Retningslinjer for behandling av flystøysaker som gjelder både samferdsels og helsemyndighetene. I-32/90 Rundskriv I-32/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: landets helse og sosialstyrer landets fylkesmenn landets fylkesleger Kommunens tekniske etater Fylkeskommunenes samferdselsadministrasjoner 3079/90 29.5.1990 Det vises til vedlagte rundskriv. Det er sendt 15 eksemplarer av nevnte rundskriv til den enkelte kommune. Da Sosialdepartementet ser det som hensiktsmessig at kommunene sender rundskrivet ut til kommunenes helse- og sosialstyrer samt tekniske etater,ber vi med dette kommunene om å sende rundskrivet til disse. Med hilsen Mette Walaas e.f. Anne S.Borge
Vedlegg Retningslinjer for behandling av flystøysaker som gjelder både samferdsels og helsemyndighetene Vedlagt følger retningslinjer for flystøysaker som berører både samferdsels og helsemyndighetene. Det vises til kommunehelsetjenesteloven 1-4, siste pkt. der Sosialdepartmentet er gitt hjemmel for å gi nærmere regler om samarbeid med andre fagmyndigheter. Ved samarbeid mellom samferdsels og helsemyndighetene sentralt har man kommet fram til dette som et hensiktsmessig samarbeidsmønster. Økt behov for samarbeid Behovet for et nærmere samarbeid mellom samferdsels- og helsemyndighetene på det lokale plan har blitt aktualisert den senere tid ved debatten i presse og media om plassering av ny hovedflyplass, overføringen av chartertrafikken fra Gardermoen til Fornebu som skjedde i perioden mai - september 1989 og den økende fokusering på de helsemessige skadevirkninger av støy. Spesielt om overføringer av chartertrafikken fra Gardermoen til Fornebu Overføringen av chartertrafikken fra Gardermoen til Fornebu ble prøvet for retten ved Oslo byretts dom av 9. juni 1989. Bakgrunnen var samferdselsmyndighetenes beslutning om slik overføring våren 1989. Både helse- og sosialutvalget i Oslo og Bærum gikk imot overføringen med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, ut fra den økning i stoybelastningen dette ville medføre. Etter klage ble vedtakene opphevet av fylkesmannen i Oslo og Akershus. Verken Helsedirektoratet eller Sosialdepartementet fant som overordnet myndighet å ville omgjøre vedtakene. Norsk forening mot støy, som er en ideell organisasjon reiste sak for å få erklært som ugyldige de vedtak som hadde opphevet de aktuelle helseutvalgenes vedtak. Retten ga ikke Norsk forening mot støy medhold, og staten ble frifunnet. Dommen ble ikke påanket og er således rettskraftig. I dommen tas det konkret stilling til en enkelt sak, og den kan ikke i alle henseende generelt anses som retningsgivende. Av premissene for byrettens dom kan det likevel trekkes ut enkelte uttalelser angående helse og sosialstyrenes kompetanse og skjønnsutøvelse som vil kunne være til hjelp ved behandlingen av slike saker.
Fra domspremissene: -Vedrørende kompetanse ble det antatt at helseutvalgene i hvert fall kan kreve retting eller stans av virksomhet som rammer spesielt følbart innenfor vedkommende kommune, selv om virksomheten har betydning ut over kommunegrensene. Støyen fra inn og utflyging ved flyplasser vil falle i denne kategori. -Vedrørende skjønnsutøvelsen ble uttalt at enhver skjønnsutøvelse av offentlig myndighet forutsetter at det skal foretas en avveining av motstridende hensyn. I mange tilfeller vil imidlertid vedtaket ha virkninger på andre samfunnsområder, der det rettslig kompetente myndighetsorgan ikke alltid har den nødvendige faglige kompetanse. Dette vil gjelde når helseutvalgene påbyr retting eller stansning av produksjonsvirksomhet eller som her flytrafikk. Den manglende faglige kompetanse kan etter rettens mening ikke føre til at helseutvalgenes rett og plikt til å aksjonere når hensynet til helse og miljø tilsier det, skal falle bort. Men helseutvalgene må så langt det er mulig innhente opplysning om de øvrige konsekvenser av et vedtak. Disse konsekvenser må så langt de kan overskues veies mot de helsefaglige hensyn. Jo større og mer omfattende virkninger et vedtak kan få, jo større krav må det stilles til denne totalvurderingen. Litt om saksbehandlingen i kommunene Når en kommune får seg forelagt en sak med støymessige implikasjoner, f.eks. ruteplansaker, blir sakene vanligvis lagt fram for teknisk etat. Etter kommunehelsetjenesteloven er det helse og sosialstyrene i kommunene som er adressat for bl.a. støysaker. Det vil derfor være hensiktsmessig når kommunen får seg forelagt saker med støymessige implikasjoner å organisere høringsrunden internt slik at oqså helse og sosialstyrene trekkes inn. D.v.s. det burde være unødvendig at man stiler brev f.eks. både til teknisk etat og helse- og sosialstyrene. Generelt om retningslinjenes anvendelse Retningslinjene må sees i sammenheng med forvaltningslovens regler bl.a. om saksforberedelse, vedtak og forholdet til partene. Det må således påses at både forvaltningslovens regler og de her omtalte retningslinjer følges i flystøysaker. Retningslinjer for behandling av flystøysaker som gjelder både samferdsels og helsemyndighetene
1. Saklig virkeområde samferdsel/helsemyndigheter a) Dersom samferdselsmyndighetene vurderer tiltak som kan medføre endringer i form av økt støybelastning for befolkningen i det aktuelle område slik at støysonekart må endres, skal saken behandles etter disse retningslinjer før virksomheten besluttes igangsatt. b) Dersom helse og sosialstyret vurderer å gi pålegg/treffe vedtak som berører feltet støy innen luftfart skal saken på tilsvarende måte behandles etter disse retningslinjer før vedtak treffes. 2. Forhåndsvarsling I saker som faller inn under pkt. 1 a) skal samferdselsmyndighetene gi helse og sosialstyrene i berørte kommuner anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. I saker som faller inn under pkt. 1 b) skal helse- og sosialstyret på tilsvarende måte som overfor nevnt gi samferdselsmyndighetene anledning til å uttale seg. Forhåndsvarsling skal skje skriftlig og skal inneholde en orientering om saken med eventuell bakgrunnsdokumentasjon slik at det er mulig å avgi uttalelse. 3 Unntak fra kravet til forhådsvarsling Forhåndsvarsling etter pkt. 2 kan unnlates dersom: - saken haster, slik at avgjørelse må treffes før uttalelse kan innhentes - saker som forberedes for behandling i regjering/storting. Her følges fastsatte hørinsprosedyrer mellom fagmyndighetene - planer som utløser krav om konsekvens utredninger etter plan- og bygningsloven - varsel av andre grunner, anses åpenbart unødvendig. 4. Vedtak (beslutning om gjennomføring) Vedtak skal treffes skriftlig og det skal gis en begrunnelse for vedtaket. Begrunnelsen skal: - vise til de reglene vedtaket bygger på - gi en oversikt over de faktiske forhold vedtaket bygger på - gi en redegjørelse for de hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtaket.
5. Underretning om vedtaket Samferdsels/helsemyndighetene skal gjensidig sende underretning om vedtak som berører flystøysaker. Slik underretning skal sendes uten opphold. Kari Holst Anne Sofie Borge Skannet og lagt på nett av Statens helsetilsyn