022009 Nr 2 September 2009 03. Årgang Utgiver: Norpark - Norges parkeringsforening 4 Nytt regelverk 10 EMvstandard 12 Ny utdannings- leder Departementet nye regler skal på plass
ikke mulig å benytte seg av easypark i deres kommune? Easypark tilbyr mobile betalingsløsninger for alle og enhver enten man parkerer mye, middels eller lite bedrift eller privat. fordelene for kommunen er som følger: Koster ingenting å tilby EasyPark i deres kommune! Minimal jobb å komme i gang (maks en dag!) Besparelser i tid og penger vedr håndtering og telling av mynt da det blir mindre av dette Mindre risiko for innbrudd og hærverk på automatene pga mindre mynt Full kontroll over alle parkeringer som blir foretatt til enhver tid brukes til å analysere p-mønstret i kommunen (hvor mye parkerer folk hvor og når?) Øker betalingsvilligheten/inntektene for kommunen Øker kundetilfredsheten betraktelig blant brukerne (96% kundetilfredshet blant Easypark brukerne) Miljøvennlig i forhold til tradisjonell parkering strøm, hærverk på automat, henting av mynt, etc.. Et perfekt alternativ/supplement til oppgradering av kortterminaler! For spørsmål eller en uforpliktende samtale, ta kontakt med Erik Oskar Audunhus på +47 215 498 34 eller på mail: eoa@easypark.net 2 FAKTOR:P
LEDER Ny parkeringsordning > Arbeidet med ny forskrift inn i nest siste fase. Følg med, følg med! Lenge fryktet parkeringsbransjen at rapporten «Ny felles parkeringsregulering?» fra april 2006 var havnet nederst i en skuff i Samferdselsdepartementet (SD) for å bli der, tross alle forsikringer om noe annet. I juli kom så SD med invitasjon til Norpark om å delta i en ny arbeidsgruppe med samme tema, like plutselig og overraskende som kaskadene av sommerregn. Når dette skrives, har VG hatt daglige artikler om påstått elendighet i bransjen, og dermed tilsvarende behov for regulering, med opptil fire helsider på en gang. Nå er det jo alltids resultatet som teller, derfor ser bransjen med en viss overbærenhet på SDs statssekretær Guri Størvolds gjentatte forsøk i media på å ta æren for alt initiativ til en bedre p-ordning. Vi vet bedre, men vi vet også at valgkamp er valgkamp! Nytt i denne omgangen med arbeidsgruppe er at kommunal sektor er bedre representert ved at også KS deltar og privat sektor gjennom deltagelse fra Foreningen Næringseiendom. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 13. august og har planlagt hele 14 heldagsmøter frem til månedsskiftet mai/juni 2010. Styret i Norpark har utpekt Per Morstad, Oslo kommune, til å lede foreningens kontakt med medlemmene i denne saken. Det gjør han ved å være leder for en referansegruppe som også består av Jon Anders Kvist, Skedsmo Parkering, Ronald Sareussen, Harstad kommune, Gudbrand Vinjar, Q-Park og Arne Molden, EuroPark. Departementet har langt på vei rapporten fra 2006 som mal for reformarbeidet. Den nye arbeidsgruppens oppgave er primært å utrede økonomiske og praktiske konsekvenser av disse 3-4 år gamle forslagene. Politisk ledelse i SD har antatt at en ny p-ordning kan tre i kraft fra 2011, men her kan det fort bli forsinkelser. Uansett de endelige resultatene av de mange anbefalingene som ble gitt i 2006, vil den nye p-ordningen få omfattende konsekvenser for både kommunal og privat sektor i parkeringsbransjen. Erfaringsmessig er det heller ikke hvert tiår bransjen får anledning til å delta i lovog forskriftsarbeid. Det gjelder derfor for hele bransjen å følge denne prosessen tett og gjøre sin påvirkning gjeldende så langt det er mulig. På mange områder kan det være nå eller aldri for forandringer. Jeg synes også at det er naturlig for Norpark å akseptere at kommunal og privat sektor har forskjellig syn på sakene i enkelte av de mange temaene som tas opp. Også denne sommeren har jeg måttet kommentere provisjonslønn til p-betjenter i privat sektor i media. Av mange henvendelser fra presse og publikum ser jeg at tilstandene i cowboy-selskapene som har valgt å stå utenfor Norpark, kaster mørke skygger over hele bransjen. Dermed skapes det et inntrykk av en hel bransje som ikke stemmer med virkeligheten. Ett av målene med ny p-ordning er at den skal omfatte samtlige aktører i bransjen vår. Det finnes ingen fasit for hvordan vi skal sikre oss medvirkning fra alle medlemmer i dette viktige arbeidet. Her er imidlertid noen råd for hvordan du kan følge med på prosessen: Gå jevnlig inn på hjemmesidene til Norpark for å lese siste nytt. Delta på bransjemøter og benytt anledningen til å diskutere disse sakene med kolleger; P-konferansen i Haugesund i oktober er første anledning, lederseminar og generalforsamling i mars den neste. Kontakt sekretariatet, styret og referansegruppen med spørsmål og synspunkter. Vi sees og snakkes bli ikke «hjemmesitter» når parkeringsbransjens fremtid er på valg! Pål Gleditsch, styreleder INNHoLD: 4 Nytt regelverk 10 EMvstandard 12 Ny utdanningsleder NORSK FAGBLAD OM PARKERING Utgiver: Ansvarlig redaktør: Egil Østvik E-post: egil@norpark.no Adresse: NORPARK Nedre Slottsgate 8, 0157 Oslo Tlf 22 42 13 07, faks: 22 40 58 81 www.norpark.no Org.nr.: 974 238 071 MVA ISSN: 1504-9523 Redaksjonssekretær: Unni Husum-Hogseth E-post: unni@norpark.no Redaksjonskomité: Gorm Carlsen Atle Rønning Ragnar Gullhaugen Stoff kan benyttes fritt mot å oppgi kilde. Trykk: Rolf Ottesen, Oslo Opplag: 850 Design: PLAY Reklamebyrå www.playreklame.no Layout/Sats: Goffin Reklame, Drøbak E-post: goffin@online.no FAKTOR:P 3
INNLEGG Nytt regelverk > Nytt regelverk må legge til rette for hensiktsmessig organisering og drift L Samferdselsdepartementet viderefører nå arbeidet med felles regler for «vilkårsparkering» basert på rapporten «Ny felles parkeringsregulering?» og innkomne høringsuttalelser til denne. Kjell Ivar Ødegård Rambøll Norge. E-post: kjell.odegard@ramboll.no Enerettsområdet En sentral del av arbeidet vil bli å definere det kommunale enerettsområdet. Min vurdering er at enerettsområdet fortsatt bør avgrenses til det som er offentlig vei. Dette er en robust og enkel avgrensning, som dessuten er lett å kommunisere. Vegloven definerer offentlig vei slik: «Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private». Departementet er opptatt av å finne avgrensning av enerettsområdet som sikrer hensiktsmessig regulering av private veier hvor det er nødvendig av hensyn til trafikkavvikling og/eller trafikksikkerhet. Jeg ser det ikke hensiktsmessig å ivareta dette gjennom regelverket for parkering. Også andre forhold enn parkering kan tilsi offentlig regulering av private veier. Jeg anser at skiltforskriften bedre kan ivareta dette. 45 har bestemmelse om offentlig regulering av private veier: «Dersom trafikken på privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel tilsier det, kan regionvegkontoret bestemme at en bestemt vegstrekning skal skiltes med offentlige trafikkskilt.» Det kan bli behov for å tilpasse skiltforskriften til det nye regelverket for parkering, eksempelvis ved å angi at vilkårsparkering i slike tilfeller skal administreres av kommunen. Dersom regulering av private veier skal ivaretas gjennom parkeringsregelverket, vil det kunne bli nødvendig å ekspropriere private veier. Dette vil ikke bli nødvendig dersom en velger å regulere de aktuelle hensyn som i dag, gjennom skiltforskriften. Ettersom kommunene vil få monopol på slik vilkårsparkering, bør det i det nye regelverket vurderes å ta inn bestemmelser om hvordan leie av privat vei skal fastsettes. Blir offentlig avgiftsparkering skattepliktig? For noen år siden ble det innført merverdiavgift på offentlig avgiftsparkering. En viktig begrunnelse var at slik par- Enerettsområdet 4 FAKTOR:P
INNLEGG kering ble betraktet som «kommersiell virksomhet». Også rapporten «Ny felles parkeringsregulering» anser vilkårsparkering (herunder avgiftsparkering på offentlig vei) som «kommersiell virksomhet». Rapporten forutsetter at regelverket utformes slik at det ikke oppstår konkurransevridninger mellom offentlig og privat avgiftsparkering. Dersom nytt regelverk opprettholder forståelsen av offentlig avgiftsparkering som kommersiell virksomhet (og ikke forvaltning/myndighetsutøvelse), vil det konkurransemessig ikke være noen forskjell på avgiftsparkering på en offentlig vei og på en privat parkeringsplass. Konkurranse på like vilkår vil dermed kunne få som konsekvens at offentlig avgiftsparkering kan bli skattepliktig. Dersom det skjer, vil offentlig avgiftsparkering måtte organiseres slik at beskatning blir mulig (i praksis som aksjeselskap), selv om kommunen bare driver avgiftsparkering innenfor enerettsområdet. Kommuner som ønsker å engasjere seg utenfor enerettsområdet vil under enhver omstendighet måtte organisere slik virksomhet som selvstendig rettsubjekt i likhet med private aktører. Arbeidsgruppen som er nedsatt av departementet skal se på mange av de spørsmål Ødegård tar opp i dette innlegg. En orientering om arbeidet finnes på side 19 i bladet. Her orienteres det også om hva departementet har bestemt seg for så langt. Det er vegtrafikkloven 8 som hjemler offentlig avgiftsparkering. Intensjonen med bestemmelsene om avgiftsparkering i vegtrafikkloven 8 er å regulere trafikale forhold. I en tid med økende behov for trafikale virkemidler er det et paradoks at nytt regelverk kan komme til å redusere offentlig avgiftsparkering fra å være et effektivt trafikkpolitisk virkemiddel til å bli «kommersiell virksomhet». Jeg anser at en heller bør «blankpusse» den trafikale begrunnelsen for offentlig avgiftsparkering ved klart å tilkjennegi at dette er forvaltning/ myndighetsutøvelse. En naturlig konsekvens av dette vil være fjerning av merverdiavgift på offentlig avgiftsparkering. En annen konsekvens bør bli krav om en bevisst transport-/parkeringspolitikk, slik at parkeringsordningen fastsettes ut fra trafikale og ikke økonomiske hensyn. I praktisk politikk vil dette f.eks bety at vilkårsparkering reguleres slik at tilgjengelighet for besøkende ivaretas og arbeidsreiseparkering begrenses, slik mange kommuner har bestemt. Skedsmo kommune er et godt eksempel i denne sammenheng. Basert på regelmessig dokumentasjon av bruken av parkeringsplassene tilpasser Skedsmo Parkering avgiftsparkeringsordningen på Lillestrøm i tråd med parkeringspolitikk fastsatt av bystyret. Å anse offentlig avgiftsparkering som forvaltning/myndighetsutøvelse er ikke til hinder for at kommuner som ønsker det kan kjøpe driftstjenester (f.eks drift av P-automater og håndheving). Uheldig oppsplitting av kommunal parkeringsvirksomhet Kontroll av særlige trafikale bestemmelser og reguleringer (f.eks parkerings- og stanseforbud, og trafikkreglenes bestemmelser om parkering og stans - «gebyrtilfellene») er forvaltning/ myndighetsutøvelse. Med gjeldende regelverk håndterer kommuner offentlig avgiftsparkering og håndheving av «gebyrtilfellene» gjennom én organisatorisk enhet. Rapporten «Ny felles parkeringsregulering?» kan oppfattes slik at kommunene må etablere en virksomhet for vilkårsparkering og en annen for forvaltning/myndighetsutøvelse. I de fleste kommuner vil dette medføre uheldig oppdeling av det parkeringsfaglige miljøet. Det vil dessuten være svært lite rasjonelt med hensyn til drift. Jeg anser det derfor viktig at nytt regelverket utformes slik at det fortsatt blir mulig å ivareta forvaltning/myndighetsutøvelse og vilkårsparkering innenfor enerettsområdet i en og samme virksomhet i kommunen. Også fra et brukersynspunkt er det uheldig at to (eller tre) ulike virksomheter skal drive parkeringshåndheving innenfor samme fysiske område: En virksomhet for vilkårsparkering (offentlig eller privat), kommunen og politiet for forvaltning/myndighetsutøvelse. Det forhold at en trafikkbetjent som bare kan håndheve vilkårsparkering unnlater/ikke kan sanksjonere mot grovere tilfeller av parkering i strid med regelverket (f eks parkering på fortau, i gangfelt og kollektivfelt), vil også være svært uheldig. Nøkkelen til å opprettholde parkeringsdrift innenfor enerettsområdet i en samlet enhet i kommunen kan ligge i at Parkeringspolitikk og parkeringsplaner Organisering av offentlig og privat parkeringsvirksomhet Utvikling og drift av parkeringsanlegg Prosjektering av parkeringsanlegg og parkeringsteknikk Skiltplaner offentlig og privatsrettslig Anskaffelse av P-teknisk utstyr og driftstjenester Norges ledende rådgiver innenfor parkering Rambøll er Nordens største leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk. Rambøll har i dag cirka 8500 medarbeidere lokalisert i 20 land. Rambøll tilbyr bistand innen tekniske fag og virksomhetsutvikling. Rambøll forener det lokale kontors fleksibilitet og nærhet til kundene med det store selskapets tilgang på spisskompetanse innen alle fagområder. Kontakt: Kjell Ivar Ødegård, tlf. 73 84 10 22 - mobil 932 43 135 kjell.odegard@ramboll.no www.ramboll.no Rambøll Norge bistår kommuner og parkeringsselskap, statlige virksomheter og eiendomsselskap over hele landet FAKTOR:P 5
6 FAKTOR:P
INNLEGG nytt regelverk opprettholder intensjonen i vegtrafikkloven 8 om trafikal begrunnelse for offentlig avgiftsparkering, og anser dette som forvaltning/myndighetsutøvelse. Annen regulering enn vilkårsparkering på private områder Nytt regelverk for parkering må avklare hvordan annen regulering enn vilkårsparkering på private områder skal skje. Dette omfatter eksempelvis individuelt reservert parkering, forbud mot parkering/stans og regulering av holdeplasser for buss og taxi. I dag fungerer slik regulering godt sammen med privat avgiftsparkering (vilkårsparkering) på svært mange områder. Typisk gjelder dette sykehus, universitetsområder, havner, kjøpesentre, borettslag og flyplasser. Jeg regner med at det fortsatt vil bli stilt krav om at reservert parkering på offentlig vei bare skal kunne skje på «trafikalt» grunnlag. På private områder er det imidlertid helt nødvendig å opprettholde mulighet for individuell, reservert parkering. I praksis er det ikke mulig å fysisk avgrense områder med individuell reservert parkering fra områder med vilkårsparkering. På private områder må det derfor fortsatt kunne tilrettelegges vilkårsparkering og individuell reservert parkering uten fysisk avgrensning. Vilkårsparkering på private områder forutsettes regulert med offentlige skilt. Det kan dermed vanskelig tenkes at annen regulering som gjelder parkering og stans på samme område skal kunne skje ved bruk av private skilt. Det vil medføre uheldig blanding av offentlige og private skilt. Slik skilting er ikke tillatt etter gjeldende skiltforskrift. Dette prinsipp bør opprettholdes. Jeg antar derfor at annen regulering enn vilkårsparkering på private områder må skje med offentlige skilt. Dette gir utfordringer for drift og håndheving. I utkastet til mandat skriver departementet: «Det bør ikke åpnes for privat trafikkregulering og håndheving innenfor denne ordningen, men det er nødvendig å gjøre en del nærmere avklaringer om dette, blant annet avgrensninger og hva slags veiledende anvisninger som bør aksepteres.» Jeg håper departementet her omtaler andre forbud og påbud enn de som gjelder parkering og stans. For grunneiere vil det være svært utilfredsstillende bare å kunne kjøpe tjenester som gjelder drift/håndheving av vilkårsparkering i et åpent marked, mens de innenfor samme område skal være avhengig av kommunen eller politiet for håndheving av trafikkreglenes bestemmelser og skilt som regulerer andre forhold vedrørende parkering og stans. Nytt regelverk for parkering bør derfor omfatte alle skilt som regulerer parkering og stans, samt trafikkreglenes bestemmelser i denne sammenheng. All slik regulering bør kunne håndheves av alle virksomheter som har konsesjon i henhold til regelverket, offentlige så vel som private. Det betyr at konsesjonskravene må omfatte krav til samme kompetanse på alle områder innenfor regelverket til alle virksomheter. Skilt som regulerer andre trafikale forhold må nødvendigvis ligge utenfor det nye regelverket, og vil dermed bare kunne håndheves av politiet. Nytt regelverk bør åpne for veiledende anvisninger f.eks om kjøring. Brudd på slike veiledende anvisninger vil det, som nå, ikke kunne sanksjoneres mot. Skisse til mulig løsning I arbeidet med nytt felles regelverk bør det vurderes en modell som innebærer at Offentlig avgiftsparkering anses som forvaltning/myndighetsutøvelse. Innenfor enerettsområdet kan kommunen med én virksomhet både drive vilkårsparkering og håndheving av særlige trafikale bestemmelser og reguleringer som faller inn under «gebyrtilfeller». Kommuner som ønsker å tilby tjenester utenfor enerettsområde, må organisere slik virksomhet som selvstendig rettsubjekt i likhet med private aktører. Private virksomheter gis adgang til å drive vilkårsparkering og håndheving av særlige trafikale bestemmelser og reguleringer som faller inn under «gebyrtilfeller» på private områder. Innenfor enerettsområdet gis kommuner som ønsker det adgang til å kjøpe slike tjenester av private virksomheter. Modellen gir kommunene mulighet til å organisere sin parkeringsvirksomhet innenfor enerettsområdet på en rasjonell måte, slik at all drift og håndheving av parkering kan skje i ett og samme organisasjonsledd. Innenfor enerettsområdet behøver ingen kommune å kjøpe tjenester eksternt. Kommuner som ønsker det, vil imidlertid ha mulighet til dette, uten å måtte etablere noen operativ virksomhet for parkering. Modellen ivaretar private grunneieres behov for kjøp av komplette tjenester som gjelder parkering etter konkurranse i et åpent marked. FAKTOR:P 7
INNLEGG Verdien av parkeringsplass i sentrum > Er sammenhengen mellom parkeringsplasser og handelsomsetning i bysentrum sterkt overvurdert? L Behovet for et omfattende parkeringstilbud i bykjernene for å understøtte handelen har vært en rådende oppfatning i en årrekke. Men er denne oppfatningen riktig, eller er den sentrumshandelens forsøk på å svare på konkurransen med bilbaserte kjøpesentre? De perifere kjøpesentrenes få konkurransefortrinn er biltilgjengeligheten. Har vi latt oss forlede til å anta at den samme resepten også må gjelde for bysentrum? Gorm Carlsen Asplan Viak AS, E-post: gorm.carlsen@asplanviak.no Dette er drøftet i en Civitas-rapport allerede fra 1997, som ligger på Miljøverndepartementets hjemmeside. Rapporten går langt i å konkludere med at det kanskje er tvert imot, at trafikk og parkeringsrestriksjoner kombinert med et godt kollektivtilbud, er et vel så godt grunnlag for satsing på handel i bysentrum. Rapporten undersøker litteratur og analyser som er gjort omkring dette i Norge og internasjonalt. Civitas mener det er vanskelig å peke på noen sammenheng mellom antall parkeringsplasser og omsetning i handel, et eksempel er vist i figuren under som viser sammenhengen mellom parkeringsdekning og omsetningsvolum i noen tyske byer. I vårt fagmiljø har Norfakta-undersøkelsen fra midtbyen i Trondheim vært benyttet, - om ikke som bevis, så i alle fall et sterkt indisium for at gateparkeringsplasser betyr enormt mye for handelsomsetningen i bysentrum. Blant annet tyder undersøkelsen på at en Parkeringsplass kan representere omsetning for opp i mot 900 000 kr/år i varehandel og servicenæringer osv. Civitas tar for seg premissene i undersøkelsen, og finner at vi kanskje har brukt 8 FAKTOR:P konklusjonene for mer enn de rekker til. Her er et par sentrale vurderinger av undersøkelsens resultat: «Dette tallet (900 000), har fått stor oppmerksomhet i debatten om sentrumsutvikling i Norge. Vi har derfor gått nærmere inn på grunnlaget for anslaget. Vår konklusjon er at beregningen er gjort slik at det nevnte omsetningstallet er alt for høyt som et mål på omsetningen som en gateparkeringsplass «skaper». Vår tolkning og kommentar til rapportens data er: Beregningen tar ikke hensyn til at de intervjuede bilister har flere parkeringer pr dag som pengeforbruket i sentrum skal deles mellom (men ingen skal være intervjuet mer enn en gang). Når vi korrigerer for dette ved hjelp av data som finnes i rapporten, blir tallet ovenfor redusert med 65 prosent. Parkeringsdekning 55 Lav Høy 50 45 40 35 30 25 20 Nürnberg Freiburg Essen Dortmund Hannover Bremen Köln Stuttgart Bonn München Høyt volum 0 3 4 5 6 7 8 9 Omsetningsvolum Dm/m 2 Figur 1. En sammenliknende analyse av ti tyske bysentra viste at det ikke var noen sammenheng mellom parkeringstilbudet og butikkomsetning. (TEST 1987: figur fra Norheim og Stangeby 1995). Utvalget av parkeringsplasser og parkeringer som er undersøkt, er ikke representativt for hele Trondheim Midtby. Omsetningen er betydelig lavere for automatplasser og plasser i parkeringshus, enn for korttidsplasser på gate.» Det er også fremmet noen andre kommentarer knyttet til de konkrete parkeringsforholdene i Trondheim, som kanskje gjør det vanskeligere å benytte resultatene som generell kunnskap enn det vi har hatt en tendens til å gjøre. Rapporten peker i det hele tatt på en rekke forhold som gjør konkret sammenligning av byer vanskelig, noe som nok også er min erfaring. Jeg kan ikke huske å ha fått en eneste forespørsel om å utrede sentrumsparkering verken som ansatt i Stavanger kommune eller som konsulent hvor man ikke har etterspurt en oppstilling av parkeringsregulering, antall plasser og avgifter i andre kommuner/byer som en sentral del av beslutningsgrunnlaget i sentrumspolitikken. Parkeringsavgiftene blir ofte politiske symboler. Symbolpolitikk er sjelden effektiv, og reduserer gjerne muligheten for en bredere analyse av de sammenhengene som gjør seg gjeldende i det konkrete tilfellet (plassering av boliger og arbeidsplasser, eksterne kjøpesentre, kollektivnettet, reisevaner, osv.). Forvaltning av parkeringstilbudet er uansett viktig for at handelen i sentrum skal kunne fungere godt, særlig i små og mellomstore byer, men effekten av både tilbud og regulering reduseres kraftig hvis det svikter i arealpolitikken, kollektivtilbudet og tilrettelegging for gode forhold for fotgjengere (vi er fotgjengere etter at vi har parkert).
BRANSJENYTT Internasjonalt parkeringsnytt Pål Gleditsch Styreleder Norpark, e-post: paal.gleditsch@europark.no I Danmark har Justitsministeriet satt sammen en arbeidsgruppe med formålet «Bedre forbruker-beskyttelse på parkeringsområdet». Gruppen hadde sitt første møte 18. juni. Fra bransjen deltar bl.a Anders Møller, København kommune (godt kjent fra norske bransjearrangementer), samt lederne i Q-Park og EuroPark. Arbeidet er i sin spede begynnelse og danskene vil nok erfare, som vi, at problematikken er mer omfattende enn først antatt. Blant temaene er tiltak for å fjerne uklarheter i regelverk og skilting. Hvis jeg skulle tillate meg å ha noen ønsker for utviklingen i parkeringsbransjen i Danmark, måtte det være at man på sikt makter å slå sammen den kommunale og den private foreningen til en forening for hele bransjen, og at forholdet mellom bilistorganisasjonen FDM (søsterforening til NAF) og parkeringsbransjen, særlig den private, blir bedre. Danske kolleger kom til Oslo 10. september for å bli orientert om arbeidet i Parkeringsklagenemnda. I Sverige gjennomførte Riksdagen en utredning av parkeringsbransjen i 2005/2006 parallelt med den norske arbeidsgruppen nedsatt av Samferdselsdepartementet. Forslagene til nyordning i bransjen ser dessverre ut til å bli værende i skrivebordsskuffen så langt jeg vet. Egil Østvik og undertegnede representerte Norpark på den årlige Sveparkkonferansen i Gävle i april. Ellers står Norparks «internasjonale politikk» fast: Vi ønsker å samarbeide med svenske, danske og britiske kolleger og søsterorganisasjoner. Vi ønsker ikke å blande oss inn, men å utveksle synspunkter og erfaringer. Egil Østvik og undertegnede besøker BPAs (British Parking Associations) høstseminar i Birmingham 14. oktober for å holde oss orientert om utviklingen i britisk parkering. I slutten av september reiser arbeidsutvalget i Norpark til Wien for å delta på EPA-kongressen. European Parking Association arrangerer sin kongress annethvert år. Hovedtemaet denne gang er «Parkering og dens økonomiske betydning». Autodata er 40 år Autodata AS ble grunnlagt i 1969 av Tommy Gundersen. Jon Arne Skauen - som er nevø av grunnlegger Tommy Gundersen - overtok den daglige ledelsen i 1991. Autodata AS er et familieeid selskap. I løpet av disse 40 årene har selvfølgelig markedene forandret seg, og selskapet har hele tiden gjennomført en dynamisk tilpassning i henhold til dette. Autodata består i dag av 12 ansatte. Norpark gratulerer med 40 år. Autodata har vist seg å være en pådriver overfor Norpark i mange viktige spørsmål for bransjen. Det trenger bransjen. Vår spisskompetanse og tverrfaglighet sikrer styrke i dine parkeringsprosjekter Analyser, utredninger, strategiutvikling Prosjektutvikling av parkeringsanlegg, funksjonalitet og estetikk Trafikksikkerhet, skilting, prosjektering, kontrahering og innkjøp Spesialtilpasset internettbasert dataverktøy Organisering av parkeringsvirksomhet Kontakt oss for mer informasjon: Stavanger: gorm.carlsen@asplanviak.no Sandvika: bjorn.haakenaasen@asplanviak.no Arendal: oystein.ronningen@asplanviak.no Trondheim: bjornegil.male@asplanviak.no Bergen: audun.kvam@asplanviak.no www.asplanviak.no FAKTOR:P 9
BRANSJENYTT Trygg skolevei L Mandag 17. august startet barneskolene i Oslo. Da hadde Trafikketaten allerede vært i gang med Aksjon skolestart i en uke. Den generelle oppmerksomheten rundt trafikksikkerhet i forbindelse med kjøring og parkering ved Osloskolene er derimot i gang hele året. FAkTA om SkoLEPATRULJEN I oslo Består av elever på 7. klassetrinn Er uniformert med oransje vester og flagg Stiller opp før skoletid for å lose sine medelever trygt over gaten Ca. 60 av barneskolene i Oslo har skolepatrulje Ca. 1500 elever deltar i skolepatruljen hvert år På 57 år har det aldri skjedd ulykker der skolepatruljen har stått på post Trafikketaten administrerer, godkjenner og kontrollerer jevnlig patruljene Trafikketaten har siden opprettelsen i 1954 hatt overordnet ansvar for trafikkopplæring og skolepatruljevirksomhet i Osloskolen Hvert år begynner nærmere 6 000 skolestartere på skolen i Oslo. Barna er uerfarne i trafikken og trenger ekstra oppfølging og hensyn på skoleveien. Aksjon skolestart er et tverretatlig samarbeid mellom flere aktører innen trafikksikkerhet i Oslo. Aksjonen gjennomføres i ukene før og etter skolestart. Målet med aksjonen er å øke sikkerheten på skoleveien og gjøre byens borgere oppmerksom på at det er skolestart. Politiet legger vekt på tiltak som fokuserer på kjøreadferd i nærheten av skolene, og Trafikketaten arbeider parallelt med spesiell vekt på informasjon og preventiv kontroll som setter fokus på viktigheten av god parkeringsadferd. - Erfaringene fra årets aksjon er i hovedsak positive, men det viser også at mange - også foreldre - tenker overraskende lite på å bidra til en trygg trafikksituasjon rundt skolene. Trafikkbetjentenes og politiets felles tilstedeværelse er viktig for å kontrollere, veilede og skape oppmerksomhet rundt denne viktige oppgaven. - Vår målsetning er at gangfelt, fortau og veikryss på skolevei er frie for ulovlig parkerte biler, sier vaktleder Kent Inge Bronkebakken, som har hatt ansvaret for å koordinere Trafikketatens kontroll ved årets skolestart. - I løpet av de 3 ukene aksjonen har pågått, har vi heldigvis registrert en positiv utvikling. Det er skrevet mange gebyr for farlig parkering, og vi har vært i personlig kontakt og informert mange. At dette virker er ikke overraskende. Noen trafikkbetjenter var spesielt øremerket for denne oppgaven, men alle betjenter har lagt spesiell vekt på kontroll ved skoler i perioden, fastslår han. Han forteller også om et godt samarbeid med etatens Trafikkopplæringsseksjon som har ansvaret for å organisere skolepatruljer ved 60 av byens skoler. - Vi ser at vår tilstedeværelse, sammen med skolepatruljenes arbeid har en verdi i forbindelse med trafikksikkerhet ved skolene, avslutter Bronkebakken. I forbindelse med skolestart deler Trafikketaten dessuten grønne caps ut til alle skolebarn på 1. klassetrinn. Dette er en populær tradisjon, som Trafikketaten startet i 1995. Hensikten med de grønne capsene er å gjøre skolebarna mer synlige for andre trafikanter og minne alle om at nå «slippes» mange uerfarne trafikanter ut i trafikken. 10 FAKTOR:P
BRANSJENYTT Ny EMV-standard > Den europeiske gruppen ledet av Svepark og Norpark har hatt stor aktivitet fram mot sommeren. L Det ser nå ut til at det kan bli justeringer i kravene til parkeringsbransjen på bakgrunn av våre framstøt. Også innkreverne synes å ha stor forståelse for våre synspunkter. Vi opplever at kortinnløsere og banker har lyttet til oss og at vi får igjennom noen av våre krav. Bransjens krav kom fram i Faktor:P i forrige nummer. Når det gjelder resultatene så langt siterer vi Sten-Åke Håkansson, som er gruppens leder: «De fyra kraven: 1. En förlängd övergångstid till 2015-01- 01 där PCI DSS godkända lösningar direkt mot bank för auktorisation får användas 2. En förlängd tid med ett år till 2011-01-01 innan enbart EMV-lösningar får installeras för Parkering 3. Att CHIP utan PIN ska få användas i parkeringssammanhang 4. Att beloppet för CHIP utan PIN höjs för inte hamstringsbara varor som parkering, till 100EUR Resultaten så här långt är: 1 och 2. Vi har inte fått gehör för några senare datum. EMV gäller egentligen från 2005-01-01 och PCI DSS från 2010-01-01 på nya installationer och från 2011-01-01 på alla befintliga anläggningar som hanterar VISA/Mastercard. 3 och 4. Här har vi lyckats bättre. CHIP utan PIN får användas upp till 40EUR för VISA och 100EUR för Mastercard. Vi arbetar på att det ska bli 100EUR för båda! Det skulle innebära att PIN inte behövs i de allra flesta situationer. För att göra en säker betalningsmiljö vid parkeringsbetalningar, är det nu upp till branschen att «säkra sin betalningsmiljö». EMV-gruppen har för avsikt att presentera några rekommendationer till hösten. Några andra uppgifter: Magnetremsan kommer att finnas även i fortsättningen, för vissa internationella och vissa nationella kort. Vid bomsystem ska det enligt uppgift gå att köra in och ut som idag, VISA/Mastercard kräver PCI DSS.» FREMTIDEN DIN STARTER I MORGEN. DER SKAL DU JOBBE, LEVE - OG VINNE. DU KAN STARTE FORBEREDELSENE ALLEREDE 11.-13. NOVEMBER PÅ KREDINOR PROFFSEMINAR, NORGES VIKTIGSTE FAGSEMINAR FOR ALLE SOM JOBBER MED KREDITT OG ØKONOMI. HÅNDPLUKKEDE FOREDRAGSHOLDERE FRA INN- OG UTLAND. FOR FULLSTENDIG PROGRAM OG PÅMELDING GÅ TIL WWW.KREDINOR.NO. FØRSTEMANN TIL MØLLA, FØRSTEMANN TIL FREMTIDEN. Kom og hør blant andre: Idar Kreutzer Konsernsjef, Storebrand ASA Bård Eker Adm. direktør, Eker Design AS Harald Magnus Andreassen Sjeføkonom, First Securities ASA Du jobber i en hektisk bransje. KrediNors Proffseminar gir deg påfyll, som fagperson og som menneske. førstemann til fremtiden FAKTOR:P 11
Intervjuet INTERvJUET Norparks nye utdanningsleder: Nye innfallsvinkler utvikler parkeringsbransjen videre! 12 FAKTOR:P
INTERvJUET Hvem? > Ja, det sier Norparks nye utdanningsleder. Og når de nye synsvinklene viser seg å handle om etikk og filosofisk systematikk og om hvordan slike fagområder kan samarbeide utmerket med jus og økonomi, da vekkes nysgjerrigheten. Utdanningsleder Ragna Matea Jensen er cand. philol fra Universitetet i Oslo, med hovedfag i filosofi og fordypning i etikk og metaetikk. På godt norsk: hun er filosof. Ragna Matea Jensen Stilling: Utdanningsleder i Norpark Fritid: Friidrettsmosjonist Bor: Nyinnflyttet i rekkehus på Holmlia syd i Oslo L Faktor:P har møtt en spennende og aktiv ny Norpark-medarbeider, med stor spennvidde både i det hun vet og kan og i det hun driver med. > Det er elementer fra filosofi i de aller fleste fagområder, sier Ragna Matea Jensen. Er man filosof, har man gode forutsetninger for systematisk tenkning. Vi er trent til å tenke flere steg fremover, og ikke minst: tenke konsekvenser flere steg fremover. De fleste av oss forbinder jo et begrep som etikk med filosofifaget. Hva kan dette brukes til innenfor parkeringsvirksomhet, som vel i stor grad handler om jus, økonomi og arealutnyttelse og denslags? > Husk på at lover og regler veldig ofte blir gjort til gjenstand for vurdering, en slags vekting. Du mener sånt som at politiet kan velge ikke å anmelde drikking i en offentlig park en varm sommerkveld, til tross for at det sannsynligvis er forbudt? > Ja, for eksempel. Og det er helt OK at slike vurderinger gjøres. Dessuten gjøres de hele tiden, påpeker hun, de er så å si en del av den daglige virksomheten. I parkeringsvirksomhet finnes tydelige eksempler på slik regelvurdering f.eks. i klagebehandlingen. Regeltekster er ment å skulle sette grenser, men likevel er det ikke alltid lett å forstå hva man faktisk skal gjøre. Så når regelteksten ikke løser problemet i den aktuelle situasjonen, må der utøves skjønn f.eks. må trafikkbetjenten på stedet avgjøre hvordan grensesettingen skal foretas akkurat i dette spesielle tilfellet. Er man den som parkerer, ønsker man seg jo at betjenten skal være «snill». > Etikk handler ikke nødvendigvis om å være snill, presiserer utdanningsleder Jensen, og det gjelder både overfor de parkerende og overfor kolleger. Det å handle etisk betyr heller ikke at alle skal være enige i alle tilfeller. Etikk, god forretningsskikk og riktig skjønnsutøvelse må arbeides inn ja nærmest «tolkes inn» i enhver bransje, ethvert fagområde. Skjønnsutøvelse er typisk et område der min innfallsvinkel som filosof kan gjøre god nytte som verktøy, fordi den kan si noe om det som faller imellom de juridiske og økonomiske grensene/føringene som er satt. Da trengs det vel opplæring om dette, på alle plan egentlig? > Ja, sier Ragna Matea Jensen. Folk som jobber i felten innenfor et hvilket som helst system, må ha et bevisst forhold til sin del av sin plass i totalsystemet. Og til helheten i systemet. For eksempel en bevissthet om at det i mange tilfeller dreier seg om samfunnsnytte, det parkeringsbransjen driver med og ikke bare forholdet mellom parkeringsplass-/arealeieren og den enkelte parkeringskunde. Og hun fortsetter: > I det hele tatt er det et viktig punkt i vår sammenheng at alle vet hvorfor både system og detaljer er som de er. Dette gjelder fra fotfolk ute i felten til sjefene øverst i systemet. Det «å vite hvorfor», kan gi økt yrkesbevissthet, og dermed mer mening til arbeidsoppgavene man utfører. At akkurat dette vektlegges innenfor Norpark, vises jo i at kursing foregår hele tiden, også på ledersamlingene. Hva er opplegget ditt akkurat nå, for å komme inn i ny organisasjon og nye arbeidsområder? > Jeg har startet med ganske intenst å observere og oppleve hva om foregår på alle plan. Og så holder jeg på å klarlegge hva som finnes av undervisningsopplegg og -metoder. Jeg orienterer meg også om det som kommer til å skje i og med bransjen nå fremover. Hva vil du trekke frem spesielt? > F.eks. kommer jo ny «Lov om vaktvirksomhet», som skal tre i kraft snart. Loven og dens forskrifter vil si noe om utdanningskravene for vaktvirksomhetsbransjen. Og i forarbeidene er det klart at man ønsker å se til disse kravene når krav til parkeringsbransjen skal fastsettes. Fra et utdanningssynspunkt ser vi jo på spørsmål som: Hvilke utdanningskrav innebærer loven? Blir noen elementer obligatoriske i utdanningen? Må utdanningen være flerdelt, og skal det i tilfelle veksles mellom teori og praksis? Og hvordan passer disse kravene med de krav Norpark mener bør stilles til utøvere innen parkeringsvirksomhet? Skjer det noen endringer i undervisningsoppleggene? > Ja, vi kommer til å vurdere nettbaserte løsninger ved siden av det kursopplegget vi har i dag. Da kan vi eventuelt legge inn deler der deltagerne må være aktive, for eksempel at de må løse øvingsoppgaver. Videosnutter/animasjoner av eksempelepisoder kan være mulige virkemidler, selv om dette er et FAKTOR:P 13
INTERvJUET kostnadsspørsmål. Men samtidig må vi ikke glemme at når det gjelder skjønnsutøvelse, vil ofte det å snakke seg frem til felles forståelse sammen med andre kursdeltagere, og å dele erfaringer med andre, være svært nyttig. Så får vi se hvordan dette eventuelt kan tilpasses en hovedsakelig nettbasert opplæring, sier Ragna Matea Jensen. Som er igang med etikkforelesninger på grunnutdanningskursene nå i høst. Dermed er enda en filosof i ferd med å innta et fagområde i norsk arbeidsliv som nok hittil har vært forventet å være filosof-fritt. > Nei da, jeg valgte ikke fag på universitetet med parkeringsvirksomhet for øye. Likevel er jeg helt sikker på at virkemidler fra filosofien er helt riktige for å utvikle parkeringsbransjen videre, avslutter Norparks nye utdanningsleder Nevnte vi noe om spennvidde i det hun driver med? Svaret er: Friidrett, nærmere bestemt kastøvelser. Ragna Matea Jensen har en 3. premie fra friidretts- NM, øvelse: sleggekast. Bakgrunn for opprettelse av stillingen: Dagens utdanningsordning er basert på, og en videreutvikling av et samarbeid mellom Norpark og Kommunal Opplæring fra 1990. Nå er en ny parkeringsordning underveis, som vil gi nye krav til bl.a. utdanning. Ragna Matea Jensen er tilsatt for å utarbeide slike krav. Hun har undervist ved UiO og har også holdt kurs for ledergrupper og tillitsvalgte. Er kjøretøy hittegods? Mange av Norparks medlemmer lurer på hva man kan gjøre med kjøretøyer som tilsynelatende er oppgitt av eier. Det kan være klare vrak, men også kjøretøy som ikke er i en slik forfatning, ja til og med registrert. Dersom et kjøretøy er å regne som vrak er det klare bestemmelser som kan benyttes, både i vegtrafikkloven og forurensningsloven. Disse skal jeg ikke komme inn på. Kjøretøy hvor man kan finne fram til eier skal også behandles etter disse bestemmelser. Hva så om et kjøretøy ikke er et vrak og har en viss verdi og eier er ukjent og helt umulig å oppspore? Ett medlem hadde et slikt problem og har brukt mye penger på å finne fram til rettmessige eier. Rekommanderte brev og bruk av internasjonale byråer som EPC, førte i denne sammenheng ikke fram. Eier forble ukjent og/eller ikke mulig å få tak i. Bilen hadde stått parkert i om lag ett år. Er da kjøretøyet å regne som oppgitt og således hittegods? Etter loven er det et krav for at en gjenstand er å regne som hittegods at det er kommet bort for eier uten at han har villet det, videre at noen har funnet det og tatt hånd om det. Så langt passer det. Etter loven har finneren, les parkeringsselskapet, plikt til å melde fra til politiet. Politiet kan samtykke i at finneren tar vare på hittegodset. Det samme skal gjelde når finneren har bedt eieren hente godset, men ikke gjør det innen rimelig tid, eller han nekter å betale kostnadene som er påløpt. Når «tenestefolket i et samferdsleføretak» som det står i loven, finner hittegods på egen eiendom, gjelder samme regler. Kongen kan i slike tilfelle samtykke til at man kan «fara åt med hittegods på onnor vis enn det som er sagt i lova», så da får man vel spørre Kongen? Etter loven skal man etter å ha tatt vare på det i 3 måneder etter samtykke fra politiet, selge hittegodset gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Vi kjenner ikke eksempler på at bestemmelsen er brukt på etterlatte kjøretøy på parkeringsanlegg. Kanskje bør noen prøve seg? Nytt navn på kontrollavgift? I forbindelse med arbeidet med en ny parkeringsforskrift ønsker departementet at betegnelsen på sanksjonen skal endres. Det vil omfatte både kontrollavgift og tilleggsavgift, dvs sanksjonen som skal benyttes ved vilkårsparkering. Betegnelsene avgift eller gebyr skal unngås, da man ønsker dette forbeholdt skattemessige forhold. Hittil er det kommet forslag som parkeringsreaksjon, kontrollreaksjon, kontrollsanksjon og kontrollomkostning. Nye forslag mottas i redaksjonen. 14 FAKTOR:P
PARkERINGSkLAGENEMNDA Prinsippavgjørelser fra nemnda Elin C. Greiff Parkeringsklagenemnda, e-post: ecg@ggadvokat.no L Sak nr: 3973, 3974, 3975 og 3976 Sted: kirkeveien 220 222, Asker Saken gjelder: Reservert parkering Kontrollavgift ilagt grunnet parkering uten gyldig billett liggende godt synlig bak frontruten. Klager anfører at han har parkeringstillatelse som er gyldig for parkering på dette området, men at tillatelsen hadde falt noe ned og derfor ikke lå godt synlig bak frontruten. Selskapet anfører parkeringstillatelsen ikke lå synlig i noen av disse anledningene og at klager har fått frafalt en kontrollavgift tidligere på samme grunnlag, men dette var på et annet parkeringsområde. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet på nemndsmøte 20. april 2009 uten særskilt saksfremlegg, da sakens dokumenter ble ansett som tilstrekkelig opplysende. Nemnda fant det sannsynliggjort at parkeringstillatelsen ikke lå godt synlig bak frontruten ved noen av de aktuelle parkeringene. Nemnda la videre til grunn at klager har fått frafalt en kontrollavgift på samme grunnlag tidligere og at bestemmelsen om kontraktsparkering i standardvilkårene pkt. 10.3 derfor ikke kommer til anvendelse. Nemnda la til grunn at denne bestemmelsen gjelder mellom bilfører som person og selskapet som sådan, ikke pr. parkeringsområde/avdeling. Klager fikk på denne bakgrunn ikke medhold. Vedtaket var enstemmig. L Sak nr: 3983 Sted: Manglerud Senter P-hus Saken gjelder: Billett ikke synlig Kontrollavgift ilagt grunnet parkering uten gyldig billett liggende godt synlig bak frontruten. Klager anfører at hun hadde parkeringstillatelse for forflytningshemmede liggende godt synlig og at hun ikke rekker opp til automaten for å kunne løse billett, da hun sitter i rullestol. Det var gratis å parkere på området mot å løse billett. Selskapet anfører at de samme parkeringsvilkårene også gjelder for førere med parkeringstillatelse for forflytningshemmede, men kommenterer ikke klagers anførsel mht høyde på knapper for å løse billett på automaten. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet på nemndsmøte 11.mai 2009 uten særskilt saksfremlegg, da sakens dokumenter ble ansett som tilstrekkelig opplysende. Nemnda fant at klager har sannsynliggjort at hun ikke rekker opp til knappene på automaten for å kunne løse billett, og at hun derfor må anses å ha personlig betalingsumulighet, slik standardvilkårene pkt. 10.2 angir som en frafallsgrunn. Dette gjelder også på dette området, hvor parkering er gratis mot å løse billett. Klager fikk på denne bakgrunn medhold. Vedtaket var enstemmig. ALLMØTE I PARkERINGSkLAGENEMNDA Vi minner om allmøtet for alle deltakere i Parkeringsklagenemnda som finner sted i Haugesund onsdag 7.oktober. Vi vil informere om nytt webbasert saksbehandlingsprogram og hva dette medfører for deltakerne. Det vil videre bli gitt tips og råd om skriving av uttalelser til nemnda og hvilken dokumentasjon som er nødvendig i ulike sakstyper. Statistikken for første halvår vil også bli presentert. NEMNDAS organisasjon / Nemnda: Leif N. Olsen, leder Michael Åsheim, nestleder Inger-Johanne Raugstad, Forbrukerrådet Ingrid Stokkeland, vara Forbrukerrådet Mette Spangberg, Drammen Parkering KF Rune Follvar, Q-Park AS Rannveig F. Tunaal, Trondheim Parkering KF Sekretariatet: Elin Constance Greiff, sekretariatsleder André Jansen, saksbehandler Inger-Susanne Kjærnet, saksbehandler Styret: Egil Østvik, Norpark, styreleder Frøydis Gleditsch, EuroPark Elise Malde, Forbrukerrådet FAKTOR:P 15
BRANSJENYTT Scandinavian Electric AS introduserer Cirpark > En komplett løsning som øker effektiviteten og reduserer energiforbruket i parkeringsanlegg. L Scandinavian Electric AS er et Bergensbasert selskap etablert i 1984 og en anerkjent leverandør av elektroprodukter og løsninger til det norske elektromarkedet, samt til energiselskaper i Norge. Selskapet ble tatt opp som medlem av Norpark i sommer. I de siste 2 årene har selskapet levert parkeringsanvisning til Norske parkeringsanlegg og sammen med vår leverandør Circontrol levert mer enn 50000 plasser på verdensbasis. Det å oppnå økte inntekter og bedre driftsmargin i gamle og nye parkeringsanlegg kan være vanskelig i disse tider, uttaler daglig leder Geir Nilsen Aksdal. - Vårt konsept gjør dette mulig, samtidig som kundene får en bedre parkeringsopplevelse. Vårt konsept øker belegget og reduserer energikostnadene. Scandinavian Electric AS har som forretningsidé å hjelpe våre kunder til energieffektive anlegg. - I dag er det kjent i parkeringsbransjen at parkeringsanvisning kan øke bilgjennomstrømningen ved å vise sjåføren den hurtigste og korteste veien til en ledig plass. Men det er også flere funksjonaliteter som kan tilknyttes samme konsept og som er med å øke driftsmarginen i anleggene. Cirpark parkeringsanvisning er ikke «bare» et anvisningssystem men er det første systemet i verden som introduserer disse nye konseptene, uttaler vårt nye medlem. Ideen bak konseptet er å bedre marginen gjennom større utnyttelse av anlegget og samtidig redusere energiforbruket ved hjelp av sanntidsbeleggsinformasjon døgnet rundt i anlegget. Dagens tradisjonelle belysningssystemer, samt drifts- og energikostnader, overvåkes og styres ikke funksjonelt de fleste steder. Cirpark systemet kombinerer anvisningssystemet med LED belysning istedenfor tradisjonelle armaturer. Monitorering og styring av systemet gjøres på samme plattform som Cirpark. Det kreves ingen ekstra styre/kontrollenheter. LED-PARK er en integrert løsning i samme kabelgate som parkeringsanvisningen og vi bruker plassinformasjonen til å styre lysnivået avhengig av ledig eller opptatt. Dette gir sterk reduserte energikostnader gjennom behovsstyrt lys og ikke minst at LED-belysning gir opptil 60% redusert energiforbruk og at vedlikeholdskostnadene reduseres gjennom 10 ganger lengre levetid på LED. Ventilasjonsanlegg kan ved å montere trinnløs regulering styres etter belegg og måling av CO og NO og vil sørge for riktig og trygg luftkonsentrasjon. Scandinavian Electric AS posisjonerer seg også innen den grønne fremtiden og introduserer flere løsninger for ladning av El-Biler. Transnova gir støtte til dem som installerer ladestasjoner og dette er en service som de fleste parkeringsanlegg må ha i nær fremtid. Oversikt og kontroll med ladestasjonene gjøres gjennom samme plattform/styring. Antall ledige ladestasjonplasser vises selvfølgelig med egne anvisningsskilt. Systemet overvåkes av SIMON, som er knyttet opp mot en server via GPRS og alle data er tilgjengelig for driftsansvarlig via internett og Java WEBapplikasjon. For selskaper som drifter anlegg spredt over hele landet vil man sentralt kunne ha total oversikt på alle anleggene og såvel kjøre benchmarking mellom anleggene. For eksempel intern konkurranse om kwh per parkering etc. CIRPAR Green Parking gir deg et energieffektivt parkeringsanlegg, avslutter Nilsen Aksdal. Medlemmene kan møte ham på parkeringskonferansen. 16 FAKTOR:P
FAKTOR:P 17
MEDLEM Arbeidet med ny forskrift full fart på arbeidet > Departementet har etablert en arbeidsgruppe L Arbeidsgruppen ble oppnevnt i august og hadde sitt første møte 13. august 2009. I arbeidsgruppen sitter representanter fra ulike organisasjoner og brukerinteresser. Gruppen skal ha heldagsmøter hver tredje uke fram til juni 2010 og skal bidra til at de faktiske forhold og konsekvenser av departementets forslag blir belyst i et høringsforslag til ny lov og forskrift. Egil Østvik Daglig leder, Norpark. E-post: egil@norpark.no Departementet har etter lang tids tenkning tatt beslutning til forslagene som er belyst i rapporten «Ny felles parkeringsregulering?» som ble avgitt og sendt på høring i 2006. I skrivende stund har arbeidsgruppen hatt 2 møter og har sett på mandatet, virkeområdet for forskriften og på overordnede spørsmål knyttet til parkering for forflytningshemmede. Når det gjelder spørsmålet om gratis parkering for forflytningshemmede på privat areal (og el- og hy-kjøretøy også) har privat sektor i bransjen fått et anerkjent advokatfirma til å vurdere lovligheten av et slikt forslag og har kommet til at dette må være i grunnlovsstridig. Justisdepartementets lovavdeling er imidlertid av en annen oppfatning. Norpark har derfor bedt om at dette spørsmål vurderes på nytt av Regjeringen. Samferdselsdepartementet har besluttet følgende etter høringsomgangen: Virkeområdet skal være all vilkårsparkering, også på offentlig veg. Det innebærer at all offentlig avgiftsparkering skal omfattes av regelverket. Ferdselsåre gir enerett for kommunene 18 FAKTOR:P
MEDLEM Dog skal gruppen komme med anbefalinger om grensene for enerettsområdet. All klage på vilkårsparkering skal behandles av en ny parkeringsklagenemnd som skal opprettes. Enerettsområdet for kommunene skal kun gjelde vilkårsparkering på områder som er en integrert del av ferdselsåre hvor trafikkstyringshensynet står særlig sterkt. Kommunene kan drive utenfor enerettsområdet, men da på like vilkår som andre aktører. Departementet har derfor bestemt at slik konkurranse må drives av kommunene som et eget rettsubjekt i likhet med private aktører, blant annet av skattehensyn. Det skal reguleres felles krav til virksomhetene som vil drive vilkårsparkering, basert på reglene i vaktvirksomhetsloven. Det skal fastsettes en felles sanksjon som høyst sannsynlig ikke vil ha mulighet for særlig differensiering. Departementet har videre besluttet at reglene om pant i kjøretøy og tilbakeholdsrett skal opphøre, også for kommunene. Kravene skal inndrives som vanlige pengekrav. Statens sen skal være godkjennings- vegvemyndighet, basert på egenerklæringer fra virksomhetene. Departementet ønsker innført gratis parkering for EL- og HY-motorvogner, men vil ha vurdert konsekvensene av dette. Man har ikke tatt standpunkt til hvordan det kan gis begrensninger for Vilkårsparkering skal gjelde på privat areal FAKTOR:P 19
MEDLEM at ikke ordningen får urimelige utslag for enkelttilbydere. Man ser for seg at det er de øvrige bilister som skal finansiere bortfall av inntekter, ikke eierne av anleggene eller parkeringsvirksomhetene. Kommunene skal gis anledning til samarbeid om «gebyrtilfellene». Dette omfattes også samarbeid om vilkårsparkering, da virksomhetene vil få nasjonal godkjenning til å drive vilkårsparkering. Parkering på avstengte områder kan ligge utenfor virkeområdet. Gruppen skal gi innspill til departementet vedrørende administrative og økonomiske konsekvenser av de forslag departementet har tatt standpunkt til. Disse skal inngå som bakgrunnsdokumentasjon/motivasjon for et forslag til lov- og forskriftsendringer som departementet skal sende på høring. Gruppen skal således bidra til å få et gjennomtenkt endringsforslag. På enkelte punkter ønsker departementet drøftinger, dette gjelder spesielt tildelingskriterier for forflytningshemmede og gratisparkering for EL og HY-motorvogner. Gratis parkering i strid med Grunnloven > Departementets forslag om gratis parkering for spesielle brukergrupper kan være ulovlig L Spørsmålet om lovmessigheten av en lovbestemt plikt til å tilby gratis parkering har blitt drøftet kort i departementets arbeidsgruppe. Fra vår side har det blitt anført at medlemmer i privat sektor er grunnleggende uenige i at det gis fritak for betalingsplikt for forflytningshemmede på privat areal. Tilrettelegging for forflytningshemmede er selvsagt akseptabelt. Egil Østvik Daglig leder, Norpark. E-post: egil@norpark.no 20 FAKTOR:P Fra Samferdselsdepartementets side har Norpark blitt henvist til å ta kontakt med Justisdepartementet om dette spørsmål, da ansvaret for tolking av Grunnloven tilligger dette departement. Samferdselsdepartementets forslag om at forflytningshemmede skal ha de samme rettigheter, herunder gratis parkering som på offentlig regulert areal, baserer seg på en utredning gjort av Justisdepartementets lovavdeling. I dette notat sammenligner lovavdelingen gratis parkering med fritt innlandsfiske for barn som har vært behandlet av Høyesterett og kommet til at gratis parkering, som gratis innlandsfiske, må være å anse som et mindre vesentlig inngrep som dermed ikke vil utløse erstatningsplikt for staten som det kreves i Grunnlovens 105 ved ekspropriasjonsliknende inngrep. Til støtte for at den foreslåtte løsning med gratis parkering for bestemte grupper er å anse som et vesentlig inngrep, viser Norpark til et notat som advokatfirmaet Kvale & Co har utarbeidet 12. mai 2009. Konklusjonen i dette notat er at ordningen som skissert av departementet, må være grunnlovsstridig. Norpark er enig i dette. Vesentlighetsspørsmålet er helt avgjørende. Til støtte for at inngrepet er vesentlig har EuroPark utarbeidet et notat som er sendt departementet om inngrepets størrelse i verditap i anleggene og i inntektsbortfallet. Norpark er derfor av den oppfatning at inngrepet utløser erstatningsplikt etter Grunnloven 105. Foreningen Næringseiendom har tatt kontakt med Norpark og har gitt uttrykk for at man er enige i dette og har bedt om at Justisdepartementet blir gjort kjent med dette. Norpark har derfor bedt Justisdepartementet vurdere dette spørsmål på nytt i lys av disse opplysninger. Spørsmålet gjelder i første omgang gratis parkering for forflytningshemmede, men det skal også vurderes om dette skal gjelde både el - og hydrogenkjøretøy. For den siste gruppen har Norpark blitt gjort kjent med at det ikke skal gjelde i en spesiell periode, men det er grunn til å anta at departementet innser at når andelen slike kjøretøy blir høy, vil inngrepet kunne bli vesentlig.