt uvanlig fordeling. Det har blitt mer av begge tjenester i år. Utskrivningsklare pasienter kommer nå mye raskere til hjemkommunen fra sykehuset enn tidligere det er bra; men mange er enda bedre. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa 80 89 er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Andel årsverk m fagutdanning (20) 77 77 75 71 84 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per 10.000 innbyggere (5) 4 2 4 2 + 7 19 19 20 21-36 29 31 32 28-57 3 3 4,7 2,9 2,3 2,2 2,2 + 9,3 10,9 10,2 9,6 8,9 + 16,3 1,1 0,7 0,7 0,6 + 1,4 5,6 32,2 30,9 + 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 83 83 81 79 100 Årsverk pr. mottaker (5) 0,43 0,42 0,42 0,46 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Fjell 37 4,8 4,8 1,1 4,1 3,1 4,5 2,6 6,0 5,9 4,7 1,7 2 Bodø 68 4,5 3,4 2,6 2,5 6,0 3,1 1,7 4,9 5,7 4,9 2,8 3 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 4 Kongsberg 110 3,8 3,0 2,1 3,3 4,4 3,3 3,7 4,1 5,6 5,8 3,1 5 Karmøy 111 5,0 3,7 2,3 1,4 4,4 3,3 3,8 3,0 5,2 5,5 4,1 6 Askøy 117 2,6 3,1 3,0 3,1 4,4 6,0 1,9 5,1 1,4 5,6 4,4 7 Sola 129 4,1 3,3 3,0 1,2 5,2 2,1 3,0 4,0 5,7 5,5 5,2 8 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 9 Haugesund 158 4,5 2,7 2,7 1,4 5,7 6,0 2,3 2,2 4,3 3,8 4,0 10 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 11 Larvik 167 4,8 3,3 1,9 1,0 5,1 2,5 2,3 3,2 5,2 5,9 2,3 12 Grimstad 169 6,0 1,5 1,7 2,1 2,4 3,5 1,9 2,0 6,0 6,0 2,3 13 Nøtterøy 182 3,8 4,3 1,8 1,5 3,4 1,9 2,9 5,3 5,9 4,6 2,8 14 Arendal 199 4,5 2,2 2,7 2,7 5,1 2,5 2,5 3,1 5,7 3,9 2,3 15 Kristiansund 201 4,5 4,8 2,5 2,0 5,5 3,3 2,8 2,8 1,0 5,0 3,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 2 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 3 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 4 Aurskog-Høland 190 4,1 4,3 3,0 2,1 5,9 1,0 2,2 2,7 5,8 5,8 2,1 5 Vestby 200 2,1 2,9 2,8 1,2 3,5 1,9 3,4 6,0 5,1 6,0 1,6 6 Nesodden 262 4,1 2,7 3,0 1,9 6,0 1,7 3,2 2,1 3,2 5,5 1,2 7 Enebakk 271 1,9 4,6 3,5 2,6 4,9 1,5 2,4 5,9 5,8 2,0 2,3 8 Rælingen 313 2,6 3,5 2,9 1,3 5,1 1,5 3,4 6,0 3,4 1,7 3,3 9 Hurdal 316 3,1 2,7 3,4 2,0 3,5 1,7 2,4 2,6 6,0 4,8 1,7 10 Nittedal 337 2,6 2,9 2,5 1,4 5,2 2,7 2,5 2,2 5,5 5,9 2,9 11 Nannestad 339 3,1 1,8 3,4 2,3 5,3 1,5 4,3 3,8 4,0 2,2 1,0 12 Gjerdrum 341 3,3 1,1 3,1 1,0 3,5 2,1 4,8 1,2 6,0 6,0 3,3 13 Bærum 358 1,9 3,7 2,2 1,1 2,6 3,5 2,8 4,5 3,8 4,0 3,9 14 Nes (Ak.) 359 3,3 4,3 3,2 2,2 2,5 1,7 3,0 1,7 2,4 5,5 2,7 15 Oppegård 370 2,6 2,8 2,4 1,0 6,0 2,6 2,8 2,8 4,0 4,3 3,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) 84 83 83 83 240 214 196 181 122 157 158 182 118 57 38-1 + Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ 7 7 6 6 235 228 188 186 127 136 169 160 108 92 19 26 + Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ 36 37 35 36 248 221 199 207 157 182 204 196 91 39-5 11 + Andel av hjemmeboende over 80 år som 57 57 56 57 158 203 198 189 247 209 216 226-89 -6-18 -37 - får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort 5 5 5 4 87 74 65 59 82 92 86 82 5-18 -21-23 + pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9,6 193 199 175 264 195 195 213 126-2 4-38 138 - Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14,2 242 221 251 245 156 166 138 134 86 55 113 111 + Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1,2 255 240 230 173 143 157 165 211 112 83 65-38 + Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0,0 197 107 0 0 61 149 0 0 136-42 0 0 + Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 100 100 100 100 81 101 115 116 96 74 62 68-15 27 53 48 - Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0,67 212 218 199 184 172 166 190 210 40 52 9-26 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per 2012. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere 67-79 år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 2444 2016 3025 581 43 10 Høyere enn landet 2020 3379 935 69 16 Høyere enn landet 2024 3644 1200 89 20 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 2444 2016 3034 590 44 10 Høyere enn landet 2020 3403 959 71 16 Høyere enn landet 2024 3691 1247 92 21 Lavere enn landet Innbyggere 80-89 år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 870 2016 905 35 11 4 Høyere enn landet 2020 999 129 41 14 Høyere enn landet 2024 1234 364 115 39 Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 870 2016 912 42 13 5 Høyere enn landet 2020 1019 149 47 16 Høyere enn landet 2024 1280 410 129 44 Høyere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå 2012 127 2016 165 38 19 12 Høyere enn landet 2020 207 80 39 25 Høyere enn landet 2024 228 101 49 32 Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 127 2016 168 41 20 13 Høyere enn landet 2020 215 88 43 27 Høyere enn landet 2024 244 117 57 37 Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 5,6 5,5 4,5 4,3 48 40 135 200 5,1 4,6 3,6 3,3 69 113 238 250 Andel barn med utarbeidet plan 5,0 5,5 4,5 3,4 184 101 199 296 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20) 4,3 4,2 4,6 230 225 130 3,2 2,0 2,1 2,7 117 305 302 227 2,4 2,0 2,6 2,9 250 290 184 134 Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Andelen fristbrudd er endelig på et akseptabelt nivå. Over flere år har kommunen forbedret seg, snittet for de fire siste årene viser det samme. De fleste barn i barnevernet har også en utarbeidet plan, men ikke alle. Her har hele Kommune-Norge blitt veldig mye bedre. Bemanningen har blitt noe bedre men her har lista blitt hevet betraktelig det siste året, derfor gir det ikke utslag i bedre karakter (som settes ut fra nivået til de aller beste). Kommunen bruker mye mer enn før på forebygging ved skolehelsetjeneste og helsestasjon. En rapport fra NIBR antyder at slik innsats kan redusere behovet for barneverntjenester på et senere tidspunkt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 5 7 20 24 + 0 14 20 30 32 + 5 Andel barn med utarbeidet plan 86 93 75 51-100 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20) 74 70 71 + 96 2 292 1 549 1 527 1 650 + 3 596 3,4 3,0 3,0 3,2 + 6,7 Innført internkontroll 1 1 1 1 1 De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sandefjord 26 6,0 6,0 6,0 6,0 2,4 2,0 6,0 2 Porsgrunn 48 5,0 5,0 5,6 5,4 3,0 3,0 6,0 3 Horten 51 5,8 5,9 5,4 5,1 1,3 2,3 6,0 4 Nøtterøy 62 5,9 6,0 5,2 5,4 1,3 1,8 6,0 5 Harstad (t.o.m. 2012) 64 4,8 5,3 3,9 4,0 1,7 4,6 6,0 6 Larvik 66 5,8 6,0 4,2 4,7 1,7 2,4 6,0 7 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 8 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 9 Karmøy 97 4,9 5,5 5,4 5,8 1,7 1,9 6,0 10 Ringerike 98 5,0 4,5 5,8 5,5 2,2 2,5 6,0 11 Kongsberg 103 5,1 5,5 5,1 5,1 2,3 1,9 6,0 12 Nedre Eiker 104 4,8 4,6 5,8 5,9 1,0 2,8 6,0 13 Haugesund 110 4,2 4,5 5,1 5,3 1,5 3,7 6,0 14 Lier 137 4,5 5,5 4,8 5,8 1,5 1,8 6,0 15 Rana 141 4,5 4,3 5,4 4,5 2,1 2,8 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Gjerdrum 33 6,0 5,4 6,0 5,0 1,3 2,8 6,0 2 Aurskog-Høland 55 5,7 5,4 5,5 5,2 1,4 2,6 6,0 3 Frogn 63 5,9 4,7 5,6 5,6 3,5 1,7 6,0 4 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 5 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 6 Vestby 88 5,7 5,7 5,6 5,3 1,9 1,2 6,0 7 Skedsmo 166 4,3 4,1 5,6 5,5 1,9 2,3 6,0 8 Nannestad 173 4,5 4,5 5,2 4,9 1,7 2,1 6,0 9 Lørenskog 177 4,6 4,8 5,1 5,2 1,8 1,5 6,0 10 Hurdal 178 2,3 3,7 3,7 3,8 2,4 6,0 6,0 11 Asker 195 4,7 3,9 5,1 4,6 2,2 2,0 6,0 12 Oppegård 200 4,2 3,7 5,8 4,0 1,9 2,6 6,0 13 Rælingen 211 4,7 4,3 4,6 4,2 1,3 2,2 6,0 14 Enebakk 224 3,8 4,2 4,6 4,6 2,1 2,4 6,0 15 Bærum 247 3,3 3,9 4,4 4,0 2,3 2,6 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) 0 0 0 0 230 188 184 170 161 199 208 220 69-11 -24-50 + Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt 5 6 7 5 217 198 194 0 198 221 222 0 19-23 -28 0 + siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan 100 100 100 100 184 243 202 230 191 138 181 146-7 105 21 84 - Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år 96 96 93 305 343 0 0 112 76 0 0 193 267 0 0 + Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 3596 3249 3264 3056 312 252 270 0 112 176 158 0 200 76 112 0 + Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5,8 263 339 217 237 109 51 133 108 154 288 84 129 + Innført internkontroll 1 1 1 1 43 47 36 53 18 36 27 35 25 11 9 18 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet 2008 4,6 3,2 3,7 4,1 2009 4,4 3,3 3,8 4,2 2010 4 3,5 4,2 4,5 2011 3,4 3,6 4,3 4,7 2012 3,5 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet 2008 56 44 48 50 2009 39 45 47 50 2010 46 44 47 49 2011 50 43 46 48 2012 51 : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 3,7 3,7 3,4 4,0 332 316 340 302 2,7 2,9 2,2 2,3 222 219 292 242 1,2 1,3 1,3 1,5 362 363 356 336 2,2 2,4 2,4 3,5 298 264 265 181 1,0 1,0 1,0 1,4 419 417 413 392 Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 4,6 4,3 4,2 3,6 85 104 107 114 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 3,5 3,0 3,1 147 212 178 1,4 1,6 1,4 1,4 220 212 220 218 Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Fortsatt mangler en del styrere og ledere pedagogisk utdanning de fleste er bedre enn Ski her. Andel assistenter med relevant utdanning er rett under landsgjennomsnittet og på nivå med mediankommunen. Andelen har i det minste økt svakt de siste årene. Arealet per barn er lite, mens bemanningen har vært stabil de siste årene. Her er også lista hevet igjen i år, slik at samme bemanning som før gir dårligere uttelling. Oppholdstimer per årsverk tilsier at det er få andre barnehager med så mange barn til stede til enhver tid, som i Ski. Knapt sju av ti minoritetsspråklige barn går i barnehage. Det er litt under landsgjennomsnittet på 75 prosent. Vi er usikre på datakvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 85 85 83 84-100,0 30 28 21 23 + 67 4,9 4,9 4,9 5,0 10,7 6,5 6,5 6,5 6,3 4,9 13 286 13 114 12 971 12 551-8 456 Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 8 8 8 7 + 12 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 83 75 76 + 127 9 12 9 8-100 De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Hamar 104 6,0 2,5 2,4 3,4 3,2 5,2 3,4 1,3 2 Lier 110 6,0 1,4 1,0 2,2 4,5 4,4 3,6 5,1 3 Rana 122 5,8 2,3 1,6 3,4 2,3 5,2 3,9 3,7 4 Haugesund 133 5,4 2,8 2,4 2,7 4,5 4,0 2,3 3,6 5 Larvik 143 5,7 2,0 2,9 2,4 2,7 5,8 2,9 4,7 6 Stjørdal 145 6,0 3,8 1,7 2,9 2,4 4,7 2,2 4,1 7 Halden 150 5,6 2,7 3,4 3,9 3,0 4,1 1,7 2,1 8 Nøtterøy 154 5,7 2,0 2,4 3,6 3,2 4,8 2,4 1,9 9 Sandefjord 157 6,0 1,9 1,9 3,1 3,4 4,5 2,5 2,5 10 Lillehammer 176 6,0 3,0 1,7 3,1 1,8 5,4 2,9 2,1 11 Horten 187 6,0 2,8 1,2 4,1 2,6 5,0 1,9 1,2 12 Tønsberg 190 5,9 2,2 1,2 3,4 2,3 6,0 2,9 1,7 13 Arendal 191 5,8 2,0 1,7 2,9 3,3 4,2 2,8 2,0 14 Moss 202 6,0 2,2 1,4 3,1 1,8 3,4 3,0 4,9 15 Nedre Eiker 222 6,0 1,7 1,4 2,2 1,2 4,8 3,8 5,1 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Lørenskog 235 5,2 2,4 1,7 2,7 1,9 3,5 4,0 4,1 2 Sørum 271 5,0 1,9 1,7 3,4 2,1 3,1 2,7 5,5 3 Asker 272 5,6 1,7 1,2 2,9 2,1 5,3 2,9 1,8 4 Nittedal 274 3,9 2,1 1,2 3,9 2,6 4,4 3,2 5,0 5 Ås 304 6,0 1,8 1,2 1,2 1,0 5,0 3,5 3,3 6 Ullensaker 316 3,5 1,5 1,9 2,9 2,3 4,0 3,8 5,2 7 Vestby 325 4,7 2,3 1,8 2,0 1,0 4,6 3,1 5,8 8 Skedsmo 335 4,1 2,3 1,1 3,1 2,0 3,4 2,9 4,4 9 Fet 345 3,9 2,2 1,3 3,4 2,7 3,0 1,9 4,8 10 Bærum 350 3,7 1,8 1,1 3,4 2,2 5,7 3,3 1,3 11 Eidsvoll 351 3,7 1,5 1,5 2,4 2,3 4,3 2,9 6,0 12 Aurskog-Høland 364 2,9 3,0 1,0 3,4 2,8 2,9 2,5 5,1 13 Nannestad 375 3,4 1,5 2,2 1,7 1,9 4,2 3,2 5,6 14 Ski 389 3,7 2,7 1,2 2,2 1,0 4,6 3,5 1,4 15 Rælingen 393 3,6 2,1 1,4 1,7 1,2 4,1 3,0 5,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning 100 100 100 100 147 137 170 153 132 134 126 162 15 3 44-9 + (25) Andel assistenter med relevant utdanning 67 60 64 60 238 226 222 180 169 174 176 212 69 52 46-32 + Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9,9 203 200 228 233 165 165 150 139 38 35 78 94 + Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5,0 223 210 225 238 152 173 141 142 71 37 84 96 + Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 8456 8365 8081 8468 218 204 210 208 206 222 217 219 12-18 -7-11 + Andel ansatte som er menn (5) 12 12 12 12 172 172 169 163 171 169 152 133 1 3 17 30 + Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 127 145 150 216 210 0 0 179 173 0 0 37 37 0 0 + Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 100 100 100 100 61 86 96 92 58 35 40 48 3 51 56 44 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå 2012 1995 2016 2056 61 55 Lavere enn landet 2020 2080 85 76 Lavere enn landet 2024 2163 168 151 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall 2012 1995 2016 2109 114 102 Lavere enn landet 2020 2264 269 241 Lavere enn landet 2024 2489 494 443 Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 1,7 1,5 1,6 1,5 341 353 335 358 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (15) 5,3 5,6 3,9 60 51 212 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 2,9 2,8 2,6 233 250 283 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 2,5 2,3 2,5 2,1 244 239 221 277 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 4,3 4,2 4,2 4,3 160 170 172 175 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 4,3 4,3 4,3 4,3 163 171 166 165 Medisin psykiske lidelser (5) 3,5 3,6 3,6 3,4 209 209 214 225 Reservekapasitet fastlege (5) 1,2 1,5 1,7 1,4 312 194 164 251 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 1,8 1,6 1,0 1,3 252 301 403 315 Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er relativt lav, noe som er vanlig i større kommuner. Det er også ganske lite ledig kapasitet på fastlegelistene. Dekningen av helsesøster og psykiatrisk sykepleier er omtrent midt på treet, langt etter de beste. Det er få innleggelser på sykehus fra Ski. Medisinbruken er midt på treet eller noe lavere enn i mediankommunen, uten å utmerke seg spesielt. Kommunen doblet netto utgifter til forebygging i fjor, målt per innbygger. Fortsatt er kommunens egen økonomiske innsats veldig liten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 9,2 8,6 8,7 8,3 + 21,8 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (15) 225 219 270-203 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 63 59 51 + 165 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 4,2 3,8 4,0 3,0 + 14,1 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 25 24 23 22-20 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 133 131 128 125-115 Medisin psykiske lidelser (5) 122 122 123 123 + 89 Reservekapasitet fastlege (5) 1 6 9 4-63 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 84 41-17 21 + 605 De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Harstad (t.o.m. 2012) 86 1,9 4,0 4,0 5,4 5,4 4,9 3,6 1,0 2,0 3 Molde 100 1,9 3,4 3,0 4,4 4,9 5,8 2,9 1,2 3,0 4 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 5 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 6 Lillehammer 151 2,7 3,4 3,3 1,7 5,7 5,5 2,9 1,0 2,6 7 Bodø 167 1,5 4,3 3,3 3,6 5,0 4,9 2,7 1,7 2,1 8 Askøy 185 1,0 5,2 1,0 2,5 4,9 4,6 3,2 1,3 3,4 9 Hamar 194 2,4 3,3 2,8 3,2 4,5 3,8 2,4 1,5 3,2 10 Sola 196 1,7 5,9 2,5 1,8 4,8 4,1 4,2 1,2 1,9 11 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 12 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 13 Nøtterøy 237 1,5 4,5 3,1 2,7 4,9 5,5 2,9 1,5 1,4 14 Ålesund 254 1,5 3,6 3,1 2,6 4,9 5,2 3,2 1,2 2,0 15 Larvik 259 1,9 4,6 2,7 2,3 3,8 3,6 1,6 2,3 2,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Bærum 60 1,4 5,5 2,9 2,9 6,0 6,0 3,8 1,8 2,9 3 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 4 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 5 Nesodden 164 1,7 6,0 2,3 1,6 5,3 4,9 3,8 1,3 1,9 6 Gjerdrum 208 1,6 6,0 2,9 1,5 4,7 3,9 3,9 1,6 1,8 7 Ås 216 1,0 5,9 3,1 2,0 4,8 4,8 3,9 1,9 1,3 8 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 9 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 10 Sørum 228 1,5 5,0 2,4 1,0 4,2 3,5 3,5 1,2 3,6 11 Fet 240 1,3 4,8 3,0 2,2 4,5 3,2 3,2 1,7 2,7 12 Rælingen 258 1,3 5,9 3,4 1,7 3,7 3,3 3,2 1,5 2,2 13 Frogn 262 1,3 5,5 1,0 1,5 4,7 4,5 3,0 1,3 2,8 14 Nittedal 264 1,4 5,4 2,7 1,2 4,2 4,2 4,1 1,3 2,1 15 Enebakk 296 1,0 5,3 3,1 1,7 4,2 5,1 3,9 1,1 1,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel legeårsverk per 10.000 innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20,8 217 176 193 173 143 196 162 197 74-20 31-24 + Antall innleggelser pr 1.000 innb. (20) 203 207 207 200 229 0 0 228 199 0 0-28 30 0 0 - Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 165 168 164 222 207 0 0 160 170 0 0 62 37 0 0 + Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 14,1 14,7 13,6 13,6 182 173 184 152 142 158 147 161 40 15 37-9 + Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 20 19 18 17 66 34 22 17 352 388 402 407-286 -354-380 -390 - Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 115 114 111 108 56 36 32 27 367 390 393 400-311 -354-361 -373 - Medisin psykiske lidelser 89 91 91 88 255 198 123 86 162 224 300 337 93-26 -177-251 + Reservekapasitet fastlege 63 65 62 65 145 143 139 145 202 190 209 200-57 -47-70 -55 - Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger 605 520 601 613 251 244 223 0 162 174 191 0 89 70 32 0 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt stønadslengde 18-24 år (15) 2,5 1,3 1,1 1,0 291 364 364 384 Snitt stønadslengde 25-66 år 2,3 1,0 1,0 1,0 334 414 418 426 Andel som går over 6 måneder på stønad 2,6 1,0 1,0 1,0 286 361 365 371 Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 1,6 1,2 1,0 1,1 133 166 186 131 Andel mottakere med individuell plan (5) 1,0 176 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 2,7 3,1 5,8 6,0 91 99 19 4 Sosialmottaker per årsverk 5,0 5,2 5,3 5,2 133 102 85 105 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 5,7 4,4 4,5 4,2 25 321 280 279 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 2,3 2,5 2,5 2,0 303 305 290 342 2,9 4,0 2,2 4,6 305 229 334 198 4,6 4,9 4,5 4,4 291 285 305 308 Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadslengden gikk kraftig ned i fjor, og nå går "bare" en av tre mottakere mer enn seks måneder på stønad. Det er hovedmålgruppa for kvalifiseringsprogrammet. Andelen som har programmet som arbeidssituasjon er ganske lav, men har økt noe de siste årene. Halvparten av alle som får stønad, har den som hovedinntektskilde. Om kommunen bruker individuell plan som verktøy, får vi ikke vite. Drøyt en av fire brukere får gjeldsråd knyttet til utbetaling, den andelen har gått kraftig ned de to siste årene. Har brukerne sluttet å ha økonomiske problemer? Nær halvparten av alle søknader om kommunal bolig blir avslått. Midlertidige løsninger er en relativt liten del av det kommunale boligtilbudet. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Snitt stønadslengde 18-24 år (15) 4,3 5,3 5,4 5,8 + 2,0 Snitt stønadslengde 25-66 år 4,8 6,1 6,6 7,1 + 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad 33 47 49 56 + 11 Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 8 6 4 3 + 31,5 Andel mottakere med individuell plan (5) 1 19 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 27 32 80 99-77 Sosialmottaker per årsverk 22 20 21 23-10 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 35,0 35,0 35,0 + 38,0 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 49 46 45 49-20 47 31 54 21-0 15 11 14 12-0 De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Oppegård 178 4,5 2,4 3,0 3,5 4,6 2,0 5,6 4,1 2,4 5,5 1,3 2 Ålesund 215 3,6 2,7 3,3 4,7 2,5 4,7 6,0 2,6 4,3 1,8 4,1 3 Steinkjer 240 3,7 3,7 4,3 2,7 1,0 1,0 4,2 5,7 3,3 4,3 5,8 4 Fjell 241 3,4 3,1 3,7 1,9 3,5 1,9 5,1 5,7 1,5 6,0 2,9 5 Kristiansund 242 3,7 3,6 4,0 2,2 3,5 1,0 4,8 5,7 1,9 4,9 3,6 6 Stjørdal 250 4,0 4,1 4,3 2,2 1,7 3,5 3,4 5,7 2,4 3,9 5,6 7 Lørenskog 277 3,9 2,7 3,0 1,6 3,5 3,5 5,5 4,1 1,5 4,9 3,5 8 Horten 288 3,4 2,6 2,9 3,1 1,2 1,0 3,9 5,7 2,9 6,0 1,0 9 Ringsaker 291 3,3 2,9 3,2 1,8 1,5 1,0 3,7 5,7 3,8 5,7 4,1 10 Molde 292 2,7 1,4 1,9 2,3 4,1 1,7 6,0 5,7 3,3 5,5 6,0 11 Nittedal 301 2,0 1,0 1,4 3,8 3,1 2,5 4,9 6,0 5,0 4,6 5,3 12 Tønsberg 307 3,3 3,0 3,4 1,1 1,3 3,5 4,8 5,7 1,7 5,1 1,0 13 Grimstad 308 2,7 2,7 3,1 2,8 1,3 3,5 5,1 4,1 3,5 3,5 3,5 14 Sandefjord 311 3,4 2,6 2,9 2,1 3,5 2,2 4,6 1,0 3,4 5,0 4,3 15 Ullensaker 317 2,8 1,6 2,2 1,6 1,3 3,5 5,4 5,7 4,0 4,6 2,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 57