Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2012/2013, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2012/2013, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. I INNTEKTSÅRET 2012 1.1.4.2. Næringseiendom Ligningsverdien på næringseiendom settes til 40 prosent av antatt markedsverdi beregnet ut fra kapitalisert utleieverdi. For utleid næringseiendom benyttes faktiske leieinntekter ved beregningen, for ikke-utleid næringseiendom benyttes sjablonmessig fastsatt leie. Ligningsverdien på næringseiendommer skal ikke overstige 60 prosent av markedsverdi. Kalkulasjonsfaktor er 0, 071 for inntektsåret 2012. 1.5.1. Skjermingsrente utbytte, uttak mv. Skjermingsrenten settes lik gjennomsnittlig rente på 3-måneders statskasseveksler i 2012. For aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper (aksjonærmodell og deltakermodell) benyttes skjermingsrente etter skatt, mens det for enkeltpersonforetak benyttes skjermingsrente før skatt. Skjermingsrenten fastsettes årlig i forskrift av Finansdepartementet. Skjermingsrenten for 2012 er fastsatt i januar 2013. Gjennomsnittsrenten er per utgangen av oktober 1,55 %. Skjermingsrenten for 2012 er på 1,1 %. Skjermet utbytte forutsetter lovlig utdelt utbytte. Skjermingsrenten for selvstendig næringsdrivende (foretaksmodellen) er 1,6 %. 2.1.2. Pensjon Satsen for minstefradrag i pensjonsinntekt er 26 prosent (uendret). Min kr 4.000 (2011: kr 4.000) Maks kr 65.450 (2011: kr 62.950) En skattyter som har både lønn og pensjon får minstefradraget satt til det høyeste av: lønnsfradraget, kun basert på lønnsinntekten

minstefradrag basert på samlet lønn og pensjon (uten bruk av den nedre grensen for minstefradrag det såkalte lønnsfradraget som gjelder for lønn). Eksempel: Med pensjon på minimum kr 251.730 kroner vil lønn på 33.421 kroner i tillegg gi maksimalt minstefradrag. Med pensjon på 150.000 kroner vil lønn på 103.026 kroner i tillegg gi maksimalt minstefradrag. 2.14.1. Kundepleie (representasjon) Hovedregel Hovedregelen er at det ikke gis fradrag for representasjonskostnader (kundepleie). Dette gjelder både gaver, middager, idrettsarrangementer, turer osv. Unntak: Enkle oppmerksomheter Det er likevel fradragsrett for enkle oppmerksomheter og reklamegjenstander. Beløpsgrensen for fradrag for enkle oppmerksomheter og reklamegjenstander er kr 235 for 2012 (225 kroner i 2011). Unntak: Enkel servering Det er også fradrag for utgifter til enkel servering. Satsen for fradragsberettigede serveringsutgifter er kr 416 per person for 2012 (410 kroner per person for 2011). 2.17.1. Fradrag for næringsdrivende Næringsdrivende som har hjemmekontor i egen bolig kan kreve fradrag for dette. Fradraget føres i post 7700 i næringsoppgaven. Det forutsettes at kontoret kun er til bruk i næring. Skattyter kan velge mellom et standardbeløp på 1.600 kroner per år ( uendret) eller en forholdsmessig andel av faktiske kostnader på boligen (forsikring, kommunale avgifter, ytre vedlikehold og liknende). 4.5.2. Uttalelse ESA EFTAs overvåkingsorgan ESA har i en uttalelse av 19. september 2012 konkludert med at reglene som begrenser norsk rentefradrag er til hinder for den frie bevegeligheten av kapital i det indre marked, ettersom det gjør det mindre attraktivt å investere i de EØS-statene som ikke omfattes av en slik skattefordel. Norge hevder at dette hinderet er nødvendig for å sikre helheten i det norske skattesystemet og fordelingen av skattemyndighet mellom EØSstatene. ESA er uenig i dette, siden det ikke er noen direkte sammenheng mellom fradragsretten og den faktiske skattleggingen av eiendommen. ESA mener også at risikoen

for doble fradrag eller skatteunndragelse kan møtes gjennom andre, mindre restriktive tiltak. En grunngitt uttalelse er trinn to i en traktatbruddprosedyre. ESA kan ta saken til EFTAdomstolen hvis ikke Norge følger opp den grunngitte uttalelsen innen to måneder. Uttalelsen fra ESA er relevant for de som har eiendom i EØS-statene Tyskland, Belgia, Italia, Malta, Bulgaria eller Portugal. 5.1.2.5 Hvilke selskaper som er nærstående Retten til tapsfradrag avskjæres bare mellom nærstående selskaper. To selskap er nærstående dersom kreditorselskapet har minst (endret ved forskriftsendring i 2012 fra «mer enn») 90 prosent eierandel i debitorselskapet, uavhengig av kreditorselskapets andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen eller selskapsmøte i debitorselskapet. Mor-datterselskap Den typiske situasjonen er mor-datterselskap. 90 % Mormor - datterdatterselskap Men også andre eierformer vil rammes: Indirekte eierskap rammes når det er minst 90 prosent eierskap i hvert ledd. 90% 90% Eksempel: Et familieselskap er organisert i ett aktivt eierselskap på toppen, og to driftsselskap, eid med 95 %. Den ene driftsselskapet eier igjen to selskaper, eid 100 %, selskap a og b. Hvis eierselskapet får tap på grunn av kreditt til selskap b, er tapet ikke fradragsberettiget. (Tapet kan for øvrig også avskjæres hvis tapet ikke kan anses oppstått i næring).

To eller flere nærstående selskaper i eierkjeden eier minst 90 prosent av det aktuelle selskapet. Eksempel: Selskap A eier 89 % av aksjene i datterselskapet B. Selskap A eier 90 % av selskap C, som eier 5 % av selskap B. 5.4.4. Arveavgift og dokumentavgift ved omdanning Overføring av fast eiendom i forbindelse med omdanning fra enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap, NUF eller samvirkeforetak til AS vil medføre plikt til å betale dokumentavgift, se kursmappen s. 153. Om verdsettelsestidspunkt ved gaveoverføring av et ikke-børsnotert aksjeselskap etter omdanning, se kursmappen s. 150. 8.3.6. Kilometergodtgjørelse Innenlands: 0 10.000 km: kr 3,90 pr. km over 10.000 km: kr 3,25 pr. km Satsene forhøyes med 10 øre pr. km for de som har arbeidssted i Tromsø. Tillegg for tilhenger: Tillegg for passasjer: Utenlands: kr 0,70 pr. km kr 1,00 pr. km kr 3,90 pr. km, uansett kjørelengde For el-bil er satsen kr 4,10 pr. km, både innenlands og utenlands, og reduseres ikke ved kjøring over 10.000 km. Satsen gjelder kun eldrevne biler, ikke hybridbiler og lignende. 9.2.2.2. Dokumentavgift ved omdanning. Uttalelse fra Sigbjørn Johnsen 29. oktober 2012. Hvorvidt det skal betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr beror på om omdanningen blir ansett som hjemmelsoverføring eller ikke. Det skal ikke betales tinglysingsgebyr og dokumentavgift når fast eiendom overføres som ledd i fisjoner, fusjoner og omdanninger som bygger på kontinuitet fordi det da ikke har skjedd en hjemmelsoverføring. Når fast eiendom blir overført i forbindelse med omdanning, er det ikke selskapsrettslig kontinuitet, og det er plikt til å betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

Ved overgang fra BA (begrenset ansvar) til AS må det dermed betales dokumentavgift, selv om omdanningen er tvunget frem av samvirkeloven. Det er nå gitt dispensasjon fra denne hovedregelen. «Nyhet, 20.12.2012 Samvirkeforetak som må endre selskapsform skal ikke betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr - Miljøverndepartementet og Finansdepartementet endrer praksis for tinglysing og dokumentavgift for selskap som omregistreres som følge av overgangsreglene i samvirkelova. Når samvirkeforetak må endre selskapsform, er det urimelig at de må betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr, sier statssekretær Roger Schjerva. Miljøverndepartementet har i dag, i samråd med Finansdepartementet, gitt en tinglysingsmessig overgangsordning for visse BA-foretak. Ordningen, som gjelder til og med 31. desember 2013, innebærer at overføring av fast eiendom fra visse oppløste BAforetak, til nystiftet aksjeselskap eller forening, kan tinglyses som en navneendring. Dette utløser da ikke tinglysingsgebyr eller dokumentavgift. Bakgrunnen for overgangsordningen er at departementene ser at det har oppstått en uønsket situasjon for disse BA-foretakene i forbindelse med overgangsreglene i samvirkelova. Videre ønsker departementene å bidra til at disse foretakene så raskt som mulig blir riktig registrert.» Mange har vært i kontakt med Miljøverndepartementet og Finansdepartementet i denne saken, bla Folkets Hus. «Jeg viser til brev 22. oktober 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund Rytman til skriftlig besvarelse: Alle selskaper som er registrert som BA-selskaper plikter å omregistrere seg til annen jur. enhet innen 01.01.2013 (jfr. ny samvirkelov). Dersom BA-foretakene ikke registreres som en annen legal organisasjonsform i løpet av 2012, vil Foretaksregisteret iverksette formelle skritt for tvangsoppløsning av foretakene. Hva slags konsekvenser har dette for tinglysningsgebyr og dokumentavgift, og har myndighetene vurdert å foreta seg noe på vegne av de foretak som er nevnt nedenfor? Begrunnelse: Dokumentavgift og tinglysningsgebyr inntrer ved tinglysning av dokumenter som overfører hjemmel til fast eiendom, jf. dokumentavgiftsloven 6 og Stortingets vedtak om dokumentavgift 1. Dersom et BA-foretak overfører fast eiendom i forbindelse med omdanning, fusjon eller omregistrering

oppstår spørsmålet om det skal betales dokumentavgift og tinglysningsgebyr av hjemmelsovergang til det nye selskapet. Det viser seg at svært mange BA-foretak eier fast eiendom. Pr. i dag er det, i følge Proff-forvalt, 1617 BA-selskaper med NACE-kode 68 (relatert til eiendom). En stor andel av disse selskapene oppfyller ikke vilkårene for omdanning til samvirkeforetak fordi de reelt sett ikke er samvirkeforetak, men f.eks. aksjeselskap. Fusjon, fisjon og omdanning etter selskapsrettslige regler som bygger på kontinuitets-betraktninger anses ikke å innebære en hjemmelsoverføring, jf. Justis- og politidepartementets rundskriv G 06/2005. Således vil en omdanning av et BA-foretak til SA -- som gjennomføres basert på selskapsrettslige kontinuitetsregler hjemlet i samvirkeloven kunne overføre hjemmel til fast eiendom uten at det utløses en plikt til å svare dokumentavgift og tinglysningsgebyr, men slik at dette kun gjelder for de BA'er som i realiteten driver som samvirkeforetak. Spørsmålet er derfor om det foreligger hjemmel for fritak for dokumentavgift og tinglysningsgebyr ved overgang fra BA til en annen organisasjonsform enn SA, f.eks. ved omdanning til AS, eller om det for disse utløses en plikt til å svare dokumentavgift og tinglysningsgebyr. En omdanning av BA-foretak direkte til AS vil måtte gjennomføres etter aksjelovens kap. 2 om stiftelse ved tingsinnskudd eller kap. 10 om tingsinnskudd i eksisterende selskap. En slik transaksjon anses ikke gjennomført basert på selskapsrettslige kontinuitetsregler (selv om omdanning kan skje med skattemessig kontinuitet), og vil etter det vi kan se medføre at overføring av hjemmel til fast eiendom vil utløse en plikt til å utrede dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Et slikt syn følger også av Kartverkets bok. Fordi BA'er må endre organisasjonsform innen 31.12.12, dvs. ikke bare de som rammes av den nye samvirkeloven, men også de øvrige, vil dette slå urimelig ut for de BA er som ikke er samvirkeforetak, ettersom disse da må betale dokumentavgift ved omdanningen, mens BA er som skal bli SA slipper. Det fremstår som uheldig at Foretaksregisteret legger opp til at BA-formen også skal fjernes for BA som ikke kan bli SA. Her synes det som om man benytter samvirkelovens overgangsregler som brekkstang for også å tvinge BA'er som ikke kan bli SA ut av BA-formen ved en tvungen omdannelse som for disse utløser dokumentavgift. Dette er tilfellet for svært mange av dagens BA'er og en tvungen omdanning vil for disse få store økonomiske konsekvenser ved at det må betales store beløp i dokumentavgift. Dette vil i så fall være en stor likviditetsmessig belastning for disse selskapene. Svar: Dokumentavgift skal betales ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift 1. Om det foreligger hjemmelsoverføring, hører under tinglysingsmyndigheten å avgjøre. Avgjørelsen kan ankes til lagmannsretten, jf. tinglysingsloven 3. For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken skal det normalt betales tinglysingsgebyr, jf. rettsgebyrloven 21. Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet et rundskriv G-06/2005 om den tinglysingsmessige framgangsmåten når fast eiendom blir overført i forbindelse med fusjon, fisjon og omdanning. Der framgår at det ikke skal betales tinglysingsgebyr og dokumentavgift når fast eiendom overføres som ledd i fisjoner, fusjoner og omdanninger i henhold til lovregler som bygger på kontinuitetsbetraktninger. Avgiftsrettlig foreligger da ingen hjemmelsoverføring, og det blir dermed ingen plikt til å betale tinglysingsgebyr eller dokumentavgift.

Hvorvidt det skal betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr, beror dermed på om omdanningen blir ansett som hjemmelsoverføring eller ikke. Dette er både et selskapsrettslig og tinglysingsrettslig spørsmål, som i enkeltsaker blir opptil Statens kartverk og ev. lagmannsretten å vurdere. Jeg ser det som uaktuelt, i dokumentavgiftsregelverket, å innføre fritak for dokumentavgift når fast eiendom blir overført i forbindelse med omdanning, dvs. i tilfeller hvor det ikke foreligger selskapsrettslig kontinuitet. Ethvert fritak for dokumentavgift er egnet til å uthule avgiften. Dertil kommer at fritak skaper merarbeid og usikkerhet blant de avgiftspliktige, så vel som for avgiftsmyndighetene, foruten at risikoen for feilpraktisering og forskjellsbehandling øker. Jeg viser også til EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte, og at det finnes flere eksempler på at ESA ikke har akseptert fritak for særavgifter. Skulle ESA underkjenne støtte ved slike omdanninger, vil dette innebære krav om at støtten tilbakebetales. Dette vil i så fall kunne få betydelige konsekvenser for de selskaper det gjelder.» II INNTEKTSÅRET 2013 1.4.2. Egen skjermingsrente for private lån Skjermingsrenten for lån fra privatperson til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap for 2013: Januar - februar 1,1 % Den renten en kan beregne uten at det blir ekstrabeskatning er skjermingsrente delt på 0,72. 4.1.3.2. Fradragets størrelse Særfradrag for enslig forsørgelse gis med kr 3.930 per måned en har mottatt utvidet barnetrygd. Det graderes etter antall måneder i løpet av inntektsåret man har vært enslig forsørger. Eksempel: Eva og Arne har felles barn og flyttet fra hverandre i juli 2013. Eva overtar omsorgen for barna. Etter de gamle reglene ville Eva hatt krav på klasse 2, fordi situasjonen ved utgangen av året var avgjørende. Etter de nye reglene vil Eva ha krav på særfradrag for forsørgelse i fem måneder, noe som gir et særfradrag på 19.650 kroner. Eksempel: Eva er enslig forsørger for sin datter som fyller 18 år i november 2013. Datteren har deltidsjobb ved siden av videregående skole, og tjener så mye at Eva, etter de gamle reglene, ikke ville hatt krav på klasse 2 i 2013. Etter de nye reglene vil Eva ha krav på særfradrag for forsørgelse i 10 måneder i 2013, noe som gir et fradrag på 39.300 kroner.

6.1.4. Reiseregulativet merutgifter kost 6.1.4.1. Innenlandsreiser Satsene er som følger for 2013: Reiser uten overnatting 0-5 timer Legitimerte utgifter inntil kr 175 5-9 timer kr 195 9-12 timer kr 300 Over 12 timer kr 495 Matpenger ved overtid Forutsetter at den ansatte har hatt et fravær fra hjemmet på minst 12 timer, og at den ansatte har hatt utgifter til mat. Beløpsgrensen gjelder også ved refusjon. Matpenger (overtid): kr 82 (2012: kr 82) Reiser med overnatting Over 12 timer kr 670 Forskuddssatsene kostgodtgjørelse 2013: 2013 2012 Pensjonatsats: kr 295 (kr 293) Brakkesats: kr 192 (kr 190) Ett døgn er definert som 24 timer fra reisen starter. For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt døgn. Når alle måltider er dekket (administrativ forpleining), utbetales bruspenger med kr 80, under forutsetning av at reisen varer utover 24 timer. Ved reise utenlands er satsen kr 90 per 24 timer. Nattillegg innenlands ulegitimert Nattillegg kr 410 6.1.4.2. Utenlandsreiser Det er fastsatt nye satser for kostgodtgjørelse med virkning fra 1. januar 2013. 6.1.4.3. Måltidstrekk Får arbeidstaker dekket ett eller flere måltider på reisen, må godtgjørelsen reduseres med følgende satser, både innenlands og utenlands:

Frokost 10 % Lunsj 40 % Middag 50 % Måltidstrekket gjelder både for reiser med og uten overnatting. På dagsreiser skal det foretas måltidstrekk for påspandert lunsj med kr 195 og for påspandert middag med kr 250. 6.1.4.4. Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting Det ordinære reiseregulativet, med mulighet for trekkfri kostgodtgjørelse etter sjablonbeløp (sats), gjelder for ansatte som vanligvis ikke er på reise. Selgere, revisorer og andre som har reiser som en rutinemessig del av jobben, for eksempel til kunder, anses ikke å være på tjenestereise og har ikke krav på kostgodtgjørelse etter det ordinære reiseregulativet. Hvis man er på oppdrag i over seks timer og oppholder seg mer enn 15 kilometer fra det ordinære arbeidssted kan legitimerte utgifter til kost refunderes av arbeidsgiver. For ansatte i privat virksomhet gjelder det ingen beløpsgrense. For offentlig ansatte refunderes legitimerte kostutgifter opp til følgende beløp: Reiser mellom 6 og 9 timer kr 120 Reiser mellom 9 og 12 timer kr 195 Reiser over 12 timer kr 300 De med mobilt arbeidssted omfattes ikke av denne særavtalen. Det vil for eksempel gjelde sjåfører, flypersonell eller båtmannskap. 6.1.4.5. Kilometergodtgjørelse Innenlands: 0 10.000 km: kr 4,05 pr. km over 10.000 km: kr 3,40 pr. km Satsene forhøyes med 10 øre pr. km for de som har arbeidssted i Tromsø. Tillegg for tilhenger: Tillegg for passasjer: Utenlands: kr 0,70 (uendret) kr 1,00 (uendret) 4,05 pr. km, uansett kjørelengde For el-bil er satsen kr 4,20, både innenlands og utenlands, og reduseres ikke ved kjøring over 10.000 km. Satsen gjelder kun eldrevne biler, ikke hybridbiler og lignende.

V Endringer Bokføring, regnskap mv. 2012 1.1.1.2. Bokførte opplysninger skal være lett kontrollerbare Bestemmelsen i bokføringsloven 6 om dokumentasjon av regnskapssystemet i bokføringsloven, erstattes med et generelt krav om at bokførte opplysninger skal være lett kontrollerbare (sporbarhet). Tidligere fremsto bestemmelsen som et krav om dokumentasjon av regnskapssystemet, men intensjonen med bestemmelsen var å stille krav om at det skulle foreligge dokumentasjon av kontrollsporet når dette var nødvendig for å kunne kontrollere bokførte opplysninger. Bestemmelsen stiller nå et eksplisitt krav om at dokumentasjonen skal være identifiserbar, ikke bare systematisert på en bestemt måte. For de aller fleste praktiske formål består slik identifikasjon i at dokumentasjonen nummereres. Annet ledd stiller derfor krav om nummerering av dokumentasjonen, men det åpnes også for «identifisering på annen måte». Det sentrale er om den aktuelle identifisering kan anses egnet til å tilfredsstille kravet om mulighet for kontroll av fullstendighet på en like god måte som løpende nummerering. Finansdepartementet har lagt til grunn at det i praksis ikke finnes mange alternative identifikasjonsmetoder som tilfredsstiller kravet, men mener likevel at det i loven bør tas høyde for at slik form for identifikasjon kan finnes. Det vises som eksempel til at identifikasjon basert på alfanummer, dvs. en kombinasjon av tall og bokstaver, nødvendigvis ikke kan anses som ordinær løpende «nummerering», men vil etter en konkret vurdering kunne oppfylle kravet til «identifisering på annen måte». Det er vedtatt en dispensasjonsbestemmelse, hvor departementet ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra kravet om nummerering. Departementet har uttalt at dispensasjonsadgangen i utgangspunktet bør forbeholdes de selskaper, typisk i konsernforhold, som allerede har etablert felles løsninger, og som vil ha vesentlige ulemper forbundet med å skifte system. Disse selskapene vil kunne søke dispensasjon for å kunne fortsette med felles identifikasjonskodeserier inntil det skaffes nytt system. Endringen trådte i kraft 1. juli 2012. Nummerering av salgsdokumentasjon I et brev til Norges Bondelag, publisert 30. november 2012, har Skattedirektoratet konkludert med at kvitteringsblokker med korte nummerserier, for eksempel nr. 1-50, bare kan brukes hvis den bokføringspliktige har få salgstransaksjoner per år. Direktoratet

anbefalte bruk av opptrykte fakturablanketter med selgerens navn og organisasjonsnummer, etterfulgt av bokstavene MVA. Kravet til forhåndsnummerering av salgsdokumentet med en kontrollerbar sekvens, jf. bokføringsforskriften 5-1-3, er med å sikre at salgsinntektene bokføres på en fullstendig måte. Dersom det er brudd i nummerserien, vil dette være en indikasjon på at et salg har funnet sted, uten at salgsinntekten er bokført. I en tidligere uttalelse, fra 24. april 2007, har Skattedirektoratet har lagt til grunn at forskriften med dette i utgangspunktet tar sikte på virksomheter som ikke har et faktureringssystem som produserer maskinelt tildelte nummer. Det ble lagt til grunn at bestemmelsen som hovedregel forutsetter blanketter som er trykt opp eksternt for den bokføringspliktige virksomheten, i et omfang som muliggjør fullstendighetskontroll. I sitt brev til Norges Bondelag uttalte Skattedirektoratet at kvitteringsblokker med korte nummerserier, for eksempel nr. 1-50, i utgangspunktet ikke tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav. Dette gjelder særlig når blokker brukes av bokføringspliktige som har salgstransaksjoner av et visst omfang. Bruk av slike blokker vil da innebære at det brukes flere sett med samme nummer innenfor et regnskapsår, noe som gjør at salgsdokumentene vil være dårlig egnet for å kontrollere fullstendighet på en enkel måte. Løsningen vil da ikke oppfylle kravet i bokføringsforskriften 5-1-3. Skattedirektoratet åpner likevel for at en bokføringspliktig, som bare har et fåtall transaksjoner, slik at det kan brukes kun en blokk innenfor et regnskapsår, eller at samme blokk kan benyttes over flere år, kan benytte kvitteringsblokker kjøpt i bokhandel. For å sikre at salgsdokumentet inneholder alle opplysninger som bokføringsforskriften krever, anbefaler imidlertid direktoratet å benytte særskilt opptrykte fakturablanketter også i slike tilfeller. Den bokføringspliktige bør da sørge for at også opplysninger om selgerens navn og organisasjonsnummer, eventuelt etterfulgt av bokstavene MVA, blir trykket. For bokføringspliktige som fyller ut salgsdokumentene for hånd, er det også å anbefale at relevante ledetekster som fakturadato, leveringsdato, betalingsforfall mv. forhåndstrykkes. Link til uttalelsen: http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/num merering-av-salgsdokument/ 4.2.1. Åpningsbalansen Aksjekapitalen kan maksimalt settes til det laveste av skattemessig verdi og virkelig verdi, jf FSFIN 11-20-3 fjerde ledd. Gjeld kreves ikke overført ved omdannelsen, jf. FSFIN 11-20-5

første ledd. Et aksjeselskap kan ikke stiftes til underkurs, og ved å unnlate å overføre gjeldsposter kan man etablere en tilstrekkelig positiv egenkapital i selskapet. Så lenge minimumskapitalen på 30 000 kroner er oppfylt, kan man velge å etablere en gjeld til aksjonær for den overskytende verdien. Den samme merverdien kan føres som overkurs. Eksempel: Bokført verdi 1 000 Skattemessig verdi 300 Aksjekapital 300 (forutsatt av virkelig verdi er høyere) Aksjekapital 300/overkurs 700, Aksjekapital 100/gjeld til aksjonær 200/overkurs 700 Aksjekapital 30, gjeld til aksjonær 970 etc. I eksempelet er det vist hvordan aksjekapital, overkurs og gjeld til aksjonær kan fastsettes i åpningsbalansen ved skattefri omdannelse. Det er ikke tatt hensyn til utsatt skatt i eksempelet. Det presiseres at ved løsning 1 (aksjekapital 300 og overkurs 700), anses ikke overkursen som skattemessig innbetalt kapital. Det samme gjelder overkursen på 700 i løsning 2 (aksjekapital 100, gjeld til aksjonær 200 og overkurs 700). Løsning 3 (aksjekapital 30, gjeld til aksjonær 970) skal ikke benyttes fordi 700 av 970 vil utløse skatteplikt ved tilbakebetaling som følge av at beløpet ikke anses som skattemessig innbetalt kapital. Eksempel hvor det ikke er midlertidige forskjeller i enkeltpersonforetaket ved omdannelsen: Eiendeler 1600 Gjeld i næring 600 Netto EK (RM =SM) 1 000 Virkelig verdi 2 100 Aksjekapitalen kan settes fra 30 til 1 000 (det laveste beløpet av skattemessig egenkapital og virkelig verdi). eks. 1) aksjekapital 1 000, eks. 2) aksjekapital 500, gjeld til aksjonær 500 eks. 3) aksjekapital 500, overkurs 500

Ved å balanseføre deler av innskuddet som gjeld til aksjonær, blir det forholdsvis enkelt å tilbakebetale beløpet fordi man slipper å forholde seg til aksjelovens regler om kapitalnedsettelse. På den annen side, vil aksjonæren normalt ikke få fradrag for sin fordring ved en eventuell konkurs, med mindre den anses for å være i næring, jf. skatteloven 6-2 annet ledd. Hvis derimot innskuddet registreres som aksjekapital, er tapet fradragsberettiget for aksjonæren, jf. skatteloven 10-31. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken balanseføring som er mest hensiktsmessig for aksjonær og selskapet. 4.3. Nærmere om kapitalnedsettelse Aksjekapitalen utgjør en del av selskapets bundne egenkapital som skal tjene som en kapitalbuffer til beskyttelse for kreditorenes dekningsmuligheter. Aksjekapitalen gir dessuten aksjonærene økonomiske og organisatoriske rettigheter i selskapet. Det er derfor strenge regler knyttet til kapitalnedsettelser og revisor skal bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital, jf. aksjeloven 12-2 annet ledd. Det er balansen for siste regnskapsår legges til grunn. Det er imidlertid mulig å gjøre en kapitalnedsettelse før siste årsregnskap er fastsatt. Da skal beregningen skje på grunnlag av en revidert mellombalanse. Denne mellombalansen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før beslutning om nedsetting, jf. aksjeloven 12-2 annet ledd. For å verne selskapets kreditorer, er det en kreditorfrist på to måneder fra beslutning om kapitalnedsettelse, til den kan gjennomføres. Når denne fristen er ute, må revisor bekrefte at det ikke er forhold med selskapets kreditorer som er til hinder for gjennomføring av kapitalnedsettelsen, jf. aksjeloven 12-6. For at de innmeldte opplysningene skal bli registrert i Foretaksregisteret før årsskiftet, blir det normalt satt datoer for når meldingene må være mottatt. Når det gjelder fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og avvikling måtte meldingene være Foretaksregisteret i hende innen 25. september 2012. Kapitalnedsettelse omfatter nedsettelse av aksjekapital, overkursfond, utdeling av utbytte og konsernbidrag. Gjennomføringsmeldingen kan være datert tidligst dagen etter kreditorfristens utløp. Meldingen bør sendes til Foretaksregisteret snarest etter dette. Gjennomføringsmeldinger som er Foretaksregisteret i hende etter 10. desember 2012, kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av året. Andre typer registermeldinger klarer Foretaksregisteret normalt å behandle innen utgangen av året, hvis de er mottatt før 30. november 2012. Aksjeloven 12-2 annet ledd Beslutning som nevnt i 12-1 første ledd nr 2 eller 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter 8-1 første ledd. Ved beregningen av beløpet skal balansen for siste regnskapsår legges til

grunn. Før det er fastsatt balanse for siste regnskapsår skal beregningen skje på grunnlag av en mellombalanse, som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og med en balansedag som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning. I samsvar med forsiktig og god forretningsskikk skal det likevel tas tilbørlig hensyn til hendelser som måtte være inntruffet etter balansedagen og tap som må forventes å ville inntreffe. Revisor skal bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital. Skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital I forbindelse med at minstekravet til aksjekapital i aksjel. 3-1 er redusert, har det blitt aktuelt å sette ned aksjekapitalen for skattefri tilbakebetaling til aksjonæren(e). Hvorvidt denne tilbakebetalingen må skje ved en selskapsrettslig nedsettelse av aksjekapitalen for å være skattefri, har vært omtalt på enkelte av skattekursene. Vi må gjøre oppmerksom på at det ikke finnes en generell valgadgang for skattyter til å velge at et utbytte vedtatt av generalforsamlingen, skattemessig skal behandles som en tilbakebetaling av innbetalt kapital. Dersom kapitalen er innbetalt som aksjekapital, er derfor hovedregelen at det må foretas en selskapsrettslig nedsettelse av aksjekapitalen. I noen tilfeller kan ikke innbetalt kapital gjenfinnes på posten for aksjekapital, for eksempel fordi den er nedsatt for å dekke tap eller av andre grunner er overført til annen egenkapital. Da er det antatt at kapitalen kan tilbakebetales skattefritt ved en utbyttebeslutning.