NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning ved økning i flybevegelser i forhold til dagens konsesjon. Internt fagnotat vedrørende miljøpåvirkning ved økning i flybevegelser i forhold til dagens konsesjonsgrense. Grunnlaget/referanser for vurderingene er ; - Dokumentasjon knyttet til miljøovervåkingen av bekker og grunnvann. - Utslippstillatelse av 17.9.2012. - Forbruk av fly og baneavisingskjemikalier. - Flybevegelser - 3 fagrapporter angitt under referanser. Totale flybevegelser forventes å være 18.109 i 2013 med økning til 30.000 i 2024. Økningen vil være størst i sommerperioden med forventet 8.300 økte flybevegelser. Forventet økning i vinterperioden er anslått til 3.590 flybevegelser fram til 2024. Påvirkning av miljø (bekker og grunnvann) på grunn av økte flybevegelser vil hovedsakelig være knyttet til økning i forbruk og utslipp av flyavisingskjemikalier (propylenglykol). Forbruk av baneavisingskjemikalier forventes ikke å øke ved økning i flybevegelser. Det er i dag også krav om tilfredsstillende friksjon og sikkerhet på rullebanen i hele åpningstiden på lufthavnen. Klima, nedbør og temperaturforhold er sentrale forhold for forbruket av baneavisingskjemikalier. Miljøpåvirkning av grunn og vann ved økning i flybevegelser vil derfor hovedsakelig skyldes avisinger av fly. Postadresse Besøksadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Vedlegg Postboks 405 Forsvarsbygg Moof Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no 975 950 662 0 Sentrum Flyplassveien 300 Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 1590 Rygge Flystasjon 2308 Hamar www.forsvarsbygg.no 7694 05 12065
2 av 5 kg glykol 140000 120000 100000 121363 80000 60000 62330 66093 60432 kg glykol 40000 20000 0 4638 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 Figurene viser det totale antall flyavisinger og forbruket av glykol pr. avisingssesong. Perioden for avising av fly er ca fra oktober til mai (7 mnd). Hovedandelen av forbruket er månedene desember, januar og februar. For sesongen 11-12 utgjorde forbruket ca 82 % av totalen i disse 3 mnd. Dette er de kaldeste månedene. Lave temperaturer i bekkevannet gjør at nedbrytning av rester av glykol er minimal i denne perioden og dermed også oksygenforbruket i vannet. Miljøpåvirkningen i resipienten (fire bekker) mht lavt oksygeninnhold blir derfor liten i denne perioden. Avisingsplattformen, taksebaner fram til take-off etter avising og de første ca 600 meterne av rullebanen samt alle grøntarealer mellom disse har avrenning til oppsamlings/fordrøyningsbassenger (4 stk). Oppsamlet vann blir pumpet ut av nedslagsfeltet til Vansjø og fram til Fuglevik renseanlegg (Movar) med utslipp på dypt vann i Oslofjorden. Det vil si at fra dette området er det minimalt med utslipp til resipient når miljø og avisingsanleggene står i vinterstilling.
3 av 5 Det er to bekker i dette området (Grimstadbekken og Svartbekken) som kun blir tilført mindre/marginale mengder med avisingskjemikalier grunnet tilnærmet fullstendig oppsamling av avisingskjemikalier her. En økning i flybevegelser og flyavising vil derfor ha liten betydning for utslipp til disse bekkene. Totalt blir ca 75 % av forbrukt glykol samlet opp. En større andel av restmengden fester på flyet og spres diffust over ett større område. Økt bruk av type 2 væske de siste årene har medført at ca 5-10 % mer av flyavisingskjemikaliene fester på flyet en tidligere. Type 2 væsken har en seigere konsistens enn type 1 væsken. Det alt vesentlige av avrenning av påført avisingsvæske (glykol) renner av flyene på avisingsplattformen og drypper av flyene fram til take-off posisjon i øst (terskel ved 30) og i rullebanestrekningen før flyene letter. Glykol som renner av på rullebanen vil hovedsakelig spres over en banelengde på 200-400 meter. Dette har med avisingsvæskens plasti-viskositet å gjøre. Det vil si at væskens viskositet endres når flyet oppnår en gitt hastighet og slipper flyet. Beliggenheten av dette arealet vil være i avstand 600-1000 meter fra startposisjon. Dette vil hovedsakelig være i nedslagsfeltet til Fredskjærbekken og prøvepunkt 3 i denne bekken. En mindre mengde vil også spres diffust fra flyet i lufta. Dette vil også hovedsakelig være i nedslagsfeltet til Fredskjærbekken. Ved økt forbruk av flyavisingskjemikalier vil det derfor hovedsakelig være denne bekken som blir påvirket mht økt tilførsel av glykolrester etter avisingen. Avrenning fra de vestre delene av rullebanen skjer til Kapteinsbekken. Det er her gjennomgående målt svært lave/ikke målbare konsentrasjoner av glykol. Utslippene av glykol til denne bekken er meget små. En viss akkumulering av glykol vil også skje i forbindelse med snø fresing de nærmeste 30 meterne fra rullebanen. Ved snøsmelting vil dette medføre en økt glykolavrenning i en kortere periode, normalt på våren. Den faktoren som er mest bestemmende for antall avisinger og glykolforbruket er klima i avisingsperioden. Sesongen 10-11 var forbruket 121 363 kg 100 % glykol. Sesongen 11-12 var forbruket 60 432 kg. Dvs ca 50 % nedgang i forbruket tilsvarende 60 900 kg 100 % glykol. Dette skyldes en mildere vinterperiode sesongen 11-12 i forhold til sesongen 10-11. Forventet økning i flybevegelser fram til 2024 i vinterperioden er anslått til ca 3600 flybevegelser, dvs ca 1800 flyavganger. Dersom det forutsettes at 25 % av flyene avises i vinterperioden blir dette en økning på 450 flyavisinger fram til 2024. Ved et glykolforbruk på 115 kg/flyavising i snitt blir dette 51 750 kg 100 % glykol. Dette er en noe mindre størrelse enn endringen mellom de nevnte sesonger som skyldes ulike klimatiske forhold. Det må forventes at klimatiske forhold kan påvirke endringer i glykolforbruket i enda større grad. Det er derfor denne faktoren som har størst betydning for glykolforbruket og utslipp til resipient. Ved flyplassen benyttes det avisingskjøretøy som har muligheter for proposjonalmix. Anvendelse av denne typen kjøretøy viser erfaringsmessig at det oppnås en reduksjon i væskeforbruk tilsvarende 25-40 % av totalforbruket i forhold til avisingsbiler som kun benytter 50/50 blanding av glykol og vann. Miljøpåvirkning pga økt glykolforbruk vil som nevnt hovedsakelig påvirke vannkvaliteten i Fredskjærbekken. Sesongen 11-12 var det ingen avvik fra grenseverdiene gitt i utslippstillatelsen for denne bekken.
4 av 5 Sesongen 10-11 var det to avvik fra grenseverdiene knyttet til formiat (baneavising) og BOF-5 i bekken. Det var ingen overskridelser knyttet til glykol. Det ble denne sesongen registrert en marginal økning av glykolkonsentrasjon i bekken, men ikke avvik fra akseptkriterier i utslippstillatelsen. En årsak til en mindre økning av glykolkonsentrasjoner bekken denne sesongen vurderes bla å være økt glykolforbruk og avrenning denne sesongen (10-11). Oksygenforholdene i bekken har gjennomgående vært tilfredsstillende. Det må også bemerkes at en betydelig del av det totale nedbørfeltet til bekken er utenfor flyplassområdet. Det vil derfor være en ytterligere fortynning av rester av avisingskjemikalier i bekken før utløp i Vansjø. Det er anlagt 3 beredskapsdammer i tilknytning til Fredskjærbekken. Dette bedrer selvrensingen av vannet. Det er også anlagt fangdammer i bekken ned mot Vansjø utenfor flyplassen. Oppsummering. Miljøpåvirkningen som forventet økning i flybevegelser medfører p.g.a økning i forbruket av flyavisingskjemikalier vurderes å ha en relativt mindre betydning/påvirkning på vannkvaliteten i bekkene. Ulike/endring i klimatiske forhold fra sesong til sesong vurderes å ha en større betydning for utslipp til resipient. Erfaringer så langt har vært at det er teknisk svikt på miljø og avisingsanlegg som har medført de fleste avvikene fra kravene til bekkekvalitet mht konsentrasjoner av avisingskjemikalier. Det må bemerkes at fastsatte grenseverdier i utslippstillatelsen er meget strenge med en sikkerhetsfaktor på 1000 i forhold konsentrasjoner som gir akutt toksisk effekt på biologiske forhold i bekkene. Ut fra erfaringer og dokumentasjon i forbindelse med miljøovervåkingen vurderes det at forventet økning i flyavisinger grunnet økte flybevegelser ikke vil påvirke utslipp til bekker dramatisk mht økning av konsentrasjoner av avisingskjemikalier i bekkene. Det er gjennomgående målt tilfredsstillende oksygeninnhold i bekkene. Det forventes heller ikke noen vesentlig endring av dette da det bla skjer en god oksygeninnblanding i bekkevannet ved nedbør og vannstandssprang i bekkeløpene. Biologisk nedbrytning av kjemikalierester i vinterperioden er også meget liten pga lav temperatur i vannet og dermed blir også oksygenforbruket lavt. Benyttede avisingskjemikalier inneholder ikke fosfor. Bruken medfører derfor ikke en økning av fosfor tilførselen til Vansjø. Høyt fosforinnhold i Vansjø er hovedårsaken til overgjødsling og algeoppblomstringer som har vært et stort problem det siste 10 årene i Vansjø. Aktuelle tiltak som kan vurderes iverksatt dersom det blir en økning av avvik i forhold til krav gitt til vannkvalitet i bekkene i utslippstillatelsen er ; - Gjødsling av sidearealer. Gir økt biologisk nedbrytning av avisingskjemikalier. - Tilsetting av oksidasjonsmiddel til grunn. Prøvd på Munchen lufthavn. - Etablere lufting av vann i beredskapsdammer. Gir økt biologisk nedbrytning. - Økt oppsamling av glykolholdige vannstrømmer og pumping ut av nedslagsfeltet til Vansjø. - Opp pumping av grunnvann og infiltrering gjennom jordas umettede sone tilbake til grunnvannet.
5 av 5 Vidar Lindblad Senioringeniør/fagingeniør miljø. Forsvarsbygg Utleie. Markedsområde Oslofjord. Referanser. 1. Forsvarsbygg Utleie.Rygge Flystasjon. Årsrapport miljø 2011-2012. 4. juni 2012. 2. Cowi rapport 25.05.2009. MLR-avbøtende tiltak avising. 3. Forsvarsbygg Futura. Resipientvurdering MLR. 12. juni 2009. 4. Cowi rapport. Spredning av flyavisingsvæske. 15.12.2011. 5. Utslippstillatelse for Rygge Flystasjon. 17.9.2012.