DEN TIDLØSE TALEN. NettNå 02 / 2011

NettNå ET NETTVERKS- MAGASIN FRA NORDNORSK LEDERUTVIKLING 02 / 2011 DEN TIDLØSE TALEN Sommeren 2011 ga oss folketalen tilbake som medium og verktøy for ledelse. Da vi som nasjon ble rammet av en brutal tragedie, var det de tilsynelatende enkle verktøyene som fungerte for oss: Ordet, talerstolen og mennesket, forklarer statssekretær Hans Kristian Amundsen. SIDE 4-11 REPORTASJE Snudde tung depresjon til optimisme SIDE 12-17 PORTRETT Drillet seg gjennom tåke og storm SIDE 22-26 NETTVERK Ut blant folk som sann ambassadør SIDE 48-51

2 LEDER / INNHOLD NÆRHET Dette vesle ordet, som på mange måter er enda finere på nynorsk NÆRLEIK og som i større grad indikerer at det handler om å være nær og gjøre noe sammen med noen, har mast rundt i hodet mitt i høst. Kan hende er nærhet et truet fenomen i en verden mer preget av hastighet enn langsomhet, ytterlighet mer enn inderlighet, utover mer enn innover, opplevelse mer enn innlevelse, action mer enn ro, handling mer enn refleksjon, travelhet mer enn god tid. Fravær av nærhet kan få oss mennesker til å gjøre hverandre vondt. I jakten på oversikt og enkle svar etter 22.07. 2011 har jeg kommet til at han som skrev seg inn i historien med blodige bokstaver denne dagen, hadde levd store deler av sitt liv i fravær av opplevd nærhet til noe og til noen påført eller selvvalgt. Nærhet er som oftest knyttet til «noen». Noen som er glad i en, noen å leke med, noen å vokse og lære sammen med, noen å snakke med, noen å være stille sammen med, noen å se opp til, noen å være glad i. I et merkelig og tilfeldig trådløst nett danner det seg gjennom livet verdifulle forbindelser som på sett og vis er grunnlaget for et godt liv. Vi blir til i denne veven. Vi utvikler oss i andre sine øyne. Her vil jeg slå et slag for det menneskelige møtet, for samtalen og for den nødvendige langsomheten. Den mer skjermbaserte og digitale kommunikasjonsformen der mengde og hastighet er fremelsket kan nok skape forbindelser, men neppe nærhet. Nærheten til andre «pusser oss opp» i vår beste versjon, vi blir snillere, romsligere og mer vise. Nærhet berører, og det berører det beste i oss. Nærhet kan også knyttes til «noe». De fleste av oss har gjennom livet hatt gleden av å være nær noe, tilhøre noe. Ofte noe større enn oss selv. En arena der fellesskapet er sentralt, samtidig som den samme arenaen gir oss mulighet til å utvikle våre talenter og vokse til selvstendige individer. I nærhet til og i samspill med andre får vi gratis opplæring i å gi, å oppføre oss, ta hensyn, være snille, ta i, holde ut, og samtidig lære å håndtere misunnelse, tap, uvennskap, sjalusi og de forskjellige andre «usidene» vi alle har på lager. Arbeidsfellesskapet er en slik arena. Et sted hvor vi er sammen om et oppdrag, et sted å skape, et sted å være, et sted å lære, et sted å gi sitt beste. I møte med forskjellige arbeidsplasser ser vi at opplevd nærhet til oppdrag, forpliktelse og mening varierer. Medarbeidere som opplever mening og nærhet sprer om seg med humør og glede, og er fulle av forbedringsorientering og pågangsmot. De sprer SMS rundt seg selvfølelse, mot og selvtillit. Opplevelsen av avstand bevisst eller ubevisst - er tappende. Den indre og ytre samtalen preges av «jeg gidder ikke», «jeg betyr ikke noe», «jeg er bare en ubetydelig brikke», «de kan gjøre det de som har noe igjen for det», «det er det samme for meg». Det er en lederoppgave, men også en medarbeideroppgave å bidra til opplevd nærhet og opplevd betydning gjennom møter og samtaler. Nært, rolig og enkelt. Det hindrer oss i å forsvinne inn i en regissert verden av fartsfyllte inntrykk servert av tusenvis av «spinndoctors». Det lærer oss å sette pris på det daglige, hverdagslige og lokale. Samtidig setter det oss i stand til å glede oss over kulturen og naturen rundt oss, og utvikler evne til å møte «den store, rare verden der ute» med raushet og romslighet. Selv om nærhet på mange vis er å se på som et grunnleggende behov hos oss mennesker, ser vi samtidig at noen velger det bort og bytter det ut med ulike «substitutter». Der er det mer å velge mellom enn noen gang. Noe av årsaken til at nærhet kan virke skremmende er at vi i nær leik med andre også til tider blir avslørt og risikerer å bli avvist. Ingen av delene oppleves som godt. Masken er god å ha. Samtidig er det jo i det nære, velvillige spillet mellom mennesker at vi vokser oss inn i en god versjon av oss selv både gjennom gode, inderlige opplevelser, og de hendelsene som der og da oppleves som mer plagsomme. Det er vel også her nødvendig å minne om Aristoteles gylne middelvei det handler om passe dose. For mye kan oppleves som kvelende. Vi får likevel ta sjansen! Opplevd nærhet er i stor grad kilden til lyst, iver, engasjement og entusiasme, samt mot og evne til å gi og gi! Med takk for fine nnl-jubileumsdager i juni, og ønske om en fin høst! Kåre Geir 12 18 22 44 48 Ansvarlig redaktør: KÅRE GEIR LIO Redaksjon og grafisk produksjon: KRYSSPRESS, PEGASUS PUBLISERING AS Trykk: MERKUR TRYKK AS Opplag: 2500

REPORTASJER 4 DE STORE ORDENE Sommerens store folketaler har påvirket ledere til å forkaste elektroniske hjelpemidler og satse mer på selve budskapet. 12 SNUOPERATØREN Da Mari Velsand gjennomførte omstillingen i avisa Nationen, erfarte hun at det ikke er noen sammenheng mellom antallet millioner du har ansvaret for, og hvor mange arbeidstimer det krever å ta hånd om dem. 18 22 28 FAG 38 40 KRISE MED ÅPENHET Da Liv Ingebrigtsen skulle håndtere bedriftens krise, viste hun at redelig ærlighet fungerer bedre enn all verdens PRkonsulenter. TÅKE OG STORM Frode Nilsen hadde lang erfaring i å håndtere store suksesser, da han plutselig også måtte håndtere at selskapet ble urettmessig beskyldt for grov korrupsjon og en lang etterforskning. BYTTER HALVE STABEN Hvordan klarer du å skape bedriftskultur i en bedrift som hvert år bytter ut halve staben slik mange sesongbedrifter må gjøre? NYE TRENDER Finanskrisen tvinger frem nye trender for fremtidens arbeidsmarked. Turbo-kapitalismens tid er over, skriver Vebjørn Fagernes i sin fagartikkel. GODT KAN BLI BEDRE Selv om alle erkjenner at kommunikasjon er en kritisk faktor, har ansattes tilfredshet med intern kommunikasjon vært nedadgående over lang tid, skriver Liv Grendstad Rousseau. NETTVERK 44 48 52 54 58 60 JUBLENDE JUBILEUM Tilbakeblikk på da NNL feiret sine første 25 år. UTENFOR KOMFORTSONEN Cecilie Arntsen jobber til vanlig på kantina i Sparebank 1 Nord-Norge. Men som deltaker på bankens ambassadørprogram, må også hun ut i møter med kundene. BØRS OG KATEDRAL Ole Johan Eilertsen kombinerer lidenskap for oljemalerier med suksessrik ledelse. SMIGRES AV OPPSIGELSER itet-sjef Hans Nilsen blir smigret når konkurrenter kaprer noen av hans ansatte forutsatt at de tar et steg opp karrieremessig. OPPTUR FOR «OPPTUR» NNL starter et nytt kull med lederprogrammet «Opptur» i 2012. STERKT I SØR-AMERIKA Gruppa Chip n Dale fra Hovedprogrammet 2002 har satt seg som mål å besøke alle verdens kontinenter. De opplevde sterke inntrykk i Sør-Amerika. FASTE SPALTER 3 42 GAVE-DILEMMA Julegaver kan oppfattes som forsøk på smøring, men advokat Anne Helsingeng har gjort undersøkelser som tyder på at den etiske bevisstheten blant norske bedriftsledere er sterk. 41 BØKER Vebjørn Fagernes med aktuell faglitteratur. 51 DEL ET DIKT Guri Kirkhaug deler Einar Skjeraasen med deg. 61 MIN MENTOR Brynjolv Anke lar seg inspirere av tidligere Rosenborg-trener Nils Arne Eggen. 62 KONTAKTINFO 55 NYTTIG PÅ NETT Rasmus Lauridsen viser frem sine beste sider. Annonser: Ta kontakt med NNL Besøk vår hjemmeside: www.nnl.no Produksjon og miljø: Nett Nå trykkes på Galerie ART Gloss, et PEFCmerket papir. Trykkeriet er Svanemerket. Ønsker du Nett Nå tilsendt til en annen adresse enn den NNL har registrert på deg? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post. Husk å melde flytting til oss slik at vi kan hjelpe deg å holde kontakten med ditt nettverk.

4 REPORTASJE TEKST: SKJALG ANDREASSEN FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX DE STORE ORDENE Når folket befinner seg i sorg eller i en krise, blir ledernes ord tunge og viktige. Sommeren 2011 ble folketalen gjenreist som medium til en generasjon som har vært dominert av digitale kanaler.

5

6 REPORTASJE DE STORE ORDENE Terroranslaget og massakren 22. juli skapte fortvilelse og påkalte ledelse. Og ledelsen kom fra statsminister, regjeringsmedlemmer, kongehuset og ordførere både gjennom direkte og nær kontakt med de som ble rammet, overlevende og pårørende, men også til alle oss andre. For alle oss andre var det de store talene som var ledernes verktøy. Viktigste tale siden krigen Folketalen ble gjenreist om medium, det er nok riktig observert, sier Hans Kristian Amundsen. Som statssekretær ved statsministerens kontor levde han tett på begivenhetene i de dramatiske ukene i sommer, men yrket hans som journalist, redaktør og mediemenneske gjør ham dessuten godt i stand til å vurdere virkemidler i kommunikasjon generelt. Da vi som nasjon ble rammet av en brutal tragedie, var det de tilsynelatende enkle verktøyene som fungerte for oss: Ordet, talerstolen og mennesket. Jeg er selvsagt veldig spent på om dette verktøyet også står seg på lengre sikt, sier han. Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal mener statsministerens tale i forbindelse med rosemarkeringen i Oslo 25. juli er den viktigste talen holdt i Norge siden krigen. Den samler oss, den peker fremover og den er fantastisk god, sier han. Talen er full av referanser til nasjonen Norge. Linjer fra krigen og frem til nå er viktig og riktig, sier retorikkeksperten til Aftenposten. På sensommeren spekulerte flere medier i hvem som formulerte selve talene og valgte ordene. Om det var Stoltenberg selv, Hans Kristian Amundsen eller andre rådgivere. Ringdal er ikke så opptatt av dette. For ham er det viktigst at talene fremstår ekte og at de er gjenkjennelig for den som skal holde talen. Andre talere kunne brukt et mer poetisk språk med flere bilder. Men slik er ikke Stoltenberg. Han er en rasjonalist, og talene han holdt var gjenkjennelig i forhold til ham selv. De var preget av enkle og presise ord, men samtidig også fylt med medfølelse og sentrale ord og begreper, forklarer Ringdal. Kan responsen fra talene i sommer føre til at vi vil få oppleve flere talere i fremtiden? Eller talere som fremstår mer som samlende lederskikkelser enn som konfronterende sluggere? Om vi på lengre sikt vil oppleve politikere med ønske om å fremstå 24. JULI: Oslo domkirke Vi er et lite land, men vi er et stolt folk. Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet. Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen. Til slutt. La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære: Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen. Ikke bare det. Hele verden føler med dere. Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama, Vladimir Putin, Frederik Reinfeldt, Angela Merkel, David Cameron, Dimitry Medvedev og mange andre statsledere og regjeringssjefer. Dette kan aldri erstatte tapet. Ingenting kan bringe deres kjære tilbake. Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest. Nå er livet som mørkest for dere. Dere skal vite at vi er der for dere. 25. JULI: Rådhusplassen i Oslo, Rosemarkeringen For et syn! Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen. Dere er folkeviljen. Tusener på tusener av nordmenn, i Oslo og over hele landet, gjør det samme i kveld. Erobrer gatene, torgene det offentlige rom med samme trassige budskap: Vi er sønderknust, men vi gir oss ikke. Med fakler og roser gir vi verden beskjed. Vi lar ikke frykten knekke oss. Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss. ( ) Jeg er uendelig takknemlig over å leve i et land der folk i en kritisk tid tar til gatene med blomster og lys for å slå ring om demokratiet. Og for å hedre og minnes dem vi har mistet. Det viser at Nordahl Grieg hadde rett: Vi er så få her til lands, hver fallen er bror og venn Dette skal vi ta med oss når vi tar fatt på arbeidet med å forme Norge etter 22. juli 2011. Våre fedre og mødre lovet hverandre Aldri mer 9. april Vi sier Aldri mer 22. juli. Dere skal vite at vi er der for dere.

REPORTASJE 7 mer samlende, vet jeg selvsagt ikke, men det er jo å håpe, sier Amundsen. Det vi opplevde i sommer var en større respekt for ordenes valør. Vi så en dypere forståelse for at ord er et mektig våpen. Ord kan brukes, de kan misbrukes og de kan brukes opp på en måte som gjør at de mister verdi, påpeker han. Mobilisering og trøst Verdenshistorien er full av legendariske taler. De aller fleste av disse har hatt en mobiliserende hensikt. Vi så en dypere forståelse for at ord er mektige våpen. Ord kan brukes, de kan misbrukes og de kan brukes opp på en måte som gjør at de mister verdi Hans Kristian Amundsen Den talen de fleste fremholder som tidenes beste «I have a dream», som borgerrettsforkjemperen Martin Luther King holdt i Washington 28. august 1963 er en slik. Det samme er de velkjente talene britenes statsminister Winston Churchill holdt ved innledningen av Storbritannias engasjement i andre verdenskrig; «Blod, svette og tårer» (13. mai 1940) og «Our finest hour» (4. juni 1940). Samtidig finnes mange eksempler Statssekretær Hans Kristian Amundsen levde tett på sommerens dramatiske begivenheter. på taler som tåler sammenlikning med dem vi i Norge har opplevd i sommer; taler til et publikum i sorg eller krise, som har hatt til hensikt å gi trøst, skape ro eller hindre at sinne og sorg gir seg utslag i aggresjon. Robert F. Kennedys tale i Indianapolis i 1968 er regnet som en av historiens viktigste. Midt i primærvalgkampen oppsøkte presidentkandidaten Kennedy det svarte boområdet, og formidlet nyheten om at Martin Luther King var blitt skutt og drept. Flere har hevdet at Kennedys tale bidro til å hindre opptøyer. Samme effekt fikk Nelson Mandelas første taler etter løslatelsen fra 27 års fangenskap, og begynnelsen på slutten av raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Mandelas umiddelbare inkluderende holdning overfor de hvite, bidro til at den senere maktovertakelsen ble gjennomført fredelig, og ikke i et blodbad som mange hadde fryktet. President Ronald Reagan høstet ros for sin TVtale etter at romfergen 1. AUGUST: Stortingets minnemarkering 29. JULI: Central Jamaat-moskeen, Oslo Jeg sørger over Bano og Ismail. De har gitt det nye norske «vi» ansikt. Vi skal være ett fellesskap. På tvers av religion, etnisitet, kjønn og rang. Bano er norsk. Ismail er norsk. Jeg er norsk. Vi er Norge. Det er jeg stolt av. ( ) Nå inviterer jeg til samling om det norske vi. I avisene i dag ser vi bilder av en imam og en biskop som omfavner hverandre. La det inspirere oss. Vi er Norge. Våre grunnverdier er demokrati, humanitet og åpenhet. Med det som plattform skal vi respektere ulikhetene. Likeverdet. Likestillingen. Og hverandre. Vi skal tåle debattene. Ønske dem velkommen. Også de ubehagelige. Størst blant folket er de unge. AUF ble skutt på. Men en hel generasjon reiste seg i tårevåt protest. 22. juli-generasjonen er våre helter og vårt håp. De gjør at vi kan rette blikket framover med fornyet tro på våre grunnleggende verdier. Og med håp om at spiren til mer anstendig dialog og toleranse slår rot. Mange av oss bruker sørgetiden til å stoppe opp og tenke over egne holdninger. Til å reflektere over hva vi har tenkt, sagt og skrevet. Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes. Noe vi i framtiden vil uttrykke med større følsomhet. Det er lov. Jeg vil fra denne talerstolen be om at vi ikke starter en heksejakt på ytringer. Samholdet vi har vist disse uvirkelige dagene kaller på fortsatt raushet. Vi har alle noe å lære av tragedien. Vi kan alle ha behov for å si Jeg tok feil og bli respektert for det. Det gjelder i hverdagspraten og i samtalene i det offentlige rom. Det gjelder for politikere og redaktører. I kantina og på nettet. Det gjelder oss alle.

8 REPORTASJE DE STORE ORDENE Challenger eksploderte ved oppskyting, mens sjokkerte TV-seere verden over fulgte oppskytingen direkte på TV. Særlig roste retorikkekspertene presidenten for at han også henvendte seg til barn og unge i talen sin. Reagans etterfølgere Bill Clinton og George W. Bush leverte taler etter de store terroranslagene i henholdsvis 1995 (Oklahoma) og 2001 (New York, Washington og Pennsylvania) som lar seg sammenlikne med talene Jens Stoltenberg holdt i Norge sommeren 2011. Clinton fordi budskap og ordlyd er svært sammenliknbart med det Stoltenberg serverte. Bush fordi han demonstrerte lederens evne til å treffe de følelsene folket han skulle tale til bar på. I Europa huskes Bush i dag for at «krigen mot terror» ble ført med en tiltakende skarphet i retorikken, men de talene presidenten holdt den 21. AUGUST: Oslo Spektrum, nasjonal minnemarkering Tre oppdrag skal vi løse i ånden fra 22.juli-samholdet. Det første er at vi skal se dere som bare så vidt har begynt på sorgens vei. Familiens lange sorg har prøvelser vi andre bare kan ane. Den tomme stolen ved søndagsmiddagen. Bursdagen uten bursdagsbarnet. Den første julen. Du kan hjelpe! Bak en kake. Inviter på kaffe. Gå tur sammen. En større gave enn godhet finnes ikke. Det andre er å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme. Vi skal lære av de unge. Vi skal møte hat med argumenter. Vi skal invitere hjem de som har gått seg vill. De som vil ty til vold skal vi bekjempe. Med alle demokratiets våpen skal vi møte dem. Overalt skal vi møte dem. Vårt tredje oppdrag er å skape trygghet. God beredskap skaper trygghet. Synlig politi skaper trygghet. Kontroller. Øvelser. Utstyr. Alt dette skal vi ha. Men vi trenger noe enda viktigere. Vi trenger deg. Uansett hvor du bor. Uansett hvilken gud du tilber. Hver og en av oss kan ta ansvar. Hver og en av oss kan vokte friheten. I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg, demokrati og trygghet. Det er vårt vern mot vold. første tiden etter terroranslaget var egnet til å samle amerikanerne ja, de samlet egentlig hele verden. Generasjon med «one-liners» I dag er det lenge siden Einar Gerhardsen fylte Youngstorget til trengsel på 1. mai, og de politiske talene var en begivenhet som trakk horder av nysgjerrige. I all hovedsak er de politiske talene flyttet bort fra bytorg, inn i TV-studioene og over i debattformatet eller til Twitter. Er det mangel på tradisjon og tilgjengelige arenaer, mangel på effekt eller mangel på talent som gjør at vi ikke har politikere i dag som markerer seg som fremragende talere? Vel, jeg tror ikke vi har én grunn eller én part å skylde. Forklaringen er sammensatt, og dersom vi ser det hele i et perspektiv på 20 eller 30 år, vil vi oppdage at dette går i trender, påpeker Amundsen. Han refererer til partilederutspørringene på NRK, som ble ledet av Bjørn Hansen og Tom Berntzen; de var legendariske veldig tøffe i formen og langt på vei formet de politikere til å formulere seg i spisse «one-liners». De mest vellykkede politikerne i sin generasjon, de beste debattantene, har vært spissformulerte, slagferdige og appellerende men kan knapt sies å automatisk også være samlende som lederskikkelser. Senere har vi opplevd et større behov og ønsker om mer tid til større resonnementer og mer refleksjon, også i debatter på TV og i radio, påpeker Amundsen. Det betyr at hovedårsaken har bestått av mangel på arenaer, og at media er å skylde for at vi ikke blir gitt visjonære og samlende taler? Nei, det er ikke riktig, for som jeg sa er det ikke én grunn eller én part å skylde på. Til slutt er det kanskje først og fremst du og jeg som bærer ansvaret for det er vi som velger hvilket medietilbud vi ønsker oss, sier han. En ny generasjon Nå vokser en ny generasjon politikere frem. Den sittende amerikanske presidenten, Barack Obama, har demonstrert evner til å beherske både de moderne verktøyene som elektroniske medier representerer, og den klassiske massekommunikasjonen, som folketalene. Det var internettkampanjer som brakte ham inn i en overraskende sterk posisjon i Demokratenes primærvalgkamp. Men det var folketalen som etter hvert gjorde ham suveren i 2008-valgkampen. «Change» og «Yes, we can» var hovedslagordene, men talene inneholdt langt mer. De traff en nerve og mobiliserte tilhørere. Kan vi forvente norske politikere som følger Obamas eksempel som en moderne taler? Jeg vil jo hevde at min egen sjef Jens Stoltenberg kan sammenliknes med Barack Obama i sin kommunikasjonsform, sier Amundsen. Stoltenberg benytter Twitter og Facebook bevisst, og det antallet som følger Stoltenberg på Facebook er fullt på høyde med det Obama har, om vi tar folketallet i betraktning, påpeker han. Som statssekretær gleder han seg formodentlig over utviklingen, men han erkjenner at han ville vært skeptisk dersom han fortsatt hadde sittet som avisredaktør. De beste aktørene er jo i stand til å se sitt eget selskap og sin egen rolle i et samfunnsperspektiv Hans Kristian Amundsen

REPORTASJE 9 Vi står overfor en historisk spennende utvikling, der de politiske lederne i dag henvender seg direkte til sine tilhørere, uten noen form for journalistisk bearbeiding underveis. Dette skjer enten i form av sosiale medier, i direkte møter med studenter på et universitet eller i form av taler på et torg. For pressen er dette en stor utfordring, og pressen må finne sin rolle i dette nye landskapet, sier han. Påkaller ikke lyrikk Om våre politiske ledere ikke ennå har gjenerobret talerstolen som medium, står norske bedriftsledere enda fjernere fra å benytte talen som verktøy i sin lederkommunikasjon. Den visjonære og mobiliserende talen på kantina i et allmannamøte, eksisterer knapt, men er i dag erstattet av fellesmail til alle ansatte. Noen få toppledere satser på gedigne happenings der nær sagt alle tilgjengelig effekter tas i bruk, som Petter Stordalen og Odd Reitan har gjort seg kjente for i Choice-kjeden og Rema 1000. De aller fleste andre næringslivsledere velger å støtte seg til en Powerpoint-presentasjon når de skal snakke til store forsamlinger, eller de kaller inn en ekstern foreleser til å avholde et motivasjonsseminar. Hvorfor er det så få næringslivsledere som markerer seg gjennom uttrykte visjoner? Er man redd for å bruke FOR store ord? Ledere i næringslivet har en helt annen grunnleggende rolle enn politiske ledere, påpeker Amundsen. En næringslivsleder skal svare til sine eiere. En direktør i et aksjeselskap har som oppgave å sikre verdiøkning, økt lønnsomhet og økt utbytte til eierne. En slik rolle og slike mål påkaller ikke akkurat lyrikk, mener Amundsen. Likevel er han åpen for at de næringslivsledere som virkelig lykkes innenfor sine virksomheter, ofte klarer å kombinere flere hensyn gjennom å sette sin egen virksomhet i et samfunnsperspektiv og et samfunnsoppdrag. Fiskeriindustrien er et godt eksempel. Denne bransjen er jo i høyeste grad kommersiell, men de beste aktørene her er jo i stand til å se sitt eget selskap og sin egen rolle i et samfunnsperspektiv; deres jobb består i å skaffe verden mat; den reneste, sunneste og friskeste maten som kan tenkes. Det er etter mitt skjønn et meget aktverdig oppdrag, og fullt mulig å kombinere med visjonær ledelse som appellerer bredt, mener han. Forkastet Powerpoint For ledere som ønsker å kommunisere med et publikum, er Powerpoint et fristende hjelpemiddel å ty til. Verktøyet rommer effekter i form av både tradisjonelle og levende bilder, animasjoner, farger og effekter. Alt dette gir en følelse av å kunne fange oppmerksomhet, fenge tilhørerne, forsterke budskapet og bidra til at talen, foredraget eller presentasjonen blir mer levende og mer spennende. Samtidig påstår flere nå at Powerpoint har flere svakheter enn styrker. En tysk studie gjennomført ved universitetet i Rostock, hevder at Powerpoint faktisk er det dårligste av alle verktøy du kan velge. Hvis elementene og effektene blir for mange, går det på registreringskapasiteten løs, hevder professor Wolfgang Nieke, som har ledet studien. Han gjennomførte samme undersøkelse flere ganger, og resultatet ble det samme: Tilhørerne husket budskapet dårligere når det ble presentert ved hjelp av Powerpoint, med alle sine effekter, enn hvis de ble presentert uten hjelpemidler eller «gammeldagse» verktøy som overhead eller flipover. Da ble læringen mer effektiv. Jeg har ikke kjennskap til denne studien, men for egen del har jeg i alle fall nesten gått helt bort i fra bruk av Powerpoint, forteller direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen. ROBERT F. KENNEDY INDIANAPOLIS, 4. APRIL 1968 Etter drapet på Martin Luther King jr. Dere kan bli fylt av bitterhet, og av hat, og av trangen til hevn. Vi kan bevege oss i den retningen som nasjon, med større polarisering svarte blant svarte, og hvite blant hvite fylt av hat mot hverandre. Eller vi kan gjøre en innsats, som Martin Luther King gjorde, for å forstå, inkludere og erstatte volden denne blodpølen som har spredd seg over hele landet vårt med vilje til forståelse, medlidenhet og kjærlighet. Til de av dere som er svarte, og som er fristet til å la hat og mistillit for denne urettferdige handlingen rette seg mot alle hvite mennesker, vil jeg si at jeg kan kjenne på de samme følelsene i mitt eget hjerte. Jeg hadde et medlem av min egen familie som ble drept. Men han ble drept av en hvit mann. NELSON MANDELA, CAPE TOWN, 11. FEBRUAR 1990. Ved løslatelse fra 27 år i fengsel Vi henvender oss til våre hvite landsmenn, og inviterer dem til å bli med oss på å skape et nytt Sør-Afrika. Frihetsbevegelsen er et politisk hjem for dere også. Vi henvender oss til det internasjonale samfunnet, og ber dem fortsatte kampanjene for å isolere apartheidregimet. ( ) Jeg vil gjerne sitere mine egne ord fra rettssaken min i 1964. De er like sanne i dag som den gang. Jeg sa: Jeg har kjempet mot hvit dominans og jeg har kjempet mot svart dominans. Jeg har vernet om idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle mennesker lever sammen i harmoni og med like muligheter. Det er ideal jeg håper å få oppleve. Men hvis nødvendig, er det også et ideal jeg er beredt til å dø for.

10 REPORTASJE DE STORE ORDENE I løpet av et år holder hun mer enn 100 store taler og foredrag. I tillegg kommer kortere presentasjoner, innledninger og bedriftsbesøk. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å forberede originale presentasjoner i Powerpoint til hvert eneste foredrag jeg skulle holde. Derfor gikk jeg bort fra dette som metode, og har i en tid nå holdt alle foredragene uten andre hjelpemidler enn noen stikkord som er forberedt på ipad en, forteller hun. Så du føler et slektskap til Kennedy, Obama og Stoltenberg? Nei, jeg vil selvsagt ikke sammenlikne meg selv med dem. Sammenlikningen ligger i at også jeg er påvirket av sommerens taler, ved at jeg er blitt mer bevisst på valg av ord og bruk av begreper. Det føltes veldig dristig da jeg valgte å forlate hjelpemidlene første gang jeg gjorde det. Det hadde vært trygt å støtte seg til en visuell presentasjon. Da jeg sto uten et slikt hjelpemiddel, følte jeg meg mer sårbar. All oppmerksomhe- Jeg er påvirket av sommerens taler ved at jeg er blitt mer bevisst på valg av ord og bruk av begreper Grete Kristoffersen ten var rettet mot meg selv og det jeg hadde å si, forteller hun. I dag er hun blitt mer bekvem med det å stole på seg selv som taler, og tryggheten har vokst frem i stor grad som følge av responsen hun har fått fra tilhørerne. Jeg får langt mer respons i dag enn hva jeg fikk på den tiden jeg brukte Powerpoint eller andre tekniske hjelpemidler. I tillegg er tilbakemeldingene jeg får i dag langt mer positive enn hva jeg opplevde tidligere. Årsaken er sikkert sammen- BILL CLINTON, OKLAHOMA CITY, 23. APRIL 1995 Etter terroranslaget mot Murrah Federal Building, 19. april Dere har mistet alt for mye, men dere har ikke mistet alt. Og dere har definitivt ikke mistet Amerika, for vi skal stå ved deres side for så mange morgendager som måtte kreves. Hvis vi trenger beviser for dette, trenger jeg bare å minne om hva guvernør Keating har sagt. Hvis noen tror at amerikanere først og fremst er selvopptatt, burde de komme til Oklahoma. Hvis noen tror at amerikanere har mistet evnen til kjærlighet, omtanke og mot, burde de komme til Oklahoma. Til alle amerikanerne utenfor denne bygningen, vil jeg si dette: Om det er noe vi skylder ofrene, så er det å renske ut de mørke kreftene som skapte grobunn for denne ondskapen. Det er krefter som truer vår felles fred, vår frihet og vår måte å leve på. La oss få våre egne barn til å forstå at vi vil stå opp mot dem som skaper frykt. Når vi hører snakk om hat, skal vi stå opp og argumentere imot. Når vi hører snakk om vold, skal vi stå opp og argumentere imot. Stilt overfor døden, skal vi hylle livet. RONALD REAGAN TV-TALE 28. JANUAR 1986 Dagen romfergen Challenger eksploderte Vi har vent oss til store undere i dette århundret. Det er vanskelig å imponere oss, men i 25 år har USAs romprogram gjort nettopp dét. Vi har vent oss til ideen om verdensrommet, og kanskje har vi glemt at vi bare så vidt har begynt. Vi er fortsatt bare pionerer. De, mannskapet på Challenger, var pionerer. Og jeg ønsker å si noe til de amerikanske skolebarna som fulgte direkteoverføringen av romfergens oppskyting. Jeg vet at det er vanskelig å forstå, men noen ganger skjer smertefulle ting som dette. Det er en del av prosessen med utvikling og oppdagelser. Det er en del av prosessen med å utvide menneskets horisonter. Fremtiden tilhører ikke de fryktsomme; den tilhører de modige. Mannskapet på Challenger brakte oss mot fremtiden, og vi vil fortsette å følge dem.

REPORTASJE 11 satt av flere ting. Sannsynligvis er jeg mer skjerpet i selve fremføringen. Og kanskje ligger noe av årsaken i at jeg er blitt mer rutinert. Men vi kommer ikke bort i fra at effekten i kommunikasjonen blir best når både avsenderen og mottakeren konsentrerer oppmerksomheten om budskapet sitt mer enn formen, sier hun. Budskapet er tross alt det viktigste. Valg av ord. Også de store ordene. Direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen har «til en viss grad» latt seg inspirere av sommerens store folketaler. GEORGE W. BUSH WASHINGTON 20. SEPTEMBER 2001 Tale til kongressen etter 11. september-anslaget Taliban må handle, og må handle umiddelbart. De må overlevere terroristene, ellers vil de dele deres skjebne. Jeg ønsker i kveld å snakke direkte til muslimer over hele verden. Vi respekterer deres tro. Den praktiseres fritt av mange millioner amerikanere, og av mange flere millioner i nasjoner Amerika regner som venner. Den muslimske lære er god og fredfull, og de som utfører ondskap i Allahs navn, vanærer også Allah. Terroristene er forrædere mot sin egen tro, ved å forsøke å gjøre Islam til gissel. Amerikas fiender er ikke våre mange muslimske venner. Det er ikke våre mange arabiske venner. Vår fiende er et radikalt nettverk av terrorister, og alle regjeringer som støtter disse. Vår krig mot terror starter med al-qaida, men den stopper ikke der. Den vil ikke stoppe før alle terrorgrupper med global rekkevidde er funnet, stoppet og nedkjempet. Kommunikasjon Kommunikasjon er et stort og spennende begrep, et slags samlebegrep for alle kontaktformer, signaler og formidling mellom mennesker. Kommunikasjon er alle signaler som utgår fra oss: ord, stemme, kroppsspråk, alle våre handlinger og kulturelle uttrykk. En enkel definisjon på kommunikasjon kan være at to mennesker gir og mottar budskap. Hva er budskapet? Hvordan blir det gitt? Hvordan blir det mottatt? Hva skjer med hver enkelt person, og hva skjer med samspillet mellom dem? Kommunikasjon gjennom dialog er spennende. Dialogen står i kontrast til diskusjonen som samtaleform. Diskusjon har mye kamp og avvisning i seg og er vinn-tap samtaler. Det er for mange viktig å vinne en diskusjon. Energi og konsentrasjon går med til å forberede neste angrep og aktiv lytting forekommer sjelden. Dialogen er annerledes. Den er full av spørsmål og har til hensikt å avklare, knytte bånd og skape respekt mellom mennesker. Dialogen er ikke tilfreds med ordene slik de først kommer fram, men vil sjekke hva de egentlig betyr. Den søker etter felles oppfatning av virkeligheten. Ledere bør søke dialog framfor diskusjon. Kommunikasjon er mer enn ord. Det hevdes at kroppsspråket utgjør 80-90% av vårt uttrykk i kommunikasjon med andre. Det er viktig å være bevisst på dette. Det ligger mye styrke i at det som sies stemmer overens med det du føler, at kropp og ansiktsuttrykk stemmer med ordene og handlinger understreker alt sammen. Er dette på plass brukes energien til å bygge opp tillit til den du samtaler med og mistenksomhet unngås. Det skal bare små avvik til før de som snakker sammen oppfatter hverandre som mentalt fraværende. Et lite blikk på klokka er nok. Kommunikasjon handler om tydelighet og presist språk. Det finnes ord som er med på å gjøre kommunikasjonen tydelig og det finnes ord som gjør det motsatte. «Jeg» er det pronomen som tydelig slår fast at det er meg som snakker, det er jeg som eier opplevelsen og derfor er det viktig å si det dersom du ønsker å være klar når du snakker. Bruk «jeg» og du markerer at det er «du» som sier eller mener. Det er du som tar ansvar for opplevelsen. Bruken av «de» står på den andre siden. Det er ofte en indirekte måte å snakke om «deg» på. Det å bruke «de» gjør det uklart hvem det refereres til. Det finnes flere ord som bør brukes med forsiktighet for å unngå utydelighet og misforståelser. Kommunikasjon med presist språk når vi snakker sammen, gjør at misforståelser kan unngås, at den du samtaler med ikke oppfatter det som sies som en nedvurdering og at selvfølelsen rammes. De ordene vi bruker virker inn på vår helse og på følelsesmessige forhold mellom oss. Lytt til det du sier og kjenn etter om du virkelig sier det du mener. KOMMENTAR Tor-Jørgen Aandahl Programleder

SNUOPERATØ 12 REPORTASJE TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

13 REN 2008: Avisa Nationen har tapt 30 millioner på fem år. 2010: Avisa Nationen leverer et overskudd på tre millioner kroner. Her er hun som skjedde.

14 REPORTASJE SNUOPERATØREN Den første vinterdagen har kommet til Oslo. Gradestokken kryper bare så vidt under null, men godt hjulpet av ungdommelig friskhet og en brukbar bris gjør den ferske nye årstiden maksimalt ut av seg. Kulden smyger seg inn under kåper og skjerf og bare nyter å være plagsomt på plass igjen. Hei, vil dere ha litt varm kakao? trøster resepsjonisten i Tun Media mildt, og redder dagen for alt og alle. I medieselskapets nisjeavis Nationen har de vært gjennom en vinterdag før. Og vel så det. Det er bare tre år siden all verdens kakao ikke ville hjulpet mot noe som helst. Jeg var veldig tydelig på at lederbeslutningene var mine. Du må eie egen organisasjon. Visste ingenting Nei, jeg hadde ingen aning om at økonomien i Nationen var så ille da jeg tok over. Jeg hadde jo sett regnskapstallene for de siste årene, men hadde fått inntrykk av at situasjonen var i bedring, og var ikke forberedt på at jeg sto foran en så stor snuoperasjon. Sjefredaktør og administrerende direktør Mari Velsand (43) svarer bunn ærlig. Småbarnsmoren trodde faktisk hun var på vei til litt roligere arbeidsdager etter å ha forlatt jobben som programdirektør i toppledelsen til NRK, med ansvar for 700 ansatte og like mange millioner. Hun kunne ikke tatt mer feil. Vi er vel enige, mannen min og jeg, om at denne høsten 2008 ble vårt livs mareritt. Vi sto midt inne i en totalrenovering av huset og hadde en baby med kolikk. Og så ble ikke jobbhøsten helt det jeg hadde forestilt meg, kommer den siste setningen i et uttrykksfullt understatement. Snuoperasjonen i Nationen skulle inneholde det aller meste: aksjonerende ansatte, begredelig betalingsevne og skjær i hele sjøen. Jeg hadde ingen aning om at økonomien i Nationen var så ille da jeg tok over. Kometkarriere Mari Velsand hadde forlatt en kometkarriere i NRK, og hadde hatt tre års pause i Spania sammen med sin diplomatmann. I denne pausen passet det fint å bli mamma et par ganger, og så kom hun inn på tankene om å gjøre noe helt nytt. NRK er en fantastisk arbeidsplass og jeg trivdes utrolig godt i alle de årene jeg var der. Men jeg visste at tiden var mer enn moden nå om jeg skulle forsøke å prøve noe annet. Jeg hadde lyst på en lederjobb hvor jeg også fikk erfaring med inntektssiden og det å ha det øverste ansvaret. I NRK visste vi jo hvor mye penger som kom hvert år, og måtte bare innrette oss etter det. Det å ha ansvaret for inntektene også er en nødvendig ballast for en leder. Samtidig må jeg innrømme at det å bare skulle ha ansvaret for 40 ansatte virket som en behagelig tilværelse, sammenliknet med det jeg var vant til. Så her kom min første store, nye lærdom: Det er ingen sammenheng mellom antallet millioner eller mennesker du har ansvaret for og hvor mange arbeidstimer det tar å ta hånd om dem, smiler Mari Velsand. Reformerte NRK Organisasjonen hun var satt til å lede hadde sitt faste spor. Tross begredelige resultater de siste årene hadde ingenting fått dem ut av det, men Velsand har erfaring med å bryte mønster. Hun var en av lederne bak «revolusjonen» i NRK på tidlig 2000- tall hvor de innførte en helt ny tankegang i statskanalen. All produksjon skulle sees under ett. Fra å jobbe helt separat og tidvis betrakte hverandre som innbitte konkurrenter, skulle plutselig redaksjonene i radio og fjernsyn begynne å samarbeide. Så det å reformere en organisasjon så hun ikke mørkt på. Men i ettertid skulle hun ønske hun visste hva som ventet da hun tiltrådte. Uvitenheten førte til at hun startet sin nye tilværelse med å erklære endret redaksjonell profil og redesign av Nationen eies av Tun Media og har friske og mode hele Nationen. En omfattende og ressurskrevende prosess. Først etter tre-fire uker fikk hun såpass oversikt over hele selskapets situasjon at hun skjønte hva hun sto overfor. Nationen hadde ikke produsert overskudd på fem år. Det samlede underskuddet for denne perioden nærmet seg raskt svimlende 30 millioner kroner. Først da ble jeg klar over at jeg ville få en helt annen utfordring enn det jeg hadde regnet med, og kalte inn til første allmøte for å forklare hva som ventet oss. Økonomisk og ressursmessig var det fristende å avlyse produktutviklingsprosessen og bare fokusere på kostnadskutt. Kommunikasjonsmessig ble det også vanskelig å kjøre to prosesser samtidig fordi alle forslag uansett ble sett på som en metode for å spare penger, ikke for å løfte produktet. Men jeg holdt fast ved den opprinnelige planen, og gjennomførte produktutviklingen, samtidig som vi gikk i gang med å gjennomgå hele selskapet for å se etter steder hvor det var mulig å kutte kostnader. Mari Velsand hadde ingen aning om at hun måtte i gang med en stor snuoperasjon da hun startet i sin nye jobb. Det er ingen sammenheng mellom antallet millioner du har ansvaret for og hvor mange arbeidstimer det tar å ta hånd om dem.

REPORTASJE 15 rne lokaler i Schweigaardsgata i Oslo sentrum. 22 prosent kutt Den nye direktørredaktøren snudde hver eneste stein. Hun fant støttefunksjoner som de i sin daværende situasjon ikke kunne ta seg råd til, men også i ordinær drift måtte hun skjære ned. Det endte med at 22 prosent av staben forsvant. Jeg kuttet også i ledelsen. Både fordi den var for stor ut fra mengden ansatte, men også fordi det er viktig å signalisere at alle funksjoner blir gjennomgått like grundig. I dag er antallet ledere nesten halvert, og hun har nye Ved å få snudd og vendt på alle argumenter blir du bedre i stand til å ta riktige beslutninger. folk i nær sagt alle lederstillinger. Bortsett fra bistand i rekrutteringsprosessene, ble endringsprosessene FAKTA MARI VELSAND n Stilling: Adm.dir og sjefredaktør i Nationen n Alder: 43 år n Sivilstand: Gift, to barn n Utdanning: Norsk Journalisthøgskole (1992), master i ledelse fra BI (2011) med fokus på påvirkningsledelse, scenarielæring og endrings ledelse. n Yrkeserfaring: Programdirektør i NRK 2001-2005, distriktsredaktør, redaksjonssjef, vaktsjef, reporter, programleder fra 1992 til 2000 i NRK Hordaland, Bergen. Journalist i Oppland Arbeiderblad 1987-1990. gjennomført uten ekstern hjelp. Feilen mange ledere gjør i slike prosesser er å skyve konsulenter foran seg. «Vi må gjøre det og det fordi konsulentene sier det». Jeg var veldig tydelig på at lederbeslutningene var mine. Du må eie egen organisasjon og kan ikke outsource ansvaret. Felles kriseforståelse Tradisjonelt er ikke journalister den yrkesgruppen det er enklest å overbevise om at markedet bestemmer, og et gammelt ordtak sier jo at det å lede journalister er som å «gjete katter». Ja, journalister er en krevende gruppe å lede. De har en innebygd kritisk innstilling til all informasjon, hvilket yrket deres jo krever. Men så tar de også ofte med seg denne holdningen inn i rollen som arbeidstakere. Det kan være utfordrende. Journalister er som regel kunnskapsrike og gode til å argumentere. Men jeg vil si at alt dette har vært utelukkende positivt for vår organisasjon. Ved å få snudd og vendt på alle argumenter blir du bedre i stand til å ta riktige beslutninger. For Velsand har to ting vært viktig: Hun sier ikke noe annet enn det hun mener, og hun gjennomfører det hun sier hun skal gjøre. Hadde jeg avlyst den redaksjonelle utviklingsprosessen, ville jeg kunne signalisert at jeg ikke var til å stole på, pluss at jeg gjennom å starte den hadde skapt en positiv forventning jeg ikke ville ødelegge. Hvordan var det å formidle kuttprosessen uten å skape for mye frykt i organisasjonen? For å kunne gjennomføre omstilling, må du ha en felles kriseforståelse. Avisa hadde tapt 30 millioner på fem år på drift, og jeg brukte ganske klare ord. Alternativet til ikke å gjøre noe var jo både avisen og arbeidsplassen i løpet av kort tid ville stått i fare. T-skjorte-protest Mari Velsand opplevde en kultur der det å være skeptisk til det meste som kom fra ledelsen preget store deler av organisasjonen. Hun mener hun hadde en fordel gjennom å komme ny inn. Jeg vil vel si at jeg kom inn i en organisasjon med utfordringer på de fleste områder. Men ingen kunne skylde på meg fordi det hadde blitt sånn. I starten virket det nesten som om de syntes litt synd på meg, smiler Velsand. Dette var en klar fordel for min autoritet i endringsprosessen vi sto Nationen er en avis full av tradisjoner, men var på vei utfor bakke i 2008. Mari Velsand har medarbeidere i flere etasjer av Tun Medias bygg, her er hun foran desken.

16 REPORTASJE SNUOPERATØREN foran. Selv voktet jeg meg for å kritisere gammel ledelse, eller dvele ved hva som hadde blitt gjort feil tidligere. Min jobb var å holde fokus på hva vi måtte gjøre framover for å lykkes. I ettertid er det spesielt to tøffe runder i ringen som huskes. Den ene handlet om journalistenes lokalavtale og den andre om et lokalkontor. Under et morgenmøte midt i kampens hete stilte hele redaksjonen i t-skjorter med påskriften «Nei til husmannsavtaler. Ja til sunt bondevett», uten å kommentere «aksjonen» med et ord. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle si og hvordan jeg skulle håndtere dette. Det endte med at jeg valgte å overse hele greia. Det var noen iskalde dager der ja, sier hun. Galgenhumoren var flittig i bruk. Vi i lederteamet fleipet om å svare med å stille i t-skjorter med påskriften «Stikk fingeren i jorda». Konflikten dreide seg blant annet om en klausul i lønnsavtalen om at ingen skulle tjene mindre enn 90 prosent enn den som tjente best. Dette gjorde det blant annet vanskelig å hente inn nye folk med høy kompetanse som dermed kunne heve lønnstaket. Denne bestemmelsen ville Velsand ha vekk. Hun gikk også inn for å legge ned Trondheims-kontoret. Dette skapte sterke følelser i redaksjonen, og Velsand er tydelig FAKTA Nationen n Grunnlagt 1918. Distriktenes næringsavis. Utkommer fra Oslo seks dager i uka. Avisen var tidligere Senterpartiets hovedorgan; nå uavhengig. Eid av Tun Media. Opplag 2008: 15.670. n Avisen ble startet som en fortsettelse av Landmandsposten (grunnlagt 1896). Thorvald Aadahl var redaktør fra starten til 1942, Hans Holten 1945-63 og Dagfinn Vårvik 1963-88. Den gikk over til tabloidformat 1986. Nettavisen nationen.no ble etablert 2001 etter at forsøksvirksomhet var igangsatt i 1997. på at du i slike prosesser er nødt til å gi og ta litt, slik at begge leire vinner noen seire. Jeg besluttet å beholde Trondheimskontoret. Vi ønsket å få alle under samme tak for å samle ressursene og trekke større veksler på hverandre, men i sum ble det viktigere for totalen å gi litt enn å spare de kronene. Umiddelbare resultater Hvor fort kom resultatene? I 2009 var underskuddet redusert til 300.000. I 2010 gikk vi med nesten tre millioner kroner i overskudd. Kommunikasjonsmessig ble det vanskelig å kjøre to prosesser samtidig fordi alle forslag uansett ble sett på som en metode for å spare penger. Da tok de seg tid til å feire, og så satte Velsand i gang et prosjekt i samarbeid med NNL for å drive lederutvikling og en kulturutviklingsprosess. Jeg fikk tips om NNL gjennom en venninne som hadde deltatt på Hovedprogrammet, derfor ringte jeg dit. Velsand har alltid jobbet mye med ledergruppene sine. NNL startet jobben med lederteamet, og nå har hele organisasjonen hatt flere samlinger og fått snakke litt ut om hvordan de har det på jobb og hvordan de vil ha det. Denne prosessen er ennå ikke ferdig. Så langt har det fungert veldig bra, selv om det i begynnelsen var en viss skepsis for eksempel til å skulle gi hverandre tilbakemeldinger. Jeg synes NNL har vært veldig flinke til å se våre utfordringer og finne metoder som passer oss, framfor å tre ned over oss en «ferdig pakke». Her forleden fikk jeg for øvrig en konkret tilbakemelding fra en i redaksjonen. «Vi har tro på deg, og er glade for det du har fått til». Det hadde jeg ikke ventet, for å si det sånn. Som leder kan du ikke gå rundt og forvente ros, men desto hyggeligere er det å få en slik tilbakemelding. Hun roser organisasjonen som flinke til å bidra undervegs. De stiller opp på fritiden sin uten overtidsbetaling i NNL-prosjektet vårt. Av og til kan man selvsagt ønske seg at fagforeninger er flinkere til å se hele bildet, men de har sin rolle å spille, og vi som ledere må ta hovedansvaret for helheten. Da gjelder det å se på fagforeningene som viktige bidragsytere for å komme videre. Jeg tror ikke resultatet blir bedre om de du har rundt deg bare sier ja og ha. Redaksjonslokalene er nylig pusset opp, og har bidratt positivt til arbeidsmiljøet. Jeg foretrekker i alle fall motstand framfor nikkedukker. Markante mentorer Hva eller hvem har lært deg mest om ledelse? Jeg har vært så heldig å ha to svært ulike personer som sjef i NRK, og har lært mye av begge. Einar Førde var en ener i det å ha visjoner og sette seg store mål. NRK ville aldri vært i nærheten av hva det er i dag, hadde det ikke vært for Einar Førde. Hans etterfølger, John G. Bernander, fikk utfordringer med å kutte kostnader og omstille organisasjonen. Også der var det mye å lære, sier hun. Mari Velsand begynte som journalist i NRK i 1992, etter at hun avsluttet Norsk Journalisthøgskole. Etter fire år med ulike oppgaver fikk hun spørsmål om å vikariere for redaksjonssjefen som var sykemeldt. Da denne stillingen ble ledig fikk hun den.

REPORTASJE 17 I 2010 var nederlag snudd til seier. Her er jubelbildet fra da Nationen feiret bragden å ha snudd minus til pluss. Det er viktig å feire litt og nyte det man oppnår. Det kommer tidsnok nye utfordringer, sier Mari Velsand. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN, NATIONEN Konsekvensen av ikke å gjøre noe var jo at hele staben mistet jobben. Uten den perioden «på prøve» hadde jeg nok trolig aldri turt å takke ja til den jobben som redaksjonssjef. Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å bli leder, og har for så vidt heller aldri planlagt karrieren min. Det meste har skjedd som en naturlig følge av noe annet. Denne «naturlige følgen» sendte henne altså til slutt til kringkastingssjefens bord, hvor hun i fem år satt som en av programdirektørene. På veien dit sørget hun for å skaffe seg lederutdanning parallelt med jobbutfordringene. Å ta lederutdanning uten ledererfaring tror jeg er mye vanskeligere. Det å kunne knagge all teorien på praktisk erfaring underveis var veldig givende, mener hun. Videre er hun glad for at hun har et godt og innholdsrikt nettverk. Det å kunne kontakte en jurist her eller en personalsjef der for å få gode råd undervegs har vært nyttig. Pluss at det også er godt å ha noen utenfor jobben du kan diskutere problemstillinger med i all fortrolighet. Mer igjen 2011 ser ikke like lovende ut som 2010. Vi leverer ikke slike resultater i år. Eierne er innforstått med at Nationen aldri blir noen gullgruve, men jeg har også sagt at vi ikke har mer å kutte. Da vil det gå ut over produktet. Prosessen vi startet i 2008 gjorde at vi endret oss fra å være en bred distriktsavis til å være en tydeligere nisjeavis rettet inn mot landbruk og næringsliv i distriktene. Vi er blant de ti mest siterte mediene i landet. Men vi har nok å jobbe med ennå. Problemene er langt fra løst. Utfordringene på inntektssiden jeg opprinnelig søkte er her i aller høyeste grad. Vi har en utfordrende markedssituasjon, står overfor store endringer i forhold til det digitale mediebildet og viktige rammevilkår som pressestøtten er under diskusjon. Trolig vil det gå enda noen år før vi har en mer avklart situasjon. Jeg håper også at vi kan gjøre enda mer med produktet.

18 REPORTASJE TEKST: ASTRI EDVARDSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN «Slik håndterte jeg krisen» STOR KRISE - FULL Kjøtt- og delikatessebutikken Søstrene Ingebrigtsen opplever skrekkscenarioet: Mange kunder blir syke av maten deres! Flere må innlegges på sykehus! Bedriften håndterer saken åpent og ærlig. I stedet for kundeflukt, blir resultatet støtteerklæringer og økt lojalitet. Første uka i oktober starter marerittet: Lokalmedia i Tromsø melder om at flere personer har oppsøkt lege med smertefull og blodig diaré, noen også med feber og oppkast. Enkelte er så syke at de legges inn ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og behandles med antibiotika. Lørdagen kontaktes Søstrene Ingebrigtsen, en liten sentrumsbutikk, av kunder som mener de har blitt syke av mat fra koldtbord levert av bedriften. Senere øker omfanget. I løpet av høsten behandles sykdommen som et nasjonalt utbrudd, der 45 personer i Tromsø og Østfold får behandling av bakteriesykdommen shigellose. Det hele kommer som et sjokk! Umiddelbart starter jeg å kartlegge hvem vi har levert mat til og hva de har spist. Fort finner jeg ut at grønn pesto er en fellesnevner, og mulig kilde til utbruddet. Søndagen varsler jeg Mattilsynet, og magefølelsen sier meg at jeg må stenge butikken inntil jeg har kontroll på situasjonen, Jeg går også ut i media og snakker åpent om saken. Folk så at butikken var stengt, og for oss var det uaktuelt å fortie og gjemme oss.

19 I over hundre år har elektrisk kraft vært et sentralt element i utviklingen av Salten og den Nord-Norske landsdelen. Hver dråpe vann som renner gjennom våre turbiner bidrar til å øke vår kunnskap om kraftindustrien og produksjon av fornybar energi. I dag er vi Nord-Norges største produsent av fornybar energi og en solid leverandør, handelspartner og forvalter av elektrisk kraft. Vi er også en betydelig kompetansebedrift, uviklingsaktør og arena for kompetansearbeidsplasser i regionen. Selskapet utøver et direkte samfunnsansvar ved å yte vesentlig støtte til idrett, kultur og utdanning/fou. Hver dråpe kunnskap teller. Nå og for fremtiden. ÅPENHET Erika Nilsson er sivilingeniør og trainee i SKS Produksjon AS Søstrene Ingebrigtsen kom i alles søkelys da det ble kjent at butikkens pesto kunne være kilden til mange sykdomsutbrudd forårsaket av Shigella-bakterien. Innehaver og daglig leder Liv Ingebrigtsen varslet selv Mattilsynet om den mulige koblingen, og valgte å informere om saken i media. forteller Liv Ingebrigtsen, innehaver og daglig leder. Full beredskap Samme dag informerer smittevernlegen i Tromsø Mattilsynet om at bakterien Shigella sonnei var funnet hos flere pasienter. Mandagen består virksomheten hos Søstrene Ingebrigtsen av destruering av matvarer og desinfisering av hele lokalet. Liv Ingebrigtsen har i tillegg dialog med de syke kundene for å forberede dem på Mattilsynets spørsmål. Jeg går også ut i media og snakker åpent om saken. Folk ser jo at butik- www.sks.no Vi skaper muligheter

20 REPORTASJE ken er stengt, og for oss er det uaktuelt å fortie noe eller å gjemme oss, forteller Ingebrigtsen. Friskt i minne lå sommerens E. coli-epidemi i Tyskland med bønnespirer som smittekilde. Også av den grunn vurderer hun det som viktig å informere. Slike saker gjør folk redde, og jeg ønsker å unngå ryktespredning og hysteri i dette tilfellet. For Søstrene Ingebrigtsen var det også viktig å få kunnskap om Shigella-bakterien. Jeg hadde aldri hørt om Shigella, og Mattilsynet hadde heller ikke mye kjennskap til den. Ørjan Olsvik, professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, tar kontakt med oss. Han har forsket på bakterien, og gir oss blant annet svar på hvordan den hadde kommet inn hos oss, forteller Ingebrigtsen. Shigella-bakterier finnes kun hos mennesker, og den smitter lett. Shigella sonnei er typen som oftest forårsaker sykdomsutbrudd, og vanlige kilder til matvaresmitte med denne er industrielt produserte grønnsaker som ikke varmebehandles. Vanskelig å påvise Dette er et skrekkscenario for alle som driver med mat. Vi har drevet butikken i snart 21 år, og har gode rutiner for matsikkerhet. Plutselig ser vi hvor fort ulykken kan ramme, FAKTA: Søstrene Ingebrigtsen AS n Kjøtt- og delikatessebutikken drives av søstrene Liv og Kine Ingebrigtsen i Tromsø sentrum, og har totalt fire fast ansatte n De viderefører en familietradisjon med produksjon og salg av mat, som startet med deres farfars og hans brors «gründing» av bedriften Brødrene Ingebrigtsen i 1949 og senere overtatt og videreutviklet av deres far under navnet Ingebrigtsen Kjøtt. n I 1991 etablerte Liv sammen med sin mor butikken Slakter`n, med salg av produkter laget av Ingebrigtsen Kjøtt. Butikken ble i 2001 utvidet til Slakter`n og Baker`n, og fikk i 2008 navnet Søstrene Ingebrigtsen AS Innehaverne Liv og Kine Ingebrigtsen og kokk Morten Rognli har fått ros for sin ansvarsbevisste og ærlige opptreden i situasjonen hvor flere kunder ble syke av mat tilberedt i butikken.