Høringssvar om endring I forskrift om IT-standarder I offentlig forvaltning

DIFI postboks 8115 Dep, 0032 Oslo. E-post: postmottak@difi.no DIFI sin ref: 2012/498 Oslo, 30.09.2012 Fri programvare i skolen v/knut Yrvin Rubina Ranas gate 7 0190 Oslo Høringssvar om endring I forskrift om IT-standarder I offentlig forvaltning Først lit om FRISK (Fri programvare i skolen). Vi er en idealistisk medlemsorganisasjon som vil tilrettelegge for og informere om bruk av fri programvare i norske skoler. Vi organiserer en rekke friprog-prosjekter med utvikling av populære friprog-produkter, norskoversetting, oversetting til nord-samisk, utviklersamlinger og konferanser der det er åpent for alle å delta. FRISK har over 10 års erfaring med å bidra til utvikling, oversetting, pakking og distribusjon av populære friprog-produkter på Internett. Produktene brukes på en rekke plattformer fra Windows, Linux og Mac, til mobile systemer som f.eks. MeeGo, Yocto og innebygd Linux. FRISK organiserer utviklersamlingene til Skolelinux som brukes i mange norske skoler. Andre produkter vi bidrar til har en markedsandel på samlet sett rundt 18 prosent 1 som f.eks. OpenOffice.org med derivater som LibreOffice. Teknologi laget i Skolelinux brukes av over 50 millioner brukere i mange land som en del av Debian og Ubuntu. Vi samarbeider med utviklere som lager kryssplattform mediaspilleren VLC som kan vise til over en milliard nedlastinger siden versjon 1.0. Ut fra teknisk-faglige arbeid i over 10 år med å støtte verdensledende plattformer fra Windows og Mac, til Linux og nettbrett, har vi et solid erfaringsgrunnlag å uttale oss om dokumentstandarder. Vår erfaring strekker seg lengre enn den begrensede bruken norsk offentlig forvaltning har i forhold til dokumentformater. Våre synspunkter er preget av et videre perspektiv som gjelder folk flest, med et spesielt fokus på elever i skolen og eksplosjonen av smarte Internett-enheter. Dette må vi gjøre da vi støtter over hundretusen elever og lærere i norske skoler, men også millioner av elever og lærere internasjonalt. Videre

har vi mye direkte tilbakemeldinger og brukermedvirkning med de som bruker teknologene vi er med på å utvikle i frie utviklersamfunn. Da med støtte og utbud av programprodukter som støtter mange flere plattformer enn hva som er vanlig for offentlige virksomheter som ofte har låst seg til Microsoft-eide formater og produkter. Kryssplattform støtte er helt grunnleggende for FRISK. I vår verden velger brukerne fritt hvilken plattform, kommunikasjonsverktøy og formater de foretrekker. Vi fremmer en åpen infrastruktur for innhenting, bearbeiding og utveksling av elektronisk informasjon. Vi tilbyr markedsledende programmer og systemer som underbygger reelt åpne standarder med fri programvare. Da uten å låse folk til bestemte produkter og produsenter slik man ofte ser med produsentlåste systemer og formater. Over til svar på høringen: Innholdsliste 1. Høringen bygger på usant premiss 2 2. Høringsforslaget gjør at Standard Norge og ISO har feilet 3 3. Brukerproblemer 3 4. Forslag i strid med den generelle IT-utviklingen 4 4.1. Noen markedsindikatorer på smart-eksplosjonen 4 4.2 Globale salget av Internett-enhter 5 4.3 Endringer som skyldes markedsituasjonen 6 4.4 Hva betyr endringene i bruksmønsteret til folk flest 8 4.5 Interesser som trekker i to motsatte retninger 9 5. DIFI sitt samfunnsansvar 10 6. Anbefalinger 12 1. Høringen bygger på usant premiss DIFI hevder i fotnote 3 på side 3 at «Krav om å støtte OOXML vil indirekte sikre støtte for doc-formatet, som er utbredt både blant offentlige». Dette skal være en delbegrunnelsen for å begrense det offentliges forpliktelse til å ta imot redigerbare dokumenter til ISO-standardene ODF og OOXML i kapittel 3.2 i høringen. Samtidig kan det offentlige selv dele hva som helst av redigerbare dokumenter. Gjennomfører DIFI en standardisering av OOXML Strict slik ISO krever, vil man ikke kunne motta Microsoft-dokumenter med filendelsen doc. Altså skjer det motsatte av hva DIFI hevder om man følger formatkravet fra ISO. Man vil heller ikke kunne motta OOXML-

dokumenter fra mye bruke kontorpakker som MS Office. Dette fordi OOXML Strict som er formatet ISO stiller seg bak har kastet ut Microsoft-eide tillegg. Ingen kontorpakker har støtte for dette i dag. Bakgrunnen er som følger: Microsoft-eide tillegg (både dokumenterte og udokumenterte) ble med i Transitional-utgaven av OOXML som en del av standardprosessen i ISO i 2007 og 2008. Transitional-utgaven skulle ikke støttes i fremtidige kontorprodukter ble det bestemt i 2008, noe som nå er fire år siden. Dette er ikke fulgt opp av Microsoft sine kontorprogrammer. OOXML-formatet Microsoft støtter i MS Office 2010 er spesielt merket som «Transitional» 2. Altså snakker vi en versjon av dokumentformat som var laget for å være en overgang til et reelt åpent format merket «Strict». Derfor er det ikke faglig belegg for å påstå at XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er i bruk, selv om ISO-komiteen har bestemt seg for det. Derfor bygger DIFI sitt forslag på usant premiss når det foreslås å tillate OOXML når det offentlige mottar redigerbare dokumenter. Dette kan forklares med at DIFI har kommet i skade for å gjøre opp regning uten vert. Dr. Alex Brown beskriver situasjonen 3. Microsoft har handlet som om standardiseringen i ISO ikke har skjedd i forhold til egen produktutvikling. Det er derfor Microsoft-dokumenter feiler testing mot ISO-standarden, skriver Brown i sin blogg. Brown er ingen hvem som helst innen IT-standarder. Han var fagpersonen som fant en løsning på den gordiske knuten det var å få OOXML-formatet godkjent gjennom den omdiskuterte ISO-prosessen i 2007 og 2008. Da ved å sikre enighet om at Strict-OOXML var løsningen for fremtidige kontorpakker. Dette var fire år siden. Som vi allerede vet, ble ikke dette fulgt opp av Microsoft i MS Office 2010. 2. Høringsforslaget gjør at Standard Norge og ISO har feilet Standard Norge er de som forvalter det Norske medlemskapet i den Internasjonale Organisasjonen for Standardisering (ISO). Hovedmålsetningen har vært å sette seg selv på kartet når det gjelder standardisering i IT-bransjen. Standard Norge hevdet for fire år siden at de ville ta styringen over Microsoft-eide dokumentformat for framtiden. På den måten ville de kanskje bli mer aktuelle som organ for IT-standardisering. Standard Norge stod på politikken om å omfavne Microsoft og Microsoftpartnere sin tolkning av OOXML trass i kraftige faglig-tekniske advarsler belagt med dokumentasjon. Nå når DIFI foreslår å fjerne både ODF og OOXML fra kravet offentlige har ved publisering av redigerbare dokumenter, så viser det at Standard Norge har mistet mye av styringen med dokumentstandarder. Blir forslaget i høringen gjennomført, ser det ut som Standard Norge har gjort seg selv en bjørnetjeneste. Forslaget til DIFI blir ikke bedre når man også vet at Microsoft ikke har fulgt opp å implementere OOXML Strict fra ISO. Microsoft støtter Transitional-utgaven av OOXML framfor OOXML Strict. Det er Strict-utgaven som ISO har bestemt skulle brukes i kontorprodukter etter bråket rundt Microsoft sin påvirkning av standardiseringsprosessen i 2008 4.

Vi kan ikke annet enn å vise sympati for f.eks. Shahzad Rana som er ansatt av Microsoft for å delta i gruppen som jobber med dokumentstandarder hos Standard Norge. Hans oppgave har vært å evangelisere ett OOXML-format som ingen støtter, heller ikke Microsoft. 3. Brukerproblemer I januar 2012 fikk DIFI en presentasjon om erfaringene med OpenOffice.org, LibreOffice og ODF både i Asker og Kongsberg. Innføringen av ODF og LibreOffice gikk greit i Kongsberg noe intervju i Computerworld bekrefter 5. Dette skyldes at kommunen tok i bruk feilrettingene som ble gjort i prosjektet. Asker kommune rullet ikke ut feilrettinger i produksjon for så å konkludere at OpenOffice.org feilet. Teknologier som ble integrert var: Microsoft Windows (server og desktop) Sak-arkivprodukt som følger NOARK-standarden (fra esak fra EDB nå Evry) Samvirke med e-postsystemet Nettlesere (IE, Firefox, Opera) Ledelsessystem basert på Wiki Læringsplattform (It's Learning, Fronter) Oversikt over feiltyper som ble avdekket i prosjektene: 10 av feilene skyldes Microsoft-produkter: o o Feil oppsett av Windows (nettverksinnstillinger og registry). Feil i Microsoft Office og Internet Explorer. 2 av feil skyltes leverandører av fagsystemene: o o Leverandør av ett av fagsystemene ville ikke bruke feilrettet ActiveXkomponent Feil bruk av Microsoft-bibliotek (DLL-er). 1 feil som skyldes Libre/OpenOffice. o Microsoft anbefaler oss å lage omgåelse i OpenOffice for feil en feil i MS Office. Alle feil ble rettet eller det ble laget en omgåelse som gjorde at alt virket 100% for sluttbruker. Sluttbrukere bekreftet alle feil og feilrettinger gjennom systematisert brukertesting før rettelser ble rullet ut og satt i produksjon. Etter hva vi kan bringe på det rene kostet konsulentinnsatsen i Kongsberg kommune under 250.000 kroner. Kongsberg kommune rapporterer at de sparer millioner på LibreOffice. Asker kommune betalte 4 millioner kroner for å oppgradere til bl. a nyere utgave av Microsoft Office. DIFI har også blitt spurt om å etterlyse sluttrapport fra Asker kommune om utprøving av OpenOffice.org da den ikke hadde kommet til DIFI i januar 2012. Vi har heller ikke mottatt slik rapport fra Asker selv etter muntlige og skriftlige henvendelser både til Asker kommune og DIFI.

Etter hva vi erfaringer har ikke DIFI fulgt opp erfaringene fra arbeidet med ODF og LibreOffice i flere kommuner. Da kan det ha feste seg ett inntrykk av at ODF er mislykket fordi en eneste kommune har oversett faglig-tekniske råd. Da ved ikke å rulle ut feilrettinger som brukere bekrefter virker med OpenOffice.org. Samtidig er mange kommuner og offentlige etater utrygge på erfaringene fra Kongsberg kommune. Det vil ikke tro at Kongsberg kommune har brukt så lite som 250.000 kroner på å få LibreOffice integrert med sentrale fagsystemer. Leverandørene som også er Microsoftpartnere gjør hva de kan for at kommunene fortsetter å bruke millionbeløp på Microsoftprodukter. Vi har senere fått vite at dette skyldes at flere leverandører av fagsystem legger om sine produkter til å være en skreddersøm av SharePoint. Da låses man ytterligere til Microsoft, slik det blir forklart i avsnittet: «Interesser som trekker i to motsatte retninger» 4. Forslag i strid med den generelle IT-utviklingen Vi er midt inne i solid omlegging av IT-bruken fra PC-systemer til alle mulige slags smarte Internett-enheter. Salget av smarte Internett-enheter har passerte det totale salget av Windows-lisenser for snart to år siden. Folk bruker mer og mer nettbrett og mobil til å lese og tidvis behandle dokumenter. Dette betyr at redigerbare dokumenter tas i bruk på mange flere Internett-enheter enn før. Det betyr også at flere reelt åpne formater som ODF og kryssplattform skytjenester for dokumentbehandling blir benyttet. Dette fordi det vil være forretningsmessig uklokt å hindre bruken av smarte Internett-enheter ved å begrense seg til Microsoft-låste formater som OOXML-Transitional. 4.1. Noen markedsindikatorer på smart-eksplosjonen Veksten av smarte Internett-enheter 50 % med 6 millioner enheter i norske hjem fra 2010 til 9 millioner i 2011 viser undersøkelse av Norstat for Kabel Norge. Veksten i salg av smartmobiler med Android og ios vokser 10 ganger raskere enn PC-revolusjonen på 1980- tallet i følge analyseselskapet Flurry 6. Salget av smartmobiler går dobbelt så raskt som Internett-revolusjonen og tre ganger raskere en veksten i sosiale medier oppsummerer analyseselskapet. Wintel-monopolet er over i følge Analyseselskapet Asymco:

4.2 Globale salget av Internett-enheter Også den totale bruken av smarte Internett-enheter som brett og mobil er på vei til å vokse forbi bruken av PC-systemer totalt. Mye tyder på et krysningspunkt i Nord-Europa om to til tre år. Aktiveringer av Android-enheter globalt har passert det totale salget av Windowslisenser. PC-æraen er over forklarer analyseselskapet Asymco som denne kurven over salget av forskjellige plattformer dokumenterer (Asymco Juni 2012):

4.3 Endringer som skyldes markedsituasjonen Norges største mediekonsern Schibsted har lenge vært på Internett siden midten av 1990-tallet med blant annet VG og annonsesuksessen finn.no. I august i år annonserte selskapet at de ville kutte 500 millioner kroner i avisene og legge mer over på nett. Det var en vekst på 16 % i rubrikkannonser siste driftskvartal med et driftsresultat på 50% rapporterer Schibsted 7. VG rapporterer at nettavisen for brett og mobil er på vei til å passere PC-utgaven. finn.no rapporterer at bruken av brett og mobil har økt fra 1 prosent til over 25 prosent på to og et halvt år.

Utviklingen i Norge samsvarer med situasjonen i andre vestlige land som f.eks. USA. Business Insider gjorde på november 2010 og mai 2011 en studie 8 på hvordan leserne brukte nettbrettet (ipad), bærbare eller skrivebordsystem (klassisk PC). 4.4 Hva betyr endringene i bruksmønsteret til folk flest De enorme endringene i IT-bransjen går nå 10 ganger fortere enn PC-eksplosjonen. PC-æraen er over. Mediebruken har flyttet seg fra stasjonære og etterhvert bærbare PC-system til at stadig mer datautveksling skjer på brett og mobil. Dette vil skjer mer og mer også med redigerbare dokumenter. Horace Dediu fra analyseselskapet Asymco beskriver et fremtidsbilde om ett til to år med dekonstruksjon av Windows-fordelen. Microsoft har utvilsomt hatt en unik posisjon i markedet som gjør at program-produsenter alltid tar ekstra hensyn til selskapets prioriteringer. Dette fordi Apple vil selge flere enheter med ios og OS X enn det totale salget av enheter med Windows om ett til to år. Android-aktiveringer passerte det totale salget av Windowslisenser allerede i juni i år. Når mer enn 20 prosent bruker andre plattformen en markedslederen, og veksten har skjedd bare på 2-3 år. Da er det store endringer på gang. I tillegg kommer alle Internett-enhetene i bilen. Det blir mer og mer vanlig med smarte TV-apparater hjemme osv. Mange snakker om ios og Android. Men også Linux-embedded vokser kraftig. Konsekvensene for Microsoft er at endringene i markedet svekker plattform-fordelen med Windows. Selskapet blir mer sårbar for direkte konkurranse. Dette var noe de ikke trengte å bekymre seg for før. Nå bare må Windows konkurrere om brukernes gunst. Microsoft må også konkurrere om programutviklere, investeringer i selskaper, og den implisitte velvilje Microsoft har hatt i mer enn ett tiår. Profesjonelle utviklere og forretningsfolk i Silicone Valley i USA beskriver fremgangen til Android som om lufta suges ut av rommet til andre økosystemer. (Dette er et engelskspråklig idiom som viser til hva som skjer når en brann suger ut all lufta fra et rom, og liv dør. Det betyr også folk som er på fest slutter å prate fordi de blir overrasket eller sjokkert av en person som tar all oppmerksomheten). Nå er det ios, Linux-baserte Android og innebygd Linux tar mesteparten av lufta ut av konkurrerende økosystemer. Salgstallene snakker for seg selv. 4.5 Interesser som trekker i to motsatte retninger Med endringene vi ser i markedet, vil man på den ene siden ha mer tradisjonelle IT-aktører. De gjør mange grep i et forsøk på å låse brukerne til sine plattformer. Produsenter forutsetter 100 % produktlojalitet i det man bruker teknologien uavhengig om man er kunde eller ikke.

På den andre siden ønsker de som tilbyr tjenester og produkter å nå ut til størst mulig marked. De velger kryssplattform teknologier for å få dette til. La oss ta noen eksempler på tosidigheten i markedet. Skulle finn.no kutte søtten for brett og mobil med ios og Android ved å låse seg til f.eks. Microsoft-teknologi som ActiveX, ville selskapet også si nei takk til mange brukere. Idag er over 25 % av besøket til finn.no fra enheter som kjører på ios eller Android på brett og mobil. Fortsetter veksten vil vi se en dobling i løpet av 2 ½ til 3 år. Det betyr en halvering av de som bruker Windows på finn.no i løpet av 5-6 år. Dette innebærer betydelig risiko om man ikke har kryssplattform systemer og tjenester. Brukerne vil velge tjenester og produkter som gir full funksjonalitet på iphone, ipad og Android-enhet. Låser man seg til Microsoft-teknologi, vil mange søke seg til andre tjenester. For VG sin del er det nærmere halvparten som nå bruker brett eller mobil for å lese nyhetene. Om finn.no nylig har erklært at de satser for fullt på kryssplattform løsninger for nett, brett og mobil. Så har VG gjort dette i flere år. Å snu denne utviklingen vekk fra kryssplattform for finn.no og VG vil hindre og kanskje snu vekst til tilbakegang. Utviklingen til fordel ved Internett-distribusjon og kryssplattform løsninger har allerede utløst enorme motkrefter. Selskaper som Microsoft og Apple gjør mye for å hindre eller stoppe markedsutviklingen i sine kjernemarkeder ved å låse brukerne til bestemte produkter. Her følger noen eksempler med salg av musikk fra nettbutikken itunes fra Apple. Det andre er låsingen produktlåsingen til Microsoft Windows og Office med dokumentsystemet Sharepoint. Førsteamanuensis ved Rutgers University School of Law, Michael A. Carrier har skrevet rapporten «Copyright and Innovation: The Untold Story». Her beskrives platebransjen sin kamp mot ny teknologi. Dette har dempet innovasjonen i bransjen. Platebransjen frarådet investering i teknologi ved å overdrive skadene ved piratkopiering. Dette ble tydeliggjort ved høring om forslag til endringer i Åndsverksloven i 2005 på Stortinget der platebransjen sloss for fortsatt CD-distribusjon. De mistenkeliggjorde aktører som anbefalte musikk-distribusjon på Internett. Dette selv om filmbransjens representanter allerede så fordelen ved filmutleie direkte på Internett. Blant annet hadde Filmarkivet satt i gang et prosjekt om å leie ut film med åpne standarder. De ønsket å støtte Windows, Linux og Mac på skrivebordet, forskjellige nettlesere og på sikt, mobile enheter. Nå kjenner vi resultatet. Platebransjen har gitt fra seg mye av kontrollen over musikkdistribusjon. Først tillot platebransjen at musikken ble låst til Apple itunes. Der gav de fra seg kontroll over hva prisen var til kunde for de enkelte låter. Forbrukerombudet slo fast at produktlåsing av musikk til itunes var ulovlig. Apple måtte låse opp itunes for andre plattformer etter at Forbrukerombudet fikk med seg forbrukermyndigheter i 40 europeiske land. Senere har vi sett framveksten av strømmetjenester som Spotify og Wimp. Strømmetjenester vokst raskt. I 2011 vokste det forbi fysisk CD-salg. I denne omveltningen har platebransjen tapt mange milliarder dollar rapporterer Michael A. Carrier. En rekke kommuner har tatt i bruk Microsoft Sharepoint. Produktet forutsetter 32-bits Internet Explorer, ActiveX, 32-bits MS Office og Outlook for å levere all funksjonalitet dokumenterer 9 Microsoft på Technet. Har man 64-bits-utgaven av MS Office kan man ikke lage nye dokumenter, sende til andre som har Sharepoint, eller signere skjema. Situasjonen er

ytterligere begrenset for nettlesere uten støtte for ActiveX på Windows. Det er ingen mulighet å få full funksjonalitet på OS X fra Apple eller Linux. Resultatet av produktlåsingen med Sharepoint, er det blir vanskelig om ikke umulig å ta i bruk markedsledende nettbrett med ios og Android. Nå reklameres det med at man kan bruke en tynn Windows-klient på nettbrett, men da får man svært begrenset brukeropplevelse da PCskrivebord ikke er laget for navigering med fingrene. Det er laget for mus og tastatur. Kommuner som bruker Sharepoint låser ser dermed ute fra den eksplosive veksten av smarte Internett-enheter. Flere kommuner argumenterer med at dette skal gå bra med Windows 8 på nettbrett. Dette bare understreker i hvilken utstrekning produktlåsingen hindrer konkurranse. Utfordringen her er at man viderefører et produsentmonopol. Kommuner med Microsoftlåsing kan vanskelig skaffe seg utstyr med ios eller Android. Microsoft slipper konkurranse og kan opprettholde høyere priser på sine kjerneprodukter. Man stenger seg for bruk av ansattes eget utstyr basert på andre system enn Windows. Dette vil gi lignende effekter som vi har sett i platebransjen. Kommuner blir hengende etter i forhold til den eksplosive innovasjonens om skjer med ny teknologi på smarte Internett-enheter. Kommuner som allerede ligger 10 år etter i IT-utviklingen, vil nå sakke enda mer etter. Samtidig vil de betale mer for dette enn om situasjonen hadde vært fri konkurranse basert på reelle åpne standarder som f.eks. ODF framfor OOXML. Oppsummert: De som lever av å levere nyheter, informasjon og tjenester på Internett jobber aktivt med kryssplattform løsninger for å dekke størst mulig marked. Eksplosjonen av smarte Internett-enheter går 10 ganger raskere enn PC-eksplosjonen på 1980-tallet og dobbelt så raskt som Internet-eksplosjonen på 1990-tallet. Det er å undergrave sin egen forretning å kreve at kundene blir låst til en plattform. Det er åpne reelle standarder som er normen. Markedet taler for seg selv. Det er enorme motkrefter mot kryssplattform ved at produsenter låser kunder til sine produkter og tjenester. Låsingen skjer med produsenteide formater og løsninger. Dette gjør de for å etablere høyest mulig barrierer for å velge andre løsninger slik vi ser med Sharepoint fra Microsoft. De som har med seg nettbrett fra Apple på jobben får ikke brukt full funksjonalitet. Man opplever redusert funksjonalitet om man bruker Linux på hjemmekontoret. Enda mer oppsiktsvekkende er det at man også mister mye funksjonalitet om man bruker 64-bits-utgaven av MS Office eller Internet Explorer. Selv ikke Microsoft selv klarer å levere full funksjonalitet med egne hovedprodukter. For brukerne innfører produktlåsingen betydelige ekstrakostnader i mangel på fleksibilitet vi tar for gitt når man bruker dagligdagse medier og skytjenester på Internett. Når det offentlige vil ta vekk krav til reelle åpne standarder, bidrar man også til å hindre innovasjon i ITmarkedet for det offentlige. Med tanke på eksplosjonen av Internett-enheter, setter man seg helt på siden av utviklingens på lignende måte som vi har sett i platebransjen. Man beholder dyre kostnadsstrukturer uten å hente ut de store fordelene med kryssplattform teknologier basert på reelle åpne standarder. 5. DIFI sitt samfunnsansvar

I praksis snur forslaget til DIFI opp ned på gjeldende bestemmelser for redigerbare dokumenter. Framfor å stille krav til at det offentlige støtter oppunder borgerens frie valg av verktøy for å bruke redigerbare dokumenter, så slipper det offentlige et «brysomt» krav ved publisering av redigerbare dokumenter. Samtidig kan det offentlige låse seg ande hardere fast i Microsoft-eide produkter som MS Office og Sharepoint. For å få forslaget om OOXML realisert slik høringsnotatet legger opp til i kapittel 3.2 og fotnote 3 side 3, må man omfortolke hva ISO har besluttet om OOXML-formatet. I praksis betyr dette at DIFI foreslår å overlate reguleringen av standardiserte lese- og skrivedokumenter til en eneste markedsaktør. Dette er en aktør som ikke en gang følger opp standardisering de jobber for i egne produkter i følge Dr. Alex Brown var den fremste talspersonen for å inkludere OOXML som ISO-standard gitt at man sluttet å støtte den produsentlåste og mangelfulle Microsoft-utgaven av OOXML. Denne ble merket Transitional. Avtalen var å legge om til OOXML-Strict noe ISO bestemte seg for å gjøre allerede for fire år siden. Forslaget er derfor det motsatte av hva som er DIFI sitt samfunnsansvar. Framfor at forslaget er en forbedring og et mildt dytt til fordel for fri konkurranse mellom produkter som håndterer redigerbare dokumenter offentlig og privat sektor. Så velger DIFI og støtte ideologi som kalles selvregulering. Da ved å gi den største markedsaktøren enda mer kontroll over markedet om det ikke var nok fra før i offentlig sektor. Nå må man spørre hva som gjør at DIFI anbefaler ideologien om selvregulering. Men først litt om hvordan dette henger sammen. Selvregulering er en ideologi basert at noen tror at markedsaktørenes egeninteresse best er i stand til å beskytte verdiene til eierne og samfunnet. Ideologien har lenge vært svært utbredt blant ledere og ansatte i bank- og finanssektoren. Den støttes ofte av forskere på økonomiske universitet og i betydelige deler av teknologiindustrien. Først de siste årene har vi nok en gang erfart hvor skadelig selvregulering kan være. Finanskrisen skyldes den ideologiske tro på selvregulering, fortalte Alan Greenspan under senatshøringene i 2008. Han var sentralbanksjef i USA i 18 år og gikk av med pensjon i 2006, bare to år før den verdensomspennende finanskrisen var ett faktum. «Jeg gjort feil i å forutsette at bedriftenes egeninteresser i et selvregulert marked ville være den beste måten å beskytte aksjonærene og deres aksjekapital i bedriftene» 10, fortalte han under høringene om finanskrisen. Den tidligere sentralbanksjefen har vært kjent for i over 40 år som sterk talsperson for selvregulering. Det at ideologien jeg har trodd på så lenge viser seg å være feil, er en gåte for meg som jeg fortsatt ikke har løst, fortalte Greenspan komiteen. Han fortsatte med at han måtte forholde meg til erfaringene fra virkeligheten. Forslaget i høringen strekker seg lengre enn å være på linje med ideologisk selvregulering. Hæringsforslaget framstår som ren kompiskapitalisme 11. Dette fordi fremgang og fortsatt bruk av Microsoft-produkter avhenger av nære relasjon mellom selskapet, selskapets partnere og offentlig ansatte. Man bidrar til kompiskapitalisme gjennom offentlige tillatelser eller "ekspertuttalelser" til fordel for ett bestemt selskap. Denne høringen er en slik «ekspertuttalelse». Man velger kompiskapitalisme i motsats til samfunnets politiske oppgave om å fremme fri konkurranse og innovasjon fordi dette skaper et bedre samfunn. Kompiskapitalismen i forslaget skjer ved at man åpner for deling av produktlåst OOXML. Fenomenet inntreffer i det MS Office er «standardproduktet» i offentlige etater, stat og kommune. Dette skyldes ikke bare utbredelsen av MS Office og den fullstendig mangelfulle

gjennomføringsevnen DIFI har vist i å følge opp vellykket innføring av ODF og OpenOffice.org/LibreOffice i det offentlige. Det skyldes også den massive produktlåsingen Microsoft legger opp til med Sharepoint, bruk av OOXML-Transitional og andre produkter beskrevet i underkapitlet om: «Interesser som trekker i motsatt retning». Selvmotsigende nok vil også Microsoft tape på selvregulering. Framfor å modernisere produktene Microsoft leverer slik at de også støtter ledende plattformer som ios og Android, har selskapet låst seg ut fra over halvparten av markedet for smarte Internett-enheter. Konkurrentene som f.eks. Alfresco støtter allerede brett og mobil med ios og Android. Da i tillegg til Windows, Mac og Linux. Ved at Microsoft henger etter, så vil også selskapet og sentrale partnere tape markedsandeler. Vi ser allerede nå hvordan Microsoft sine mest sentrale partnere som HP, Dell og nå også Nokia sliter med stagnasjon og store tap fordi de har satset hele sin framtid på at Windows skal fortsette å gi store inntekter basert plattformfordeler og nettverkseffekter i markedet. HP har nylig annonsert at 29.000 ansatte mister jobben sin. Nokia har allerede sagt opp 10.000 som konsekvens av at Windows Phone ikke selger på langt nær i forhold til forventningene. Mange spør når kuttene kommer i Dell. Med andre ord er heller ikke Microsoft eller partnerne tjent med å låse seg selv ute fra konkurrentenes plattformer. 6. Anbefalinger Nå vil sikkert DIFI motta mange høringer som jubler over forslaget om å kutte kravet til og publisere ODF, spesielt i fra kommuner og offentlige etater. Spesielt gjelder dette IT-sjefer som i handling mener at Microsoft sine produkter er det eneste rette. De kan fortsette å spre rundt seg med en ett eller annen tilfeldig versjon av OOXML. Det er dette høringen i praksis legger opp til om forslaget slik det står i dag, blir gjort om til forskrift. Da kan IT-sjefene klemme enda sterkere til med Microsoft-låsingen, og kreve nettbrett med Windows 8 uten engang å vurdere brett med f.eks. ios, Android eller Plasma Active. «IT-strategien» kan fortsatt ha oppgradering til nyeste Windows og MS Office på topp, slik det har vært de siste ti årene. Men da glemmer man at det har gått 17 år siden folk stod i kø for å kjøpe PC med Windows 95, Microsoft mest vellykkede lansering noen sinne. Man har heller ikke fått med seg at folk fortsatt står i kø foran «eplebutikken» hver gang Apple kommer med en produktoppgradering, noe som har pågått de siste fem årene. Endringene i IT-bransjen går nå dobbelt så fort som under Internett-eksplosjonen på 1990-tallet og ti ganger raskere enn PC-eksplosjonen på 1980-tallet. Det siste tiåret har Microsoft stort sett gått glipp av alle store teknologisuksesser i IT-bransjen fra musikkdistribusjon på nett til smarttelefon-eksplosjonen. Det som har skjedd kalles Microsoft sitt tapte tiår 12. Toneangivende krefter spår lav interesse for Windows 8 og at Steve Ballmer må gå. Hele markedet for Internett-enheter er i omfattende endring. Da er det full kryssplattform støtte og reelt åpne standarder med bl. a ODF som burde være DIFI sin politikk framfor enda mer produktlåsing til Microsoft med OOXML. I denne situasjonen bør DIFI forkaste forslaget om OOXML i høringen. Det framstår som reaksjonært og ren kompiskapitalisme til fordel for Microsoft. Forslaget kan skyldes at DIFI mangler grunnleggende forståelse for konkurransen i markedet, og hvordan markedet skades med for mye selvregulering uten å ta hensyn til nettverkseffekter 13 i IT-markedet. Men det

fratar ikke DIFI ansvaret for den politikken de foreslår. Kjører DIFI på med sitt forslag, vil vi belyse konsekvensene gjennom partiapparatene til partiene på Stortinget. DIFI bør også følge opp arbeidet som er gjort med ODF og LibreOffice i Kongsberg kommune. Dette for å styrke faglig integritet slik at det står i forhold til DIFI sitt nye ansvarsområde med å forvalte offentlige IT-standarder. Dette har blitt spesielt viktig ettersom Fornyingsdepartementet har abdisert i viktige spørsmål knyttet til IT-politikk og konkurranse i markedet. DIFI bør også undersøke om Asker kommune har levert skriftlig sluttrapport fra sitt prøveprosjekt med ODF og OpenOffice.org som de sier ble avsluttet i mai 2011. DIFI er allerede fått orientering om at kommunen aldri installerte OpenOffice.org i henhold til standarden. De rullet heller ikke ut feilrettinger som ble gjort gjennom prosjektet. Dette mens Kongsberg kommune har lykkes både med utrulling og bruk av LibreOffice sammen med viktige fagsystemer i kommunen. For Fri Programvare i skolen (FRISK), Oslo 30.09.2012 Knut Yrvin Leder 1Markedsandel for OpenOffice.org og derivater i en del markeder inkludert Norge: http://www.webmasterpro.de/portal/news/2010/02/05/international-openoffice-market-shares.html 2Wikipedia dokumenterer at MS Office 2010 kun støtter Transitional-utgaven av OOXML: http://en.wikipedia.org/wiki/microsoft_office_2010#new_features 3Microsoft Fails the Standard Test (31. mars 2010): http://www.adjb.net/post/microsoft-fails-the-standards- Test.aspx 4Protestene mot hvordan Microsoft og Microsoft-partnere påvirket ISO ved behandling av OOXML: http://en.wikipedia.org/wiki/standardization_of_office_open_xml#complaints_about_the_national_bodies _process 5Om innføringen av LibreOffice i Kongsberg kommune i Computerworld: Lykkes der andre feiler (28.11.2011): http://www.idg.no/computerworld/article230725.ece 6IOS and Android explodes Internationally (Aug 2012). http://blog.flurry.com/bid/88867/ios-and-android- Adoption-Explodes-Internationally 7Resultatet for Schibsted for mai, juni og juli 2012 http://e24.no/media/avisene-til-schibsted-sliter/20261851 8Undersøkelse av tiden man bruker på forskjellige datamaskinsystemer: http://www.businessinsider.com/howpeople-really-use-the-ipad-our-exclusive-survey-results-2011-5?op=1

9Microsoft-dokumentasjon på produktlåsingen til MS Sharepoint med ActiveX: http://technet.microsoft.com/enus/library/cc263526.aspx 10Allan Greenspan svarer på spørsmål om sin selvreguleringsideologi i kongresshøring om finanskrisen i 2008: http://www.youtube.com/watch?v=r5lzpwnfizq 11Kompiskapitalisme forklart i Wikipedia (en: Crony Capitalism): http://en.wikipedia.org/wiki/crony_capitalism 12Artikkel om Microsoft sitt tapte tiår i Vanity Fair fra august 2012: http://www.vanityfair.com/business/2012/08/microsoft-lost-mojo-steve-ballmer 13Nettverkseffekt forklart i Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/nettverkseffekt