Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Like dokumenter
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Klima og skog de store linjene

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

BIOS 2 Biologi

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Globale utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Slam karbonbalanse og klimagasser

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Framtidsscenarier for jordbruket

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Framtiden er elektrisk

NUSSIR-SAKEN. Her er argumentene!

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Hva er bærekraftig utvikling?

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Hva er bærekraftig utvikling?

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Biologic Waste Management & Consulting

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Luft og luftforurensning

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Energi. Vi klarer oss ikke uten

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Klima, miljø og livsstil

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Nesodden Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Landbrukets klimautfordringer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Klimagasser fra norsk landbruk

Georessursene og vi. Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

Bærekraftig og Klimanøytral

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Transkript:

Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1

Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2

Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere og raskere kretsløp. Dagene vil bli lenger, men vil det bli færre dager i året og vil det bli en fordel eller ulempe? 3

Naturen har mange sindige kretsløp Plantene tar opp CO 2 fra lufta og næringssalter og mineraler fra jorda og lager organisk materiale og O 2 Dyrene puster inn O 2, spiser det organiske materialet, fordøyer det og slipper ut mineraler og næringsstoffer i tilgjengelig form. Samt at de puster ut CO 2 Men nå lager vi kunstgjødsel (fra fjell, luft og olje) Naturgjødsel er blitt ett avfallsprodukt for mange bønder 4

Mat produksjonen I landbruket har man nå opptil 4 avlinger i året I Rogaland høster man gras 3 ganger i løpet av sommerhalvåret Man får mer næringsrikt gras Man får større avling Man øker sekundærproduksjonen Man får mindre biodiversitet 5

En gammel gris? En gris kan bli 30 år og mer, men ekte gamle griser finnes knapt lenger Nå produseres 60-80 kg s slaktegris med 3 innsett i året (dvs. den blir bare 4 mnd. gammel) I strengt budhistiske land spiser man kun sjøldaua kjøtt (f.eks. i Bhutan) Man får gode tenner, men det er sløsing med ressursene Man øker kjøttproduksjonen voldsomt Ingen negative effekter? 6

Det er et reelt behov for å øke hastigheten i ressurskretsløpene pga: Den kreditbaserte økonomimodellen verden styres etter krever vekst i alle ledd Politikerne må love økt kjøpekraft for å bli gjenvalgt Alle land i verden har som målsetting å ha positiv handelsbalanse med utlandet Til og med folketallet må øke og det har det gjort til gangs Vi trenger stadig mer ressurser Energiforbruket totalt og per capita må øke Både nyutvinning og gjenbruk må øke Rundansen (kretsløpene) må gå fortere og fortere, både for å tilfredsstille ressursbehovet og for å bli kvitt søppelberget 7

Men er denne effektiviseringen bærekraftig? Vi sender fisken til Kina for å rense den Kaloribalansen i landbruket er blitt sterkt negativ likevekt ca. i 1954 nå 10-15 kal. inn for hver kal. ut av landbruket Hvis verden skal tilbake til hestebasert landbruk og naturgjødsel er det mulig å holde liv i 2,4-2,9 milliarder mennesker (Fordeling av verdens energiforbruk i dag er 86% fossilt, 11,5% kjernekraft, vind-vann-sol = 2,5 %) Dvs. at 2/3 av jordas befolkning spiser i dag olje, indirekte Man kan jo da lure på hvordan det går når oljen tar slutt? 8

Global oppvarming Dette er den største trusselen vi står ovenfor, det kan gjøre store deler av kloden ulevelig i løpet av 100-200 år Vi må redusere forbruk av fossilt brensel enormt for at det skal monne Opprettholdelse (og bedring) av levestandard er sterkt avhengig av energiforbruk Og når 86 % av energiforbruket er fossilt, så er det politisk veldig vanskelig å gjøre noe med karbon utslippene Man blir ikke valgt hvis man lover redusert kjøpekraft i neste 4-årsperiode 9

Kretsløpsanalyser og totale karbonbudsjetter må legges til grunn i langt sterkere grad enn i dag Et par eksempler: Biodiesel og bioetanol Gammel eller ny bil Rense fisken i Kina eller i Norge OSV I dag tutes vi fulle å løyn og halve sannheter på dette området 10

Kan vi speede opp alle kretsløpene? Nei, og det resulterer ofte i nye miljøproblemer De naturlige kretsløpene er treige men produserer få skadelige bivirkninger Vi må bli færre folk på jorda, men med en økonomimodell som krever vekst er dette umulig før krisen er et faktum 11

Så hva gjør vi globalt? Vi må gjeninnføre den sparebaserte økonomimodellen Vi må gjeninnføre en fast pengestandard slik at man ikke kan trykke opp penger (man kan f.eks. ikke trykke opp gull) Da vil vekstbehovet avta og vi kan spare til egen pensjon og ikke være avhengig av at neste generasjon skal betale for oss På kort sikt må det satses på energi-økonomisering og en massiv satsing på atomkraft Etter hvert må vi satse på de kretsløpene som lager minst miljøproblemer, ikke nødvendigvis de raskeste og mest lønnsomme 12

Hva gjør vi lokalt Energiøkonomisering Kretsløpsananlyser på alle vesentlige virksomheter Gjør fulle fossile karbonbudsjett analyser på alle prosesser og virksomheter Innføre personlige klimagasskvoter og avgifter som overvåkes like strengt som skatteseddelen Styre avgiftspolitikk slik at det blir mest mulig gjenbruk og minst mulig sløsing Etter hvert satse mer på kretsløp som lager minst miljøproblemer, og ikke nødvendigvis de korteste og raskeste og mest lønnsomme 13