Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag The Professional and Scientific Basis of Nursing 33 studiepoeng/ects deltid (SYGO) Etablering godkjent av fakultetsstyret HF 4. november 2014 Programplan godkjent av studieutvalget HF 28. oktober 2014 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Programplanen gjelder for studieåret 2015 16

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 4 6. Arbeids- og undervisningsformer... 5 7. Arbeidskrav... 6 8. Internasjonalisering... 7 9. Vurdering... 7 10. Emneplaner... 8 SYGO6000 Sykepleiens historie og etikk... 8 SYGO6100 Vitenskapsteori, forskning og fagutvikling... 10 2

1. Innledning Sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU og EØS må søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) om norsk autorisasjon. Mange søkere får avslag og samtidig informasjon om hva som kreves for at de skal kunne få norsk autorisasjon. Noen får beskjed om at de må begynne på nytt på sykepleierutdanningen og deretter søke om godskriving av emner, mens andre får et kvalifiseringsløp. Dette kvalifiseringsløpet består alltid av kurs i nasjonale fag i henhold til forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell, og kan i tillegg bestå av praksis og eventuelt teoretiske emner. Høgskolen i Oslo og Akershus har på oppdrag fra Helsedirektoratet arrangert kurs i nasjonale fag for sykepleiere i mange år. Gjennom dette ser vi at de som får krav om teoretiske emner, ofte får krav om hovedemne 1 i rammeplan for sykepleierutdanning Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 studiepoeng). Slik de fleste programplaner ved norsk sykepleierutdanning er organisert, undervises det ikke i dette hovedemnet fra rammeplanen som et eget emne, men deler av emnet inngår i flere emner gjennom hele sykepleierutdanningen. Det er derfor vanskelig å få gjennomført kravet om å bestå Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, og dermed vanskelig å få gjennomført kvalifiseringsløpet fra SAK, slik at man kan få autorisasjon som sykepleier. Formålet med studiet Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 studiepoeng) er å bidra til Kompetanseløftet 2015s mål om å øke det formelle utdanningsnivået i kommunene. Vår erfaring fra kurs i Nasjonale fag er at mange sykepleiere fra land utenfor EU og EØS arbeider som helsefagarbeidere i ulike kommuner. Dette studiet vil kunne bidra til at personer med utdanning fra land utenfor EU og EØS kan få fullført sitt kvalifiseringsløp, slik at de kan få autorisasjon som sykepleier i Norge. Studiet vil være nasjonalt dekkende og enkelt å kombinere med arbeid ved at det er samlings- og nettbasert. All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er personer med sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS, som har fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon, og som i sitt vedtak fra SAK har fått beskjed om å gjennomføre hovedemne 1 i rammeplan for sykepleierutdanning som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere som ønsker å tilegne seg oppdatert kunnskap om emnets innhold, da særlig innen vitenskapsteori, forskning og fagutvikling. 3. Opptakskrav avslag på søknad om autorisasjon som sykepleier fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) med krav om å gjennomføre rammeplanens emne Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag grunnleggende norskkunnskaper (minimum bestått norskkurs nivå B1) klinisk erfaring som helsefagarbeider eller sykepleier av minimum 6 mnd varighet 3

eller norsk autorisasjon som sykepleier Ved stor pågang av søkere, vil søkere med avslag på søknad om autorisasjon som sykepleier, jf første prikkpunkt, bli prioritert. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført studium har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har kunnskap om sykepleie som fag og yrke har kunnskap om vitenskapsteori har kunnskap om forskning og fagutvikling har kunnskap om etiske teorier og prinsipper har kunnskap om betydningen av kunnskapsbasert sykepleie Ferdigheter: kan redegjøre for viktigheten av å dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse kan anvende en kunnskapsbasert tilnærming i sykepleiefaget kan reflektere over egen faglig utøvelse kan oppdatere sin kunnskap innen sykepleie Generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff, både muntlig og skriftlig kan reflektere over yrkesetiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan utveksle synspunkter og erfaringer med kollegaer og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 5. Studiets innhold og oppbygging Studiets innhold er organisert i 2 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 33 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid over 1 år. Det er 2 samlinger hvert semester, og studenten gjennomfører 1 emne hvert semester. Begge emnene er teoretiske, men klinisk erfaring vil bli vektlagt. Tabell 1. Studiets organisering Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng 1. SYGO6000 Sykepleiens historie og etikk 18 2. SYGO6100 Vitenskapsteori, forskning og fagutvikling 15 4

Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hovedemne 1 og studiets emner Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 sp) Rammeplanen SYGO6000 Sykepleiens historie og etikk (18 sp) Delemne: 9 sp 9sp Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Delemne: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Delemne: Vitenskapsteori og forskningsmetode Delemne: Etikk 9 sp 9sp Programplanen SYGO6100 Vitenskapsteori, forskning og fagutvikling (15 sp) 9 sp 9sp 6 sp 6sp 6. Arbeids- og undervisningsformer Det arrangeres totalt 4 samlinger à 4 dager, 2 hvert semester. På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner (Fronter). Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Skriftlige oppgaver Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg fagkunnskap og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. De skriftlige oppgavene er ofte utformet som case, der studenten skal anvende teoretisk fagstoff på praksisnære problemstillinger i sykepleien. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver. Veiledning Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis 5

og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. e har ansvar for å søke veiledning. Veiledning gis både individuelt og i gruppe. Seminar Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. e har ansvar for å lede og styre seminaret sammen med lærer, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. E-læring Høgskolen benytter nettbaserte læringsplattformer, blant annet Fronter, og det forutsettes at studentene har pc og tilgang til internett. Informasjon, oppgaver, innlevering av oppgaver, diskusjon samt veiledning i forbindelse med studiet, foregår via Fronter. 7. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: studieoppgaver tilstedeværelse ved samlingene Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Studieoppgaver får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer på studieoppgavene. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. har rett til 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. En studieoppgave som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom studieoppgaven ikke er godkjent før ordinær eksamen, kan studenten ikke framstille seg til denne eksamenen. Dersom studieoppgaven ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studenten ikke framstille seg til denne eksamenen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. vil ha rett til 3 nye forsøk sammen med nytt kull. Tilstedeværelse ved samlinger Det er obligatorisk tilstedeværelse ved samlinger. må være til stede minimum 80 % av de timeplanlagte dagene. Ved fravær vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for det gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon 6

avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. 8. Internasjonalisering HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Instituttets faglærere deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på studier av 33 studiepoengs omfang. 9. Vurdering Tabell 3. Vurderinger i studiet Semester Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1. SYGO6000 Sykepleiens historie og etikk 18 Individuell hjemmeeksamen, 4 dager A F 2. SYGO6100 Vitenskapsteori, forskning og fagutvikling 15 Individuell eksamen under tilsyn, 6 timer A F Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 nr. 2. Begge karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter. Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.20012. 7

10. Emneplaner Emnekode og -navn SYGO6000 Sykepleiens historie og etikk Engelsk navn The History and Ethics of Nursing Studieprogram Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Studiepoeng 18 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Hensikten med dette emnet er at studentene skal tilegne seg kunnskap om sykepleiefagets historikk, idégrunnlag og etikk som grunnlag for utøvelse av sykepleie. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan gjøre rede for sykepleiens historie og tradisjon kan gjøre rede for sykepleiens utvikling og framvekst som vitenskap og profesjon, kjønnsperspektiv i sykepleie, sykepleiens sentrale verdier og overordnede begreper i sykepleie kan gjøre rede for behovsteori, omsorgsteori, systemteori og interaksjonsteori i sykepleie kan gjøre rede for ulike etiske teorier og prinsipper kan gjøre rede for ulike menneskesyn og livssyn kan gjøre rede for menneskerettighetene kan gjøre rede yrkesetiske retningslinjer, inklusive taushetsplikt Ferdigheter: kan reflektere over sykepleiehistoriens betydning for utvikling av egen profesjonsidentitet Generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff, både muntlig og skriftlig kan reflektere over yrkesetiske problemstillinger i sykepleie kan identifisere verdikonflikter/etiske utfordringer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og ta beslutninger på bakgrunn av faglig refleksjon kan gjøre rede for et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter 8

Arbeids -og undervisningsformer Forelesning, gruppearbeid, veiledning, seminarframlegg, nettbaserte diskusjoner og selvstudium. Arbeidskrav For å framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent: minimum 80 % tilstedeværelse på hver samling (totalt 2 samlinger) 2 studieoppgaver Vurdering Eksamensinnhold: Læringsutbyttene. Vurderingsform: Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Oppgavens omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensurordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, 1 intern og 1 ekstern. Pensum * Til sammen ca. 1260 sider hvorav 126 sider er valgfritt og må godkjennes av faglærer. Dahl, K. Skaug E.A (2011) Kliniske vurderingsprosesser og dokumentasjon av sykepleie i Kristoffersen, N. J. Nortvedt, F & Skaug E-A Grunnleggende Sykepleie bind 2. Oslo: Gyldendal akademiske. (s.15-60) (45 sider). Kristoffersen, N. J. (2011). Grunnleggende sykepleie bind 1. Sykepleiens grunnlag, rolle og ansvar. Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel 1-7 (210 sider). Leseth, A. B. & Solbrække, K. N. (2011). Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen akademisk. (s.33-93) (60 sider) Mathisen, J. (2006). Sykepleiens historie: ideer mennesker muligheter. Oslo: Gyldendal akademiske Forlag. (238 sider) Mehus,G.& Raatiniemi,J (2012).Språkvansker skaper stress på jobb. Sykepleien (13) (s.68-70) (3 sider) Moseng, O.G (2014) Sykepleierne i Slagstad, R. & Messel. (Red.) Profesjonshistorier. Oslo: Pax forlag.(s.587-834)(37sider) Nortvedt, P. (2012): Omtanke. En innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal akademiske. (250 sider) Slettebø, Å. (2013). Sykepleie og etikk. Oslo: Gyldendal akademiske. (174 sider). SME modellen: http://www.med.uio.no/helsam/om/organisasjo:n/avdelinger/sme/ Kan ha rundt 100 sider i tillegg *Med forbehold om endringer 9

Emnekode og -navn SYGO6100 Vitenskapsteori, forskning og fagutvikling Engelsk navn Philosophy of Science, Research and Professional Development Studieprogram Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Studiepoeng 15 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg ulike vitenskapsteoretiske perspektiver, teorier og modeller for å forstå sykepleie som fag og yrke. Det stilles krav om kunnskapsbasert praksis i sykepleien profesjonsutøvelsen skal være basert på forskning og fagutvikling. I dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i sykepleien for å kunne nyttiggjøre seg dette i sin yrkesutøvelse. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan beskrive sentrale retninger innen vitenskapsteori kan beskrive sykepleie som vitenskap kan beskrive viktigheten av fagkritikk og forskningsetikk kan gjøre rede for sykepleieren som fagutvikler kan gjøre rede for innholdet i kunnskapsbasert praksis (KBP) kan beskrive trinnene i forskningsprosessen og reflektere over etiske spørsmål og utfordringer kan beskrive grunnleggende trekk ved kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode Ferdigheter: kan anvende trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen på sykepleiefaglige problemstillinger kan gjennomføre et systematisk litteratursøk kan vurdere og henvise til relevante forskningsartikler for å belyse sykepleiefaglige problemstillinger Generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff, både muntlig og skriftlig kan utveksle synspunkter og erfaringer med kollegaer og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, gruppearbeid, veiledning, nettbaserte diskusjoner og selvstudium. 10

Arbeidskrav For å framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent: minimum 80 % tilstedeværelse på hver samling (totalt 2 samlinger) 2 studieoppgaver Vurdering Eksamensinnhold: Læringsutbyttene. Vurderingsform: Individuell eksamen under tilsyn, 6 timer. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensurordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, 1 intern og 1 ekstern. Pensum* Til sammen ca. 1050 sider hvor 100 sider er valgfritt og må godkjennes av faglærer Bjøro, K. Kirkevold, M. (2011) Kvalitet og kvalitetsutvikling i sykepleie i Kristoffersen, N. J. Nortvedt, F & Skaug E-A. Grunnleggende sykepleie bind 1. Sykepleiens grunnlag, rolle og ansvar. Oslo: Gyldendal akademiske. (s.343-383)(40 sider) Bjørndal, A., Flottorp. & Klovning, A. (2013): Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel 10 og 11(32 sider) Christoffersen, J.L., Johannessen. Tufte, P.A., & Utne, I (2015). Forskningsmetode for sykepleierutdanningene. Oslo: Abstrakt forlag 2015 (250 sider) Forsberg C., Wengstrøm, Y. (2013) Att göra systematiska litteraturstudier : värdering, analys och presentation av omvårdnadsforskning. Natur og Kultur, Stockholm. Kapittel 1,2,4,5 (62 sider) Gabrielsen, E., Lundetræ, K.(2014) Hvor godt forstår voksne nordmenn skriftlig helseinformasjon? Sykepleien Forskning 2014 9 (1):26-34. (9 sider) Grindheim H.K, Håpoldøy, R. (2014) Å forske på barns premisser. Sykepleien 102 (8):50-53.(4 sider) Kirkevold, M & Gonzales, M.T, (2012): Betydningen av sansehagen og terapeutisk hagebruk for personer med demens en scoping review. Sykepleie Forskning 2012 7: (1) s.53-66(13 sider) Martinsen,K.(2009):Evidens-begrensende eller opplysende? Ergoterapeuten (9) (s.1-6) (6 sider) Meyer, S., Eilertsen, G., Ytrehus, S. (2010) Meningsfullt arbeid på sykehjem. Erfarne sykepleieres perspektiv. Sykepleien Forskning 5 (2):148-154 (7sider) Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok (2. utg.). Oslo: Akribe. (200 sider) Røykenes, K.(2008) Metodetriangulering et metodisk minefelt eller en berikelse av fenomener? Sykepleien Forskning 2008 3 (4):224-226 (3 sider) 11

Sandvik, G.K, Stokke, K. & Nortvedt, M. (2011) Hvilke strategier er effektive ved implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus? Sykepleien Forskning, 6 (2):158-165 (8sider) Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis: innføring i vitenskapsfilosofi for helseog sosialfag. Oslo: Gyldendal akademiske. (170 sider) Kan ha rundt 90 sider i tillegg *Med forbehold om endringer 12