Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars 2009 1
Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen om utnyttelse av restråstoff fra oppdrett av torsk i samme omfang som er gjort hos villfanget torsk i de nordiske lande. Et delmål i prosjektet har vært å etablere et sterkt nettverk mellom de nordiske lande gjennom gjennomføring av workshop og ved å initiere minst ett konkret nordisk samarbeidsprosjekt innen utnyttelse av restråstoff. I prosjektet ble det opprettet ei arbeidsgruppe og ei prosjektgruppe med deltakere fra Færøyene, Island og Norge. Arbeidsgruppens planlagde et program og gjennomførte en workshop og en foredragsserie under en åpen workshop på konferencen Cod Farming in Nordic Countries som blev holdt i Reykjavik 30. september og 1. oktober 2008. Foredragene presenterte status for utnyttelse av restråvarer i de nordiske lande. I etterkant av worskhopen ble arbeidsgruppen enige om å gå videre med samarbeidet. Det ble sendt inn søknad om videre finansiering av FoU-arbeidet. Nye søknader og prosjekter er i gang. 2
1. Introduksjon Oppdrett av torsk er en ny næring som vokser raskt. Oppdrettstorsk konkurrerer med villfanget torsk i markedene i sesongen. Fersk oppdrettet torsk har blitt et supplement til fersk villtorsk utenom sesongene. Verdiene av restråvarene (biproduktene) kan økes gjennom økt kunnskap, mer rasjonelle produksjonsmetoder, mer markedskunnskap og ved å utvikle produkter basert på dette ferske råstoffet som oppdrett gir. Det er viktig å samarbeide om kunnskapen om produkter og markeder som allerede eksisterer fra fiskeri, forbedre systemene og benytte det på de ferske biproduktene som torskeoppdrett gir. De nordiske landene er på ulike stadier, både med hensyn til utnyttelse av ulike biprodukter og utviklingen av torskeoppdrett som ny næring. Det var viktig å benytte dette prosjektet til å knytte de nordiske landene sammen for å sikre økt lønnsomhet i alle ledd i torskens verdikjede. Norden er internasjonalt ledende innenfor utvikling av kommersiell oppdrett av torsk. Det er utført et krevende, omfattende og langsiktig industrielt utviklingsarbeid for å etablere torsk som ny nordisk oppdrettsart. Norge er kommet lengst i utviklingen, men Island og Færøyne arbeider med å utvikle næringen og Island har også lange tradisjoner med foredling av torsk som kan overføres til oppdrettet og oppforet torsk. En av grunnen til at en har lykkes i kommersialiseringsprosessen er det nære samarbeidet mellom oppdrettsnæringen og FoU miljøene i de nordiske landene. Det gode samarbeidet gjenspeiles også gjennom dette prosjektet. Torskeoppdrett er i sterk vekst i de nordiske landene, i 2001 ble det produsert 1000 tonn torsk, økende til 15 000 tonn i 2008. Det forventes en samlet produksjon på 35.000 tonn i 2010 (refr Sats på torsk ). Dette er en formidabel øking som beskriver en næring i hurtig vekst. Fortjenestemarginene for oppdretter på ferske filetprodukter er i dag ikke større enn for hel fisk. Med de sterkt økende kvanta, forventes det at en større andel bør gå i filetsegmentet for at markedet kan utvides betydelig utover dagens blankis-marked. For å lykkes i ferskfiskmarkedet må vi utnytte våre nasjonale fortrinn ved å ha tilgang på fersk råstoff samt levere fisk av høy kvalitet gjennom hele året samt at udnytte restråstofferne maksimalt og vil det blive nödvendigt for at kunne drive en lønsom oppdrett av torsk i fremtiden. 1.1. Prosjektets målsetning Hovedmålet med prosjektet er å bedre lønnsomheten i de nordiske land ved å utnytte restråstoff fra torsk. Det er en målsetning å etablere et nordisk nettverk mellom næringsaktører, FoU institusjoner og bedrifter som fokuserer på produktutvikling og omsetning av slike produkter. 3
Delmål 1: Arrangere en 2- dagers workshop for nordiske deltagere med tema produktutvikling og utnyttelse av restråstoff fra torskefisk. Delmål 2: Initiere et felles FoU-prosjekt for å styrke det nordiske kompetansen og konkurranseevne innen produktutvikling og utnyttelse av restråstoff. 4
2. Aktiviteter Arbeidet i prosjektet startet opp i mai 2007. Det ble opprettet en prosjektgruppe for å gjennomføre aktivitetene i prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Navn på bedrift Kontaktperson Nasjonalitet Fiskaaling Arne Kolbeinshavn Færøyene MATÌS Sigurdjón Arason Island Hafrannsóknadstonun Valdimar Ingi Gunnarsson Island Norsk sjømatsenter Jørgen Borthen Norge Møreforsking Margareth Kjerstad Norge Møreforsking Grete Hansen Aas Norge I løpet av prosjektperioden har prosjektgruppen gjennomførte 6 telefonmøter (i perioden 1.06.07-5.02.09). Under telefonmøtene diskuterte en gjennomføring av oppgaver og planlegging av program til workshop 2. oktober 2008. Det ble planlagt en åpen sesjon med innlegg på biprodukter og samlinger for en mindre arbeidsgruppe som skulle arbeide med videre nordisk samarbeid på feltet. Arbeidsgruppen har startet arbeidet med å lage en felles FoU-plan, og dette arbeidet pågår enda. 2.1. Arrangere nordisk workshop for restråvarer Det ble arrangert en åpen workshop torsdag den 2. oktober 2008 i Reykjavik. Åpen Workshop med følgende foredrag Firma Person Tittel på foredrag Norsk Sjømatsenter Tanja Hoel Status og muligheter for merverdi innen torskeoppdrett i de Nordiske lande, Norsk Sjømatsenter Grethe Adoff En Frisk Torsk- koordinert helsearbeid i Norge og Norden Møreforsking Grete Hansen Aas Utnyttelse av restråvarer fra oppdrettstorsk Matis University of Iceland Hraðfrysthsid Gunnvör hf R&D Sigurjon Arason Kristjàn G. Jòakimsson Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Island Cod Farmers Sturle Skjeidsvoll Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Noreg Sjávarútvegsþjónustan Valdimar Ingi Gunnarsson Oppsummering og diskusjon Det var anslagsvis 25-30 deltagere på dette seminaret (2. oktober 9.00-12.00). 5
2.2. Arbeidsmøte for å diskutere samarbeid og prioritere FoU oppgaver En rekke personer ble utfordret til å delta i ei arbeidsgruppe og invitert til workshop: Sigurdjón Arason, (R&D Matis), Valdimar Ingi Gunnarsson, Hafrannsóknadstonun, Arne Kolbeinshavn, Fiskaaling, Kristján Jóakimsson (Hraðfrysthsid Gunnvör hf.), Grethe Adoff, Jørgen Borthen og Tanja Hoel (Norsk Sjømatsenter), Margareth Kjerstad og Grete Hansen Aas (Møreforsking) Av disse ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Sigurjón Arason, Valdimar Gunnarsson, Arne Kolbeinshavn, Tanja Hoel, Margareth Kjerstad og Grete Hansen Aas Etter den åpne workshopen, samlet arbeidsgruppen seg for å diskutere videre samarbeid og initiering av utviklingsprosjekter. I forkant av møtet var det sendt inn innspill til aktuelle temaer. Det er enighet om å benytte kunnskap også fra villfisk, men fokusere på oppdrett og oppfôret fisk. Det ble en diskusjon rundt følgende utfordringer: Filet avskjær Lever Rogn/melke/innmat Markeder Arbeidsgruppen innehar mye kompetanse både på produksjon, teknologi og marked og har et stort nettverk. Det ble i diskusjonen fremhevet hvor viktig det er å ha med industrien fra starten av, for å få stilt de riktige spørsmålene, benytte deres erfaringer og kompetanse, samtidig som markedskontakt er avgjørende for å gjøre riktige prioriteringer. Så langt har det vært en genuin interesse og fokusering på vekst og overlevelse hos oppdrettstorsk med liten eller ingen fokus på de kvalitetsmessige aspektene rundt sluttproduktet. Dette har ført til store kvalitetsmessige utfordringer, noe som er en direkte trussel for produksjonsmodellen for oppdretterne, nemlig en helårig produksjon og slakting av oppdretts torsk. Markedskravene om høy og stabil kvalitet og et markedstilpasset produksjonsvolum gjør oppdrettstorsk til en råvare mange kunder har store forventninger til. Det er viktig at oppdretttorsken blir utviklet i forhold til markedenes ønsker; med kvalitetsegenskaper som hvitt fiskekjøtt, god muskelfylde, ønsket skinnfarge, ferskhet og riktig størrelse. 6
2.3. Initiere nordiske samarbeidsprosjekter MATIS, Norsk Sjømatsenter og Møreforsking tok ansvaret for å utarbeide en felles nordisk søknad. Det ble gjennomført mange telefonmøter under arbeidet med søknaden. Prosjektskissen ble godkjent av den nordiske arbeidsgruppen før den ble sendt inn til NORA oktober 2008. Søknaden har tittelen: Økt lønnsomhet i foredling av oppdrettstorsk, med Matis og H.G. i Island, Fiskaaling i Færøyene, Norsk Sjømatsenter og Møreforsking i Noreg som søkere. 2.4. Videre arbeid Det ble konkludert med at arbeidsgruppen skulle arbeide videre for nordisk samarbeid, i første omgang søke om et forprosjekt. I det arbeidet var det viktig å koble inn industri på ulike ledde: fôrindustri, oppdrettere, utstyrsleverandører, oljeprodusenter med mer. Det er tenkt at arbeide videre i 2009 og delmålerne med det arbejde vil blive: Økt kunnskap på filetkvalitet i produksjonsrutiner og råvarebehandling Avdekke industriens verditap som følge av filetgaping og nedgradering Avdekke kostnadene kjønnsmodning medfører matfisk produksjonen Ferdigstille felles nordisk FoU søknad til NCI innenfor råstoffegenskaper og produktutvikling av filet produkter fra oppdrettet torsk 7
Bilag 1. Workshop i projektet. 8
Bilag 2. Deltagere på Projektets workshop. 9
Bilag 3. Billeder fra projektets workshop 10
Bilag 4. Utnyttelse av restråvarer fra oppdrettstorsk; Grete Hansen Aas Bilag 5. Nordisk samarbeid innen torskehelse; Grethe Adoff Bilag 6. Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Island; Sigurjon Arason og Kristján G. Jóakimsson Bikag 7. Kvantifisering av dødsårsaker i torskeoppdrett - et produksjonsverktøy; Arve Nilsen og Randi N Grøntvedt 11