Lokal energiutredning 2007 Rana kommune
Rana kommune 1 SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.4 FORMELL PROSESS...6 2 FORUTSETNINGER OG METODER... 7 2.1 SENTRALE MÅLSETNINGER OM ENERGI...7 2.1.1 Tidligere vedtatte målsetninger...7 2.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag...7 2.1.3 Nyere visjoner og målsetninger...9 2.2 MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER...10 2.2.1 Miljømessige vurderinger... 10 2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger... 10 2.3 FORBRUKSDATA...11 2.3.1 Forbruksstatistikk... 11 2.3.2 Temperatur og last... 11 2.3.3 Prognoser... 11 3 GENERELL INFORMASJON OM RANA KOMMUNE... 13 4 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 15 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...16 4.1.1 Elektrisitet... 16 4.1.2 Fjernvarme... 25 4.2 STASJONÆR ENERGIBRUK...28 4.2.1 Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe... 28 4.2.2 Historikk for energiforbruk... 32 4.2.3 Indikatorer for energibruk i husholdninger... 36 4.3 BYGG MED VANNBÅREN VARME...38 4.4 LOKAL ENERGITILGANG...39 4.4.1 Elektrisitetsproduksjon... 39 4.4.2 Annen energiproduksjon... 55 4.4.3 Lokale energiressurser... 57 4.5 KOMMUNENS ENERGIBALANSE...59
Rana kommune 2 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGISYSTEMET I KOMMUNEN... 61 5.1 UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...61 5.1.1 Elektrisitet... 61 5.1.2 Fjernvarme... 62 5.2 PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK...63 5.2.1 Større bedrifter... 63 5.2.2 Alminnelig forbruk... 65 5.3 FREMTIDIG UTBREDELSE AV BYGG MED VANNBÅREN VARME...66 5.4 FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON...67 5.4.1 Fremtidig elektrisitetsproduksjon... 67 5.4.2 Fremtidig produksjon av annen energi... 72 6 MULIGE FRAMTIDIGE ENERGIKILDER... 73 6.1 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER...73 6.2 MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER...75 6.2.1 Miljømessig vurdering... 75 6.2.2 Samfunnsøkonomisk vurdering... 75 6.3 GENERELLE ANBEFALINGER...76 VEDLEGG... 77 A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE...78 B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET...81 C) MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMIKS VURDERING AV ULIKE ENERGIKILDER...82 D) ORDLISTE...84 REFERANSER / LITTERATURLISTE... 89
Rana kommune 3 Sammendrag Rana kommune ligger i nordre del av Helgeland, og har et areal på 4 463 km 2. Pr. 1.1.2007 var det 25 190 innbyggere i kommunen. Dagens energisystem Rana er en kommune preget av kraftkrevende industri. Det totale energiforbruket i kommunen ligger vanligvis mellom 2,5 og 3,0 TWh. Av dette er ca. 20 25 % fra andre kilder enn elektrisitet. Bedriftene ved Mo Industripark står for størsteparten av det totale energiforbruket. Den lokale kraft-produksjonen i kommunen er ca. 2,6 TWh. Det elektriske forbruket i 2006 var på 2,0 TWh, hvorav ca. 85 % gikk til industrien. Distribusjonsnettet i Rana kommune er forsynt via transformatorstasjonene Svabo, Gullsmedvik og Storforshei, fra kraftstasjonene Sjona, Langvatn, Reinforsen og Ildgrubforsen, samt fra flere privateide små- og minikraftverk. I tillegg til den elektriske forsyningen er det bygd ut fjernvarmenett i Mo i Rana, som leverer ca. 50 GWh pr. år. Hovedenergikilde er spillvarme fra industrien. Forventet utvikling av energisystemet Det er usikkerhet omkring den kraftkrevende industrien i Rana, da kraftavtalene industrien har hatt med staten, er avviklet. Den videre utvikling for industrien vil kunne ha stor betydning for den videre utviklingen av kraftsystemet i kommunen. Det er satt i gang utvidelser av fjernvarmenettet på Mo; til områdene Vika, Mjølan, Selfors, Ranenget og Tveråneset. Det eksisterer planer om både termisk kraftverk og avfallsforbrenningsanlegg ved Mo Industripark, men planene avhenger av de framtidige vilkårene for industrien i Rana. Det forventes betydelig kraftutbygging i Rana, hovedsakelig av såkalte små-, mini- og mikrokraftverk. Dette vil kunne kreve en del nettutbygging, særlig i området Dunderlandsdalen/Skonseng/Langvassgrenda/Røvassdal. Mulige framtidige endringer i energisystemet Det er ingen bestemte områder hvor man forventer en større endring i energiforbruket de nærmeste årene. Foruten de nevnte utvidelsene av fjernvarmenettet er det derfor ikke gjort noen vurdering av alternative varmeløsninger for konkrete områder. Vi har i stedet presentert en generell vurdering av alternative energikilder som kan bli aktuelle i kommunen på litt lengre sikt.
Rana kommune 4 Innledning HK er som områdekonsesjonær pålagt å årlig utarbeide lokale energiutredninger for de 14 kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Slike utredninger blir laget for samtlige landets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventet utvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlag som bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet med utredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører. Alle landets utredninger gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessuten utredningene for sitt område på sine egne nettsider. Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Det første kapittelet gjør rede for selve utredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt i arbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteres energisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge disse kapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitt en beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt. Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man også en liste over referanser og støttelitteratur. Det er laget et separat dokument som omhandler alternativ energi generelt, samt ENØKtiltak. Dette er også lagt ut på HelgelandsKrafts nettsider.
Rana kommune 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. 1.2 Målsetning for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningene i sitt konsesjonsområde.
Rana kommune 6 Som nevnt har selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder plikt til å bidra til utredningene gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. I Rana kommune gjelder dette Mo Industripark (MIP). Dessuten har Mo Fjernvarme AS tilsvarende plikt som fjernvarmekonsesjonær. Andre aktører har ingen slik informasjonsplikt, men HK har under arbeidet med årets utredning også fått opplysninger om forbruk og planer fra EKA Chemicals og fra Nasjonalbiblioteket. Vi har dessuten fått opplysninger fra HAF Energi vedrørende deres planer om henholdsvis avfallsforbrenningsanlegg ved MIP og eget deponigassanlegg. 1.4 Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i 2004. I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med Vefsn kommune. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Selv om de lokale energiutredningene utarbeides pr. kommune, ble det enighet om å samle kommunene i grupper, og avholde møtene gruppevis. Foruten å forenkle arbeidet for HelgelandsKraft, har dette også åpnet for direkte kontakt kommunene imellom når det gjelder energispørsmål, noe vi tror vil være til gjensidig nytte på lengre sikt. Rana kommune inngår i en slik gruppe sammen med Hemnes og Nesna. Denne samarbeidsformen er senere beholdt. I år avholdes det imidlertid kun offentlige møter for presentasjon og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. Utredningsdokumenter og referater fra offentlige møter offentliggjøres på HelgelandsKrafts internettsider (http://www.helgelandskraft.no/).
Rana kommune 7 2 Forutsetninger og metoder 2.1 Sentrale målsetninger om energi 2.1.1 Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra 1998-99, er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra 2003-04 heter det bl.a: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.» Den samme stortingsmeldingen omtaler også såkalte grønne sertifikater. En slik ordning var planlagt innført i 2006 2007, men er nå lagt på is (se kap. 2.1.2). Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. 2.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag Nedenfor er noen av de mest relevante punktene fra den nåværende regjeringens samarbeidsgrunnlag «Soria-Moria-erklæringen» (2005) gjengitt [4]: Om energiforsyning generelt «Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangen på energi.» Om grønne sertifikater «Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes.» Om vassdrag «Regjeringen vil: gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.
Rana kommune 8 i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk. at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.» Om vannbåren varme og ENØK «Regjeringen vil: legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm. innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova. øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden. implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.» Om industrikraft «Regjeringen vil: utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked skal gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon. Ordningen skal stille krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter. Regjeringen vil iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på nettariffen.» Om gass / CO2 «Regjeringen vil: at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dette legges til rette for CO2-fjerning og transport. at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.»
Rana kommune 9 2.1.3 Nyere visjoner og målsetninger Det er meget stor aktivitet innenfor alle områder som berører energi og miljø. Regjeringen har mange målsetninger, handlingsplaner og støtteordninger vedrørende energiomlegging, energisparing (ENØK), fornybar energiproduksjon (vindkraft, vannkraft, bioenergi, mm), CO 2 - håndtering, osv. Det satses med andre ord på flere hold for å finne løsninger der energiforbruk, energiproduksjon og miljøhensyn kan forenes på en bærekraftig måte. Her presenteres noen eksempler: EUs bygningsdirektiv EUs bygningsdirektiv ble gjort gjeldende fra og med januar 2006. I Norge skal direktivet implementeres i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Målet med direktivet er å redusere energibruken i boliger og næringsbygg. Det vil bl.a. stille krav om at det utføres energiregnskap for nybygg, og at alle nybygg skal ha et energisertifikat som viser byggets energibruk. Direktivet krever også at det stilles minimumskrav til energieffektivitet for ulike typer bygg. Industrikraftmarked Det arbeides også med en ordning med et eget marked for industrikraft, men det ser ikke ut til at dette vil bli realisert med det første. Mål for CO 2 Regjeringen har vedtatt meget ambisiøse mål for CO 2 -bidrag frem mot 2050. Målet er at Norge da skal være såkalt karbonnøytralt. Det er en lang rekke tiltak som til sammen skal bidra til at et slikt mål kan nås [5]. Støtteordninger for fornybar energi Ordningen med grønne sertifikater ble vurdert, men ikke innført. Istedet ble det innført følgende støtteordninger [6]: Vannkraft støttes med 4 øre/kwh til de tre første MW. Vindkraft støttes med 8 øre/kwh. Bioenergi og såkalt «umodne teknologier» støttes med 10 øre/kwh. Støtten utbetales i 15 år. Ordningen blir innført fra 2008, og skal forvaltes av Enova. Strategi for bioenergi Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Strategien skal være utarbeidet innen februar 2008. Revisjon av energiloven Et arbeid med revidering av energiloven nærmer seg slutten. Målet er å gjøre loven mer fremtidsrettet når det gjelder disponering av vannmagasiner, vilkår for ny kraftproduksjon og utviklingen av varmesektoren, samt energieffektivisering på forbrukssiden.
Rana kommune 10 2.2 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger 2.2.1 Miljømessige vurderinger En miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Vi prøver i utredningene å sammenligne miljøkonsekvenser av samme kategori med hverandre (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler, eller naturinngrep ved ulike alternative utbygginger), men foretar ingen sammenligning mellom ulike typer miljøkonsekvenser. 2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger En samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder er også vanskelig, da de totale kostnadene ved en teknologi bestemmes av svært mange faktorer, og noen bare spiller inn indirekte. En korrekt samfunnsøkonomisk kostnad forutsetter egentlig at man kan overskue alle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg beregne en noenlunde korrekt kostnad for alle disse. Dette er ikke realistisk. Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom» sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denne energikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [7]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er. Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter uansett må tilknyttes elektrisitetsnettet. Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi alltid vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet. En slik dublering kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller, f.eks. ved bruk av spillvarme som energikilde, men vanligvis vil lønnsomhet forutsette at elektrisitetsnettet dermed kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne være tilfelle for maksimalbelastning på et aggregert nivå, dvs. for overføringslinjer eller ved omfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vil imidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettets dimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene. Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føre til reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor være langsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser. I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger. Når slike ordninger er begrunnet i at de vil kunne gjøre en teknologi lønnsom på lengre sikt, må de betraktes som langsiktige offentlige investeringer, og det vil være riktig å ta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som er ment å representere en prising av reelle miljøkostnader [8,9]. Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).
Rana kommune 11 2.3 Forbruksdata 2.3.1 Forbruksstatistikk Elektrisk energiforbruk hos den kraftkrevende industrien er hentet fra industrien selv, mens resten av det elektriske forbruket er hentet fra HelgelandsKrafts kundedatabase. Forbruk av andre energikilder er fra SSBs statistikker. Vi gjør oppmerksom at statistikken hos SSB ikke er basert på tall innrapportert direkte pr. kommune, men beregnes indirekte. Forbruk hos industrien er basert på opplysninger fra enkeltbedrifter, aggregert til kommunenivå. Kvaliteten på disse dataene er varierende. For andre forbruksgrupper er tallene i stor grad basert på at energistatistikk på landsbasis regnes om til kommunenivå ved hjelp av ulike fordelingsnøkler. Det kan derfor være en betydelig usikkerhet i disse dataene [10]. NB: det er kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med. Tallene fra SSB er presentert for årene 1991, 1995, samt 2000 2005. Elektrisk forbruk er presentert for årene 2001, 2003, 2004, 2005 og 2006. 2.3.2 Temperatur og last Når man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene, dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldes variasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slik at man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen. Forbruket som presenteres i utredningene er ikke temperaturkorrigert. Dette skyldes flere forhold. For det første er dette vanskelig å få til for andre energibærere enn elektrisitet, spesielt dersom disse bare brukes som spissfyring i perioder. Dessuten blir temperaturene målt få steder på Helgeland, slik at presisjonen de fleste steder er lav. I Rana utgjør dessuten industrien mesteparten av energiforbruket, og dette er svært lite avhengig av temperaturvariasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen. Vi har imidlertid temperaturmålinger i Vefsn som viser at vintrene 2001 og 2003 var kaldere enn gjennomsnittet, mens vintrene 2002, 2004 og 2005 var mildere enn gjennomsnittet. Dette bør tas med i betraktning ved sammenligning av energiforbruk i de ulike årene, spesielt når det gjelder forbruk i husholdninger. 2.3.3 Prognoser Energiforbruk er gitt ved befolkningsutviklingen delvis direkte, og delvis ved at næringsetablering også er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetablering gi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed svært vanskelig å anslå fremtidig utvikling i energiforbruket spesielt dersom det er flere store næringsaktører i kommunen.
Rana kommune 12 I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk: Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet, noe som selvsagt er en forenkling. For en del større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi har først og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbruk generelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordan den innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg. Prognosene for befolkningsutviklingen baseres på kommunenes egne kommuneplaner, når slike er utarbeidet. I kommuner der dette mangler, har vi ekstrapolert utfra befolkningsutviklingen de senere årene, samt forventet næringsaktivitet.
Rana kommune 13 3 Generell informasjon om Rana kommune Rana kommune er landets fjerde største kommune med sine 4 463 km 2, og strekker seg fra Svartisen og Saltfjellet i nord og mot Okstindene i sør. Industrien utgjør en vesentlig del av næringslivet i Rana, men det er også en del handel og jordbruk. Det er gode kommunikasjoner med omverdenen med både stedlig flyplass, jernbane og E6. Det finnes flere videregående skoletilbud i kommunen, og Helgelandssykehuset HF avd. Mo i Rana ligger sentralt plassert. Da Stortinget vedtok byggingen av Norsk Jernverk i 1946, bodde det ca. 9 000 personer i det området som senere ble Rana kommune. 20 år senere var folketallet oppe i 23 000, og siden midten av 1970-årene har kommunens innbyggertall stort sett ligget på rundt 25 000. Pr. 1.1.2007 var innbyggertallet 25 190. Kommunesenteret er Mo i Rana, med ca. 18 000 innbyggere. Omkring 70 % av befolkningen i Rana bor i Mo by og boligområdene rundt. Andre tettsteder i kommunen er Åga/Hauknes-området, Dalselv, Utskarpen, Skonseng, Røssvoll og Storforshei. Rana kommune har hovedsakelig innlandsklima, med forholdsvis lave vintertemperaturer. Det er imidlertid store forskjeller mellom dalførene i Nord-Rana, med mye kaldt vintervær og mye snø, og området rundt Ranafjorden. Antall innbyggere 25 300 25 100 24 900 24 700 24 500 24 300 24 100 23 900 23 700 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År Figur 3.1: Befolkningsutvikling i Rana, 1986 2007 (kilde: SSB)
Rana kommune 14 Energistrategier i Rana Kommune Rana kommune har vedtatt at alle nybygg over 1000 m 2 (både boliger og næringsbygg) som oppføres innenfor Mo Fjernvarmes konsesjonsområde, har tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. I 2003 gjennomførte Rana kommune et prosjekt om energistrategier. Dette bestod bl.a. av to temadager, der den første var ment å skulle gi kunnskap om nasjonal politikk, lovverk, sentrale føringer og forvenftninger til kommunen. Den andre dagen var viet lokale aktører, og skulle gi informasjon om dagens energibruk og -produksjon. I tillegg inngikk et «case» med tittelen «Studie av muligheter og hindringer for videre utbygging av fjernvarme i Ranasamfunnet» [11]. Prosjektets målsetning og innhold er beskrevet i en sluttrapport [12]: Målsetning Å bevisstgjøre administrasjon og politisk apparat til å gjøre strategiske valg innenfor energi. Å konkretisere og avtale en prosess for energistrategiske valg. Faser i prosjektet 1. Øke kunnskapen om og bevisstgjøre om teamet energi innen kommunens administrasjon og politiske myndighet. 2. Utarbeide Klima- og energiplan for Rana kommune. Sluttrapporten fra prosjektet er å finne på Rana kommunes nettsider: http://www.rana.kommune.no/ under menyen miljø - energistrategier. Det er senere bestemt at føringer som gjelder miljø og energi skal integreres i kommuneplan og kommunens egne målstyringssystemer. Målstyringssystemene spesifiserer hva som skal ligge til grunn for kommunens arbeid i tillegg til økonomi, og innebærer bl.a. at eget energiforbruk skal rapporteres inn. Her inngår også tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegget innenfor fjernvarmeselskapets konsesjonsområde.
Rana kommune 15 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). Båsmo Gruber leverte elektrisk energi til sine driftsbygninger allerede i 1895, bare ti år etter at Norge fikk sitt første elektrisitetsverk. Kraftkilden var en dampsentral tilkoblet en dynamo. Det første vannkraftverket på Helgeland var Revelfossen kraftverk i Rana. Våren 1907 ble Mo Elektrisitetsverk AS dannet, og allerede om høsten var kraftverket i drift med en kapasitet på 80 kw. Fra slutten av 30-tallet kom det i drift flere vindkraftverk og små vannkraftverk i Rana. Det var dessuten aggregatkraftverk ved Altermark Klebersteinsbrudd. Etableringen av kraftkrevende industri på 40- og 50-tallet (jernverk på Mo og aluminiumsverk i Mosjøen) ble en avgjørende faktor for de store kraftutbyggingene i Hemnes og Rana, og dermed også for utviklingen av hele kraftsystemet på Helgeland. Dagens energisystem i Rana omfatter en betydelig elektrisk produksjon, varmeproduksjon (spillvarme fra industri), elektrisk nett (sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett), samt fjernvarmenett i Mo by. I løpet av de siste årene har framveksten av små kraftverk på nytt begynt å sette preg på energisystemet. Også i dag domineres energiforbruket i Rana av industrien. Elektrisitetsforbruket innenfor Mo Industripark (MIP) utgjør sammen med EKA Chemicals og Rana Gruber ca. 70 80 % av det totale energiforbruket i Rana. Det elektriske forbruket ved de fire største bedriftene innenfor MIP utgjør alene 50 70 % av det totale energiforbruket, avhengig av driftssituasjon. I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i Rana, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen.
Rana kommune 16 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Elektrisitet Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjonsanlegg), må områdekonsesjonær søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle. Distribusjon av elektrisitet i Rana kommune Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i Rana kommune er forsynt fra transformatorstasjonene Svabo, Gullsmedvik og Storforshei, samt fra kraftstasjonene Langvatn, Reinforsen, Sjona og Ildgrubforsen. I tillegg er det bygd enkelte små kraftverk i kommunen som forsyner inn i distribusjonsnettet. Disse er nærmere omtalt i kap. 4.4.1. Høyspent distribusjonsnett I Mo sentrum og i boligfelter består høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel (11 kv og 22 kv). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak bestå av luftnett (stort sett 22 kv). I Rana består det høyspente distribusjonsnettet av 147 km kabel og 443 km luftlinje. Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. På enkelte linjestrekninger benyttes 1000 V for å minske overføringstap og spenningsfall, men kundene er ikke direkte tilknyttet dette spenningsnivået (se neste avsnitt).
Rana kommune 17 Fordelingstransformatorer Transformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disse er vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid også være montert inne i vanlige bygninger. Det er 642 fordelingstransformatorer i Rana, hvorav ca. 300 befinner seg i tettbebyggelsen i og rundt Mo. Dessuten er det 14 mindre transformatorer som transformerer fra 1000 V-nett til 230 V eller 400 V. Svartisen Dunderlandsdalen Storforshei Sjona Utskarpen Mo i Rana Kallvatnet Storakersvatnet Figur. 4.1: Rana kommune med høyspent distribusjonsnett Endringer i høyspent distribusjonsnett siden i fjor Høyspent kabel (22 kv) fra Ildgruben til Umskaret er nå satt i drift. Høyspentlinjen fra Gruben til Ildgruben er erstattet med kabel på hele strekningen, og linjen vil bli revet. Nettilknytning er klar for nytt boligfelt i Åga (Hestgjerdet), med ny transformatorkiosk og tilhørende lavspentnett for ca 24 boliger. I Fageråsen er det etablert ny transformatorkiosk og lavspentnett til flere boligblokker, samt rekkehus. På strekningen Skonseng Storforshei er deler av 22kV-linja erstattet med jordkabel. Dette for å øke overføringsevnen, samt redusere faren for utfall ved uvær.
Rana kommune 18 Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Forsyningssikkerheten i Rana er god, med korte avstander fra produksjon til lastsentra, og med muligheter for alternative forsyningsveier i regionalnettet. Det er også mulig å forsyne flere veier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av linjenettet, f.eks. strekningene Mo Sjona og Mo Storforshei, samt nettet sørover mot Finneidfjord. Ellers er distribusjonsnettet i Rana preget av lange daler uten slike reserveforbindelser: Øverdalen, Røvassdalen, Bjørnådal, Grønnfjelldal, Plurdalen, samt Dunderlandsdalen nord for Storforshei. Det samme gjelder Altermark, Umbukta og Øyjord. Se fig. 4.1. Nettet i Rana er også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon. Det er imidlertid enkelte deler av nettet der reservekapasiteten har vært utilstrekkelig, slik at det kunne oppstå problemer ved feilsituasjoner i tunglastperioder. Ved en evt. feil på 132 kv regionalnettslinje til Storforshei, eller i transformatorstasjonen der, vil 22 kv-linja fra Langvatn kunne fungere som reserve, men ved tunglast vil dette være på grensen til linjas kapasitet. Som nevnt overfor er imidlertid deler av 22 kv-linja på strekningen Skonseng Storforshei erstattet med jordkabel i løpet av det siste året. Dette er med på å bedre både overføringsevne og forsyningssikkerhet i dette nettet. Viktig last Med «viktig last» forstår vi først og fremst last der et avbrudd kan medføre fare for liv og helse, men også der avbrudd vil medføre spesielt store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc. Viktig last i Rana omfatter dermed først og fremst: Helgelandssykehuset HF avd. Mo, samt sykehjem Større industribedrifter: bedriftene innenfor MIP, samt EKA Chemicals og Rana Gruber Andre bedrifter der strømavbrudd kan medføre store kostnader eller store tekniske problemer Rana Lufthavn, Røssvoll Jernbanestasjon på Mo og Storforshei Jernbaneverkets GSM-R-stasjoner TV-sendere og militære sendere Alle kundene nevnt over er tilnyttet nett med mulighet for reserveforsyning, selv om noen av dem er tilknyttet via avgreininger. I deler av nettet der reserveforbindelsene ikke har full kapasitet, vil viktige kunder prioriteres i en eventuell feilsituasjon ved tunglast. Sendere i Dunderlandsdalen (radio, TV og forsvar) har eget aggregat. En evt. feil på 132 kv-anlegget som utgjør hovedforsyningen til EKA Chemicals vil kunne føre til at driften der må reduseres. Bedriftene innenfor MIPs område forsynes direkte fra Rana kraftverk og sentralnettet, via 132 kv overføringslinjer og Svabo transformatorstasjon. Disse bedriftene er dermed ikke direkte berørt av det lokale energisystemet for øvrig, og energiforbruket deres påvirker heller ikke det lokale energisystemet direkte. På den annen side utgjør de største
Rana kommune 19 industribedriftene på MIP en så stor andel av sysselsettingen i kommunen at deres aktivitet dermed har stor indirekte betydning, både for det generelle energiforbruket i kommunen, og dermed også for infrastrukturen. Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det dessuten vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. I perioden 2001 2002 innførte HelgelandsKraft et egenutviklet system for tilstandskontroll av luftlinjene i det høyspente distribusjonsnettet. I dette systemet ble alle komponenter i nettet vurdert på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier. Kontrollen ble fulgt opp med følgende tiltaksplan: Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andre tilfeller) skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Det er laget en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med poeng 1 eller 2 legges inn i utskiftingsplanen, osv. Figur 4.2 viser prosentandelen komponenter som hadde poeng 1 eller 2 i 2006, i hver kommune. Denne statistikken vil ikke bli oppdatert årlig i de lokale energiutredningene. Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk. Man må derfor forvente at tilstanden reduseres noe raskere på ytre strøk. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette, og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Som figur 4.2 viser var det i 2006 en svært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner, selv om det ennå er en del forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at det ennå gjensto noe på den opprinnelige tiltaksplanen, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som gir spesielt lave tall. Man skal også være oppmerksom på at prosentandelen i små kommuner med lite nett vil slå sterkt ut når tilstanden endres for bare et beskjedent antall komponenter. For noen av kommunene hadde prosentandelene økt litt i forhold til foregående utredning. Dette skyldes hovedsakelig at enkelte nettdeler manglet i statistikken året før.
Rana kommune 20 Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) i 2006 Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil og avbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blir vanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon, men i forbindelse med de lokale energiutredningene er det også laget statistikk som kan presenteres kommunevis. I tidligere utredninger har det vært presentert kommunevis avbruddsstatistikk pr. km berørt nett. En slik framstilling er imidlertid tungvint å utarbeide, og den gir dessuten et lite representativt bilde av i hvilken grad kundene berøres av hver feilsituasjon. I årets utgave av utredningene er statistikken derfor presentert pr. fordelingstransformator (transformering fra høyspent til lavspent), for hver av kommunene i 2006. Statistikken er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikkevarslede avbrudd (stort sett driftsforstyrrelser). Se figur 4.3. NB: Kun såkalte langvarige avbrudd dvs. avbrudd med varighet lenger enn 3 minutter er tatt med (NVE klassifiserer avbruddene i kortvarige og langvarige avbrudd). Kortvarige avbrudd skyldes vanligvis forbigående feil eller omkoblinger. Inntil 2005 var det kun krav om rapportering av langvarige avbrudd, og fremdeles er det kun langvarige avbrudd som gir forskriftspålagte økonomiske konsekvenser gjennom den såkalte KILE-ordningen (se lenger ned).
Rana kommune 21 Tallene er fremkommet ved at antall varslede og ikke-varslede avbrudd (forårsaket av hendelser i høyspentnettet i 2006) er talt opp for hver enkelt fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Statistikken viser dermed antall avbrudd for en vilkårlig kunde i hver kommune. I tillegg er det vist statistikk over utkoblingstid. Her er total utkoblingstid i 2006 for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd beregnet for hver fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Tallene viser altså total utkoblingstid i 2006 for en vilkårlig kunde i hver kommune. Se figur 4.4. Alstahaug Brønnøy Dønna Ikke-varslet Varslet Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Antall Figur 4.3: Antall varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) Statistikken viser at det er flest avbrudd i ytre strøk. Dette er som forventet, da det er større påkjenninger på linjenettet i ytre strøk, i form av vind, sjøsprøyt, salting og ising. Dette fører til flere hendelser som kan utløse feil. Påkjenningene fører også til at linjenes tilstand reduseres raskere, slik at deler av nettet vil kunne være mer sårbart når en hendelse først inntreffer. For kommunene Brønnøy, Sømna og Vega mangler det dessuten full reserve på regionalnettsnivå. Dette betyr at flere kunder blir berørt av eventuelle avbrudd i regionalnettet enn
Rana kommune 22 det som ellers ville vært tilfelle, noe som slår ut på statistikken. Reserveforsyningen vil imidlertid bli ivaretatt ved den planlagte utbyggingen av nytt regionalnett på Sør-Helgeland. I Sømna har det i tillegg vært en del feil på enkeltkomponenter i distribusjonsnettet. Figur 4.3 viser at også Hattfjelldal kommune har hatt mange avbrudd. Dette skyldes for en stor del problemer med vern- og bryterfunksjon, noe som har gjort at en større del av nettet enn nødvendig har falt ut ved feilsituasjoner. Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Ikke-varslet Varslet Vevelstad 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Timer Figur 4.4: Total varighet for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator I Dønna kommune har det vært en del planlagte utkoblinger, i forbindelse med vedlikeholdstiltak i nettet. Det er også gjort en del slike tiltak i bl.a. Alstahaug og Herøy. Her har det vært færre planlagte utkoblinger enn i Dønna, men figur 4.4 viser at de til gjengjeld har vært mer langvarige. Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettet har forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er
Rana kommune 23 å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen i inntektsrammen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Som nevnt tidligere omfatter ordningen kun avbrudd med varighet over 3 minutter. Fra 1/1-2007 kan alle strømkunder dessuten kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp fra sitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Regler og beløp er oppgitt på HKs hjemmesider (i menyen under nett kompensasjon for lange avbrudd). Ordningen er hjemlet i kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» [13]. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriteriene forsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Forskrift om Leveringskvalitet [14] trådte i kraft 1. januar 2005. Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skal kunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsyner stålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært at problemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Problemet har f.eks. i perioder vært svært merkbart i Vefsn, som dermed har vært «nærmere» stålovnen, elektrisk sett, enn kunder i Rana. Men flimmeret er synlig over det meste av Helgeland, og kan også merkes helt nede i Trøndelag i de mest ugunstige situasjonene. Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på utstyr. Både Elkem og EKA har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort de
Rana kommune 24 overharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Elkem har dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har fått pålegg fra Statnett om å utvide sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari. Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer borti strømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger. HelgelandsKraft har satt i gang et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 20 slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for alle samarbeidsparter. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner.
Rana kommune 25 4.1.2 Fjernvarme Fjernvarmenettet på Mo omfattet inntil 2006 Mo Industripark, Mo sentrum, Moskjæran, Mobekkleira og Langneset. Dette nettet er avmerket med rød linje i figur 4.5. Konsensjonsgrensen var inntil nylig som avmerket med svart linje på figuren. Denne er senere utvidet (se figur 4.6). Mye av fjernvarmen leveres til bedrifter innenfor Mo Industriparks område. For øvrig går det meste til større bygg (hoteller, forretningsbygg, kontorbygg, skoler, badeland), men noe leveres også til borettslag, samt til gate-tining. Det er spillvarme fra industrien ved Mo Industripark som utgjør hovedenergikilden. Figur 4.5: Fjernvarmenett i Mo i Rana før utvidelsene inntil 2006 I 2004 ble det lagt rør for tilknytning av nybygg til Nordland Teater og nye Barnas Hus (barnehage), og disse ble tilknyttet fjernvarmenettet. Det ble også foretatt ei investering i kjelanlegget for å kunne øke effektuttaket fra røykrørskjelen ved høyere produksjon ved Fesil Rana Metall. Figur 4.5 viser fjernvarmenettet i Mo i Rana slik det så ut inntil 2006. Siden er det foretatt utvidelser til Mjølan og Selfors. Blant større kunder som er tiknyttet nettet etter utvidelsene nevnes nytt Politihus på Moskjæran, Helgelandssykehuset avd. Rana, Ormenget Borettslag, Rana Gruber og Mjølan videregående skole.