Dykkerhender - En oppsummering

STF23 A92026 Dykkerhender - En oppsummering 1992-04-09 UNIMED

UULs1 RAPPORT Stittelsen for ndustriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole L STF23 A92026 Gradering Åpen N - 7034 Trondh&m Telefon: (07) 59 30 00 Telex: 55 620 SINTF N Te!efax: (07) 59 24 80 99209 Rapportens tittel Dat Dykkerhender - en oppsumrnering Antall sider og bilag ::::z:r:zrsen, Ove Avdeling OSL1 L3V1L. SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø ISBN nr. 82 595 7940 5 Prisgruppe Oppdragsgiver FLTDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Oppdr.givers ref. C. Hordnes Ekstrakt Hensikten med denne rapporten er å oppsummere status for de studier som til i dag er gjort mht. dykkerhender, og med bakgrunn i dette få dannet et systematisk grunnlag for det videre arbeid, samt å komme med forslag til dette arbeidel De utførte studiene omfatter fire typer undersøkelser Spørreundersøkelse HistoLogisk undersøkelse Mikrobiologisk undersøkelse Undersøkelse av varmtvann til dykkerdrakt Gruppe i Gruppe 2 Egenvalgte stikkord Stikkord på norsk Helse Dykking Dykkerhende? lndexing Terms: English Health Diving Diver s band

3.1.1 Noen enkelist.ående observasjoner 5 3.2.1 Konklusjon 7 3.2 Histologiundersøkelsen 6 3.1.3 Konklusjon 5 3.1.2 Personlig kominunikasjon 5 2. KORT OM HÅNDFLATENS HUD 2 3. OPPSUMMERING AV UTFØRTE STUDIER 4 3.1 Spørreundersøkelsen 4 Side INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING i 6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID 15 4. OPPSUTvIMERENDE KONKLUSJON 10 5. DISKUSJON li 3.3 MikrobiologiundersØkelsen 7 3.4 Undersøkelsen av varrntvann til dykkerdrakt 8 3.3.1 Konklusjon 8 3.4.1 Konklusjon 10

divers. Varmt-vann a Normal Det begynner med tørre hender noen dager etter kompresjon. Etter hvert blir huden i 1. INNLEDMNG Siden begynner huden å fiasse av, først i små fialç men siden i større fialc Tynn ny hud finnes Problemet forekommer derfor mer eller mindre konstant under store deler av året. håndflatene flammerd stiv og Ørn. Etter ytterligere noen dager blir huden helt tørr og hvit. ofte under avfiassing, men enkelte ganger begynner også den å flasse direkte. Det tar ca. 3 Omtrent slik er den vanlige beskrivelsen dykkerne gir av sykdommen og sykdomsforløpet. uker før huden i håndflatene blir normal igjen. Det er da som oftest tid for ny metning. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere status for de studier som er gjort mht. arbeid, samt å komme med forslag til dette arbeidet. -Mikrobiologisk undersøkelse De utførte studier omfatter 4 typer undersøkelser: -Undersøkelse av varmtvannet til dykkerdrakt -Histologisk undersøkelse -Spørreundersøkelse Disse studiene, som er utført av Sintef Unimed, er beskrevet i Sintef-rapportene STF23 dykkerhender, og med bakgrunn i dette få dannet et systematisk grunnlag for det videre beskrevet i SF123 F91006 er kort oppsummert i STF23 F91029: FUDT-BAKTERIOLOGI ceedings fra EUBS 1991 under tittelen: Diver s hand - Desinfeksjon og SFT23 F92016: Dykkerhender - F91006: Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - 1988-1990, En oppsummering, og også presentert i form av en artikkel publisert i pro hudflora, Dykkerhender og til dykkerdrakt. Arbeidene skin disorder in operational saturation

substanser. flere måter. 12-14 5 og kjemiske egenskaper og er det hudlag som opprettholder kroppens innhold av vann og Fig. i Hudsnitt SubculLç S(ratusn harale Epidermis Derinis Det ytterste laget i epidermis (overhuden) kalles stratum corneum (horniaget). Stratum 2 2. KORT OM HÅNI)FLATENS HUD cellene vandrer så ut til stratum corneum og gjennomgår en rekke forandringer på veien hvor corneum består av døde keratiniserte (forhornede) celler. Stratum comeum har unike fysikaiske de suksessivt utgjør lagene stratum spinosum, stratum granulosum og stratum lucidum (se elektrolytter. Stratum corneum er kroppens viktigste barriere mot inntregning av fremmede Cellene i stratum corneum blir dannet i stratum basale, det innerste laget i epidermis. Disse fig. 1). Det tar ca. 50 timer å danne en ny celle i stratum basale, deretter bruker cellene ca. Sammenlignet med huden på resten av kroppen er huden i håndflatene og fotsålene spesiell på ved hudlidelsen psoriasis. normalt skaller av. Denne prosessen som vanligvis totalt tar ca. 28 dager, tar bare 4 - dager på nå ut til stratum corneum hvor cellene befinner seg i ca. 14 dager før de Stram n cnr,ter,ai Siralum granulosu,n Slraluin Iucidu,n Slratu,n spinfjsum dager

kroppen. lipider, men disse lipidene kommer fra cellene som ble forhornet (keratinisert). lipider på oversiden av stratum corneum. Stratum corneum i håndflatene inneholder likevel fotsålene. være skadet. 3 dannelsen av treller ). I håndflaten er stratum corneum ca. 40-60 ganger tykkere enn gjennomsnittet for resten av Hår og fettkjertler medfører dype invaginasjonene i huden. Siden det ikke er hår eller fett kroppen. Stratum corneum i håndflatene har imidlertid bare ca. dobbelt så mange cellelag (ca. 40), dvs, at hver celle (keratinocyt) er 20-30 ganger tykkere enn gjennomsnittet for resten av kjertier i håndflatene har de heller ikke disse invaginasjonene. Huden i hendene og føttene har et stort antall av vascular connections mellom arterier og Håndflatene har flere svettkjertler (eccrine) pr flateenhet, ca. 300 stk pr cm2, enn på resten av blodforsyning. Hvis det blør fra en hudskade må den underliggende dermis (lærhuden) også Det er ikke fettkjertler i håndflatene, noe som medfører at det ikke er en beskyttende film av Stratum lucidum, som er cellelaget rett under stratum corneurn, er bare påvist i håndflatene og hendene uten å ha et fysisk behov for å senke kroppstemperaturen. kroppen. Disse svettkjertlene er også nervøst styrt, dvs. vi kan godt få kraftig svetting i vener (A-V shunts) som gir mulighet for Økt bloclgjennomstrømning. Epidermis har ingen Huden i håndflatene er laget for å tåle betydelig større påkjenninger og høyere mekanisk tilpassningsdyktig, spesielt når det gjelder egenskapene til stratum corneum (f.eks. den hurtige slitasje enn resten av vår hud. Huden i hö.nden er dynamisk, dvs, ganske omstillingsvillig og

- dykkernes dykking. 83 % av de som svarte hadde hatt dykkerhender. Svarene kan sammenfattes slik: 3.1 Spørreundersøkelsen 98 av 120 forespurte metningsdykkere besvarte spørreundersøkelsen, som ble gjort i 1989. 3. OPPSUMMERING AV UTFØRTE STUDIER 4 metningsperiode. 44% noenganger hatt dykkerhender også i løpet av bunnt.iden (metningen). Noen oppgir også å ha hatt dykkerhender flere ganger under samme både fra person til person og fra dykk til dykk hos samme person. dykkerne og hos samme dykker. dykking. Disse hadde før dette hatt dykkerhender i sammenheng med metnings 78 % av de som hadde hatt dykkerhender hadde kun hatt det ved metningsdyk.king, 17 10 % hadde hatt liknende symptomer som dykkerhender i andre situasjoner enn K Graden! alvorligheten av dykkerhender var varierende både mellom de enkelte Tidspunktet for når dykkerhender opptrer/ begynner (i forhold til dykicstart) varierer Dykkerhender opptrer oftest etter dekompresjonen, imidlertid hadde Det ble funnet en viss sammenheng! korrelasjon mellom dykkerhender - dykkerhender - Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom - Øregangsinfeksjon 47 % svarte at økt dykkelengde gir Økte problemer. 4 % svarte at dykkerhender har sammenheng med vanntemperaturen. 30 % mente fuktighetsbevarende kremer lindret plagene forbundet med dykkerhender og dykkerhender alder og dykkerhender. og antall år som dykker (chi-square: 13,1;p<0.01) hele 79 % svarte at de ikke hadde erfart noen slik sammenheng. og dyldcedybde (chi-square: l5,5;p<0,ool). Dette siste står i motsetning til dykkemes svar på direkte spørsmål om en slik sammenheng, hvor % ved både metningsdykking og annen type dykking og 5 % ved dykking uten metning.

- Det - Venstre - Kona - transpiantert - Det - Symptomene dykkerhender. oljefelt. - Dykkere hud - hand, fra annen kroppsdel - skaller ikke av når hånden får til hånd verre enn høyre hånd (hyrehendt person) ble smittet og utviklet dykkerhender 5 Dykkerhender er en yrkessykdom knyttet til metningsdykking. Årsaicenie er ukjente. 35 % hadde av og til hatt lignende symptomer under fotsålene. 15 av 61 svarte at de hadde hatt allergiske reaksjoner. 3.1.1 Noen enkeitstående observasjoner fra sprreundersøkelsen. 3.1.2 Personlig kommunikasjon 3.1.3 Konklusjon har til nå ikke vært sett eller funnet rapportert utvikling av dykkerhender i dykkere somhar hatt dykkerhender tidligere. Ved et eksperimentdykk til 450 m (NHC mener å ha observert forskjeller i forekomsten av dykicerhender mellom ulike til de få dykkerhender som har vært observert hos vanlige dykkere (ikke forbindelse med eksperimentdykk. Dette til tross for at en vet at det har deltatt forsøks eller ved militære dykkaktiviteter. metning) bar vært relativt svake. er ikke funnet rapportert dykkerhender i forbindelse med vanlig arbeidsdykking 1988) ble samtlige dykkere fulgt særlig mht. dykkerhender.

Hudbiopsier (små vevsbiter) ble tatt etter avsluttet metning, av hendene til tre dykkere med undersøkelsene er av begrenset omfang siden de ikke ble gjort som eget studie, men kun er Dykker i og 2 (17.01.89): gjort som tllleggsundersøkelse. Patologens observasjoner: 3.2 Histologiundersøkelsen cz- 6 Diagnose: Hud med spaltedannelse i Øvre del av stratum corneum. ingen sikre sykelige forandringer. Dykker 3 (05.05.89): b) Hud uten tegn til lokaliserr immunkompleksnedslag. Diagnose: a) Hud med focal parakeratose og mulig spaltedannelse i Øvre del av stratum corneum. langs kanjen av biopsiene og som representerer en artefakt). b) Frysesnitt som er inkubert med antisera mot immunoglobuliner og komplement viser sett vanlig utseende. Dermis viser ingen sikre sykelige forandringer. spaltedannelser i stratum corneum. Stratum granulosym, spinosym og basalet har stort utseende uten parakerarose. I tilslutning til disse områdene sees horisontale små cyrrene har lysere cyroplasma. Stratum corneum over disse områdene har vanlig C corneum er det flere steder puteformige områder med parakeratose og der keratino område, og stratum corneum utgjør omlag 2/3 av epidermis. i Øvre tredjedel av stratum dykkerhender. Fra disse biopsiene ble det gjort histologiske undersøkelser. Disse histologiske ingen sikre tegn til lokalisert immunkompleksnedslag. (Langs uiførselsganger fra kjertier corneum og stratum lucidum. For Øvrig har epidermis vanlig utseende. Dermis viser akantolyse. Det sees også noen små spaltedannelser i overgangen mellom stratum stratum corneum. I stratum corneum sees flere steder spaltedannelse i Øvre halvdel av stratum corneum. Det sees enkelte løstliggende keratinocytter, men ingen egentlig Mikroskopisk sees snitt gjennom hud som passer med å være hud fra håndflate med tykt i stratum corrieum sees fluorescens, men dette ligner helt uspesifikk fluorescens som sees a) Mikroskopisk sees snitt gjennom hud fra håndflate. Epidermis er relativt rykk i dette

Hudlegens konklusjon for dykker i og 2: Histologi: Hud med mulig løsning av Øvre del av stratum corneum bnmunofluorescens: Hud liten tegn til lokalisert immunkompleksnedslag. 7 overtok også her senere G- stavbakterier. Fra tidligere undersøkelser vet en at det er vanlig at faktum at histologien har vist at skaden manifesterer seg i døde cellelag støtter arbeids hypotesen om at dykkerhender er forårsaket av noen form for ytre påvirkning på huden. modnes som de skulle. 3.2.1 Konklusjon Funnene av fokal parakeratose, enkelte løstliggende celler og spaltedannelse i overgangen hel metningsperiode hos 8 utvalgte dykkere. Også denne undersøkelsen ble gjort som mellom stratum corneum og stratum lucidum er interessante. Parakeratose betyr en anormal kontakteksem som potensielle årsaker, siden det ikke er funnet immunkompleksnedslag. Det keratinisering hvor cellene (keratinocyttene) i stratum corneum beholder sine kjerner (normalt Aerob bakterie- og soppfiora i hendene (både høyre og venstre hand) ble undersøkt over en Disse histologiske undersøkelsene gir viktig informasjon. Hudleger utelukker allergi og huden. Dette tyder på at keratiniseringsprosessen, altså de levende cellene i epidermis, har skal kjernene forsvinne). Klinisk manifesterer parakeratinisering seg ofte ved avskalling av bakteriene var hovedsaklig koliforme staver, men flere typer Pseudomonas ble isolert, vært forstyrret på et eller annet vis, muligens har den gått for fort til at cellene har rukket å tilleggsundersøkelse og er følgelig av begrenset omfang. 2 dykkere ble fulgt gjennom 2 deriblant P. aeruginosa. Tre dykkere fikk også sopp i hendene, men med unntak av en, metningsperioder slik at tilsammen ble 10 dykker-metninger fulgt. Ved 9 av disse tilfellene Den mest iøynefallende observasjonen er at samtlige dykkere etter 2-7 dager mistet sine fikk dykicerne dykkerhender. Gram-positive (G+) bakterier og ble kolonisert med Gram-negative staver. De G- stav 3.3 Mikrobiologiundersøkelsen

levendetall anioner totalt utredning. eller en kombinasjon av forandringene i hud og miljø. 3.3.1 Konklusjon 8 ph, ledningsevne og allcalitet uorganiske forbindelser - organiske forbindelser - mikrobiologi - metningsdykkere koloniseres av G- stavbakterier, også de som ikke får dykkerhender. ofte er i direkte nærhet til olje-og gassinstallasjoner. Ved slike installasjoner forekommer over huden til dykkeren. Det benyttede sjøvannet taes inn ved den aktuelle arbeidsplass, som Som et ledd i undersøkelsene mht mulige årsakssammenhenger for dykkerhender, ble det i Dette noe kan være forandringer i selve huden eller forandringer i det ytre miljø til huden, G- stavbakterier koloniserer sjelden frisk uskadet hud. Dette tyder på at noe er forandret. initiering og! eller utvikling av dykkerhender vet en ikke, men funnene fortjener videre distribusjon til dykkeren. Følgende hovedparametre ble analysert: Undersøkelsen viser at det skjer forandringer i mikrofioraen. Hvorvidt dette har betydning for forskjellige former for utslipp fra olje-og gassproduksjonen, slik at sjøvannet i slike områder For termisk opprettholdelse av dykker i arbeid benyttes oppvarmet sjøvann som blir skyllet forurensninger. Undersøkelsene ble gjort ved tre forskjellige arbeidsplasser for dykkerne: Statfjord, Frigg og Ekofisk. SjØvannet ble undersølct både før inntak og etter oppvarming og vil bli tilført en rekke andre forbindelser enn det man normalt finner i sjøvann. 1991 foretatt biologiske og kjemiske undersøkelser av sjøvann til dykkerdrakt mht. eventuelle 3.4 Undersøkelsen av varmtvann til dykkerdrakt materiale (EOM), totalt hydrokarbon (THC) og flyktige syrer og kationer organisk karbon (TOC), totalt ekstraherbart organisk (cfu) og P. aeruginosa

et arbeidsfelt til et annet og også fra tid til annen på det samme arbeidsfeltet. drakt. Spesifikke funn: dykkerdrakt, sammenlignet med normalverdier for upåvirket sjøvann. UndersØkelsene påviste en Øket forekomst av aromatiske hydrokarboner i varmtvannet til 9 derigjennom bryte ulike typer for bindinger mellom cellene i stratum corneum. kan utelukke en virkning på lipidbindninger mellom cellene i stratum corneum, noe som kan røde, stive og Ømme håndflater. Hydrokarboner virker lipidoppløsende, slik at man her ikke ellers på kroppen gjør at man her kan forvente et betydelig større opptak av forbindelser fra På bakgrunn av at man i håndflater (og også under fotsåler) har betydelig tykkere celler enn Termisk opprettholdelse med oppvarmet sjøvann fører til en omfattende og noe unik form for registrert blant for eks. luftdykkere tilsier at hydrering av sjøvann per se ikke alene kan være gjennom kunne medføre Økt opptak av komponenter. funksjon er velkjent. Det er ikke funnet undersøkelser mht konsekvenser av hydrering av hud en utløsende faktor. Oppvarming av sjøvannet vil gi Økt absorbsjonshastighet og vil deri fra sjøvann, slik som opptak av for eks. havsalter. Det faktum at dykkerhender ikke har vært hydrering av huden til dykkeren. Hydreringen som det initielle steg for svekkelse av barriere tolerante og termofile bakterier i varmtvannet. funnet å være dominante i håndflater til dykkere i metning. Det ble også påvist termo Dominerende bakterier i varmtvann til dykkerdrakten er de samme som tidligere ble Det ble påvist Økte konsentrasjoner av enkelte organiske syrer i varmtvann til dykker mangan, vanadium og rnolybden. Undersøkelsene påviste Økte konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, som kobber, zink, Generelle funn: Resultatene fra undersøkelsene viser både kvalitative og kvantitative forskjeller i sjøvann til dykkerdrakt sammenlignet med normalt sjøvann. Undersøkelsene viste at kvaliteten varier fra medføre løsning av cellelag. Tungmetaller er vist å kunne inhibere enzymatiske reaksjoner og sjøvannet. Et slikt opptak vil kunne gi inflammasjonsreaksjon (betennelsesreaksjon) i form av

huden. Studien har vist at det i varmtvann til dykkerdrakt forekommer kjemiske, biologiske og mikiobiologiske komponenter som kan medvirke til forstyrrelser i de normale prosessene i 3.3.1 Konklusjon C IO årsakenle er å finne i ytre miljøparametre. under metningsperioder. ismer som forårsaker løsningen av cellelagene. benyttes til oppvarming av dykkerne. undersøkelsene. 4. OPPSUMMERENDE KONKLUSJON imidlertid ikke kjent i hvilket cellelag skaden opprinnelig skjer eller hvilke virkningsmekan Det er påvist en unormal sammensetning, både kjemisk og biologisk, av sjøvannet som Allergi og kontakteksem som mulige årsaker er så godt som utelukket av de histologiske Skaden er vist å manifestere seg i stratum corneum ved at de Øvre cellelag løsner. Det er Årsaicen/e til dylckerhender er ikke kjent, men det foreliggende materialet tyder på at Det er påvist enjinormal sammensetning av den mikrobielle hudfioraen i hendene til dykkerne Dykkerhender er en yrkessykdom spesielt knyttet til metningsdykking.

cellelagene. -utløsning/utvasking av bindende forbindelser -oppløsning/kutting av bindinger f.eks. fysisk (bl.a. mekaniske spenninger) kjemisk (bl.a. hydrolyse) enzymatisk (b1.a. fra mikroorganismer el. enzymaktivering) -forandringer i de dypere cellelagene i epidermis som kvalitativt eller kvantitativt Det finnes en rekke eksempler på at mikroorganismer (bakterier, sopp, alger og virus) og med. 5. DISKUSJON Il bakterier i varmtvannsforsyningsslangen bør derfor utredes nærmere. utviklingen av dykkerhender taler det for at skaden opprinnelig skjer i de levende (dypere) For å utvilde dykkerhender må det, uansett årsak, skje en løsning mellom cellelag i stratum corneum. Mulige virkningsmekanismer for selve løsningen mellom cellelagene kan være: forkant for dette erfarer dykkerne at huden i hendene blir røde, stive og Ømme. Disse tegn kan levende cellelagene. Cellene i de dypere cellelagene vil etter som tiden går bli keratinisert og tyde på at det foregår en inflammasjonprosses i huden. Dersom dette er av betydning for av huden. Disseytre faktorene kan påvirke det ytterste døde cellelaget og! eller de dypere cellelagene ved metmngens begynnelse. Funnet av parakeratinose (anormal kerarinisering) suksessivt danne cellelag i stratum corneum. Keratiniseringsprosessen foregår normalt over en De histologiske undersøkelsene tyder på at skaden er initiert av noen form for ytre påvirkning Dykkerhender er den skaden som man ser i form av avskalling av hudens ytterste lag. I tyder på forandringer/ skader i de dypere cellelag. Fokal parakeratose ( putedannelse ), hud. Funnet av en uvanlig hudfiora i hendene og funnet av termofile og termotolerante løstliggende celler og spaltedannelsen er forandringer i huden som kan være spor å gå videre utskillelsesstoffer (f.eks. toksiner, metaboliter og enzymer) fra disse kan fremkalle løsning av 14 dagers periode slik at de cellene som skaller av ved dykkerhender befant seg i de dypere medfører svekkelse av bindingsmekanismer.

sannsynligheten for dette vesentlig svekket. Mikrobielle kontaminasjoner i hanskene kan urensninger. tilfelle være en kjemiskl fysisk virkning på huden. cz 12 dykking. Dersom dette var en årsak til dykkerhender burde en observere mere utpregede symptomer på den mest benyttede hånden, noe som ikke er observert. Mange dykkere har uttrykt mistanke om at hansker og rengjørings/desinfeksjonsmidler kan Sykdommen er ikke sett ved eksperimentelle metningsdykk, som har flere felles ekstrem være årsaker til dykkerhender. Ettersom allergi og kontakteksem er så godt som utelukket er oksygen, helium i stedet for nitrogen, høy oppholdstemperatur og varmt sjøvann til opp likevel være en mulig årsak. En eventuell virkning av rengjørings/desinfeksjonsmidlene må i parametre med operasjonéll metningsdykking. Det gjelder høyt totaltrykk, høyt partialtrykk av sannsynlig at den utløsende årsaken er å finne blant disse ekstremparametrene. I en konstant tilstede i alle dykk, men alle dykk gir ikke dykkerhender. Det er derfor lite Dykkerhender er ikke noe problem ved vanlig langvarig arbeidsdykking hvor hydreringen av hendene er omfattende. Hydreringen med sjøvann er derfor i seg selv lite sannsynlig som varming av dykkere i arbeid. Disse ekstremparametrene er dessuten mer eller mindre utløsende årsak. Også slitasje og mekanisk trykk er minst like omfattende ved vanlig arbeids flere av disse ekstremparametre er av betydning for utviklingen av dykkerhender. multifaktoriell årsakssammenheng kan man derimot ikke på noen måte utelukke at en eller En påtagelig forskjell mellom operasjonell og eksperimentell metningsdykking er muligheten opprettholdelse. Dette, samt observasjonen til noen dykkere at det syntes å være forskjeller i for eksponering for forurensninger fra det oppvarmede sjøvannet som benyttes til temperatur overspyles med (i direkte kontakt med huden). Vi har ikke funnet relevant sammenlilcnings oljefeltene) forekom både kjemisk og biologisk forutensing av dette vannet som dykkerne varmtvannsundersøkelsen. Denne undersøkelsen viste at det i varierende grad (også mellom forekomst av dykkerhender fra et oljefelt til et annet, var viktige grunner til å gjøre utviklingen av dykkerhender. Det er imidlertid kjent at kombinasjonen varme, sjøvann og grunnlag som gjør oss i stand til å sette disse forurensningene i direkte sammenheng med hydrering Øker absorpsjonen, permeabiliteten og reaktiviteten i huden av eventuelle for

C 13 Ut fra den nåværende status er følgende faktorer ekskiudert fra i seg selv å være utløsende årsak til dykkerhender : Høyt totaltrykk, høyt partialtrykk av oksygen. helium i stedet for nitrogen, dekompresjonen, hydreringen. høy oppholdstemperatur, allergi, kontakteksem, slitasje og mekanisk trykk. Utover disse falctorene er det imidlertid en rekke faktorer som en ikke har vært i stand til å vurdere ut fra de undersøkelsene som er gjort så langt. De mest nærliggende av disse behandles kort nedenfor. Kompresjonen (selve nedblåsingen ): Kompresjonshastigheten varierer mellom ulike dykk. Man kan tenke seg at kompresjonen forårsaker forstyrrelser i utviklingen av cellene i epi dermis. Resirkuleringen av pustegassene: Man har stort sett oversikt over det man fjerner ved resirk ulering av pustegassen. Men man vet naturligvis mindre om det man ikke fjerner, og man kan dermed ikke utelukke at det er forhold knyttet til dette som er av betydning uten at man i dag har grunnlag for å vurdere det. Isolasjonen: Isolasjonen, selv om den ikke er fullstendig, er kanskje den mest uoversiktlige og umålbare rnht. h.yilke konsekvenser den medfører (adferdsforandringer, hygieniske faktorer, mikrobielle forhold, psykososiale forhold). Stress - psykosomatisk lidelse: Psyken er vist å kunne settes i nær sammenheng med hudsyk dommer generelt sett. Stress kan også medføre forstyrrelser i svetteutskillelsen (særlig i hendene), fettutskillelsen og blodsirkulasjonen. Feiltolkning av stimuli: Huden i hånden er som nevnt ganske omstillingsvillig og tilpassnings dyktig. Det er derfor ikke utenkelig at huden feiltolker noen av ekstremparametrene til å være signaler som vanligvis induserer forandringer i stratum corneum, f.eks forhøyet tykkelse. Akklimatisering: Man kan tenke seg at huden tilpasser seg (akklimatiserer) de nye forholdene under metningen. Når så metningen er over skjer en ny akklimatisering til normale forhold, med den følge at Øverste lag av stratum corneum løsner eller aktivt avstøtes.

umulig å tenke seg at en kan få en aktivenng av disse. som igjen kan føre til spenninger i stratum corneum. innhenting fra dykkersiden. Våre erfaringer er kun hentet fra norsk side av Nordsjøen (noen av C 14 hadde erfart dykkerhender i sine forsøksdykk. De Øvrige forespørslene vil følges opp. dykkerne har riktignok dykket på engelsk side av Nordsjøen) og med anvendelse av heliox Enzymaktiveting: Man vet at det er inaktive enzymer i stratum corneum. Det er derfor ikke nitrox). Følgende er kontaktet: Mc Dermott Undersea Services, Comex Norway AJS, Sub Sea som pustegass. Det var derfor Ønskelig at en forsøkte innhente opplysninger angående Svetteforstynelser: Lokal oppvarming over 39 C kan medføre lokal svetting. Ved hydrering Dolphin AJS, Scan-Dive AJS, Roclcwater AJS, Oceaneering Norway AIS, NUTEC, GKSS sveller stratum corneum så mye at den kan lukke for utførselsgangene til svettkjertlene, noe Research Centre og Stena Offshore Ltd. Til nå har vi kun mottatt svar fra N1JTEC, som ikke dykkerhender fra andre geografiske områder og med andre pustegassblandinger (f.eks. Stolt Nielsen Seaway AS har vært vår hovedsamarbeidpartner når det gjelder inforrnasjons

Arbeidshypotesen er at den utløsende årsaken til dykkerhender er en følge av ytre påvirkning, og kompleksiteten i det totale sykdomsbildet taler for en multifaktoriell årsaks sammenheng. Det foreligger dermed fleæ mulige angrepsvinkler. 6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID L 15 mekanismer eller forskjeller. utsiden) i en av håndflatene, blir hver dykker sin egen kontroll. Vår hypotese er at hydrering er en predisponerende faktor, nesten uansett utløsende årsak. En hindring av hydrering vil derfor være et naturlig startpunkt. Ved å forhindre hydrenngen (fra En hindring av hydrering fra utsiden vil trolig medføre at huden blir noe hydrert fra innsiden. Mikrofioraen i hånden vil utvilsomt bli påvirket av en slik hindring av hydreringen. Ved å begge hendene til dykkerne etter en slik behandling vil kunne avsløre eventuelle virknings vil man få et mål på virkningen på mikrofioraen av hydreringen. Histologiske undersøkelser av samtidig følge utviklingen av sammensetningen til den mikrobielle floraen i begge hendene,

betydelig mer målrettet spørreundersøkelse. I en ny spørreundersøkelse vil vi også kunne I tillegg til den skisserte eksperimentelle undersøkelsen vil det nå være mulig å forme en c 16 undersøkelser. erfaringer fra dykking i andre geografiske områder enn den norske sokkelen. Det er fire mulige utfall av et slikt forsøk: ingen forandring, økte problemer, reduserte underbygge enkelte observasjoner som til nå kun foreligger som personlig kommunikasjon, f.eks. forskjeller mellom oljefelt, fartøy, tid på året etc. Det vil også være ønskelig å inkludere problemer og ikke utvikling av dykkerhender. Blir utfallet Økte problemer er det nærliggende Som diskusjonen viser er det en rekke andre forhold som er relevant å undersøke nærmere. dykkerhender har vi vist at hydrering fra utsiden er en predisponerende faktor. Dette vil gi verdifull informasjon m.ht. å utarbeide en profylakse, dette til tross for at vi ikke har funnet Det er likevel vår vurdering at det ovennevnte bør gjøres før man tar stilling til andre den utløsende årsaken. Som mulig årsak Ønsker vi i tilfelle å studere enzymaktivering. å rnistenke bl.a. svetteforstyrrelser. Blir utfallet reduserte problemer eller ikke utvikling av