Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design



Like dokumenter
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

D E S I G N S K O L E N

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene.

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2014/2015

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

FAGPLAN/STUDIEPLAN Studieår Bachelor i Visuell Kommunikasjon

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan 2012/2013

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan; årsenhet idrett

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan 2012/2013

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Kunst og håndverk, årsstudium

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2010/2011

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan 2018/2019

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2010/2011

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Studieplan, Bachelor i journalistikk

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2008/2009

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan 2018/2019

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2017/2018

MBA i økologisk økonomi

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan 2018/2019

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

Studieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling

Studieplan 2019/2020

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2016/2017

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Transkript:

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i visuell kommunikasjon 180 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05 Innholdsfortegnelse: 1. BACHELORSTUDIENE VED FAKULTET FOR DESIGN... 2 2. BACHELORSTUDIET I VISUELL KOMMUNIKASJON... 4 2.1 Studiets varighet, omfang og nivå... 4 2.2 Studiets faglige profil... 4 2.3 MÅL FOR UTDANNINGEN... 4 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 5 3.1. Målgruppe... 5 3.2 Opptakskrav... 5 4. STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING... 5 4.1 Visuell kommunikasjon... 5 4.1.1 1. og 2. år... 5 4.1.2 3. år... 6 4.1.3 F1 Basis viten- og øvelsesfag... 6 4.1.4 F2 Multimedia / Interaktiv- og skjermbasert design... 6 4.1.5 F3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk... 6 4.1.6 F4 Illustrasjon... 6 4.1.7 F5 Profilering/merkevarebygging... 6 4.1.8 F6 Grafisk design/formgivning... 6 4.2 Fag og delemner... 7 4.3 1.studieår... 10 4.3.1 F 1 Basis-, viten- og øvelsesfag... 10 4.3.2 F 2 Multimedia / Interaktiv design- og skjermbasert design... 10 4.3.3 F 3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk... 11 4.3.4 F 4 Illustrasjon... 11 4.3.5 F 5 Profilering / merkevarebygging... 12 4.3.6 F 6 Grafisk design / formgivning... 12 4.3.7 Designteori / Kultur og samfunn... 13 4.4 2. studieår... 14 4.4.1 F 1 Basis-, viten- og øvelsesfag... 14 4.4.2 F 2 Multimedia / Interaktiv design / Skjermbaserte medier... 14 4.4.3 F 3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk... 15 4.4.4 F 4 Illustrasjon... 15 4.4.5 F 5 Profilering / Merkevare - bygging... 15 4.4.6 F 6 Grafisk design / Formgivning... 16 4.4.7 Designteori / bruker og marked... 16 4.5 3. studieår... 17 4.5.1 F 1 Basis og vitenfag... 17 4.5.2 F 2 Multimedia / Interaktiv design / Skjermbaserte medier... 18 4.5.3 F 3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk... 18 4.5.4 F 4 Illustrasjon... 18 4.5.5 F 5 Profilering / Merkevare - bygging... 19 4.5.6 F 6 Grafisk design / Formgivning... 19 4.5.7 Designteori / Trend- og fremtidsforståelse... 20 4.5.8 Fordypningsprosjekt... 20 4.5.9 Eksamensprosjekt... 20 5. VURDERINGSFORMER... 21 6. INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET... 21 7. LITTERATURLISTE... 22 Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 1

1. BACHELORSTUDIENE VED FAKULTET FOR DESIGN Bakgrunn: Utformingen av planene for bachelorstudium i design har blant annet vært sett i lys av endringer i samfunnet og faglig utvikling innen flere designområder. Sosiale og økonomiske forhold fører til endringer av gjeldende normer og verdier, samtidig som de nødvendiggjør nye produkter og løsninger. Ny teknologi muliggjør utvikling av spennende produkter og tjenester og medvirker til nye oppfatninger av funksjon og estetikk. Overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og underholdningssamfunnet stiller nye krav til menneskenes evne til omstilling og evne til samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser. Kvalitetsreformen i utdanningssektoren er i seg selv et tiltak som speiler dette behovet for endring. Disse samfunnsendringene må også få følger for dagens utdanningstilbud. Frem til i dag har det vært et kjennetegn ved designutdanningene at de i stor grad har vært preget av en estetisk tilnærming til arbeidet. Det ble satt likhetstegn mellom design og formgivning. I de nye planene vil man i større grad legge vekt på å utvide studentenes perspektiv til også å ta hensyn til den samfunnsmessige og kulturelle arena de skal operere på. Konseptuell arbeidsform og designfaglig teori og metode får større plass. Tilbudet er særlig blitt styrket på områder som omfatter kunnskaper om kultur, bruker, samfunn og marked, økologi og bærekraftig utvikling. Samtidig er det lagt opp til at de supplerende fagene tegning, form, farge, foto og IT i blir integrert i studieretnings-fagene på fakultetet. Studietilbud: Fakultet for design ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) gir studietilbud innen visuell kommunikasjon, interiørarkitektur og møbeldesign samt klesdesign og kostymedesign. De designfaglige studietilbud er profesjonsrettet og gir fagspesifikk kompetanse innen én studieretning. Teoretiske og metodiske problemstillinger er med på å styrke fagområdene og videreutvikle studentens erfaringer og profesjonelle forankring. Utdanningene praktiserer stor grad av samarbeid. Dette gir basis for en bred tverrfaglig designforståelse. Høgskolen har tradisjoner og ressurser som kan sies å dekke faglige interesseområder som griper inn i og over i hverandre. I tillegg til designutdanninger har Kunsthøgskolen i Oslo et mangfold av utdanningstilbud innen visuelle kunstfag, fri kunst og scenekunst. Studier og studieform: Studiene er i stor grad prosjektorganisert og omfatter både abstrakte, eksperimenterende oppgaver og realistiske prosjekter, hvor supplerende fag er integrert. Det arbeides både med håndverkstilvirkning og skjermbasert teknologi innenfor alle de tre studieretningene. Studentene arbeider med unika-produkter (enkeltløsninger for spesialproduksjon) og med produkter for industriell fremstilling. Gjennom en kunstfaglig pedagogikk utvikler studenten tydelige holdninger også til eget estetisk skjønn og de personlige uttrykksmuligheter. For å etablere profesjonell forankring og fagforståelse hos studentene, søker utdanningene samarbeid om reelle prosjektoppgaver med eksterne oppdragsgivere fra organisasjoner, næringsliv eller offentlige institusjoner. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 2

Fasiliteter: Studentene har tilgang til et stort antall atelierer og verksteder med en godt utbygget maskinpark. I verkstedene kan det eksperimenteres og framstilles ferdige modeller i ulike materialer som metall, tre, papir, tekstil, og innen fag som bl.a. moderne dataog printteknologi, grafikk, overflateteknikker, sveising, støping, søm, strikking, tegning, farge, lys, foto og IT. Utdanningens velutstyrte bibliotek er blant landets største innen fagområdene kunsthåndverk, design, billedkunst, arkitektur og tilgrensende fagområder. Biblioteket har om lag 56000 bøker, 300 tidsskrifter og årbøker, videoer, CD-romplater og lysbilder. Mål: Innen designstudiene legges det vekt på å stimulere til nytenkning og utforskning av designområdenes muligheter. Studietilbudene skal kontinuerlig utvikles, basert på internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid, og på internasjonalt fagutvikling. Det er også et mål at studenten i løpet av studietiden utvikler innlevelsesevne og forståelse for sosiale sammenhenger for å kunne skape funksjonelle og visuelt stimulerende og attraktive omgivelser og produkter. Designerens ansvar for dette vektlegges derfor i temavalg og prosjekter gjennom studiene. Det gjelder temaer som allmen tilgjengelighet og lesbarhet i fysiske og visuelle miljøer, og dessuten utforming av informasjon og formidling i samfunnet. I alt dette inngår også ansvaret for en bærekraftig utvikling og et godt fysisk miljø. Samfunnsbetydning: Studiene skal gi kompetanse til å løse oppgaver innenfor kultursektoren, offentlig virksomhet og næringslivet. Høgskolen skal medvirke til å øke kompetansen innen de fagfelter som tilbys. I studiene vektlegges design som en mulighet til å fremme allmenn velferd. Utdanningens virksomhet skal bidra til å øke forståelsen for og bruken av design og skal medvirke til at design blir anerkjent som et viktig virkemiddel i utforming av kulturell identitet og konkurranseevne, og skal utdanne dyktige designere som kan tilføre samfunnet nye tanker og visjoner. Studieplanen: Studieplanen er bygget opp slik at den viser det samlede bachelorstudium og forløp år for år. Videre gis beskrivelser av fagenheter som inngår i studiet, der en rekke ulike fag og emner er satt sammen for felles evaluering. Fagenhetenes rekkefølge er utformet slik for å kunne sikre studieprogresjonen, mens innhold i hver fagenhet ikke er angitt i kronologisk rekkefølge. De innrammede oversiktene beskriver altså noen ganger prosjekter, andre ganger kan de beskrive grupper av emner innenfor et fagområde, og andre ganger igjen kan de beskrive et eksamensprosjekt. Også rekken av felles designfag er angitt i slike oversikter. Oversiktene angir altså ikke kronologien i studieforløpet, kun innholdet i studiet år for år. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 3

2. BACHELORSTUDIET I VISUELL KOMMUNIKASJON 2.1 Studiets varighet, omfang og nivå Det designfaglige bachelorstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo er et treårig studium i designfag, som inkluderer fordypning innen områdene: multimedia/interaktiv- og skjermbasert design redaksjonell design/visuell journalistikk illustrasjon profilering/merkevarebygging grafisk design/formgivning på minst 80 studiepoeng. Studieprogrammet er normert til 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Bachelor i visuell kommunikasjon. Den engelske betegnelsen er Bachelor of Visual Communication. 2.2 Studiets faglige profil Visuell kommunikasjon er en skapende prosess som innebærer både funksjonelt estetiske og kommunikative problemstillinger, hvor formidling av informasjon, følelser og viljesimpulser er viktige elementer. Faget er i en omfattende utvikling. Tidligere delte man ofte opp faget i to hovedkategorier, grafisk design og illustrasjon. I tillegg til illustrasjon og grafisk design omfatter visuell kommunikasjon i dag mange flere fagområder som bl.a. profilering og merkevarebygging, redaksjonell design og multimedia / interaksjonsdesign. Utdanningen i visuell kommunikasjon bygger på KHiOs kunstfaglige tradisjoner kombinert med moderne designutviklingsteorier og bruk av teknologi. Samtidig som de tradisjonelle tradisjoner skal tas vare på, ønsker man også å bygge et sterkt nettverk med de ledende forsknings- og fagmiljøer i verden generelt og i Nord- Europa spesielt. Studiet er undersøkende og eksperimenterende og er basert på humanistiske tradisjoner og intern FoU-virksomhet i samspill med nasjonal og internasjonal forskning. 2.3 Mål for utdanningen Utdanningen i visuell kommunikasjon skal ta vare på våre kulturelle, tverrfaglige tradisjoner, og forene disse med internasjonale strømninger og bruk av ny teknologi. Studiene skal gi studentene en tverrfaglig forståelse som gjør dem i stand til å løse komplekse problemstillinger innen visuell kommunikasjon. Studiet skal bygge opp nytenkende, samfunnsorientert, sosial og yrkesetisk kompetanse innen fagområdet visuell kommunikasjon. I sin praksis skal studentene kunne forholde seg med klar faglig integritet til samarbeidspartnere og avsendere. Studiet skal bygge opp spesiell kompetanse innen visuell kommunikasjon. Målet er å utdanne samfunnsengasjerte og dyktige utøvere som arbeider frem innovative løsninger. IVK skal være et forum og forsøksrom for uavhengig, faglig utvikling. Studiet skal stimulere studentene til innlevelse i samfunnets, brukernes og avsendernes behov. Gjennom analytisk tenkning og intuitive visjoner skal studentene anvende og utvikle ulike metoder for problemløsningen. Det arbeides både enkeltvis og i tverrfaglige grupper. Studiet skal bygge opp forståelse av informasjonsflyten i samfunnet og konsekvensene for demokratiet og ytringsfriheten. Studiet skalbevisstgjøre studentene om deres økologiske ansvar og om bærekraftig utvikling. Det prioriteres også å gi studentene kunnskap om andre relevante fag og å gjøre dem i stand til å kunne arbeide i tverrfaglige konstellasjoner. Studiet skal bygge opp begreper og forståelse av profesjonsutøverens rolle i samspill med oppdragsgivere og med andre profesjonsutøvere. Det kan dreie seg om å samarbeide med utøvere både fra kultursektoren og næringslivet (for eksempel kunstnere, forfattere, journalister, ingeniører, økonomer, arkitekter, produktdesignere, informasjonsteknologer, og personer med annen kompetanse). Studiet skal bygge opp et grunnlag for mastergradsstudier innen visuell kommunikasjon. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 4

3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 3.1. Målgruppe Målgrupper for studiet er utdanningssøkende som ønsker å arbeide med visuell kommunikasjon innenfor privat og offentlig sektor. Vi ønsker også søkere som vil utdannes til forskere innen fagfeltet. 3.2 Opptakskrav For å bli tatt opp til studiet ved kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Det kreves bestått 2-trinns fagrelatert opptaksprøve ved Kunsthøgskolen i Oslo for alle søkere. Søkere bør være samfunnsbevisste, problemløsningsorienterte, nysgjerrige, reflekterte, nytenkende og kan like gjerne ha en bakgrunn fra andre fagområder enn tegning, form og farge eller media og kommunikasjon. Våre søkere må kunne kommunisere visuelt og ha god skriftlig og muntlig formuleringsevne. Vi forutsetter grunnkjennskap til bruk av følgende dataprogrammer: InDesign eller Quark Xpress, Illustrator og Photoshop. De som mangler denne kunnskapen vil måtte gjennomgå et forkurs. Det kan være en fordel med noe erfaring fra arbeidslivet. Forkurs: Kurs i Adobe InDesign, Illustrator og Photoshop. Anbefalt litteratur før studiestart: Hall, Peter, Tibor Klein Naomi, No logo Newark, Quentin, What is Graphic Design Tidsskrifter feks.: Eye, Creative Review, Adbusters 4. STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING 4.1 Visuell kommunikasjon Fagets kompleksitet har vokst vesentlig i løpet av de siste årene. Tidligere kunne man dele inn faget i to områder, illustrasjon og grafisk design. Disse danner fremdeles basis for de nye fagområdene: profilering/merkevarebygging, redaksjonell design / informasjonsformidling og multimedia/interaktiv- og skjermbasert design. Det er klare overlappinger i flere av disse fagdelene. Innen for eksempel profilering / merkevarebygging er utarbeidelse av en logo eller et merke fremdeles å betrakte som grafisk design. Innen dette fagområdet kan det forekomme metoder som for eksempel storytelling design, hvor man anvender dramaturgi og film. Det visuelle produktet som skapes i utarbeidelse av en vevside kan være i skjæringsområdet mellom grafisk design, illustrasjon, profilering / merkevarebygging og redaksjonell design. Ofte flyter altså de forskjellige fagdeler over i hverandre. Behovet for å differensiere klarere har kommet gjennom bruken av nye media og større kompleksitet innen disse deler av faget. 4.1.1 1. og 2. år Undervisningsformen er prosjektbasert. Studentene arbeider både enkeltvis og i grupper. Undervisningen er obligatorisk og har en stadig økende vanskelighetsgrad og kompleksitet. Studentene blir gjort kjent med mangfoldet innen faget på bacherlornivå, slik at de senere i studiet skal kunne velge emne til fordypning. I tillegg til den kompetansen som den faste lærerstaben har, benyttes det også eksterne ressurser med spisskompetanse som gir supplerende innsikt i forskjellige fagemner. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 5

4.1.2 3. år I det 5. semesteret legges det til rette for en periode med utveksling til internasjonale utdanningsinstitusjoner. Det 6. semesteret vil primært være viet fordypning innen de forskjellige fagemner. Dette semesteret er en forberedelse til eventuelle mastergradsstudier eller til praktisk utøvelse innen fagområdet. Studentene skal i løpet av dette semesteret gjennomføre et selvvalgt fordypningsprosjekt. Dette består av en praktisk og en teoretisk del, hvorav den praktiske delen blir tillagt mest vekt. I vurderingen av studentenes prosjektløsninger vil eksterne sensorer bli benyttet. Det gis i tillegg en eksamensoppgave som varer i 4 uker. Studiet i visuell kommunikasjon består av følgende hoveddeler, nevnt i en uprioritert rekkefølge: 4.1.3 F1 Basis viten- og øvelsesfag I dette fagområdet ligger kunnskaper som er grunnleggende for utøvelsen av visuell kommunikasjon og den samfunnsmessige konteksten kommunikasjonen fungerer i. 4.1.4 F2 Multimedia / Interaktiv- og skjermbasert design Multimedia er primært skjermbasert informasjon, der ulike medier blir blandet til en ny helhet, der tid, lyd og bevegelse fremstår i et digitalt rom. Med interaktiv design mener vi informasjon med navigeringsverktøy som gir muligheter for egne valg av type og mengde av informasjon. 4.1.5 F3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk Informasjonsformidling innebærer at manifest informasjon og latent budskap smelter sammen til en komplett og målrettet helhet. Det krever inngående analyse av formidlingsinnhold og hensikt, kunnskap om avsender, mottaker, og budskapsbærere, samt kreativ vinkling og tilrettelegging av stoffet. 4.1.6 F4 Illustrasjon Illustrasjon er å oppfatte som billedbasert kommunikasjon beregnet til industriell produksjon og distribusjon innenfor alle kommunikasjonssystemer / medier. Illustrasjon kan oppfattes både som visuell hovedbærer av informasjon såvel som å være en del av et større kommunikasjonskonsept. 4.1.7 F5 Profilering/merkevarebygging Fagområdet bygger på planmessig bruk av informasjon, både verbal, auditiv og visuell. Løsningene må baseres på produktets kjerneverdier og ønskete mål og visjoner. Gjennom en planmessig prosess, utarbeides det helhetlige designløsninger som ofte vil omfatte tverrfaglige virkemidler. Det visuelle utrykket må være så sterkt at det skiller seg ut, samtidig som det må kunne fungere i alle praktiske sammenhenger. Her skapes virksomhetens ansikt og særegenhet. Faget knyttes til næringsrettet design. 4.1.8 F6 Grafisk design/formgivning Grafisk design bygger på håndverksmessige tradisjoner og er et dominerende område innen faget, hvor men oversetter informasjon til visuelle budskap for primært de trykte media. Dette innebærr tolkning, utforming av idé og konsept, organisering av ord, ikoner og bilder til en visuell helhet. Faget innebærer en generell innføring i funksjonell, estetisk og identitetsskapende bruk av typografi og bilder. Formen som blir skapt gjennom denne prosessen, vil prege budskapet og blir dermed medbestemmende for hvordan vi oppfatter innholdet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 6

4.2 Fag og delemner Oversikt pr. år: Studietilbudet gis både som et felles tilbud til designutdanningenes studenter på ulike årstrinn, og som et studietilbud ved hver studieretning. Studietilbudet gis på tvers av studieretningene når dette er gunstig for utdanningene og kan tilpasses deres studietilbud. I tillegg inngår obligatoriske felles prosjektuker i studiene. Studieturer inngår i tillegg i studietilbudet når dette er angitt i timeplaner. Fakultet for design Visuell kommunikasjon 1. år 1.år DA 1 Kultur og samfunn 12 STUDIEPOENG F1 Basis viten- og øvelsesfag F2 Multimedia / Interaktiv- og skjermbasert design F3 Redaksjonell design / informasjonsformidling F4 Illustrasjon F5 Profilering / Merkevarebygging, F6 Grafisk design / formgivning Samlet antall studiepoeng 1. studieår: 60 Studiepoeng Studietilbudet i første år er timeplanbasert klasseroms- eller verkstedundervisning eller gjennomføres som temadager/prosjektuker. Studieformen er individuelle oppgaver, gruppeprosjekter og forelesninger. Studiet krever også selvstudium. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 7

Fakultet for design Visuell kommunikasjon 2. år 2.år DA 1 Bruker og marked 12 STUDIEPOENG F1 Basis viten- og øvelsesfag F2 Multimedia / Interaktiv- og skjermbasert design F3 Redaksjonell design / informasjonsformidling F4 Illustrasjon F5 Profilering / Merkevarebygging, F6 Grafisk design / formgivning Samlet antall studiepoeng 2. studieår: 60 Studiepoeng Studietilbudet i første år er timeplanbasert klasseroms- eller verkstedundervisning eller gjennomføres som temadager/prosjektuker. Studieformen er individuelle oppgaver, gruppeprosjekter og forelesninger. Studiet krever også selvstudium. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 8

Fakultet for design Visuell kommunikasjon 3. år 3.år DA 1 Trend- og fremtidsforståelse 3 STUDIEPOENG F1 Basis viten- og øvelsesfag 4 STUDIEPOENG F2 Multimedia / Interaktiv- og skjermbasert design 7 STUDIEPOENG F3 Redaksjonell design / informasjonsformidling 7 STUDIEPOENG F4 Illustrasjon 7 STUDIEPOENG F5 Profilering / Merkevarebygging 7 STUDIEPOENG F6 Grafisk design / formgivning 7 STUDIEPOENG Fordypningsprosjekt 12 STUDIEPOENG (9 + 3) Eksamensprosjekt 6 STUDIEPOENG Samlet antall studiepoeng 3. studieår: 60 Studiepoeng Studietilbudet i første år er timeplanbasert klasseroms- eller verkstedundervisning eller gjennomføres som temadager/prosjektuker. Studieformen er individuelle oppgaver, gruppeprosjekter og forelesninger. Studiet krever også selvstudium. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 9

4.3 1.studieår I første studieår presenteres de ulike fagenes grunnleggende aspekter. Det blir arrangert besøk hos ledende utøvere fra de ulike fagområder innen visuell kommunikasjon. Det skrives semesteroppgaver. Det arrangeres studietur til utlandet hvor hovedvekten blir lagt på tverrfaglighet og fagenes historikk og tradisjoner. 4.3.1 F 1 Basis-, viten- og øvelsesfag Beskrivelse: I dette fagområdet ligger kunnskaper som er grunnleggende for utøvelsen av visuell kommunikasjon og den samfunnsmesssige konteksten kommunikasjonen fungerer i. Basis viten- og øvelsesfag skal gjøre studentene i stand til å forstå og utføre enklere arbeidsoppgaver innenfor fagområdene. Skisseteknikk Digital tegning og bildebehandling Perspektivtegning Figur/akttegning/anatomi komposisjonslære Dokumenterende tegning Foto Lesbarhet/leselighet Idé- og konseptutvikling Fargelære Undervisningsform: Klasseromsundervisning med veiledning, forelesninger og ekskursjoner. Undervisning hos interne og eksterne lærere og fagutøvere. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått 4.3.2 F 2 Multimedia / Interaktiv design- og skjermbasert design Beskrivelse: Multimedia er primært skjermbasert informasjon, der ulike medier blir blandet til en ny helhet, hvor tid, lyd og bevegelse fremstår i et digitalt rom. Med interaktiv design mener vi informasjon med navigeringsverktøy som gir muligheter for egne valg av type og mengde av informasjon. Studentene skal få innføring i bruk av ny teknologi, dramaturgisk design og storytelling design. Studentene skal lære elementær digital billedbehandling og bli fortrolig med viktig multimediaverktøy. Photoshop Illustrator InDesign Dreamweaver Flash Webdesign 1: Webarkitektur Brukergrensesnitt logistikk pedagogiske løsninger av innhold målgrupper interaksjonsdeltakelse Undervisningsform: Forelesninger og individuell veiledning. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 10

4.3.3 F 3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk Beskrivelse: Informasjonsformidling innebærer at manifest informasjon og latent budskap smelter sammen til en komplett og målrettet helhet. Det krever inngående analyse av formidlingsinnhold og hensikt, kunnskap om avsender, mottaker, og budskapsbærere, samt kreativ vinkling og tilrettelegging av stoffet. Studenten må opparbeide kompetanse i: analyse av budskapsinnhold tilrettelegging og utforming av stoff til: trykte medier, utstillinger, websider og andre budskapsbærere forholdet mellom tekst og bilde (lyd, bevegelse og tid) Visuell journalistikk 1 Mediers egenart i formidling Medier og målgrupper Bilde/tekstforhold Pedagogiske tilrettelegging Latent og manifest informasjon Idé- og konseptutvikling Undervisningsform: Forelesninger, øvelser, veiledning Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. 4.3.4 F 4 Illustrasjon Beskrivelse: Illustrasjon er å oppfatte som billedbasert kommunikasjon beregnet til industriell produksjon og distribusjon innenfor alle kommunikasjonssystemer / medier. Illustrasjon kan oppfattes både som visuell hovedbærer av informasjon såvel som å være en del av et større kommunikasjonskonsept. Studentene skal få en bevisstgjøring om hva illustrasjon kan være. Idé- og konseptutvikling Tekstanalyse Materialer/redskaper Illustrasjonsgenre Undervisningsform: Forelesninger, praktiske øvelser, veiledning Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 11

4.3.5 F 5 Profilering / merkevarebygging Beskrivelse: Fagområdet bygger på planmessig bruk av informasjon, både verbal, auditiv og visuell. Løsningene må baseres på produktets kjerneverdier og ønskete mål og visjoner. Gjennom en planmessig prosess utarbeides det helhetlige designløsninger som ofte vil omfatte tverrfaglige virkemidler. Det visuelle utrykket må være så sterkt at det skiller seg ut, samtidig som det må kunne fungere i alle praktiske sammenhenger. Her skapes virksomhetens ansikt og særegenhet. Faget er knyttet til næringsrettet design. Gjennom en introduksjon av de enkleste prosessverktøy skal studentene settes i stand til å arbeide med disse i team på en effektiv og planmessig måte. Strategisk design 1: Idé- og konseptutvikling Innføring i bruk av prosessverktøy og Designmetodikk Stemningsbransjer ( moodboards ) Design management 1 Konkurrentanalyse Mediekunnskap/formidlingskanaler 1 Undervisningsform: Forelesninger og veiledning. Prosjektarbeid i team. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. 4.3.6 F 6 Grafisk design / formgivning Beskrivelse: Grafisk design bygger på håndverksmessige tradisjoner og er et dominerende område innen faget, hvor men oversetter informasjon til visuelle budskap for primært de trykte media. Dette innebærer tolkning, utforming av idé og konsept, organisering av ord, ikoner og bilder til en visuell helhet. Faget innebærer en generell innføring i funksjonell, estetisk og identitsskapende bruk av typografi og bilder. Formen som blir skapt gjennom denne prosessen, vil prege budskapet og blir dermed medbestemmende for hvordan vi oppfatter innholdet. Studentene skal få en klarere forståelse av stilmessige og verdimessige forskjeller i det visuelle uttrykket som skapes gjennom bruk av typografi, farger, former og illustrasjonsuttrykk. Bokdesign Coverdesign 1 Typografi og layout 1 Kalligrafi/skriftforståelse Logodesign Form- og stiluttrykk Undervisningsform: Forelesninger, praktiske øvelser, veiledning. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 12

4.3.7 Designteori / Kultur og samfunn Antall studiepoeng: 12 Beskrivelse: Enheten skal bidra til bred forståelse for den tiden vi lever i, og gi kunnskaper om utviklingen innen designrelaterte emner fram til i dag. Studietilbudet skal gi grunnleggende design- og kunsthistoriske kunnskaper, og bidra til at studenten kan hente og utnytte informasjon om fagrelaterte emner fra ulike kilder. Ulike prosjekter skal utvikle samarbeidsevner. Prosjekter (= P), fag (= D) og delemner (=.) som inngår i enheten: Innhold i studieenheten og vektlegging av ulike emner vurderes årlig. P 1 Prosjekt for designstudenter i 1.år (vekslende faginnhold hvert år) Sosialantropologi Psykologi Semantikk, ord og bilde, bildet og informasjon Informasjonssamfunnet P 2 Prosjekt for alle designstudenter Semiotikk, ornament Etnologi Drakthistorie - innføring Arkitektur Stilhistorie Skrifthistorie/skriftforståelse D 1 Kunsthistorie D 2 Designhistorie P 3 Prosjekt eller studietur i Norden (når dette er beskrevet på timeplan) Læringsform: Forelesninger, veiledet prosjektgruppearbeid, studietur (når dette er angitt i timeplan) og selvstudium. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Foretas av fagkollegiet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 13

4.4 2. studieår I annet studieår fordypes og utvides de faglige problemstillingene. Prosjektene blir mer komplekse med videre innføring i designmetodikk og de ulike fagdelene. Det vil i løpet av studieåret bli foretatt en studietur til en eller flere storbyer som utmerker seg som interessante for fagområdene. Her møter studenter ledende internasjonale utøvere innen faget og nettverk blir skapt. Fortsatt gis det forelesninger i teori, det skrives faglige semesteroppgaver med godkjente temavalg.. 4.4.1 F 1 Basis-, viten- og øvelsesfag Beskrivelse: Påbygging og utdypning av basis-, viten- og øvelsesfagene, samt introduksjon til en del nye fagemner. Problemstillingene blir mer komplekse. Fagene skal gi grunnlag for solid kunnskap som utvider og forsterker studentenes faglige kompetanse. Forelesningsrekke i teori (se emneliste)* Foto 2 Skrifthistorie/typer/stiluttrykk Produksjon/prepress/trykk Idé- og konseptutvikling/prosessverktøy Figur/akttegning/anatomi 2 Undervisningsform: Klasseromsundervisning, veiledning, forelesninger og ekskursjoner. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. Emneliste, forelesningsrekke i teori: Kunsthistorie Semiotikk Semantikk Retorikk Designmetodikk PNT/Praktisk næringslivstilnærming Psykologi Idéhistorie Mediekunnskap/formidlingskanaler, Bruker og marked 4.4.2 F 2 Multimedia / Interaktiv design / Skjermbaserte medier Beskrivelse: Webdesign er en stadig viktigere del av fagområdet visuell kommunikasjon. Det blir lagt vekt på å forstå og mestre dette medium, teknisk så vel som interaktivt. Studentene får innføring i digital video og lyd. Studentene skal være i stand til å lage gode webløsninger som et resultat av tverrfaglig samarbeid. Studentene skal få en følelse for bilde og lyd over tid. Webdesign 2 Webarkitektur 2 Undervisningsform: Forelesninger og individuell veiledning. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 14

4.4.3 F 3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk Beskrivelse: Arbeid med mere komplekse oppgaver innen budskapsformidling Studentene skal opparbeide seg kompetanse i å tilrettelegge informasjon på en lo pedagogisk og oversiktlig måte, tilpasset målgruppe og budskapsinnhold. Visuell journalistikk 2 Avis- og tidsskriftdesign Stoffvinkling og visualisering Visuelt hierarki Undervisningsform: Forelesninger, praktiske øvelser, veiledning Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. 4.4.4 F 4 Illustrasjon Beskrivelse: Studentene utvider sine kunnskaper om de forskjellige illustrasjonskategorier og repertoaret innen illustrasjonsteknikker. Gjennom arbeid med prosjekter får studentene økt kunnskap i dette fagområdet. Studentene gis mulighet til å velge en fordypning innen dette fagemnet. Reklameillustrasjon 2D og 3D-visualisering Tolkende illustrasjon Dokumentar Undervisningsform: Klasseromsundervisning, forelesninger, praktiske øvelser, veiledning. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. 4.4.5 F 5 Profilering / Merkevare - bygging Beskrivelse: Gjennom fordypet bruk av prosessverktøy og økt erfaring med å arbeide i team, blir studentene i stand til å løse stadig mer komplekse oppgaver. Studentene skal, ved å arbeide med realistiske oppgaver og i samarbeid med eksterne partnere/oppdragsgivere, bli i stand til å løse problemer (som også kan inkludere andre fagområder enn visuell kommunikasjon) ved hjelp av konseptuell tenkning. Studentene skal også opparbeide seg en forståelse av kvalitetssikring innen designarbeid. Strategisk designprosjekt 2 profil Strategisk designprosjekt 3 produkt Design management 2 Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 15

4.4.6 F 6 Grafisk design / Formgivning Beskrivelse: Utvalgte områder innen grafisk design blir utdypet i studiene. Studentene skal få en større kompetanse i typografi og dens betydning som utforming av visuell kommunikasjon. Typografi og layout 2 Plakatdesign Emballasjedesign 1 Coverdesign 2 Alfabet- og fontdesign Skiltdesign Stil- og typografihistorie Produksjon/trykk Undervisningsform: Forelesninger, praktiske øvelser, veiledninger og ekskursjoner. Vurderingsform: Bestått/ikke bestått. 4.4.7 Designteori / bruker og marked Antall studiepoeng: 12 Beskrivelse: Enheten gir en innføring i designerens arbeidsmåter og i hvordan designeren skal ivareta brukerbehov og markedskrav i samarbeid med et produksjonsapparat. Enheten skal gi grunnleggende kunnskaper om designerens metodiske arbeidsmåter og om de krav som ulike samarbeidspartnere stiller til designerens arbeid. Ulike prosjekter skal utvikle samarbeidsevner. Fag og delemner som kan inngå i enheten: Faginnhold i studieenheten, og vektlegging av ulike enheter vurderes årlig. PII 1 Prosjekt for designstudenter i 2. år DII 1 Designmetodikk Økologi og miljø Universell design Ergonomi - synsergonomi Problemanalyse PII 2 Prosjekt for alle designstudenter Brukerkrav og forbruksforskning Trendsosiologi Marked og markedssegmenter Merkevarer/branding DII 2 Praktisk næringslivstilpasning: Om å møte samarbeidspartnere/ oppdr.givere Metaverdier Dramaturgi Produksjon Materialteknologi Kravspesifikasjoner Økonomi Logistikk Patenter Jus PII 3 Prosjektuke eller studietur (når dette står beskrevet på timeplan) Læringsform: Forelesninger, veiledet prosjektgruppearbeid, studietur (når dette står angitt i timeplan) og selvstudium Vurdering: Enheten vurderes av prosjektledere i samarbeid med lærere. Vurdering av studentene gis med bestått/ikke bestått. Prosjektledere, lærere og studenter evaluerer prosjektet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 16

4.5 3. studieår I 3. studieår velges fordypning i fagemner innen visuell kommunikasjon. Profesjonsrettede problemstillinger vektlegges, og det åpnes for samarbeid med aktører innen næringsliv, kultur og samfunnet forøvrig. Det blir lagt til rette for studentutveksling til universiteter og høgskoler innenfor våre nasjonale og internasjonale nettverk. Studietilbudet dekker alle feltene innen visuell kommunikasjon, prosjektene blir større og problemstillingene mere komplekse.. I det siste semesteret skal studentene gjennomføre en fordypning innen et selvvalgt emne med veiledning fra eksterne og interne ressurser. Fordypningsprosjektene skal inneholde en teoretisk og en praktisk del. I den avsluttende eksamensoppgave må studentene dokumentere både spisskompetanse så vel som en generell bred kunnskap innen visuell kommunikasjon. 4.5.1 F 1 Basis og vitenfag Antall studiepoeng: 4 Beskrivelse: Basis- og vitenfagene vil i 3. studieår reduseres noe i mengde i forhold til de to foregående årene. De vil være mer rettet mot kommunikasjon med brukere og marked, og designledelse i ordets videste forstand. Det vil bli gitt forelesninger i filmhistorie og dramaturgi samtidig med relevante praktiske oppgaver. Studentene skal få nødvendig profesjonsmessig kompetanse i forhold til de samfunnsmessige oppgaver som venter dem. Emner som inngår i modulen: Forelesningsrekke i teori (se emneliste)* Undervisningsform: Forelesninger, klasseromsundervisning, praktiske øvelser og veiledning. Vurderingsform: Vurdering uttrykkes med gradert skala fra A F og bestått/ikke bestått. Dette vil bli vurdert i forhold til evaluering av kunnskap og kunnskapsoppbygging. Emneliste, forelesningsrekke I teori: Bruker og marked, Kommunikasjon, Design management, Markedsanalyse/kvalitativ og kvantitativ testing, Ledelse og psykologi, Tids- og ressursrammer, Prosjektering/prosjektstyring, Filmhistorie, Dramaturgi Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 17

4.5.2 F 2 Multimedia / Interaktiv design / Skjermbaserte medier Antall studiepoeng: 7 Beskrivelse: Det vil bli gitt opplæring i analogt og digitalt videokamera, samt videoog animasjonsrelaterte programmer. Det vil også bli lagt vekt på økt kunnskap innen området webdesign. Studentene skal få kunnskap innen dette fagområdet som gjør dem i stand til å arbeide selvstendig eller i samarbeid med relatert spisskompetanse fra andre fagmiljøer. Animasjon/storyboard After EffStudiepoeng/Pro Tools/Cubase Dramaturgi 3D programmet Maya Digital video: Final cut Undervisningsform: Forlesninger, klasseromsundervisning, praktiske øvelser og veiledning. Vurderingsform: Gradert karakterskala fra A F. Vurdering blir foretatt av faglærer og ekstern veileder/samarbeidspartner. 4.5.3 F 3 Redaksjonell design / Visuell journalistikk Antall studiepoeng: 7 Beskrivelse: Omfattende multidisiplinært informasjonsformidlingsprosjekt fortrinnsvis i samarbeid med ekstern samarbeidspartner. Studentene skal kunne gjennomføre oppgaver innen fagområdet på en profesjonell måte. De skal kunne håndtere et omfattende formidlingsprosjekt og lære å tilrettelegge stoffet for ulike medier. Multidisiplinær formidling Mediers egenart i formidling Innføring I utstillingskommunikasjon Undervisningsform: Forelesninger, praktiske øvelser og veiledning Vurderingsform: Gradert karakterskala fra A F. Vurdering blir foretatt av faglærer og ekstern veileder/samarbeidspartner. 4.5.4 F 4 Illustrasjon Antall studiepoeng: 7 Beskrivelse: Med kunnskapsgrunnlag fra de to første studieår blir det gitt spesifisert kunnskap om de ulike hovedkategoriene innen fagområdet. Omfattende illustrasjonsprosjekter. Studentene får en klar forståelse av forskjellene innen ulike illustrasjonskategorier. Vitenskapelig/saksbeskrivende illustrasjon Reklameillustrasjon Tolkende illustrasjon Grafisk instruerende illustrasjon Undervisningsform: Klasseromsundervisning og veiledning. Vurderingsform: Gradert karakterskala fra A F. Vurdering blir foretatt av faglærer og ekstern veileder/samarbeidspartner. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 18

4.5.5 F 5 Profilering / Merkevare - bygging Antall studiepoeng: 7 Beskrivelse: Det gjennomføres et omfattende prosjekt, fortrinnsvis i samarbeid med aktører fra næringslivet, kultursektoren eller offentlig forvaltning. Repetisjon av bruken av de viktigste prosessverktøy. Studenter får komplekse problemstillinger som de i samarbeid med andre skal løse ved hjelp av prosessverktøy, intuitiv tenkning og interaksjonsteknikk. Story-telling design Prosessverktøy 2 Mediekunnskap/formidlingskanaler 2 Undervisningsform: Forelesninger, øvelser og veiledning Vurderingsform: Gradert karakterskala fra A F i vurdering av studentens prosjekt. Vurderingen vil bli foretatt av eksterne ressurser. 4.5.6 F 6 Grafisk design / Formgivning Antall studiepoeng: 7 Beskrivelse: Hovedinnholdet i dette emnet er grafiske designprosjekter av mer omfattende art. Introduksjon i noen spesifikke områder innenfor grafisk design. Studentene skal kunne utføre komplekse oppgaver på en profesjonell måte. og få innsyn i en del spesielle områder innen faget. Kartdesign Grafiske fremstillinger Tidsskriftdesign Postale trykksaker Emballasjedesign 2 Undervisningsform: Forelesninger, øvelser og veiledning Vurderingsform: Gradert karakterskala fra A F. Vurdering foretas av ansvarlig faglærer. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 19

4.5.7 Designteori / Trend- og fremtidsforståelse Antall studiepoeng: 3 Beskrivelse: Enheten skal gi studenten kunnskap om trender og visjoner for en nær og fjern fremtid. Det dreier seg om endringer i miljø, energikilder, kommunikasjon, produkter, teknologi, mentaliteter og sosiale forhold som har følger for designerens arbeid. Studenten skal gjennom kurset styrke sin evne til å forestille seg nye problemstillinger og tankeganger. Studenten skal danne seg et bilde av hvilke faktorer som er drivende i en kulturs / sivilisasjons utvikling. Temaer som kan inngå i modulen: Metoder til scenariebygging Visualisering Trendsosiologi Assosiasjonsteknikker Rollespill Læringsform: Forelesninger, gruppearbeid, veiledning. Vurdering: Bestått / ikke bestått vurderes av prosjektansvarlig. 4.5.8 Fordypningsprosjekt Antall studiepoeng: 12 (9 + 3) 9 studieretningsrelatert / 3 designteori Beskrivelse: Fordypningsprosjektet gir studentene anledning til å fordype seg i et fagfelt som man er personlig engasjert i innenfor visuell kommunikasjon. Det selvvalgte prosjektet gir studenten anledning til å øve seg i selvstendig organisering av stoffet og gjennomføring av arbeidet. Undervisningsform: Veiledning. Vurderingsform: Vurderes etter gradert karakterskala fra A F. Vurderingforetas av ansvarlig faglærer. 4.5.9 Eksamensprosjekt Antall studiepoeng: 6 Beskrivelse: Studenten får utlevert en kompleks problemstilling innen visuell kommunikasjon som skal løses selvstendig uten veiledning. Studenten skal dokumentere selvstendighet, analyse og metode, styring av arbeidsprosessen, en viss grad av spisskompetanse og generell bred kunnskap innen faget. Vurderingsform: Gradert karakterskala fra A F. Vurdering foretas av båre interne og eksterne sensorer. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 20

5. VURDERINGSFORMER Alle prosjektmoduler og emnemoduler gjennom studiet vurderes. Resultat av vurderingene uttrykkes ved Bestått/Ikke bestått. For å oppnå karakteren bestått må studenten ha deltatt i studieopplegg med pliktig fremmøte og utført obligatoriske oppgaver med godkjent resultat. Vurdering av de enkelte modulene foretas av prosjektansvarlige faglærere. Etter avsluttet annet studieår får studenten en personlig, oppsummerende veiledning. For å få avsluttende vurdering må kandidaten ha fått vurderingen Bestått på samtlige moduler underveis i studiet. Avsluttende vurdering: Endelig vurdering foretas på grunnlag av arbeider fremlagt av studenten etter eget valg. Avsluttende prosjekt skal inkluderes i utvalget. Vurderingen gis etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurderingen foretas av en ekstern sensor og to interne faglærere. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. D Brukbar Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Bestått: Kandidaten må minst tilfredsstille minimumskravene. Han/hun kan i varierende grad bruke kunnskapen produktivt. Kandidaten har både detaljkunnskap og oversikt. Ikke bestått: Kandidaten har ikke tilfredsstilt minimumskravene. Han/hun kan ikke bruke kunnskapen produktivt. Kandidaten mangler detaljkunnskap og oversikt. 6. INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 21

7. LITTERATURLISTE Illustrasjon: American Illustration, Fletcher, Alan: Wet Paint McAlhone, Beryl: A Smile in the Mind Graphis Annuals Grafisk Design: Heller, Steven: Design Literacy 1 Heller, Steven: Design Literacy 2 Lupton, Ellen: Design Writing Research Oliver, Vaughan: Vee 23 Poyner, Rick: The Graphic Edge Typography: Spiekermann, Erik: Stop Steeling Sheep Typography, The Annual of the Type Directors Club Teori: Lowson, Brian: How Designers Think Mollerup, Per: Design er ikke noe i seg selv Diverse: Koolhaas, Rem: S,M,L,XL Mau, Bruce: Life Style Underhill, Paco: Why we buy Weston, Richard: Modernism Wolfe Tom: From Bauhaus to Our House Øijord, Aksel: Analytisk estetikk Profilering/Merkeværebygging: Kapfer, Noel: Strategic Brand Management Aaker, David: Brand Leadership Nordby, Jon Vik: Praktisk Strategiarbeid Tidsskrifter feks.: Cap & Design, Colors, Dazed and Confused, Frame, Graphis, I.D, Items, Print, Wallpaper Kunsthøgskolen i Oslo / BA Visuell kommunikasjon 22