Strategi for styrking av helsefaglig forskning i Helseregion Vest 2007-2010 Arbeidsgruppens rapport Mai 2007
Innholdsfortegnelse Sammendrag og anbefalte tiltak... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn og mandat... 5 1.2 Medlemmer i arbeidsgruppen... 6 2 Definisjoner og avgrensinger... 7 2.1 Forskning og utvikling (FoU)... 7 2.2 Begrepet helsefaglig forskning... 7 2.3 Hvilke institusjoner har deltatt i arbeidet?... 7 3 Hvorfor helsefaglig forskning?... 8 4 Helsefaglig forskningsaktivitet i vår region... 10 4.1 Innsamling av data... 10 4.2 Resultat av kartlegging... 11 4.2.1 Generell FoU organisering, struktur og økonomi... 11 4.2.2 Holdninger og kultur for helsefaglig FoU... 11 4.2.3 Helsefaglig forskningsaktivitet...12 4.2.4 Helsefaglig samarbeid i regionen... 16 4.3 Status for forskning ved de ulike institusjonene... 17 4.3.1 Høgskolen i Bergen... 17 4.3.2 Universitetet i Stavanger, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag (IH)... 18 4.3.3 Høgskolen i Sogn og Fjordane, Avdeling for helsefag... 19 4.3.4 Høgskolen Stord Haugesund (HSH)... 19 4.3.5 Diakonissehjemmets høgskole... 19 4.3.6 Betanien Diakonale høgskole... 20 4.3.7 Diakonhjemmet Høgskole Rogaland... 20 4.3.8 Helse Bergen... 21 4.3.9 Helse Stavanger... 22 4.3.10 De private ideelle institusjonene... 23 4.3.11 Helse Førde... 24 4.3.12 Helse Fonna... 24 4.3.13 Seksjon for fysioterapivit., Institutt for Samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen... 25 4.3.14 Seksjon for sykepleievit., Institutt for Samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen... 25 4.3.15 Mastergradsutdanninger i helsefag, Medisinsk- og Psykologisk- fakultet, Universitetet i Bergen... 26 4.4 Kompetanse og ressurser til helsefaglig forskning i Helseregion Vest... 27 4.5 Vurdering av helsefaglig forskningsaktivitet i Helseregion Vest... 28 2
5 Strategiske satsinger for perioden 2007-2010... 29 5.1 Overordnet mål og strategier... 29 5.2 Forslag til strategiske tiltak... 30 5.2.1 Styrke den helsefaglige forsknings- og veiledningskompetansen i regionen... 30 5.2.2 Fremme kvaliteten på forskningssøknadene som sendes fra helsefaglige medarbeidere med mål å utløse både regionale og nasjonale midler... 30 5.2.3 Utvikle tematiske regionale helsefaglige forskningsnettverk... 30 5.2.4 Utvikle tverrfaglige tematiske forskningsprogram i regionen med helsefagene som aktive bidragsytere... 30 5.2.5 Synliggjøre helsefaglig forskning i høgskoler og helseforetak... 31 5.2.6 Integrere helsefaglig forskning i klinisk praksis fortrinnsvis med et tverrfaglig perspektiv. 31 5.3 Foreslåtte satsingsområder temaområder... 31 5.3.1 Livskvalitet, helse, omsorg og etikk ved akutt og kronisk sykdom... 31 5.3.2 Effektevaluering av tiltak innen forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, medisinsk laboratorieteknologi, oppfølging og rehabilitering... 32 5.3.3 Brukererfaringer, læring og mestring ved kronisk sykdom... 32 5.3.4 Kunnskapsbasert praksis sekundær forskning og implementering av ny kunnskap... 33 5.3.5 Beskrivelse og forbedring av helsetjenestetilbudene, spesielt pasientforløp og samhandling mellom ulike nivå i helsetjenesten, inkludert primærhelsetjenesten... 33 5.4 Nye områder for programutvikling... 34 5.5 Tiltaksplan med ansvarlige organ / institusjoner og tidsplan... 35 6 Vedlegg:... 38 6.1 Større prosjekt i regionen...38 6.2 Vitenskapelige fagfellevurderte internasjonale publikasjoner... 43 6.3 Kartleggingsskjema med følgebrev... 56 3
Sammendrag og anbefalte tiltak Forskning er en sentral oppgave for helseforetakene, universitetene og høgskolene i regionen. I forbindelse med evaluering av forskning i Norge i 2004 av Norges forskningsråd, viste helsefaglig forskning seg generelt som et svakt område. Samarbeidsorganet mellom Helse Vest og høgskolene/universitetet i Stavanger har tatt initiativ til å styrke den helsefaglige forskningen i regionen gjennom et felles prosjekt. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med mandatet å utforme et strategisk dokument og forslag til tiltak. Dokumentet skal være et grunnlag for Samarbeidsorganets videre arbeid med for å styrke forskning og forskningssamarbeid i perioden 2007 2010. Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av helsefaglig forskningsaktivitet i helseregionen på bakgrunn av mal fra tilsvarende kartlegginger innen andre forskningssvake områder. I perioden 2000 2005 har det vært en gradvis og markert økning i helsefaglig forskning i regionen. Dette omfatter publikasjoner med fagfellevurdering, populærvitenskapelige publikasjoner samt antall forskningsprosjekter. Det er god grunn til å anta at antall PhD grader vil øke kraftig i løpet av de kommende årene, blant annet fordi en stor del av de større forskningsprosjektene har dette som et delmål. Institusjonene mener det er et klart behov for helsefaglig FoU arbeid og at interessen for å drive slik virksomhet er høy. I praksis blir det imidlertid avsatt lite tid til slik virksomhet og samarbeidet mellom foretakene og høgskolene er begrenset. Forskningsaktiviteten innen helsefagene i regionen er i hovedsak knyttet til de offentlige høgskolene/uis og de store helseforetakene. Ved de mindre foretakene, de private ideelle institusjonene og ved de private ideelle høgskolene er det en svært begrenset satsing på forskningsprosjekter som kan munne ut i en PhD grad i et av helsefagene. Utenom HiB, UiS og UiB er det kun noen få personer med helsefaglig PhD kompetanse i regionen. Med hensyn til ressursbruk til helsefaglig forskning er denne svært begrenset i foretakene mens høgskolene/ universitetene bruker fra 15 50 % av fagressursene til forskning. Seks overordnede strategier for å styrke helsefaglig forskning foreslås: 1. Styrke den helsefaglige forsknings- og veiledningskompetansen i regionen 2. Fremme kvaliteten på forskningssøknadene som sendes fra helsefaglige medarbeidere med mål om å utløse både regionale og nasjonale forskningsmidler 3. Utvikle tematiske regionale helsefaglige forskningsnettverk 4. Utvikle tverrfaglige tematiske forskningsprogram i regionen med helsefagene som aktive bidragsytere 5. Synliggjøre helsefaglige forskningsbidrag i høgskoler og helseforetak 6. Integrere helsefaglig forskning i klinisk praksis fortrinnsvis med et tverrfaglig perspektiv På bakgrunn av overordnede føringer, opplysninger om større pågående forskningsprosjekt og rapportering fra institusjonene er flere tematiske områder for programutvikling identifisert. Arbeidsgruppen anbefaler at helsefaglig forskning fra 2009 blir et prioritert satsingsområde for regionale strategiske forskningsmidler til programutvikling og etablering av minst en forskningsklynge som blir konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. På lengre sikt anbefales det å støtte opprettelsen av et nasjonalt senter for fremragende helsefaglig forskning hvor fagmiljøene i Helseregion Vest forutsettes å være viktige bidragsytere. 4
1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat Forskning er en sentral oppgave for Helse Vest RHF, for de enkelte helseforetakene, for universitetene og for høgskolene i regionen. Det er etablert to samarbeidsorgan i regionen. Samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF og universitetene i regionen skal legge til rette for å utvikle og styrke forskning og undervisning i regionen, samt å fordele søkbare og strategiske forskningsmidler. Samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF og høgskolene/universitetet i Stavanger (UiS) skal: uttale seg om strategier, mål og planer for undervisning og forskning uttale seg om endringer som i vesentlig grad kan påvirke partenes plikter knyttet til studentundervisning og praksisgjennomføring uttale seg om budsjett for undervisning og forskning foreslå disponering av eventuelle øremerkede midler til praksisstudier gi råd i forskningsstrategiske spørsmål uttale seg om bruk av sykehusareal og universitetsareal til undervisning bistå i arbeidet med årlig melding knyttet til området undervisning For å styrke forskningssamarbeidet mellom Helse Vest/helseforetakene og høgskolene/uis tok dette samarbeidsorganet i 2006 initiativ til et felles prosjekt for å styrke den helsefaglige forskningen i region. Målet var å utarbeide et strategisk dokument med konkrete tiltak for å styrke forskningen og forskningssamarbeidet. Det ble gitt følgende mandat for arbeidet: Arbeidet skal omfatte alle helsefagene. Fokus må være på tiltak som kan stimulere til klinisk helsefaglig forskning og forskningssamarbeid mellom foretakene i regionen og høgskolene /UiS. Arbeidsgruppen skal: kartlegge omfang av forskning i foretakene og høgskolene/uis fordelt på type og fagområde kartlegge eksisterende forskningssamarbeid mellom høgskolene/uis og helseforetakene fordelt på type og fagområde identifisere sterke og svake sider ved dagens situasjon vurdere strategiske tiltak som kan styrke forskningssamarbeid og den helsefaglige forskningen i regionen, både lokalt i helseforetaksområdene og i regionen som helhet, herunder: - konkretisere virkemidler som kan nyttes for å få størst mulig effekt av satsingen og - gi råd om hvordan forskning, undervisning og klinisk virksomhet kan integreres på en god måte. 5
På kort sikt er det viktig å fremme tiltak som kan bidra til å heve kvaliteten på søknader om konkurranseutsatte forskningsmidler. På lengre sikt må det vurderes om det skal utvikles spesielle satsingsområder der regionens helsefaglige forskningsmiljøer kan gå sammen med andre forskningsmiljø om større satsinger som kan bli konkurransedyktige på nasjonalt og internasjonalt nivå. 1.2 Medlemmer i arbeidsgruppen Plansjef Hans Stenby, Helse Vest har ledet arbeidsgruppen. Forskningsrådgiver/ stipendiat Tove Aminda Hanssen og forskningsleder/ professor Ernst R. Omenaas ved Regionalt Kompetansesenteret for klinisk forskning (KKF) har hatt sekretariatsfunksjonen og utformet rapporten. Følgende medlemmer har deltatt i arbeidsgruppen: Hans Stenby Målfrid Meling Eddy Y. Mikkelsen Magni O Haavardstun Anne Mette Koch Birgit Falch Øyvind Eikrem Bjørg Karlsen Anne Grethe Halding Monica W. Nortvedt Tove Giske Tove Aminda Hanssen Ernst R. Omenaas Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Bergen HF Haraldsplass Diakonale Sykehus (for de private ideelle institusjonene) Høgskolen Stord Haugesund Universitetet i Stavanger Høgskolen i Sogn og fjordane Høgskolen i Bergen Diakonissehjemmets Høgskole (for de private ideelle høgskolene) KKF / Helse Bergen HF KKF/ Helse Bergen HF 6
2 Definisjoner og avgrensinger I gjennomføringen av prosjektet har det vært nødvendig å gjøre noen begrepsavklaringer og avgrensinger. 2.1 Forskning og utvikling (FoU) Forskning kan defineres som virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap. 1 Tilsvarende kan utviklingsarbeid defineres som annen systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring rettet mot å utvikle eller forbedre produkter, prosesser, systemer og tjenester. 1 I det videre arbeidet med dette strategiske dokumentet er det kun forskningsvirksomheten som omtales. 2.2 Begrepet helsefaglig forskning Begrepet helsefaglig forskning er ikke noe entydig begrep og kan prinsipielt omfatte samtlige profesjoner som arbeider innen helsesektoren. Dette prosjektet utgår fra Samarbeidsorganet mellom Helse Vest og høgskolene i regionen/uis. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i de høgskoleutdannede helseprofesjonene. Vi har derfor i kartleggingen som ble gjennomført i dette prosjektet definert helsefaglig forskning som: forskning hvor følgende høgskoleutdannede profesjoner har medvirket: sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere, ergoterapeuter, radiografer og bioingeniører. Forskning primært utført av leger, logopeder, ernæringsfysiologer, psykologer, ingeniører, fysikere og andre ansatte i helseforetakene inngår ikke i dette prosjektet. 2.3 Hvilke institusjoner har deltatt i arbeidet? Prosjektet har sitt utgangspunkt i Samarbeidsorganet mellom Helse Vest og høgskolene / Universitetet i Stavanger og institusjonene som inngår i dette samarbeidet har deltatt. Selv om Universitetet i Bergen (UiB) ikke inngår i dette samarbeidsorganet har man funnet det ønskelig at Det medisinske fakultet med Institutt for Samfunnsmedisinske fag, ved seksjonene sykepleievitenskap og fysioterapivitenskap har bidratt i kartleggingen og gitt innspill til selve rapporten for å få et bredere bilde av forskningen i vår region. Forskning i forbindelse med mastergradsutdanningene i helsefag ved studieretningene RAB-fag (radiograf, audiograf, bioingeniør), genetisk veiledning, logopedi og helsefremmende arbeid/helsepsykologi er kun kort omtalt i denne rapporten, dersom dette ikke er rapportert av ansatte ved foretakene eller høgskolene/uis. Hoveddelen av helsefaggruppene som inngår i rapporten og som har tatt en mastergrad i helsefag eller som er i gang med/ eller har avlagt en doktorgrad har gjort dette ved Universitetet i Bergen. De private ideelle sykehusene og høgskolene har vært representert i arbeidsgruppen og presentert sine enheter og forskningsvirksomheten knyttet til disse i denne rapporten. 1 Helse- og Omsorgsdepartementets forskningsstrategi 2006-2011, november 2006. 7
3 Hvorfor helsefaglig forskning? Forskning er en av de fire hovedoppgaver for spesialisthelsetjenesten (ref spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven). Medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning er et viktig virkemiddel for å sikre befolkningen god helse og likeverdige helse og sosialtjenester, samt et helsevesen av høy kvalitet (Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) forskningsstrategi 2006-2011). Forskningsbasert kunnskap inngår som en del av grunnlaget for både politiske og faglige beslutninger og i evalueringen av iverksatte tiltak. Forskning er en forutsetning for høy kvalitet på utdanning av helse- og sosialpersonell og for kontinuerlig oppdatering og kompetansehevning etter endt utdanning (HOD strategi 2006-2011). De regionale helseforetakenes vedtekter og instrukser om forholdet til universitet og høgskoler stiller krav om samarbeid med universitet og høgskoler om forskning og utdanning. Samarbeidsorganene mellom Helse Vest og universiteter / høgskoler er en viktig arena for styrking av dette samarbeidet. Forskning er nødvendig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert og utvikles. I følge HOD forskningsstrategi (2006-2011) skal medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning bl.a. gi kunnskap om: grunnlaget for god psykisk og fysisk helse årsaker til sykdom og nedsatt funksjonsevne effektive metoder for forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering helse og funksjonseffekter ved bruk av ny teknologi forholdet mellom kostnader og nytte i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering effekter av ulike organisasjonsmodeller i helse og sosialtjenesten effektiv og kvalitativ god tjenesteutøvelse innen pleie- og omsorgssektoren og helsesektoren Helse Vest har i en egen satsing Helse 2020 sett for seg fremtidens helsetjeneste og dens brukere 2. I et samfunn med stor informasjonsflyt og økende kunnskapsnivå vil helsearbeidernes rolle endres. Den moderne pasienten er ikke bare objekt for legens behandling, men en samarbeidspartner i et felles prosjekt. Brukermedvirkning, intervensjoner med sikte på å fremme pasienters deltakelse i kliniske beslutninger og å fremme pasienters egen mestring, er viktig. Med langt flere eldre vil helsetjenesten konfronteres med økende krav om god kronikeromsorg. Ulike insentiver dreier ofte ressursene bort fra omsorgen og over mot den akutte og høyspesialiserte helsetjenesten. I takt med økende kunnskap øker befolkningens forventninger og krav om avansert, individuell behandling. Vi risikerer i økende grad at det er ressurser og ikke kunnskap som setter grenser for tilbudene til pasientene og befolkningen. Dette fremtvinger komplekse avveininger, prioriteringer og spørsmål om hvilke behandlings- og omsorgsformer den offentlige helsetjenesten har mulighet for å dekke. Den kunnskapsbaserte behandlingen og omsorgen blir dermed enda viktigere. Likeledes er det viktig at medisinsk og helsefaglig forskning også har et fokus på kostnadseffektivitet i helsevesenet. Nye kostbare metoder i diagnostikk og behandling kan i 2 Helse Vest, Helse2020; Delutredning 1: Forventet befolkningsutvikling og sykdomsbilde for Helse Vest; Delutredning 2: Helsepersonellet Vår viktigste ressurs; Delutredning 3: Pasientrollen mot 2020 Den bevisste pasient. 8
mange tilfeller gi reduserte utgifter i helsevesenet hvis det medfører kortere liggetid på sykehuset, raskere rehabilitering og raskere gjenvinning av funksjonsnivå hos pasienten. Helsefaglig forskning vil kunne bidra med ny kunnskap innen alle områder hvor helsefaggruppene innehar særlige funksjoner ovenfor pasienter/ brukere/pårørende og innen implementering og utvikling av ny teknologi. De ulike helsefagene har i Norge noe ulike tradisjoner for forskningsarbeid. Det er særlig forskningsaktiviteten til helseprofesjonene sykepleie og fysioterapi som har vært sterkest og som har økt mest i de siste årene. Innen bioingeniørfaget finner vi en jevn økning i forskningsaktiviteten, mens det innen radiografi og ergoterapi er begrenset forskningsaktivitet. Den helsefaglige forskningen i vår region har særlig omhandlet: beskrivelser av helse, livskvalitet og opplevelser knyttet til kronisk sykdom, instrumentutvikling og måling av effekt av ulike helsefaglige intervensjonstiltak, kvalitetssikring samt forbedring av medisinsk laboratorieteknikk, pleie og omsorgstjenester, rehabilitering og etiske utfordringer. Den helsefaglige forskningen i regionen dekker dermed et stort spenn av tematiske områder. En konkret beskrivelse av omfang og fokus innen helsefaglig forskning finnes i neste kapittel og i vedleggene. Norges forskningsråd omtaler i sitt nye policydokument 3 helsefaglig forskning på følgende måte: Helsefaglig forskning er ofte del av den tverrfaglige forskningen i klinisk medisin og samfunnsmedisin. Sentrale temaer er livsstilsproblemer og sykdommer, pleie- og omsorgstjenester og rehabilitering. Det er mangelfull kunnskap om mange elementer i tjenestene, fra pasient perspektiv til resultater av tiltak i praksis. Det er økende interesse for å arbeide med integrering av ulike vitenskapstradisjoner i felles prosjekter der også biomedisinsk, samfunnsvitenskapelig og humanistisk tilnærming kan inngå. Det er etablert gode helsefaglige miljøer ved universitetene, de største høyskolene og i noen helseforetak. Forskningsaktiviteten og skoleringen har vært økende, særlig relatert til helseprofesjonene sykepleie og fysioterapi. Alle høyskolene har krav om forskningsaktivitet. Dette gir betydelige utfordringer ved at kompetansen og forskningsaktiviteten spres bredt, f eks på mer enn 30 miljøer bare innenfor sykepleiefaget. Spredt aktivitet fremmer ikke slagkraftige miljøer med forskning av høy kvalitet. 3 Forskningsrådets policy for medisinsk og helsefaglig forsking 2007-2012 9
4 Helsefaglig forskningsaktivitet i vår region Arbeidsgruppen har kartlagt omfanget av forskning i foretakene, høgskolene/uis fordelt på type og fagområde samt forskningssamarbeid mellom høgskolene / universitetene og helseforetakene. 4.1 Innsamling av data Et spørreskjema ble videreutviklet på bakgrunn av tilsvarende kartligginger av forskningsaktivitet og forskningsnettverk innen psykisk helse og rusfeltet i Helse Midt-Norge og i Helse Vest. Fordi det foreløpig er begrenset aktivitet innen helsefaglig forskning i vår region ble også arbeider på mastergradsnivå inkludert. Følgende er kartlagt i tidsrommet 2000-2005 (vedlegg 6.3): FoU organisering - struktur og økonomi Holdninger og kultur til helsefaglig FoU virksomhet Større forskningsprosjekter på PhD eller postdoktor nivå Mindre forskningsprosjekter på mastergradsnivå eller der hvor prosjektene ikke planlegges som PhD avhandlinger Vitenskapelige internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering Norske vitenskapelige fagfellevurderte publikasjoner (ikke abstrakter) Populærvitenskapelige publikasjoner Rapporter, bøker, bokkapitler Avlagte PhD grader Avlagte mastergrader (MA) Eksisterende regionale nettverk/samarbeidsrelasjoner Følgende institusjoner og avdelinger har deltatt i kartleggingen av helsefaglig forskning: - Helse Stavanger (HS) - Helse Førde (HFø) - Helse Fonna (HFo) - Helse Bergen (HB) - De private ideelle institusjonene (Priv inst) Haraldsplass Diakonale Sykehus, Solli sykehus/ Fana/ Os DPS, Jæren DPS/NKS, Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus - Universitetet i Stavanger (UiS) - Høgskolen i Bergen (HiB, avdelingene for ingeniørfag (bioingeniører) og helse- og sosialfag) - Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) (avdeling for helsefag) - Høgskolen Stord Haugesund (HSH) - De private ideelle høgskolene Betanien Diakonale høgskole (BDS) og Diakonissehjemmets høgskole (DH) Universitetet i Bergen, ved seksjonene for fysioterapivitenskap og sykepleievitenskap inngår delvis i kartleggingen jfr 2.3 og opplysninger om publiserte vitenskapelige fagfellevurderte internasjonale artikler og avlagte doktorgrader er inkludert. Diakonhjemmet Høgskole i Rogaland har ikke rapportert pågående prosjekter i perioden og er derfor kun presentert under punkt 4.3; Status for helsefaglig forskning ved de ulike institusjonene i regionen. Resultatene for de private ideelle institusjonene for øvrig presenteres samlet. 10
For å kvalitetssikre data og hindre dobbeltrapportering av internasjonale publikasjoner er unike PMID- og CINAHL- identiteter anvendt. For å hindre dobbelt-rapportering innen nasjonale vitenskapelige fagfellevurderte publikasjoner, populær-vitenskapelige publikasjoner og bøker/rapporter er grunnlagsdata gjennomgått manuelt. I den grad flere institusjoner har rapportert samme publikasjon er førsteforfatters institusjon kreditert publikasjonen i denne rapporten. Kun publikasjoner kreditert aktuelle institusjoner i Helseregion Vest er tatt med. 4.2 Resultat av kartlegging 4.2.1 Generell FoU organisering, struktur og økonomi Samtlige institusjoner, bortsett fra en av de private ideelle institusjonene, Hospitalet Betanien, angir at de driver helsefaglig forskning. Omfanget av forskningsvirksomheten varierer svært mye. De fleste institusjonene, unntatt Helse Fonna og to av de private ideelle institusjonene, har en egen FoU enhet. Antall ansatte i disse enhetene varierer fra 2 til 45. Helse Bergen har den største FoU avdelingen i regionen. Om lag halvparten av FoU enhetene har avsatt egne arealer til virksomheten og samtlige har eget budsjett for virksomheten. 4.2.2 Holdninger og kultur for helsefaglig FoU Holdning og kultur for helsefaglig FoU arbeid er kartlagt (figur 1). Spørsmålene omfatter behov og interesse for helsefaglig FoU arbeid, i hvilken grad det er avsatt tid til slik virksomhet og i hvilken grad det er et samarbeid om helsefaglig FoU virksomhet mellom foretak og høgskoler. Svaralternativene i figur 1 er angitt på en femdelt skala og omfatter 11 institusjoner / enheter. Figur 1. Gjennomsnittskåre på spørsmål om behov, interesse, samarbeid og tid til helsefaglig FoU arbeid i helseregion vest (svarskala fra: 1 i liten grad, 5 i høy grad) 4,5 4,0 Mean 3,5 3,0 2,5 Behov Interesse Samarbeid Tid Resultatene indikerer at institusjonene mener det er et sterkt behov for helsefaglig FoU arbeid og at interessen for å drive slik virksomhet er høy. I praksis blir det imidlertid avsatt lite tid til slik virksomhet og samarbeidet mellom foretakene og høgskolene er lav. 11
4.2.3 Helsefaglig forskningsaktivitet Kartleggingen av helsefaglig forskningsaktivitet inkluderer i hovedsak internasjonale fagfellevurderte publikasjoner, populærvitenskapelige publikasjoner samt større og mindre prosjekter registrert i perioden 2000-2005. Det er gjort registrering via spørreskjema og selvutfylling av institusjonenes representanter (vedlegg 6.3). Tabell 2 viser oversikt over publikasjoner og prosjekter fordelt på institusjonsnivå. De fleste større prosjektene utføres med doktorgradsutdanning som siktemål, mens de mindre prosjektene ofte har mastergradsutdanning som siktemål. Tabell 2. Antall større og mindre forskningsprosjekter, internasjonale fagfellevurderte publikasjoner og populærvitenskapelige artikler publisert i perioden 2000-2005 Institusjon Større forskningsprosjekter Internasjonale publikasjoner Mindre forskningsprosjekter Populærvitenskapelige publikasjoner Helse Stavanger 9 27 8 4 Helse Bergen 20 50 31 28 Helse Fonna 0 4 0 1 Helse Førde 0 5 0 0 De private ideelle institusjonene 1 8 1 0 Universitetet i Stavanger 7 24 38 25 Høgskolen i Bergen 43 29 52 33 Høgskolen i Sogn og Fjordane 3 11 4 7 Høgskolen Stord Haugesund 8 8 3 9 Diakonissehjemmets høgskole 1 8 1 14 Betanien sykepleierhøgskole 0 12 0 4 Universitetet i Bergen * * 67 * Totalt 92 186 205 124 * Kun antall avlagte PhD grader og vitenskapelige artikler er rapportert fra UiB. Det er verdt å merke seg at det er registrert 92 større pågående prosjekter i perioden med et betydelig potensial for å oppnå en doktorgrad som resultat. Når det gjelder foretakene er det i hovedsak kun ved de store foretakene, Helse Bergen og Helse Stavanger, at det har foregått forskningsaktivitet på PhD nivå. På høgskolesiden har hoveddelen av de større prosjektene foregått ved HiB. En del aktivitet på PhD nivå har det også vært ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord Haugesund og ved Høgskolen i Sogn og fjordane. En finner meget begrenset forskningsaktivitet på PhD nivå ved de private ideelle høgskolene og i foretakene Helse Førde og Helse Fonna. De fleste mindre prosjektene i perioden, med prosjektleder med minst mastergrad, foregår i Helse Bergen. Men også mellom 20-30 prosjekter rapporteres fra Helse Stavanger, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Bergen. Produksjon av vitenskapelige artikler i perioden var størst ved UiB, HiB, UiS og i Helse Bergen (n= 188). Utenom disse fire institusjonene var produksjonen lav (n= 17). Ansatte ved helsefagseksjonene ved UiB har bidratt som hoved- eller medforfatter på omtrent halvparten (n =93) av de internasjonale publikasjonene i hele regionen. 12
Figur 2 viser at 70 % av de større prosjektene sikter mot en doktorgrad. I perioden er det totalt 12 personer som har avlagt doktorgrad innen helsefagene. Av disse er det 7 sykepleiere, 4 fysioterapeuter og 1 vernepleier som har ansettelse ved universitet eller høgskole (UiB, UiS, HiB). Det er kun en bioingeniør ved Helse Bergen som er knyttet til helseforetakene i hovedstiling. For øyeblikket er det hele 52 PhD prosjekt som pågår og det er derfor grunn til å vente en klar økning i helsefaglige doktorgrader dersom gjennomføringsevnen er god. Figur 2. Antall større prosjekt fordelt på PhD prosjekter og andre prosjekter 28 Phd prosjekt Andre prosjekt 64 Figur 3 viser antall internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering i årene 2000 til 2005. Figuren viser at det er en klar økning i antall publikasjoner i denne 6-års perioden. Dette tyder på en god utvikling i den helsefaglige forskningsvirksomheten i regionen. Figur 3. Antall vitenskapelige artikler publisert hvert år i perioden 2000-2005 60 60 antall internasj. publikasjoner 50 40 43 20 19 22 11 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 13
Figur 4. Antall mindre prosjekter fordelt på mastergrads- og andre prosjekter 74 109 Mastergradsprosjekt Andre prosjekt Figur 4 viser at totalt 74 prosjekter (40 %) av de mindre prosjektene er et ledd i å oppnå en mastergrad i helsefag. I perioden 2000-2005 var det avlagt 117 mastergrader av ansatte i institusjonene. Hoveddelen 66 % av disse mastergradene er avlagt ved UiB og 34 % er avlagt ved andre institusjoner som UiO og utenlandske universitet. Dette gir et positivt eksternt faglig tilskudd til regionen. I figur 5 vises antall ansatte mastergradskandidater ved hver institusjon i perioden 2000-2005. Figur 5. Antall ansatte mastergradskandidater ved hver institusjon i perioden 30 Antall mastergrader avlagt i perioden 20 10 32 22 0 Helse Bergen 8 HiB 11 Hele Stav. UiS 9 HSF 2 Helse Førde 5 Helse Fonna 13 HSH 4 Priv. Inst 5 DH 5 BDH 14
Figur 6 viser avlagte mastergrader totalt per år samt andelen av kandidater ansatt i helseforetakene. Økningen i antall mastergrader gjelder i hele regionen både for ansatte i universitet og høgskolesektoren, men også for ansatte i helseforetakene. Det betyr at kompetansehevingen også kommer helseforetakene til del. Dette skiller seg fra det vi finner på PhD nivå. Figur 6. Antall mastergrader avlagt totalt og av ansatte i helseforetakene 2000-2005 30 Totalt Helseforetak 25 20 Antall 15 30 23 10 18 16 20 15 14 5 8 5 7 8 0 1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Totalt 124 populærvitenskapelige artikler er publisert i tidsrommet jfr. tabell 2. I populærvitenskapelige artikler inngår artikler publisert i norske og internasjonale tidsskrift uten fagfellevurdering. Eksempler på dette er: Tidsskriftet sykepleien, Ergoterapeuten og lignende. I figur 7 vises i tillegg til antall bøker, bokkapitler og rapporter 2005 (totalt 146) utarbeidet ved de ulike institusjonene i perioden også populærvitenskapelige og internasjonale fagfellevurderte artikler. I Helse Førde har det ikke blitt rapportert noe i perioden og institusjonen er derfor ikke med i figur 7. Figuren viser at de private høgskolene har prioritert publisering i form av bøker og populærvitenskapelige artikler og at forskningsaktivitet i de mindre foretakene og de private institusjonene er beskjeden. 15
Figur 7. Sammenstilling av publikasjoner i form av internasjonale vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige artikler og bøker/rapporter ved de ulike institusjonene i perioden 2000-2005 70 Internasjonale artikler Populærvitenskapelige artikler Bøker, bokkapitler, rapporter 60 50 Antall 40 30 20 10 0 UiB, ISF HiB UiS Helse Bergen Helse Stav. HSF Helse Fonna HSH Priv. inst. DH BDS 4.2.4 Helsefaglig samarbeid i regionen Nettverk og samarbeidsrelasjoner er kartlagt gjennom angivelse av samarbeidspart utenfor egen institusjon, fagtilhørighet og type samarbeid. Institusjonene rapporterer fra 5-15 samarbeidsnettverk. De som rapporterer få samarbeidsnettverk oppgir institusjonsnettverk heller enn enkeltpersoner/ grupper innen institusjonene. Flere av institusjonene beskriver at de hadde helsefaglige samarbeidsparter utenfor regionen. Disse er ikke talt med her selv om de naturlig nok kan være svært verdifulle. I samarbeidsrelasjonene som er rapportert finner en at det i hovedsak samarbeides om konkrete forskningsprosjekt. I de fleste tilfellene er det her samarbeidsrelasjoner med enkeltpersoner som bidrar som forskningsveiledere. Det eksisterer også samarbeid om fagutviklingsprosjekt, undervisning, deltagelse i vurderingskomiteer og lignende. 16
4.3 Status for forskning ved de ulike institusjonene I det videre følger en presentasjon av de deltagende institusjonene inkludert kjernevirksomhet, ressurser til forskning, strategiske satsings- og forskningsområder og samarbeidsparter i regionen eventuelt lokale utfordringer. 4.3.1 Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) Høgskolen i Bergen (HiB) tilbyr 6 bachelorutdanninger innen helsefag, etter- og videreutdanninger, forsknings- og utviklingsarbeid og formidling innen ulike profesjonsområder. Fysioterapi, ergoterapi, radiografi, sykepleie og vernepleie er tilknyttet Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) og bioingeniører som er tilknyttet Avdeling for ingeniørutdanning. Fra 2007 tilbys en mastergrad i samfunnsarbeid og sosial marginalisering. Mastergrader innen kunnskapsbasert praksis, fysioterapi og klinisk sykepleie er under utvikling. Avdelingen har også flere helsefaglige videreutdanninger som jordmor, helsesøster, anestesi-, intensiv-, operasjon- og barnesykepleie, mfl. Forsknings- og utviklingsprosjekter i avdelingen er organisert i følgende tema: samfunnsarbeid og sosial marginalisering, helsefaglig kompetanse i profesjonell praksis og kunnskapsbasert praksis. Strategiplanen for HiB sier at 25 % av de faglige tilsatte skal ha førstelektorkompetanse innen 2010. Avdelingen har en kompetanseoppbyggingsplan som gir retning for dette arbeidet. Av de 130 fagstillingene ved Avdeling for helse- og sosialfag primo 2007 er det 1 professor I, 8 professor II, 14 førsteamanuenser og 6 førstelektorer. Det er for tiden 20 ansatte som er med i et førstelektorprogram og ytterligere 20 ansatte som holder på med en PhD utdannig. Avdeling for helse- og sosialfag har ca 15 faglige ansatte uten mastergrad/ hovedfag. Avdeling for helse- og sosialfag har som ett av sine hovedmål å øke den forskningsbaserte kunnskapen i helse- og sosialfagene og stimulere til økt bruk av forskning i undervisningen. Avdelingen prioriterer ressurser til bedring av forskningsvilkår, kvalitet i forskning og utviklingsarbeid. HiB har en klar forskningsledelse og avdelingen bruker betydelige ressurser på FoU (ca 40 årsverk). Forskning innen kronisk sykdom, eldre, diabetes og psykisk helse er sentrale områder. De viktigste samarbeidspartnerne innen helsefaglig forskning er Helse Bergen, Bergen kommune og UiB. Noen forskere har også et bredt internasjonalt nettverk. Avdelingen har et fokus på kompetanseheving og formidling og det legges til rette for stipendiatene og deltakelse i førstelektorprogram. Avdelingen har også gode bibliotek med god støttefunksjon. De siste årene har en hatt flere gjesteprofessorer ved avdelingen. Det er ønskelig at studentene blir mer delaktige i FoU prosjektene ved avdelingen og at forskningen i større grad blir integrert i undervisningen. En arbeider for å etablere tverrfaglige forskningsnettverk og forskningsprosjekter av høy kvalitet. Avdeling for ingeniørutdanning (AI) Bioingeniørutdanningen er organisert under avdeling for ingeniørutdanning. Av de ansatte er 1 høgskolelærer, 2 høgskolelektorer, 1 førstelektor, 4 førsteamanuenser og 2 avdelingsbioingeniører. Forskningsaktiviteten har de senere år vært konsentrert rundt proteomiske og genomiske analyser i forbindelse med ulike former for stress. Flere studentgrupper er i sitt hovedprosjekt (Bacheloroppgave) innvolert i denne FoU-aktiviteten, både i inn og utland. Utdanningen ønsker å utarbeide en Mastergrad innen samme området. Det drives en 60SP 17
videreutdanning innen Medisinsk laboratorieteknologi (modulbasert). Tre av modulene er godkjente på masternivå. Viktige samarbeidspartnere er Helse Bergen og UiB. 4.3.2 Universitetet i Stavanger, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag (IH) Universitetet i Stavanger har i denne kartleggingen vært representert ved Institutt for helsefag (IH). Hovedfunksjon til IH er å drive bachelorutdanning, videreutdanninger i sykepleie/sosialfag, mastergradsutdanning, samt FoU virksomhet. Instituttet har en mastergradsutdanning i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektiv og følgende 12 videreutdanninger: 1) akutt mottak og prehospitale tjenester, 2) aldring og eldreomsorg, 3) anestesisykepleie, 4) barnesykepleie, 5) intensivsykepleie, 6) operasjonssykepleie, 7) helsesøsterutdanning, 8) kreftsykepleie, 9) psykisk helsearbeid, 10) rusproblematikk, 11) flerkulturell forståelse og 12) veiledning og konsultasjon. En ny mastergrad innen klinisk sykepleie er under utvikling. Internt arbeid med å utvikle et doktorgradsløp innen helsefag er igangsatt. Totalt er 58 personer med helsefaglig utdanning tilsatt i vitenskapelige stillinger. Av disse personene har 11 doktorgrad. IH har til sammen 16.1 FoU årsverk (28 %). Instituttet har primo 2007 en professor i full stilling, en professor II, fem førsteamanuenser i full stilling, tre 1.amanuenser II, tre førstelektorer, samt en postdoktor. I tillegg har instituttet tre ansatte i kvalifiseringsstillinger med tanke på doktorgrad og to stipendiatstillinger. To ansatte er med i et førstelektorprogram, og åtte holder på med en PhD grad. Som universitetsinstitutt med forskningsbasert undervisning som mål er antall personer i professorater og rekrutteringsstillinger langt lavere enn ønskelig. Universitetet i Stavanger har seks tematiske satsingsområder for forskning, hvorav helse og velferd er et av de prioriterte områdene. SV-fakultetet prioriterer forskning innen temaområdene helse og ledelse og har allerede tatt opp flere doktorgradsstudenter med helsefaglig bakgrunn. Institutt for helsefag har følgende satsingsområder innen forskning som er nedfelt i strategiplanen for UiS for 2005 2008: 1) Helsefremming, 2) Brukermedvirkning og 3) Kritisk syke. IH har i dag høy forskningskompetanse innen helsefremming med fokus på mestring av kroniske lidelser, livskvalitet og urininkontinens, samt psykiatri og forebygging. Innen brukermedvirkning er kompetansen primært knyttet til juridiske og etiske aspekter ved menneskerettigheter, individuell plan, helse- og sosialrett, faglig skjønn og brukermedvirkning. Dessuten har instituttet kompetanse på andre prosjekter om eldre og vold, pasient/pårørende undervisning/ veiledning, omsorg og kjønn, samt klinisk sykepleieveiledning. Instituttets forskningskompetanse omfatter anvendelse av både kvalitativ og kvantitativ metodetilnærming. IH har primært FoU samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Helse Stavanger HF, samt Lærdal Medical. Lokale utfordringer fremover for IH ved UiS: Styrke praksisnær forskning innen profesjonsutdanningene i helsefaget i samarbeid med lokale og regionale helseinstitusjoner og aktører Styrke helsefaglig forskning spesielt innen området kritisk syke 18
Styrke forskningskompetansen gjennom stipendiat- og postdoktor stillinger Øke professor- og forskningsveiledningskompetansen Utvikle mastergrad innen klinisk sykepleie Bygge opp doktorgradstilbud innen helsefag 4.3.3 Høgskolen i Sogn og Fjordane, Avdeling for helsefag Avdeling for helsefag som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie og videre-/ etterutdanninger i sykepleie/sosialfag har som hovedfunksjon å drive utdanning, fagutvikling og forskning. Avdelingen har totalt 38,6 årsverk og av disse er 29,5 fagstillinger. Årsverk til FoU er 5,25 (18 %). Av fagstillingene har 16 hovedfag/mastergrad. Totalt har 7 personer med PhD kompetanse tilknytning til avdelingen, hvorav 6 i deltidsstilling. Det er 13 ansatte som holder på med kompetanseheving på mastergradsnivå og 4 på PhD nivå. Satsingsområder for helsefaglig forskning er klinisk forskning innen mestring og livskvalitet ved kronisk og alvorlig sykdom (sykelig overvekt, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom, alderssykdommer inkludert demens). Dessuten satses det på forskning innen utdanning og profesjonsutøving samt innen gode og sikre pasientforløp. Hovedsamarbeidsparter mht FoU i regionen er Helse Førde, Førde kommune, Årdal kommune og Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter. Lokale utfordringer ligger i behovet for oppbygging av institusjonell forskerkompetanse på PhD nivå og spesifisering av forskingsfelt ved egen institusjon. I tillegg er det utfordringer i forbindelse med oppbygging av mastergradsutdanning i helsefag, videre nettverksbygging med eksterne aktører og oppbygging av felles FoU avdeling med Helse Førde. 4.3.4 Høgskolen Stord Haugesund (HSH) Tyngdepunket av tilbudene ved høgskolen ligger på profesjonsutdanningene. Høgskolens strategi retter seg primært mot at det skal produseres og formidles kunnskap som gir verdifulle og nyskapende bidrag til samfunnet. Et av satsingsområdene i høgskolen er helsefag med totalt 62 ansatte. Av disse har 3 personer førstestillinger i 20% (1 førstelektor, 2 amanuenser), 2 er førsteamanuenser, 2 er førstelektorer, 5 er stipendiater, 9 er i førstelektorprogram og 28 innehar lektorkompetanse. Satsingsområder for helsefaglig forskning er samhandling innen helsetjenesten med fokus på god profesjonell praksis til pasienter i et langtidsforløp. Under denne satsingen er en i gang med prosjektet: Utvikling av den kliniske utdanningen ved HSH som er et prosjekt som omhandler veiledning av sykepleierstudenter i praksis i samarbeid med Helse Fonna. Prosjektet vil sammenligne ulike veiledningsmodeller som allerede anvendes og som inngår i praksisprosjekter i samarbeid med helseforetaket. HSH har som lokale utfordringer fremover en økt satsing på prosjekter rettet mot hverdagsproblematikk for pasienter/brukere som vil være brukere av helsetjenester over tid. Langtidssjuke er en stor utfordring innen helsevesenet i regionen og sentral målgruppe innen sjukepleietjenesten. 4.3.5 Diakonissehjemmets høgskole Hovedfunksjonen for høgskolen er bachelorutdanningen i sykepleie samt videreutdanning i veiledning og palliativ omsorg. Høgskolen har 19,1 vitenskapelige stillinger, hvorav 3,6 stillinger brukt til FoU virksomhet (19 %). 19
I planperioden 2007-2011 rettes FoU-arbeidet mot: pasientrettede prosjekter, gjerne i samarbeid med klinisk praksis og/ eller mot pasientgrupper som er lavt prioritert i samfunnet som eldre, døende og og de med psykiske helseproblem. Videre mot prosjekter som retter seg mot verdispørsmål, diakoni og forholdet mellom fag og religiøs tro samt prosjekter knyttet til utdanning og yrkesutøvelse, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Prosjektene bør i den grad det er mulig være i samarbeid med regionale-, nasjonale- og internasjonale samarbeidspartnere. Dessuten prioriteres prosjekter som inviterer til å opprette og vedlikeholde faglige nettverk, har studentmedvirkning og innebærer kompetanseheving for de vitenskapelige ansatte. Områder det er forsket på omfatter både prosjekter knyttet til pasienter og pårørende, inkludert helsevesenets møte med pårørende til pasienter uten samtykkekompetanse. Videre er forskningen knyttet til innhold i bachelorutdanningen i sykepleie og overgangen til arbeidslivet, kvalitetssikring av skriv ut (BiS) og yrkesløp, yrkesverdier og arbeidssituasjonen for sykepleiere og ambulansepersonell. Hovedsamarbeidsparter mht FoU i regionen er Rokkansenteret, UiB, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Bergen og Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter, Helse Stavanger (RAKOS). Lokale utfordringer for en liten høyskole er nettverksbygging, å få fram gode prosjekter som kan utløse ekstern finansiering samt å få på plass 2 stipendiatstillinger, derav en innen lindrende behandling. 4.3.6 Betanien Diakonale høgskole Betanien har som hovedfunksjon å tilby bachelorutdanning samt tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg og videreutdanning i kreftsykepleie. Høgskolen har 19,2 fagstillinger hvorav 3,2 er førstestillinger. Fire høgskolelektorer deltar i førstelektorprogrammet. Av 4 ansatte høgskolelærere er 1 i avslutningen av hovedfag. Total FoU ressurs utgjør 2,85 stillinger (ca 15 % av fagstillingene). Betanien satser på FoU virksomhet innen kreftsykdommer, aldring, generell sykepleie og helsepedagogikk. I de ansattes arbeid er følgende områder gjort til gjenstand for forskning: omsorg, kvalitetsutvikling/- forbedring, leggsår, eldrepedagogikk, læring og mestring og smerte/skriv ut (ESAS). Hovedsamarbeidsparter mht FoU i regionen er Løvåsen undervisningssykehjem, HEMIL-senteret, Helse Bergen, Bergen Røde Kors sykehjem og Sunniva Klinikk for lindrende behandling. En utfordring for FoU virksomheten er begrensede ressurser hvor det meste er bundet opp til førstelektorsatsinger for å oppnå kravene fra NOKUT evaluering. Høy gjennomsnittsalder på de ansatte gjør at det er vanskelig å få til doktorgradsprosjekter. Begrensede veiledningsressurser gjør at institusjonen har som strategi å rekruttere personer med førstekompetanse for å styrke egne veiledningsressurser. Som liten privat høgskole er det vanskelig for å oppnå forpliktende samarbeid med større forskningsmiljøer. Dette har betydning for egen økonomi, muligheter til å få forskningsmidler og for å styrke samarbeidet med aktive forskningsmiljø. 4.3.7 Diakonhjemmet Høgskole Rogaland Diakonhjemmet Høgskole Rogaland har som hovedfunksjon å tilby bachelorutdanning i vernepleie og ergoterapi. Høgskolen har 25 fagstillinger hvorav 4,2 er førstestillinger. En høgskolelektor deltar i førstelektorprogrammet ved HiO, 1 deltar i doktorgradsprogrammet ved UiS og 2 høgskolelektorer arbeider med kompetanseheving mot førstelektor utenfor spesifikt program. Av 4 ansatte høgskolelærere er samtlige i avslutningen av mastergradsutdanningen. Totale FoU ressurser utgjør 5 stillinger, og er om lag 20 % av 20