Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Banak flystasjon, Lakselv

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Tore Joranger, tlf Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Banak flystasjon, Lakselv Forsvarsbygg søker herved om tillatelse til bruk av flyavisingsvæske tilsvarende et O 2 -forbruk på ca. 24 tonn\år dvs. inntil 14,5 tonn\år 100 % glykol på Banak flystasjon, Lakselv. Innhold 1. Sammendrag Opplysninger om søker og virksomhet Bakgrunn for søknaden Beliggenhet Resipienter Organisering Utslipp flyavisingskjemikalier Resipientvurdering Oppfølging, overvåkning og egenkontroll Berørte parter Referanser Vedlegg Sammendrag Forsvarsbygg søker herved om tillatelse til bruk av flyavisingsvæske tilsvarende et O 2 -forbruk på ca. 24 tonn\år dvs. utslipp av inntil 14,5 tonn\år 100 % glykol på Banak flystasjon, Lakselv. Bakgrunnen er et behov for å sikre at, av sikkerhetsmessige grunner, Forsvarets fly er fri for snø og is når de tar av. Lufthavnen ble i 2010 delt i en sivil og en militær del. Avinor og Forsvarsbygg er grunneiere og forvaltere av de respektive eiendommer. Avinor har en egen tillatelse til bruk av flyavisingskjemikalier fra I dialog med Fylkesmannen i Finnmark er det klargjort at denne tillatelsen gjelder sivil del av lufthavnen. Da bruk av flyavisingskjemikalier også foregår på Forsvarsbyggs eiendom vil det være mest formålstjenlig at Forsvarsbygg utarbeider en egen søknad om utslipp fra dette arealet, istedenfor at dette tas inn i Avinors utslippstillatelse. Forsvarsbygg, som eier og forvalter av militær del, søker derfor om egen tillatelse for utslipp av flyavisingskjemikalier brukt på Forsvarets flyoppstillingsområde. Bakgrunnen for denne søknaden er således ikke endret bruk av flyplassområdet, men å få en formell godkjennelse til bruk av flyavisingskjemikalier på Forsvarsbyggs eiendom. Flyavisingskjemikaliene er glykolbaserte (monopropylenglykol - MPG). MPG er fullstendig løselig i vann, er lett biologisk nedbrytbart, har ikke potensiale for bioakkumulering og har meget lav toksisitet. 1

2 Nedbrytning av MPG forbruker oksygen og kan tenkes å føre til anaerobe forhold i vann ved eventuelle utslipp til mindre resipienter med begrenset oksygentilgang. Flyavisingskjemikaliene vil i hovedsak drenere til nærliggende gresskledte grøntområder og ned i grunnen, enten via banedekket eller fra snø måkt av banen. Grunnen vil dermed virke som et rensemedium ift flyavisingskjemikaliene. Det er forventet et forbruk på maks 14,5 tonn glykol\år som tilsvarer et utslipp av KOF på 23,7 tonn. Normalforbruket er imidlertid forventet å være langt lavere. En del av dette forventes brutt ned på vei til grunnvannet og videre til resipienten Brennelvfjorden. Brennelvfjorden har god miksing i vannsøylen og resipientkapasiteten i forhold til oksygen er dermed ventelig god, noe som vil være gode forhold for nedbryting av glykol. NGU har gjort undersøkelser som konkluderte med at området ikke er egnet til større uttak av grunnvann/grunnvarme. Det er heller ikke registrert naturverdier i fjorden som kan bli påvirket. Det er ikke forventet at utslipp av flyavisingskjemikalier fra Banak flystasjon vil utgjøre noen miljørisiko for resipienten. Forsvarsbygg foreslår allikevel å etablere et overvåkingsprogram ift avisingsfeltet på Banak flystasjon for å dokumentere nedbryting og transport av flyavisingskjemikaliene. 2. Opplysninger om søker og virksomhet Navn til søker Forsvarsbygg Beliggenhet/gateadresse Oslo Postadresse Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Offisiell e-postadresse post@forsvarsbygg.no Kommune og fylke Porsanger kommune, Finnmark Org. Nummer Kontaktperson Thomas Getz Telefon Virksomhetsnavn Banak flystasjon Gårds- og bruksnummer 16/454 UTM-koordinater (32N) X: Y: NACE-kode og bransje Forsvar NOSE-kode(r) Ikke aktuelt Kategori for virksomheten Ikke aktuelt Normal driftstid for anlegget Bakgrunn for søknaden Flyplassen ble i 2010 delt i en sivil og en militær del. Avinor og Forsvarsbygg er grunneiere og forvaltere av de respektive eiendommer (Avinor gnr 16 bnr 439 og Forsvarsbygg gnr 16 bnr 454). Lakselv lufthavn blir operert av sivile aktører som Avinor, Widerøe og Statoil. Avinor har en egen tillatelse fra 2007 til bruk av flyavisingskjemikalier på flyoppstillingsplassen. I dialog med Fylkesmannen i Finnmark er det klargjort at denne tillatelse gjelder sivil del av lufthavnen. Avinor har ingen tillatelse til å bruke eller slippe ut flyavisingskjemikalier andre steder på lufthavnen. Det er i dag Widerøe som utfører flyavisingen etter avtale med flyselskapene. Forsvarsbyggs eiendom (Banak flystasjon) grenser til Avinors eiendom og den sivile delen ved Lakselv lufthavn. Forsvaret mottar flere større fly på sin oppstillingsplass, LINE. Dette er for det meste militære fly, men det forekommer også at større sivile fly (kode E og F) parkeres her, da de er for store for flyoppstillingsplassen ved den sivile lufthavnen. Forsvaret utfører ikke selv noen avisingsaktivitet og Widerøe utfører derfor avising på de fly som har behov for dette. Per i dag finnes ingen utslippstillatelse for flyavisingskjemikalier brukt på Forsvarets- og større sivile fly på LINE. Da bruk av flyavisingskjemikalier også foregår på Forsvarsbyggs eiendom vil det være mest formålstjenlig at Forsvarsbygg utarbeider en egen søknad om utslipp fra dette arealet, istedenfor at 2

3 dette tas inn i Avinors utslippstillatelse. Bakgrunnen for denne søknaden er således ikke endret bruk av flyplassområdet, men å få en formell godkjennelse til bruk av flyavisingskjemikalier på Forsvarsbyggs eiendom. Tillatelsene vil allikevel være tett sammenknyttet, da det er samme operatør, samme flyplass og til dels samme resipienter. I denne søknaden vil således mye av bakgrunnsinformasjonen brukt i Avinors søknad ( ) legges til grunn. Dette gjelder spesielt Jordforsk-rapporten «Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv (2003)». Det som spesielt har endret seg siden 2003 er at det har kommet nye flyavisingsmidler, med lavere oksygenforbruk (KOF) og med additiver som har lavere toksisitet. Miljøaspektet i forbindelse med forbruk av flyavisingskjemikalier er i hovedsak knyttet til oksygenforbruk ved nedbrytning i resipient. 4. Beliggenhet Banak flystasjon ligger i Porsanger kommune i Finnmark fylke. Den ligger innerst i Porsangerfjorden nord for tettstedet Lakselv, øst for Lakselva og vest for Brennelvfjorden med utløpet av Brennelv (Figur 1). Flystasjonen ligger på et flatt terreng med et tykt lag av elveavsetninger (Figur 2). Figur 1: Oversiktskart over Lakselv lufthavn og Banak flystasjon, Lakselv. Blå sirkel markerer området for flyavising på forsvarets flystasjon. Rød sirkel markerer området for flyavising på Lakselv lufthavn (skala 1:17000). 3

4 Figur 2: Løsmassekart. Gul farge viser elveavsetninger. Rosa prikk viser sonderboring. (Kilde: NGU.no). 5. Resipienter Banak flystasjon ligger på en grunnvannsforekomst (Vannforekomst ID: G Lakselv Porsangermoen) (Figur 3). Denne har udefinert kvantitativ og kjemisk tilstand. I følge vann-nett.no er det imidlertid her ingen risiko for å ikke oppnå miljømål etter vannforskriften. NGU har i 2007 gjennomført en sonderboring ved den sivile flyplassen (NGI, 2007). Punktet er markert i figur 2. Her boret de ned til 70m uten å treffe på fjell. Løsmassene bestod av sand de øverste 11m, mens det under dette alternerte mellom finsand/silt/leire. NGU konkluderte med at dette området ikke var egnet til større uttak av grunnvann/grunnvarme. Det er heller ikke registrert uttak av grunnvann i området. Flyavisingsvæske ved Banak flystasjon og ved Lakselv lufthavn vil i hovedsak drenere til nærliggende gresskledte grøntområde og ned i grunnen, enten via banedekket eller fra snø måkt av banen. Grunnvannstanden i området styres i hovedsak av vannstanden i Lakselva, men vil også påvirkes av springflo eller ekstrem fjære. For store deler av flyplassområdet står grunnvannet i gjennomsnitt 1,5 m under jordoverflaten. Løsmassene ved flyoppstillingsområdet og banesystemene har naturlig drenering mot Brennelvfjorden øst for Banak flystasjon, men også nordover mot Vesterbotn (Jordforsk, 2003). Brennelvfjorden (Figur 3) er en ferskvannpåvirket beskyttet fjord med god miksing i vannsøylen. De store tidevannsforskjellene på 2 2.5m vil gi en effektiv fortynning av evt. tilførsel av avisingsmidler til fjorden. Rett utenfor Vesterbotn ligger en terskel hvor gjennomsnittlig dyp kun er 3-4 m. Denne terskelen forventes ikke å gi problemer mht. vannutskiftingen i fjorden siden tidevannsforskjellene er så store (Jordforsk, 2003). Brennelvfjorden er en del av vannforekomst ID: C Vesterbotn. Vesterbotn har udefinert kvantitativ og kjemisk tilstand og risiko (vann-nett.no). Lakselv renseanlegg (PE: 6000) har sitt utslipp i fjorden omtrent 1 km unna estimert utslippsareal (Figur 3). Det er, i norskeutslipp.no, ikke registrert mengde utslipp fra renseanlegget til resipient. Det er i Naturbase.no ingen nærliggende registrerte naturverdier i fjorden som kan bli påvirket av evt. tilførsel av flyavisingsmidler til fjorden. Det er ingen bekker/elver i nedslagsfeltet til flyavisingsplassen. 4

5 Utslipp Lakselv renseanlegg Figur 3: Registrerte vannforekomster ved flyavisingsplass ved Banak flystasjon. Området markert med skrålinjer er en grunnvannsforekomst ( G), mens blått område er kystvannslokalitet Vesterbotn (Kilde: vann-nett.no). Brun prikk viser utslippspunkt fra Lakselv renseanlegg. Skala: 1: Organisering Forsvarsbygg forvalter eiendomsmassen på vegne av Forsvarsdepartementet. Brukere av Banak flystasjon er Forsvaret. All flyavising utføres av Widerøe. Kjemikalieforbruk rapporteres til Forsvarsbygg. Forsvarsbygg har ansvar for å sørge for at tillatelsen blir fulgt, og for å forestå rapportering til Fylkesmannen. 7. Utslipp flyavisingskjemikalier For å sikre at, av sikkerhetsmessige grunner, Forsvarets fly er fri for snø og is når de tar av, må flyene avises. Widerøe AS forestår avising av fly etter anmodning fra piloten. Området for flyavising (LINE) er på ca m2 (Figur 4). 5

6 Figur 4: Oversiktskart over området for flyavising på Banak flystasjon (markert i blått). I dag brukes følgende flyavisingsvæsker av Widerøe på den sivile og den militære flyplassen (sikkerhetsdatablad er vedlagt): Type 1 mix blanding 50/50 % (Merke: Safewing MP I Eco plus 80) Type % (Merke: Safewing MP II Flight) Avisingsvæskene er glykolbaserte (monopropylenglykol). Foruten glykol inneholder væskene en liten mengde tilsetningsstoffer. Disse skal forhindre at særlige utsatte flydeler blir gjenstand for skadelig påvirkning ved avising, og er i all hovedsak vanlige hjelpestoffer som brukes i vanlige produkter for husholdning, bilpleie og industri. Tilsetningsstoffene opptrer i lave konsentrasjoner og er fullt biologisk nedbrytbare. Dagens avisingsvæsker er av en annen type enn omsøkt fra Avinor i De har lavere oksygenforbruk (KOF), samt at det er mindre toksiske additiver, bl.a. inneholder de ikke triazole. Monopropylenglykol (MPG) (C3H8O2, molvekt 76,11) er fullstendig løselig i vann, er lett biologisk nedbrytbart, har ikke potensiale for bioakkumulering og har meget lav toksisitet. Nedbrytning av MPG forbruker oksygen og kan tenkes å føre til anaerobe forhold i vann ved eventuelle utslipp til mindre resipienter med begrenset oksygentilgang. MPG brytes ned via andre organiske forbindelser som melkesyre og pyrodruesyre under aerobe forhold. Mellomproduktene ved aerob nedbrytning anses også å ha lav giftighet og brytes lett ned. Dersom MPG brytes ned under anaerobe forhold, kan mellomprodukter som n-propanol, propionat, acetat, merkaptaner og metan dannes. Av disse mellomproduktene er merkaptan mest uheldig fordi dette er en giftig gass som kan gi luktulemper (råtten løk). Avinor antar at 25% av forbruket av glykol på Lakselv lufthavn spres diffust langs banekant ved taksing (15%) og over flyplassen ved take-off og under flygning (10%). Resterende 75% går via overvann/drensvann (inklusive glykol) ut mot det gressdekte området på sidene og infiltreres i grunnen, da det ikke er etablert et overvannssystem. Ved preventiv avising (Type 2) vil en langt større del avsettes diffust etter take-off. Snø fra plassen brøytes mot sidene og freses ut i naturen hvor smeltevannet vil infiltrere i grunnen. Forsvarsbygg anser at de samme forutsetninger også gjelder for LINE. Løsmassene i området består av tykke elveavsetninger. En sonderboring lenger nord viser over 70 meter med sand over vekslende lag med finere sand/silt/leire. Flyavisingsvæsken vil i utgangspunktet starte nedbryting ved utlegging og vil fortsette etter infiltrasjon til umettet sone. 6

7 Glykol som ikke brytes ned og andre organiske nedbrytningsprodukter vil føres ned i grunnvannssonen som forventes ligge på rundt 1,5m dyp. Jordforsk (2003) anser at dette lokalt kan resultere i oksygenfattig, illeluktende grunnvann som gir kraftige jernutfellinger dersom det pumpes opp. Hvorvidt slike effekter oppstår, vil avhenge av mengde grunnvann som passerer forbi utslippspunktene og hvor raskt dette grunnvannet føres frem til sjøresipienten. Basert på topografiske forhold, samt Lakselvas plassering ift flyoppstillingsområdet, er det overveiende sannsynlig at grunnvannet som passerer flyoppstillingsområdet strømmer østover mot Brennelvfjorden. Forekomst av gamle begravde meandersvinger med stor vannledningsevne vil imidlertid kunne gi et annet strømningsmønster enn det som er beskrevet over. Uansett forventes det at evt. forurensning fra flyplassen kun vil berøre en liten del av grunnvannet i deltaområdet. Evt. påvirket grunnvann antas å ha avrenning til sjøen rett utenfor flyplassområdet. Avinor har ikke observert noe problem eller bieffekter ved bruk av glykol. Da denne søknaden kun gjelder en formell godkjenning av eksisterende bruk, er det lite sannsynlig at denne situasjonen vil endres i fremtiden. Widerøe har opplyst at det tidligere er forbrukt følgende mengde glykol på forsvarets flyoppstillingsplass LINE: Sesongen : 2000 liter Safewing mix blanding 50/50 type I og 500 liter type II 100% Sesongen : 3000 liter Safewing mix blanding 50/50 type I og 700 liter type II 100 % Det er imidlertid erfaringsvis stor variasjon i forbruk mellom hvert år. Hvor stor mengde som benyttes avgjøres av klimatiske forhold, trafikkbelastning og krav til sikkerhet. Avinor har tillatelse til å bruke flyavisingsvæske tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 35 tonn per sesong (dvs. inntil liter 100% glykol). For å ha en fleksibilitet i forhold til fremtidig bruk søker Forsvarsbygg om bruk av flyavisingsvæske tilsvarende et O 2 -forbruk på ca. 24 tonn\år dvs. utslipp av inntil 14,5 tonn\år 100 % glykol på Banak flystasjon. Konverteringsfaktor for KOF for ublandet Safewing MP I Eco plus 80 er 1,3 kgo 2 /kg og for Safewing MP II Flight er den 0,83 kgo 2 /kg. Kjemikalie Mengde (tonn) Mengde glykol (tonn) KOF (tonn) Safewing MP I Eco plus ,5 Safewing MP II Flight 5 2,5 4,2 Totalt 20 14,5 23,7 Utslippet vil fordele seg slik: Kjemikalie Safewing I og II (tonn) Totalt årsforbruk Utslipp rundt LINE Utslipp under taksing KOF (tonn) 23,7 17,8 3,5 2,4 Utslipp til store arealer under og etter takeoff 8. Resipientvurdering Glykol brytes, ved oksygentilgang, lett ned til karbondioksid og vann. Nedbrytningen vil starte umiddelbart ved utlegging og vil fortsette også etter infiltrasjon i aerob sone i grunnen. Grunnen vil dermed virke som et rensemedium ift flyavisingsvæsken. Det er forventet et forbruk på maks 14,5 tonn glykol som tilsvarer et utslipp av KOF på 23,7 tonn. Normalforbruket er imidlertid forventet å være langt lavere. Minst 25 % av dette forventes at renner av i et større område under taksing og takeoff, noe som gir et stort nedbrytningspotensial. Resterende del forventes at infiltrerer i grunnen ved flyavisingsplassen. Beregnet berørt gressdekt areal rundt avisingsplassen LINE er 7750m2. Med 7

8 en antatt konservativ nedbrytningskapasitet på 0,1 kg KOF\m2\sesong, vil dette arealet teoretisk kunne bryte ned 775 kg KOF per sesong. Ved normalforbruk vil mye av glykolen brytes ned i grunnen. Dersom en bruker maksimalt omsøkt mengde vil en i verste fall kunne få et utslipp til Brennelvfjorden på ca. 17 tonn KOF per sesong fra LINE. Brennelvfjorden har imidlertid god miksing i vannsøylen og resipientkapasiteten i forhold til oksygen er dermed ventelig god, noe som vil være gode forhold for nedbryting av glykol. Det er tilsatt en mindre mengde tilsetningsstoffer. Disse stoffene brytes lett ned og det vil skje en rask fortynning i resipientene. De miljømessige konsekvensene av tilsetningsstoffene anses som små. NGU har gjort undersøkelser som konkluderte med at området ikke er egnet til større uttak av grunnvann/grunnvarme. Det er heller ikke registrert naturverdier i fjorden som kan bli påvirket. Det er ikke forventet at utslipp av flyavisingsvæske fra Banak flystasjon vil utgjøre noen miljørisiko for resipienten. For å dokumentere nedbrytingen og transporten i grunnvannet foreslår Forsvarsbygg å etablere et overvåkingsprogram ift avisingsfeltet på Banak flystasjon. 9. Oppfølging, overvåkning og egenkontroll Alle krav om internkontroll er dekket gjennom virksomhetenes internkontrollsystem der miljøstyring er en integrert del. Det er etablert et miljøstyringssystem som bl.a. skal sikre at det til enhver tid skal være mulig å holde god kontroll og oversikt over forbruket av kjemikalier, at dette holdes innenfor gjeldende utslippstillatelse samt eventuelle ukontrollerte utslipp hvor det er risiko for påvirkning til omkringliggende miljø. Det er tidligere beskrevet at flyavisingskjemikaliene har begrenset miljøeffekt, resipienten har antatt god kapasitet (nedbrytningskapasitet, blandingsforhold) og at det ikke observert noe problem eller bieffekter ved bruk av glykol. Det er dermed ingen mistanke om uakseptable miljøkonsekvenser i området. Da det per i dag ikke er noen overvåking på Banak flystasjon, og for å dokumentere effekten av bruk av avisingskjemikalier, ønsker Forsvarsbygg allikevel å etablere et overvåkingsprogram ift avisingsfeltet på Banak flystasjon for å dokumentere nedbryting og transport av flyavisingskjemikaliene. 10. Berørte parter Navn Tittel Telefonnr. E-post Avinor Lakselv lufthavn post@avinor.no Banak Porsanger kommune Teknisk Etat postmottak@porsanger.kommune.no 11. Referanser NGI, Sonderboring nr Jordforsk, Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv. 12. Vedlegg Sikkerhetsdatablad Safewing MP I Eco plus 80 Sikkerhetsdatablad Safewing MP II Flight Produktdatablad Safewing MP I Eco plus 80 Produktdatablad Safewing MP II Flight 8