Bakgrunnsdokument for kulturplan 2012-2020 Kunst Kultur Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 1
INNHOLD INNLEDNING... 4 PROFESJONELL KUNST- OG KULTURUTØVELSE, KULTURNÆRINGER... 4 Nasjonale utfordringer - kulturell kompetanseutvikling utenom de store byene... 7 1.1 Situasjonen i Kristiansund på feltet kulturnæring... 8 1.1.1 Bøker aviser blader... 8 1.1.2 TV, Radio... 9 1.1.3 Kunstnerisk virksomhet... 9 1.1.3.1 Operaen i Kristiansund... 10 1.1.3.2 Tahitifestivalen... 13 1.1.3.3 Marokkofestivalen... 13 1.1.3.4 KKKK - Kristiansund Kirke Kunst - Kulturakademi... 13 1.1.3.5 Nordic Light... 15 1.1.3.6 Sirkus... 16 1.1.3.7 Publikumstilbudet turnerende tilbud arrangør... 16 1.1.3.8 Kinotilbudet... 17 1.1.3.9 Profesjonell musikkutøvelse innen kirken... 17 1.1.3.10 Kunsthåndverk... 18 1.1.4 Musikk... 18 1.1.5 Film Video Foto... 18 1.1.6 Arkitektur... 19 1.1.7 Bibliotek... 19 1.1.8 Museum Kulturminner Kulturvern... 20 1.1.8.1 Nordmøre Museum... 20 1.1.8.2 Museum og anlegg i regi av Kristiansund kommune... 22 1.1.8.3 Private museer eller ansvarstakere... 22 1.1.8.4 Kulturminner... 23 1.1.9 Annonse, reklame, design... 24 2 KOMPETANSE OG OPPLÆRING... 25 2.1 Ulike aktører og nå-situasjon... 26 2.1.1 Barnehager... 26 2.1.2 Grunnskolen... 26 2.1.3 Videregående skoler... 27 Atlanten videregående skole... 27 Kristiansund videregående skole... 28 2.1.4 Høgskolesenteret i Kristiansund... 28 2.1.5 Kristiansund kulturskole... 29 2.1.6 Andre kulturskoler... 31 3 FRIVILLIG KULTURLIV... 32 3.1 Gjennomgang av ulike aktører og nå-situasjonen... 33 3.1.1 Organisert frivillig musikkutøvelse... 33 3.1.2 Diverse musikkutøvelse i grupper og band rytmisk musikk... 35 3.1.3 Kor... 36 3.1.4 Scenekunst (Teater, revy, opera)... 36 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 2
3.1.5 Dans... 37 3.1.6 Visuell kunst og formidling... 37 3.1.7 Historiske lag/foreninger... 38 3.1.8 Flerkulturelle uttrykk... 39 4 BYGNINGER OG ANLEGGSMESSIG INFRASTRUKTUR... 41 4.1 EKSISTERENDE BYGNINGER OG INFRASTRUKTUR... 41 4.1.1 Kommunens egne institusjoner og arenaer... 41 4.1.3 Andre institusjoner og arenaer... 41 4.1.4 Framføringsarenaer... 42 4.1.5 Opera-og kulturhus... 42 4.1.6 Vurderinger... 43 Framføringsarenaer... 43 Bydelskulturhus... 43 Produksjonslokaler/prøvesaler/anlegg... 44 Lokaler for gründerskap. Fellesarena Kulturinkubator... 44 Kristiansund sitt potensiale for gründerskap og fellesarena Kulturinkubator... 44 Lokaler for opplæring... 45 Utendørs arenaer... 45 Henvisninger til Statlige føringer og regionale planer... 45 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 3
Innledning Dette bakgrunnsdokumentet er en beskrivelse og analyse av nåsituasjonen i Kristiansund i forhold til kunst, kultur, kulturminner og kulturnæring. Kulturfeltet består av flere ulike kategorier virksomheter/aktører fra kulturnæringsvirksomhet til undervisning og frivillige organisasjoner. For å få ryddighet og oversikt både i analysen av nå situasjonen og utformingen av konkrete handlingsplaner har en delt dette feltet inn i 4 hovedgrupperinger 1. Profesjonell kunst- og kulturutøvelse, og kulturnæringer. 2. Kompetanse og opplæring. 3. Frivillig kulturliv breddedeltakelse. 4. Bygninger og anleggsmessig infrastruktur. Profesjonell kunst- og kulturutøvelse, kulturnæringer Stortingsmelding 22 (2004 2005) slår fast at kulturnæringene er like stor som verkstedsindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt. Meldingen slår videre fast at kulturnæringene og ringvirkningsnæringene er den viktigst voksende næringsgren i dag. Hva som betegnes som kulturnæringer er registrert i bransjeregisteret og omfatter følgende bransjer: Bøker aviser blader TV Radio Kunstnerisk virksomhet Musikk Film video foto Arkitektur Bibliotek Museum Annonse reklame og design Arbeidsplassene ligger direkte i kulturell virksomhet. Bedriftene innen sektoren blir dermed viktige kompetanseklynger innenfor sine felt 70 prosent av den totale sysselsettingen i denne sektoren er i dag lokalisert til de 4 store byregionene, med Oslo som den dominante hvor 8,1 prosent av totalt sysselsatte er ansatt i denne sektoren. For Møre og Romsdal som helhet er tilsvarende prosent 2,1 og for Kristiansund 3,4 prosent, som også er landsgjennomsnittet. Materialet som underlag for Stortingsmelding nr. 22 var i det alt vesentlige hentet fra en forskningsrapport utarbeidet av Østlandsforskning. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 4
Kompetansetettheten illustrert med antall sysselsatte i kulturnæringene På oppdrag fra KOM Vekst og Nordmøre Næringsråd utførte Østlandsforskning i 2006 en spesifikasjon på de enkelte kommuner på Nordmøre. Resultatet er vist i følgende tabell KNs andel av totalt Antall sysselsatte i KN antall sysselsatte (%) Kristiansund 299 3,4 Eide 2 0,2 Averøy 9 0,4 Frei 5 0,5 Gjemnes 2 0,3 Tingvoll 18 1,7 Sunndal 92 2,4 Surnadal 27 1,0 Rindal 4 0,4 Aure 2 0,2 Halsa 3 0,4 Tustna 0 0,0 Smøla 14 1,5 NORDMØRE 477 1,9 Møre og Romsdal 2362 2,1 Norge 76044 3,4 Norge uten Oslo 2,6 På bakgrunn av behandlingen av St. meld. nr. 22 Kultur og næring, laget Regjeringen en handlingsplan for Kulturnæringsutvikling. Fra denne handlingsplanen gjengis følgende Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 5
illustrasjon som viser interaksjonen mellom kunst og næringsaktivitet og skillet mellom det som kalles kulturnæringer og det som er benevnt kulturbaserte næringer. Merk at i denne illustrasjonen er kunstnerisk virksomhet en primærnæring. I Stortingsmelding nr. 22 samt i andre meldinger er det en entydig trend at sysselsettingen i Norge og den vestlige industrialiserte verden dreier mer og mer i retning av kompetansebasert tjenesteytende næring. Industrivareproduksjonen flytter til lavkostland. Grafen under fra Statstisk Sentralbyrå illustrerer og bekrefter innholdet og konklusjonene i St.meld nr. 22 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 6
Nasjonale utfordringer - kulturell kompetanseutvikling utenom de store byene Som vist foran er tyngden av kompetansen og sysselsettingen innenfor kultur og kulturnæringer lokalisert til de store byene. Den store utfordringen blir derfor å sikre at statens grunninvesteringer til anlegg og drift av grunnleggende kompetanseinstitusjoner også i mindre byer og steder. Kulturløftet skulle være en slik satsing. Tabellene under, basert på to av statsbudsjettets kulturkapitler, antyder at Oslo og de større byene vokser raskere med hensyn til arbeidsplasser og bevilgninger til kultur enn det resten av Norge gjør. Dette bekreftes av en ny forskningsrapport fra Agderforskning i Kristansand. I rapporten Kulturen og det regionale Norge utgitt høsten 2009, bekreftes det som kommer fram i tabellene under. Det viser at regionene og de mindre stedene har tapt terreng i forhold til storbyene, og at Oslodominansen i sysselsetting innenfor kulturnæringene er ytterligere forsterket i forhold til 1992. Når så sysselsetting og nyutvikling i samfunns- og næringsliv kommer i kompetansebasert tjenesteytende næring som kulturnæringene er en del av, sier det seg selv at Kristiansund som en mindre by har en betydelig utfordring når det gjelder framtidig samfunns- og næringsutvikling. På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet publiserte BI en rapport To mål to midler for å spre økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene. Rapporten inneholder en vurdering av støtteordninger i Norsk kulturråd og innovasjon Norge i forhold til kultur som næring. Statens bevilgninger Statens bevilgninger til faste etablerte institusjoner innenfor musikk og scenekunst kap. 323 og 324 i Statsbudsjettet. Geografisk fordelt i perioden 2002-2009. Alle tall i mill kr. Bevilgninger totalt 2002 2005 2007 2008 2009 Oslo 475,6 51,4%* 560.0 655,7 743,3 816,2 52,2%* Kr.sand 25,6 44,5 53,7 69,3 75,9 Stav 64,7 71,2 79,1 84,8 96,1 Bergen 159,6 177,0 197,6 211,9 229,5 Tr.heim 82,4 91,8 101,2 108,9 119,6 Tromsø 24,9 32,8 46,2 50,5 54,0 Øvrige steder 92,1 107,7 135,0 153,6 173,6 Sum faste 924,9 1085,0 1268,5 1422,3 1564,9 Nom vekst + 640,0 2002-2009 2002+3 % p.a. 924,9 952,6 981,2 1010,7 1041,0 Reell vekst 2002-2009 + 523,9 = 50,3%* Tallene er korrigert for prisstigning i perioden slik at reell vekst blir synlig. *% tallene for Oslo viser at Oslos andel av bevilgningene har økt. Dette forsterker bildet av sentralisering av kunst- og kulturkompetanse og muligheter for kulturnæringer til Oslo. I tillegg til disse kapitlene kommer bevilgninger til Rikskonsertene og Riksteateret som for 2009 utgjør 274,9 mill kr. bto. Fra og med 2007 bevilges også midlene til Norsk kulturfond til musikk og scenekunst over disse postene. For 2009 utgjør dette 176,5 mill kr. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 7
Bevilgninger til Oslo og de regionale byene 2002 2005 2007 2008 2009 Sum Oslo og 832,8 977,3 1133,5 1268,7 1391,3 Reg.byer 2002+3 % p.a. 832,8 857,8 883,5 910,0 937,3 Reell vekst 2002-2009 + 454,0 = 48,4 % Bevilgninger andre byer og steder 2002 2005 2007 2008 2009 Sum øvr.steder 92,1 107,7 135,0 153,6 173,6 2002+3 % p.a. 92,1 94,8 97,7 100,6 103,7 Reell vekst 2002-2009 Bevilgninger Oslo alene + 69,9 = 67,4 % 2002 2005 2007 2008 2009 Oslo alene 475,6 560,0 655,7 743,3 816,2 2002+3 % p.a. 475,6 489,9 504,6 519,7 535,3 Reell vekst 2002-2009 + 280,9 = 52,5 % 1.1 Situasjonen i Kristiansund på feltet kulturnæring I 2004 var det sysselsatte 304 arbeidstakere i Kristiansund i det som kulturnæringer. Det utgjorde 3,4 prosent av antall sysselsatte og plasserte byen i landsgjennomsnittet. Om dette er endret i negativ eller positiv retning er ukjent. I det følgende foreligger en gjennomgang i samme rekkefølge som opplistingen av de ulike bransjene foran. 1.1.1 Bøker aviser blader Bransjen i domineres i Kristiansund av selskapet Tidens Krav AS. Bedriften, som betegner seg selv som Mediehuset Tidens Krav har en nøkkelrolle som en betydelig hjørnesteinsbedrift innenfor kulturnæringene. Selskapet utgir papiravis, nettavis, egen lokaltv og nærradio og har ca 60 ansatte. Selskapet har også tatt i bruk internett som distribusjonskanal for sine produkter. Kristiansund og Nordmøre har hatt et forfatterlag, men det er nå nedlagt. Selskapet KOM på 80 90 tallet gikk over til å bli KOM forlag. Dette forlaget har gitt ut en rekke bøker, men er nå lokalisert i Oslo. En del institusjoner gir ut årbøker, og enkeltpersoner som for eksempel Ingar Knudsen og Ove Borøchstein har gitt ut diverse romaner, sangbøker etc. og enkelte firma gir ut bøker ved enkelttilfeller som f. eks firmajubileer. Kristiansund kommune har de senere årene også hatt flere bokutgivelser. (Oljehistorien, statuer/minnesmerker, gjenreisningsbyen, gatenavn). Det arbeides også for å få skrevet bind VII av Kristianunds historie. Forlaget Vendetta Forlag, med besøksadresse Vågeveien 7, Kristiansund, ble etablert i 2009 og utgir bøker innen sjangeren krim og spenning. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 8
Vurdering Disse kompetansearbeidsplassene knyttet er verdifulle i det framtidige næringsbildet i Kristiansund. I tillegg er denne bedriften svært viktig for omdømmebyggingen av Kristiansund og regionen. Ut over Mediehuset Tidens Krav er Kristiansund fattig på virksomheter i denne sektoren. Utfordringer Å utvikle et miljø for skriving og forfatterskap er interessant i en totaloppbygging av det kunstneriske/kulturelle miljøet i Kristiansund. Internett som formidler av mediestoff. 1.1.2 TV, Radio Kristiansund var tidlig ut med nærradio og lokal TV. I 1984 ble TV-selskapet stiftet med Operaen i Kristiansund som hovedaksjonær. Det første selskapet gikk konkurs, men virksomheten har fortsatt gjennom ulike eierskap og navn som Lokal TV, Nordmøre Lokal TV, TV Nordvest. Private investorer satset på nærradiokonseptet. Begge disse selskapene er i dag samlet i mediekonsernet Tidens Krav som henholdsvis TKTV og Radio1. Vurdering Dagens og framtidens kommunikasjonssamfunn vil ha stort behov for kompetanse innen denne bransjen. Utfordringer Hvordan sikre utvikling av større bredde og kompetanse på dette feltet i Kristiansund 1.1.3 Kunstnerisk virksomhet Bransjen omfatter virksomheter som produserer kunstneriske uttrykk for publikum. Kristiansund har virksomheter innen denne bransjen virksomheter som på mange ulike måter er kompetansebaser og nøkkelvirksomheter/hjørnesteiner i byens kulturliv. Det er her vi finner muligheter til utøvende kunst på profesjonelt nivå. Kombinasjonsstillinger knyttet til opplæring i skolesystemet/utøvende i bedrifter med kunstnerisk virksomhet vil være attraktive i konkurranse med andre steder når det gjelder å tiltrekke seg fagkompetanse i kunstfag i framtiden. Her kan Kristiansund spille en viktig rolle som kompetansesenter for regionen. Disse bedriftene/virksomhetene produserer også mye av det som gjør Kristiansund attraktiv både som bosted og sted å besøke. Det ligger mye råvare i Kristiansunds historie som gjennom kreativ kunstnerisk utnyttelse kan produseres til attraktive produkter til et stort publikum både nasjonalt og internasjonalt. En større samhandling mellom kulturnæringsbedriftene er en av nøklene til å få utnyttet dette potensialet. Nedenfor følger en gjennomgang av virksomhetene innenfor kunstnerisk virksomhet. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 9
1.1.3.1 Operaen i Kristiansund Operaen er et AS eid av Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Fylke og 4 frivillige organisasjoner; Kristiansund symfoniorkester, Kristiansund Operakor, Operaens Tekniske forening og Christiansund Dansecompani. Selskapets ideelle formål er å styrke det allmenne kulturliv og spesielt fremme interessen for og støtte utbredelsen av musikkteater gjennom å tilrettelegge for produksjon av opera/operette og musikaler, ballett og dans, sang og musikk og selvstendig eller i samarbeid med andre, engasjere seg i tiltak og foretak som naturlig bidrar til dette. Operaens virksomhet er på bakgrunn av dette stor og omfattende, noe som fremgår av følgende faktatabell Virksomhetstall Engasjerte kunstnere Aktiviteter Ballett og dans Korvirksomhet, inkl Operakoret Sinfonietta Kristiansund Symfoniorkester Scenario samarb. 50:50 mellom Oik og Kulturskolen undervisning + instruksjon teknisk støtte + annen innsats Operaens frivillige forening Omsetning Egenkapital Ansatte/ utlønnede Element Typiske årstall for 2008-2009 15 musikere inkl. deltidsstillinger 9 ballettpedagoger 4 teknikere 2 kunstneriske/pedagoger 5 administrative 2 servicemedarbeidere Årsverk Ant engasjerte artister og musikere pr. år Antall overnattingsdøgn Forestillinger/arrangement, opera, musikkteater, konserter, dans Antall publikum Operaens ballettstudio Kristiansund Dansecompani Elever v/10 kulturskoler Nordm./Romsdal Se eget vedlegg Administrasjon og drift Sinfoniettaens musikere er gruppeledere i orkesteret betalt av Operaen Kordirigent + drama-/regi-lærer Teaterteknikere + adm. Salgs, service, sikkerhet, rigging, inn-/utlasting, sminke, kostyme ca 30 mill Ca. 3 mill 37 ansatte 26 årsverk 70 engasjerte 1000 overnattingsdøgn 150 Forestillinger / arrangementer 30 000 publikum 220 elever 15 dansere 450 elever 263 elever/sangere 13 profesjonelle musikere i ca. 50% utøvende stilling 10 % av 13 musikerårsverk = 1,3 årsverk med verdi ca kr. 1Mill. + 40 frivillige amatørmusikere ca 1 årsverk ca 1 årsverk 110 medlemmer Operaen i Kristiansund er 1 av 3 institusjoner som mottar øremerkede midler direkte over statlige budsjettposter. De årlige statstilskuddene følges av et tilsagnsbrev hvor statens forutsetninger og prioriteringer for institusjonen er nedfelt. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 10
Nedenfor er budsjettet for 2010 gjengitt: Budsjettposter Beløp 1000 kr. % Statstilskudd 12 524 38,7 Fylkeskommunetilskudd 2 948 9,1 Kommunetilskudd 2 948 9,1 Off. prosjektilskudd 405 1,3 Billetter 3 514 10,9 Salgsinnt 175 0,5 Salg andre varer og tjenester 4 821 14,9 Sponsorinntekter 4 400 13,6 Andre egeninntekter 623 1,9 Totalt inntekter 32 358 100,0 Lønnskostnader 16 164 50,0 Kostnader andre varer/tjenester 697 2,1 Husleiekostnader 644 2,0 Andre driftskostnader 14 171 43,8 Avskrivninger 310 1,0 Driftsresultat 372 1,1 Som kostnader 32 358 100,0 Vurdering Nasjonale status: Som en betingelse for vedtak om bygging av nytt nasjonalt operahus i Bjørvika, ba Stortinget om at det samtidig med realiseringen av operahuset skulle utarbeides en samlet plan for opera og ballett i resten av Norge. Denne kom som Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett i april 2002. Den nasjonale planen slår i 8 hovedpunkter fast: Planen skal ivareta både kunstpolitiske og allmennkulturelle mål. Planen gjelder både profesjonelle og amatører. Planen må bygge på eksisterende initiativer og stedlige ressurser som orkestre og teaterscener. Planen skal legge til rette for samarbeid. Den Norske Opera skal utvikles som et ressurs- og kompetansesenter. Riksoperavirksomheten videreutvikles. Operaen i Kristiansund utvikles til ressurs- og kompetansesenter. Det skal vurderes nye prosjekttilskuddsordninger for opera og ballett. Etter Nasjonal plan er det kommet en ny kulturmelding, Bak kulissene, i 2009. Operaens posisjon som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera er fortsatt ivaretatt men ikke så tydelig som tidligere. Operaens rolle som initiativtaker og pådriver i det nasjonale OperaNorge -samarbeidet gjør likevel at Operaen har beholdt sin posisjon som ledende distriktsopera i forhold til Kulturdepartementet og i Kulturkomiteen. Utfordringen ligger i å beholde stortingets oppmerksomhet på en måte som sikrer institusjonens utviklingsmuligheter. Her spiller Mørebenken en viktig rolle. Den status Operaen i Kristiansund fikk i den nasjonale planen, er siden den ble utarbeidet satt under et sterkt press, og ikke fulgt opp på en systematisk måte fra sentralt hold. Planen ble ikke forelagt Stortinget til egen behandling som forutsatt, men ble innarbeidet som en del av den siste kulturmeldingen. Det som senere er skjedd illustreres godt i følgende tabell-oppsett av statens bevilgninger til teater/opera og musikk fra 2002 til i dag. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 11
Fra å være nest største operavirksomhet nasjonalt, har bevilgningene til distriktsopera blitt akterutseilt i forhold til regionopera. Bergen er nå størst og bekrefter at de store region-sentrene vokser mer enn resten. Dette er en av de store utfordringene til Operavirksomheten i Kristiansund å beholde og videreutvikle den profilen og den posisjonen som institusjonen ble gitt i Nasjonal plan. Ettersom dette er et spørsmål om nasjonal kulturpolitikk er det avgjørende at eierne tar ansvar for å forsvare og videreutvikle Operaens posisjon sammen med institusjonen selv. Operaen i Kristiansund er hjørnesteinsbedriften for videre utvikling av profesjonell kunstog kulturkompetanse i Kristiansund og regionen. Institusjonen er derfor en kritisk nøkkelfaktor for utvikling og oppbygging av det lokale profesjonelle kunstfaglige kompetansemiljøet, og dermed også for den videre utviklingen av kunst og kultur i Kristiansund og i hele regionen. En videre vekst og utvikling av OiK er en forutsetning for etablering av et profesjonelt kammerorkester samt for kulturskolen og videregående skoler (estetiske fag inkl. musikk). Alle disse er gjensidig avhengig av kombinasjonsstillinger. Den videre utviklingen er avhengig av fortsatt nasjonal status og vekst av bevilgningene fra staten. De siste års nasjonale utvikling er truende for den nasjonale statusen, noe som tydelig framgår av nedforstående tabeller. Operaen i Kristiansund står ikke lenger i den særstillingen den hadde da nasjonal plan ble utarbeidet. Statens bevilgninger til Distrikts- og Regionopera post 73 kap 324. Distriktsopera 2002 2005 2008 2009 Distr.opera Bodø 0,5 0,6 1,2 1,8 Opera Nordfjord 0,5 0,8 1,9 2,4 Operaen i Kr.sund 6,9 7,4 10,5 11,5 Ringsakeroperaen 0,9 1,0 2,0 2,5 Steinvikholm Mus.teater 0,7 1,0 2,0 2,5 Opera Østfold - - - 1,0 Sum Distriktsopera 9,5 10,8 17,6 21,7 Vekst just med 3 % p.a. 9,5 9,8 10,1 10,4 Reell vekst i perioden + 11,3 = 108,6 % Regionopera Mus.teater Tr.heim 1,7 2,5 3,7 4,2 Opera Nord - 0,7 1,5 2,0 Opera Sør - 0,7 3,1 3,6 Reg opera i Bergen - 3,3 6,8 12,3 Sum Regionopera 1,7 7,2 15,1 22,1 Vekst just med 3 % p.a. 1,7 1,8 1,8 1,9 Reell vekst i perioden + 20,2 = 1063 % Fordeling og andel av bevilgning mellom Distriktsoperaer og Regionoperaer 2002 2005 2008 2009 Distriktsopera 9,5 84,8 % 10,8 60,0 % 17,6 53,8 % 21,7 49,5 % Regionopera 1,7 15,2 % 7,2 40,0 % 15,1 46,2 % 22,1 50,5 % sum 11,2 18,0 32,7 43,8 Utfordringer Operaens mest kritiske utfordring for videre utvikling ligger i å: Sikre og videreutvikle Operaens funksjon som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Dvs. for musikkteaterproduksjon som bygger på blandingsmodellen amatør/profesjonell. Det er en stor utfordring for distriktene å møte sentraliseringsprofilen i de statlige bevilgninger på kulturfeltet (jfr. tabellene foran). Sikre institusjonen tilfredsstillende lokaler for drift og fremføring på økonomiske betingelser som ikke går ut over den kunstneriske produksjonskapasiteten. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 12
Sikre økning i statlige bevilgninger til driftsstøtte/husleiestøtte og prosjektstøtte som grunnlag for vekst og utvikling, samtidig som egenfinansieringsandelen opprettholdes. Sikre kvalitetsutvikling og kunstnerisk vekst innenfor sang, musikk, dans, drama og i alle musikkteaterets produksjonstekniske disipliner. Sikre samarbeidsstrategier innenfor feltet som gir Operaen økt kvalitet, økt produksjonskapasitet og økt økonomisk kapasitet. 1.1.3.2 Tahitifestivalen Tahitifestivalen ble startet i 2000 av Frode Alnæs som et ledd i utviklingen omkring kulturkafeen Dødeladen. Festivalen har som formål å skape glede og miljø rundt seg, og markedsføres som Norges triveligste festival Vurdering Festivalen har publikum i alle aldre som målgruppe, og har etablert en egen festival for barn inne i det totale opplegget. Publikumsoppslutningen ligger på ca 10 000 solgte billetter og totalt 20 000 besøkende inkl de arrangementene som er gratis for publikum. Festivalen inneholder hvert år ca 15 konserter med nasjonale og internasjonale artister. I tillegg arrangeres Tahitikonferansen som setter fokus på nordmenn som har utmerket seg i internasjonale spørsmål. Den er i dag organisert som et A/S med 3 aksjonærer. Kunstnerisk leder er Frode Alnæs. Etter eget utsagn er målene for festivalen nådd og den er blitt så stor som den bør bli. Alle midler tilbakeføres til videre utvikling av arrangementet. Utfordringer Holde interessen oppe med attraktivt program i årene som kommer. 1.1.3.3 Marokkofestivalen Marokkofestivalen er et årlig arrangement som avvikles i august på Nordlandet i Kristiansund. Den arrangeres i sammarbeid med Nordlandet idrettslag og Norlandet Velforening og med Øivind Frisvold som primus motor. Det hele begynte i 2001 som en sammenkomst ved den gamle brannstasjonen på Nordlandet, og har utviklet seg til en festival. Målgruppe er hele familien. Med arrangementer for alle aldersgrupper med konserter, revy, markedsdager og familiedag. Utgangspunktet har vært å lage et arrangement som samler befolkningen på Nordlandet. Etter hvert har det utviklet seg til å vekke interesse hos hele Kristiansund sin befolkning. 1.1.3.4 KKKK - Kristiansund Kirke Kunst - Kulturakademi Etablert som en nasjonal festival i 2000/2001. Endret navn i 2010 til akademi. Institusjonen er delt inn i 3 avdelinger: en festival, en avdeling for regional konsert virksomhet og et kirkens senter for produksjon for den kulturelle skolesekken. Festivalen tilbyr kvalitetspresentasjoner av musikk, bildende kunst, teater, dans og litteratur til et bredt publikum. Festivalen har følgende økonomiske bidragsytere: Kristiansund kommune, Norsk kulturråd, Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kirkelig fellesråd, Norske kirkeakademier, Møre bispedømmeråd og sponsorer. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 13
Nøkkeltall fra 2007: Budsjett ca. 2,6 mill. kr. 6 100 besøkende, derav 2 500 barn og unge, 32 arrangementer med 125 utøvere. Festivalen drives etter vedtak i Kristiansund Bystyre som et prosjekt innenfor kulturenheten. Dette skal evalueres i 2011. Gjennom bevilgninger fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre Bispedømme er det ansatt en produsent i hel stilling. Produsentens virksomhet deles 50 prosent til den kulturelle skolesekken og 50 prosent på de to andre virksomhetene. Vurderinger KKKK- akademiet arbeider for å gjennomføre en årlig kirke kunst kulturfestival drive Kirkens senter for kulturformidling for barn og unge drive regional konsertvirksomhet, samt være en arena der samfunn, kunst, kultur og kirke møtes til samarbeid på flere plan. Inkludert i dette er en festival som skal være en nasjonal og internasjonal arena for kirke, kunst og kultur. Gjennom de årene festivalen har drevet har den bidratt til å styrke kontakten mellom kirke, kulturliv, næringsliv og samfunn og bidratt til en levende dialog mellom kunstnere, kirkeledere og allmennheten. Programmet har vært kvalitetspresentasjoner av musikk, bildende kunst, teater, dans og litteratur med tilknytning til kirke til et bredt publikum, inkludert en spesiell til retteleggelse for barn og unge. I tillegg til den årlige festivalen har man etablert en Regional konsertvirksomhet med utgangspunkt i St.meld.nr.48 (2002-2003) Kultur fram mot 2014 og medfølgende bevilgning til kirkemusikk. Bevilgningen administreres av Norsk Kulturråd, med følgende formål: Utvikle kirken som konsert- og kunstarena Vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken Kulturrådet prioriterer prosjekter og programmer som har et langsiktig perspektiv og som har et høyt kunstnerisk nivå. KKKK-akademiet har mottatt kr. 200 000 fra Norsk kulturråd for 2007 og 2008. Det er inngått langsiktig samarbeidsavtale med Surnadal og Kristiansund kommune. Konsertene støttes også av statlige kunstnerfond og Møre og Romsdal fylkeskommune. Videre har festivalen etablert Kirkens senter for kulturformidling til barn og unge. Dette er etablert med bakgrunn i St. melding nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken, og er et regionalt/nasjonalt senter for produksjon og formidling av konserter/forestillinger for barn og unge i alderen 0-18 år. Produksjonene til Den kulturelle skolesekken skjer i samarbeid med bl.a. Møre og Romsdal fylkeskommune, og nyansatt kulturkonsulent i Møre Bispedømme. Produsent og leder av senteret i 50 prosent stilling ble midlertidig tilsatt fra 1. juli i 2006. Kristiansund kommune har bevilget kr. 150 000 til oppstart og drift for 2006. Senteret har mottatt kr. 100 000 RUP midler (regionale utviklingsmidler) i tre år. Utfordringer Etablere fast ansatt kunstnerisk ledelse ved sikker langsiktig offentlig finansiering. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 14
1.1.3.5 Nordic Light Main Photographic Workshop startet tidlig på 70 tallet i en liten by på nordøst- kysten av USA. Med sine snaue 300 innbyggere har denne plassen klart å bli det største fotografiske senteret i verden. Det finnes også en stor festival i Arles, Frankrike som gjennom 40 (i år) har en av de største tilstrømningene hvert år. Kristiansund Nordic Light International Festival of Photography er organisert som et AS Festivalen har funnet sin faste tid på året til begynnelsen av mai. I 2010 ble den avviklet i tidsrommet 27. april 1. mai. Utstillingene ble holdt åpne til ca. 10. mai, og 2-3 dagers workshop til dagene i forveien. I løpet av de 5 festivalene som er avviklet så langt, har Nordic Light blitt lagt merke til nasjonalt og internasjonalt med et meget innholdsrikt og godt program. Festivalen i 2010 den 5. i rekken ble et gjennombrudd i det besøkstallet økte med 113 prosent. Nordic Light er nå godt kjent og etablert i hele det norske, og også det internasjonale fotomiljøet både blant profesjonelle og amatører. Norsk Selskap For Fotografi, som er kameraklubbenes landsforening, holdt sitt årsmøte her under festivalen, og Norges Fotografforbund ønsker å flytte sitt årlige møte til Nordic Light fra 2011. Interfoto og Profildata som er ledende innen fotografisk utstyr har utviklet et fast samarbeid med Nordic Light. Festivalen har et årlig budsjett i størrelsesorden 4,2 millioner kroner. Praktisk gjennomføring er ved administrasjonen, et stort antall frivillige og med hjelp av et arbeidende styre. Budsjettet til Nordic Light International Festival of Photography er finansiert gjennom publikumsinntekter, diverse støtteordninger og offentlig støtte fra stat og kommune, så vel som private investorer. Den største økonomiske samarbeidspartneren er Epson sammen med Sparebank 1 Nordvest Fra og med 2011 har Nordic Light International Festival of Photography fått direkte tilskudd over statsbudsjettets kapittel Visuell kunst, arkitektur og design med 0,5 mill kr., og er dermed 1 av 3 institusjoner i Kristiansund med slikt tilskudd. Vurderinger Nordic Light har som målsetting å skape Europas viktigste møtested for fotografi, og være holdningsskapende ved å bidra til et sterkere engasjement og en bredere forståelse for fotografisk kunst. Nordic Light skal bevisst markere seg som et talerør for å fremme uttrykksformen som en positiv, kreativ og meningsfylt aktivitet, ikke bare gjennom noen få hektiske dager på våren, men gjennom hele året gjennom workshops, konferanser, utstillinger og seminarer. Ved å utnytte den kompetansen som er blitt utviklet gjennom festivalens levetid, skal Nordic Light kunne skape et permanent møtested og forum for profesjonelle og amatører. Potensialet i Nordmøres unike naturlandskap i samspill med andre kulturuttrykk og reiselivsopplevelser er stort. Målgruppe Fotografi er verdens nest største hobby og berører de fleste på en eller annen måte. Nordic Light sikter på hele denne store målgruppen bestående av både amatørfotografer og profesjonelle fotografer på et avansert nivå. Profesjonelle som jobber med visuell kommunikasjon er også en stor målgruppe hvor blant annet grafisk designere, malere, filmarbeidere, forfattere, musikere og tegnere kan nevnes. Studenter med visuell kommunikasjon, foto og media som studieretning. Flere fotoskoler bruker Nordic Light som arena for sine elever. Elevene har mulighet til å stille ut bildene sine, møte de store mesterne, stille spørsmål og være med i diskusjonsforum. En unik sjanse for de som er i etableringsfasen. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 15
Utfordringer Et stabilt forutsigbart økonomisk grunnlag. Bygge opp et internasjonalt foto- senter i Kristiansund (best i Europa) som er tilgjengelig for workshops hele året. Etablere en Nordisk fotopris som deles ut på Nordic Light. Etablere nettverk med øvrige festivaler og kulturinstitusjoner i Kristiansund. Utfordringer samlet for festivalene Sikre videre utvikling og lokal/regional/nasjonal/internasjonal oppmerksomhet. 1.1.3.6 Sirkus Sirkus Zorba har base i Kristiansund kommune og kunne i 2011 se tilbake på 20 års sammenhengende drift. Det ble grunnlagt på Frei og ledet av Thor Gujord helt til jubileumsåret. Nå er ledelsen overtatt av datteren Ronja Gujord som har gått alle gradene innen sirkus opp til Cirkus direktør. Sikus Zorba er kjent for sine numre med utgangspunkt i norske dyr spesielt geiter og kjennetegnes derfor på sine særdeles barne- og familievennlige forestillinger. Sirkuset presenterer både norske artister og internasjonale prisvinnere. 1.1.3.7 Publikumstilbudet turnerende tilbud arrangør Generell vurdering av situasjonen Et godt attraktivt kulturtilbud av høy kvalitet er av betydning når det gjelder omdømme og attraktivitet, både som bosted og sted å besøke. Kristiansund har hatt et dårlig rykte på seg når det gjelder publikumsbesøk til gjestende kunstnere og turneer, mens den lokale produksjonen til dels har hatt et stort publikumsbesøk, eksempelvis Operaen, Paraplyrevyen, danseforestillinger. Dette har gjort at lokale arrangører av økonomiske årsaker har vegret seg for å ta hit gjestende turneer og kunstnere. Mangel på egnede lokaler har også vært til hinder for besøk. (Riksteateret og Teatret Vårt) Begge disse faktorene har dermed bidratt til å begrense publikumstilbudet i Kristiansund. Operaen i Kristiansund har tatt en del teknisk og økonomisk arrangøransvar og i perioder vært vertskap for gjestende kunstnere, spesielt gjelder dette i den perioden operaen hadde tilhold i Festiviteten. Braatthallen har i tillegg til å være arena for sport og idrett også utviklet et teknisk og administrativt apparat som arrangør for større konserter og forestillinger av ulikt slag. Dette har bidratt til et utvidet kulturtilbud, og bidratt positivt til å trekke publikum fra et større område til Kristiansund. I mangel av lokale bygg for teater/konserter, og spesielt i den perioden Festiviteten var ute av drift har virksomheten i Braathallen betydd mye. I tillegg tar en rekke klubber og organisasjoner hit nasjonale solister for konserter i mindre lokaler som hotellbarer, kafeer og andre lokaler. Denne fragmenteringen av arrangører samt spredningen av lokaler har gjort det vanskelig å skape et samlet opplevelsesmiljø. Realiseringen av et nytt opera- og kulturhus vil åpne nye muligheter for et bredere tilbud til publikum. De tekniske fascilitetene vil bl.a gi mulighet for teaterbesøk, og dessuten vil en administrasjon av kulturhuset virke positivt og skape et samlet kulturelt opplevelsesmiljø. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 16
Utfordringer Skape ett samlende høykvalifisert kulturtilbud av gjestende turneer/kunstnere og lokalt produserte tilbud for å skape et attraktivt miljø og et stabilt stort publikum. Nytt opera- og kulturhus 1.1.3.8 Kinotilbudet Drift av kino er på grunn av rivende teknisk utvikling svært endret på kort tid. Det er kommunen som har konsesjon for drift av kino, og har eget konsesjonsreglement for slik drift. For å møte den kinodigitale fremtiden best mulig inngikk kommunen fra 1. juni 2003 avtale med Norsk kino om drift av kinotilbudet. De har også tatt over kioskdriften i Caroline. Avtalen innebærer at kommunens konsesjonsreglement for kinodrift skal opprettholdes i leieperioden. Det er en forutsetning at de film- og kulturpolitiske målsettinger om et bredt og aktuelt filmtilbud for alle aldersgrupper videreføres av NK, og at kinotilbudet fortsatt skal ligge i Caroline. Partene tar sikte på at kinoens rolle som kulturpolitisk virkemiddel skal videreføres, og at tilbudet til innbyggerne når det gjelder film og opplevelser skal styrkes. Vurderinger Kinotilbudet er det mest besøkte kulturtilbudet i kommunen med jevnt over 4 forestillinger pr dag alle dager i uken, og cirka 50 000 besøkende hvert år. Caroline er også et konferansesenter med et betydelig innslag av samdrift konferanse - kino. Samdriften er avtaleregulert og har ikke ført til konflikt for noen av aktivitetene verken før eller etter driftsavtale med Norsk kinodrift. Avtalen oppleves som fordelaktig for kommunen, og Norsk kinodrift har så langt levd opp til forventningene på den kinotekniske utviklingen. Inkludert i dette ligger også at kinoen nasjonalt sett er i forkant på den digitale utviklingen. En renovering av salen og innsett av nye stoler ble gjennomført. (nov2010) Utfordringer Være i forkant på den kinotekniske utviklingen. Påse at Caroline kino har tilgang til nødvendig ferskvarefilmer av høy kvalitet. Vedlikeholde estetiske og komfortmessige forhold i kinosalene og øvrige publikumsområder. Bedre utforming av vrimleområdet i foaje med tanke på sambruk til konferanser. 1.1.3.9 Profesjonell musikkutøvelse innen kirken Kirkelig fellesråd har 3 heltidsansatte musikere som organister. Disse driver foruten deltakelse i gudstjenester og begravelser også et utstrakt musikkliv i sine respektive menigheter, som korvirksomhet og konsertarrangører. Vurdering Det er ut fra deler av dette miljøet KKKK akademiet har sitt utspring, og som gjennom sin virksomhet løfter den lokale kirkelige musikkaktiviteten opp på et nasjonalt nivå. En viktig basis i satsingen er det profesjonelle musikermiljøet tilknyttet opera og kulturskole/videregående skole, toppet med innleide musikere. Utfordring Utvikle gode samhandlingsformer med det øvrige musikklivet i Kristiansund. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 17
1.1.3.10 Kunsthåndverk Kristiansund har en rekke virksomheter innenfor dette segmentet. Felles for de fleste er at de er enkeltpersonforetak eller små med få ansatte, f.eks innen glasskunst og smykker. Innen treskjæring er det etablert en betydelig kompetanse og drift rundt treskjærer Rolf Sogge. Husfliden samler flere kategorier produsenter i sitt sortiment. Vurderinger Kunsthåndverkere representerer en viktig kompetansebase som grunnlag for videre utvikling av det postindustrielle samfunnet. Et rikt og aktivt kompetansemiljø innen dette feltet vil være et viktig element for en fremtidsrettet utvikling av lokalsamfunnet. Utfordringer Hvordan skaffer Kristiansund seg slik kompetanseetablering. 1.1.4 Musikk Det finnes, men er ikke tatt ut konkrete spesifiserte registreringer av antall årsverk for Kristiansund i denne bransjen. Vurdering Bransjen omfatter de som er sysselsatt i skaping, produksjon og omsetning av musikk. På tross av at Kristiansund har tradisjon på musikk så har det ikke oppstått næringsvirksomheter av større omfang innen dette feltet. Omsetningen av musikk har også endret karakter de seneste årene på grunn av utviklingen på internett. Det finnes imidlertid en underskog av skapende musikere/komponister spesielt innen rock-metalsjangeren uten at en har full oversikt over omfanget. Det er grunn til å anta at det i dette miljøet finnes talenter og kvaliteter som med rett stimulans kunne etablert næringsvirksomhet. Alle tegn tyder på at markedet for skaping av musikk og musikkuttrykk er voksende i global sammenheng. Utfordringer Interessant felt å utrede med tanke på framtidig næringsvirksomhet i Kristiansund. Stimulere unge gründere for etablering av egen virksomhet. 1.1.5 Film Video Foto Det finnes ingen konkrete spesifiserte registreringer av antall årsverk for Kristiansund i denne bransjen. Vurdering Tradisjonene er store og gode, og fotografer fra Kristiansund hevdet seg tidlig i det nasjonale miljøet. Kristiansund Kameraklubb er en av landets eldste (se 3.1.6) Kristiansund har i dag flere bedrifter i denne bransjen, både når det gjelder stillfoto og video/filmproduksjon. For det meste produksjon og salg til det lokale markedet, men også gode framstøt på den nasjonale arenaen. Bilde film og videoproduksjon er en vekstnæring innenfor kulturnæringsfeltet, og det er viktig å kunne stimulere til oppbygging og etablering av lokal kompetanse. Initiativet med festivalen Nordic Light har satt byen og regionen på det internasjonale fotokartet kan være en stor og viktig Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 18
stimulans for den videre utviklingen innenfor denne bransjen. Det samme kan medialinjen ved Kristiansund videregående skole bety. Utfordring Legge til rette for etablering av virksomheter i denne bransjen mulig i et aktivt samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. 1.1.6 Arkitektur Kompetansen på dette fagfeltet er knyttet til 3 arkitektfirmaer som driver virksomhet fra kontorer i Kristiansund. Vurdering Arkitektur og forming har fått ny aktualitet. Jugendbyen Ålesund og generell interesse for by- og bygningsutvikling har satt temaet på kartet. Gjenreisingsarkitekturen fra 40 og 50-tallet i gjenreisningsbyen Kristiansund kan være et utgangspunkt for å skape et miljø for arkitektur. Gjenreisningsbyen er helt klart en kvalitet / et utstillingsvindu, men kan også oppleves som en begrensning. Det er viktig at vi ikke innskrenker utvikling av miljøet til å gjelde gjenreisningsarkitektur. Det bør kanskje fokuseres på å jobbe for en forståelse av hvorfor oppdragsgivere / byutviklere bør benytte den kompetansen arkitekter innehar. Utfordring Hvordan bruke gjenreisningsbyens arkitektur til å skape et kreativt arkitektmiljø. 1.1.7 Bibliotek Kristiansund bibliotek holder i dag til i det som tidligere var Norges Banks bygning. Her disponerer biblioteket totalt ca 700 m 2 til virksomheten. I tillegg drives en filial på Frei. Fra 01. juni 2010 er det inngått avtale med Gjemnes kommune om kjøp av biblioteksjefressurs. Bemanningen er i dag totalt 8,15 årsverk. Besøk og utlån ligger omtrent på snittet for Møre og Romsdal. Begge deler har vært forholdsvis stabilt over tid, men har gått litt ned de siste årene. Folkebiblioteket i Kristiansund har et godt forhold til bibliotekene i nabokommunene bl.a gjennom formidling av fjernlån og kompetansepersonell. Gjemnes kommune har inngått formell avtale med Kristiansund om kjøp av biblioteksjefskompetanse. Vurderinger Etter tidligere norm for størrelse på bibliotek skulle biblioteket i Kristiansund hatt 2.500 kvm til disposisjon mot de disponible 700 m 2 Perspektivene for bibliotek som er trukket opp i Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) Bibliotek, kunnskapsalmenning, møtestad i ei digital tid, peker på at behovet i framtiden antakelig vil ligge på 3.500 m 2. I Kristiansund er det nå tatt tak i dette gjennom prosjektet Opera- og kulturhus, hvor biblioteket er tiltenkt en sentral plassering og rolle i et totalt kulturtilbud. Blir dette prosjektet realisert blir biblioteket løftet ut av trangboddhet og vil på en bedre måte fylle dagens og fremtidens behov slik det er skissert i St.meld. 23. Bibliotekene er en viktig kultur- og formidlingsarena for litteraturen som formidlingsform, i tillegg til andre typer media som musikk, film og lydbøker. En viktig oppgave for Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 19
folkebibliotekene er å lokalisere og skaffe til veie faglitteratur til studenter og voksne som er under videreutdanning, og en samlokalisering mellom høgskolesenteret og biblioteket i det nye Opera- og kulturhuset vil legge svært godt til rette for denne funksjonen. Stortingsmeldingen fokuserer på samarbeid bibliotekene mellom, og drøfter mulige virkemidler for å stimulere til mer fleksibelt samarbeid og samspill på tvers av eksisterende kommunegrenser. Kompetanseproblematikken for bibliotekene i små kommuner er akutt. Som regionsenter kan Kristiansund ta ansvar for å opprette kompetansestillinger som de små kommunene kan kjøpe stillingsdeler av. Et eksempel på en slik samarbeidsmodell er avtalen mellom Kristiansund og Gjemnes. Slike tiltak vil øk kompetansenivået innenfor bibliotekvirksomheten på Nordmøre, og også bidra positivt til den generelle kompetansetettheten i regionen. Drift av bibliotek er en lovpålagt oppgave for å sikre alle innbyggere i alle kommuner et tilgjengelig nærtilbud av god litteratur og andre typer media. Bibliotekene har endret karakter fra starten etter som samfunnet har endret seg. Ikke minst har de seneste årenes rivende teknologiske utvikling satt sitt preg på bibliotekenes profil og utvikling. Kristiansund er en by med relativt høyt innslag av innvandrere og fremmedspråklige. Biblioteket fungerer som kontaktplass for disse og et sted hvor kontakt med venner og slaktninger kan opprettholdes via internett. De planlagte nye lokalene vil derfor fylle et etterlengtet behov plass for bedre plass og kapasitet for den nye brukergruppen Skolebibliotekene er den enkelte skoles ansvar. Det er et faktum at Kristiansund pr. i dag ikke har fungerende skolebibliotek i grunnskolene. Unntak er Atlanten ungdomsskole som det siste året har satset på skolebiblioteket sitt og Dalabrekka skole som har investert i nye lokaler. Frei ungdomsskole har også hatt et bra skolebibliotek. Her ligger en stor utfordring. Utfordringer Nye tidsmessige lokaler. Fokus på økonomiske rammer og drift. Interkommunalt samarbeid om kompetansestillinger. 1.1.8 Museum Kulturminner Kulturvern 1.1.8.1 Nordmøre Museum Stiftelsen Nordmøre Museum er regionmuseum for Nordmøre. Kristiansund er vertskommune for hovedadministrasjonen. Stiftelsen Nordmøre Museum er et resultat av en interkommunal prosess på Nordmøre. Denne har utspring i en nasjonal nyorganisering (se St.meld 22 (1999-2000) og Ku.sak 22/02 M&R fylkeskommune). Denne la opp til at det skulle vær 3 statsstøttede regionmuseum i Møre og Romsdal. Stiftelsens drift er finansiert gjennom Statstilskudd fra KKD, Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene på Nordmøre samt egne inntekter. Museets anlegg i Kristiansund eies av stiftelsen og omfatter Norsk Klippfiskmuseum, Mellemværftet, Handelshuset Patrick Volckmar AS, Woldeiendommen, Strandhuset samt museets anlegg i Knudtzondalen. I tillegg disponerer museet Reperbanen i Brunsvika og Hjelkrembrygga. Sistnevnte eies av Kristiansund kommune, men museet har bruksavtale med kommunen for 50 år (inngått i 1984). Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 20
Stiftelsen Nordmøre Museum har i tillegg til anleggene i Kristiansund driftsansvar for museumsenheter i 10 kommuner: Sunndal bygdemuseum, Surnadal som omfatter: Åsen bygdatun, Svinvik arboret og Kleiva, Smøla museum og Norsk myrmuseum, Tingvoll museum, Gamle Kvernes bygdemuseum, Rindal bygdemuseum, Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum, Aure, Stiftelsen Geitbåtmuseet med prosjekt Husasnostra og Gjemnes med prosjekt museumsbarnehage i Astadalen og bygdemuseet. Eiendomsrett til bygninger og gjenstander er beholdt lokalt. Arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved disse enhetene ligger i stiftelsen. Totalt har Stiftelsen Nordmøre Museum 20 ansatte fordelt på 17,55 årsverk. Stiftelsen Nordmøre Museum har gjennomført en strategiplanprosess med endelig vedtak i styret 03.02.2009, gjeldende for 2009 2012. Nordmøre Museum er den 3 institusjonen som mottar øremerkede midler over statlige budsjettposter. De årlige statstilskuddene følges av et tilsagnsbrev hvor staten forutsetninger og prioriteringer for institusjonen er nedfelt. Nedenfor er budsjettet for 2010 gjengitt. Inntekter Egne inntekter 840 000 Statens tilskudd 5 946 000 Fylket driftstilskudd 2 620 000 Fylket øremerkede fylkesoppgaver 700 000 Kristiansund kommune 764 760 Øvrige kommuner 2 198 750 Fylket tidl. Mottatt tilskudd overf. 1 000 000 Sum inntekter 14 069 510 Personalkostnader 8 952 848 Driftskostnader 5 090 440 Driftsresultat 26 222 Finanskostnader -25 000 Finansinntekter 25 000 Resultat 26 000 I forbindelse med konsolideringsprosessen har museet inngått en samarbeidsavtale, og fornyet denne en gang, med alle involverte kommuner unntatt Kristiansund. Vurderinger Kristiansund kommune og SNM (samt M&R fylke) arbeider i dag delvis sammen om felles satsingsområder: Nytt museumsanlegg i Kristiansund. Gjenreisningsbyen. Verdiskapingsprosjektet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund. (sluttføres i 2010) Klippfiskhistorien/Norsk klippfiskmuseum. Fosnakulturen /Voldvatnet (sammen med Vitenskapsmuseet i Tr.heim). Fartøyvern/Norsk Kystkultursenter aktivitet i dag er RS Christiansund. Nordmøre Museum har i sin strategiplan for perioden 2009-2012 listet opp følgende satsingsområder som interessante for Kristiansund. Fartøyvern med Mellemværftet som senter (Styrke verftets posisjon som fartøyvernsenter/formidlingsarena). Norsk klippfiskmuseum inkl klippfiskens historie. Bedre magasinforhold for samlingene og utstillingene. Igangsette nybygg og regionmagasin. Gjenreisningsbyen /Krigshistorien. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 21
Handlingsbåren kunnskap relatert til Mellemværftet og museumsaktivitetene i Vågen inkl. bødtker- og blikkenslagerfaget og klippfiskproduksjon. Formidlingsareanene i Vågen / Evt. brannmuseet og skolemuseet. Etterslep på vedlikehold av antikvariske bygninger i museets og kommunens eie. Utfordringer Valg av tomt for nytt magasin og museumsbygg i Kristiansund med utviklingsmuligheter til å inkludere administrasjon/utstilling/formidling og bymuseum. Handlingsbåren kunnskap utvikles i Kristiansund kommune med relevante temaer, både materielle og immaterielle verdier. Fartøyvern og utviklingen av Mellemværftet. Følge opp godkjent intensjonsavtale. Avklare det framtidige museumskartet for Kristiansund og hva kommunen vil satse på når det gjelder både eierskap og drift. Avklare spørsmålet om et eventuelt bymuseum med tematiske satsingsområder og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha for kommunen. Er det lurt å legge brannmuseet og skolemuseet inn under felles formidling og areal? Kvalvik Fort? (Knyttes til krigshistorien). Avklare stiftelsens rolle i verdiskapingsprosjektet Bud-Kristiansund og utviklingen av Klippfiskkulturen som et framtidig kulturfyrtårn for Kristiansund. 1.1.8.2 Museum og anlegg i regi av Kristiansund kommune Kommunen eier og har i dag ansvar for følgende museer: Brannmuseet i Øvre Enggt, drevet av brannvesenet, Skolemuseet (lagret på Innlandet skole). Videre har kommunen ansvar for kulturminnene i kommunen inkl Grip med kirke og havneanlegg samt gravstedene og kirkene. Av spesielle kulturminner er vannsamlingsanlegget Kringsjå, og Freidarberg minnesmerket etter slaget på Rastarkalv. Det generelle bygningsvernet og prosjektet Gjenreisingsbyen er også kommunen sitt ansvar. En spesiell kategori kulturminner utgjør byens store samling av utsmykninger og minnesmerker som er plassert rundt om i byen. Vurderinger Disse museene og kulturminner viser en viktig del av byens historie. Både samlingene og en stor del av skulpturer og monumenter er i stor grad resultat av private ildsjelers tiltakslyst og giverglede. Samlingen av skulpturer er stor og verdifull. Det finnes en registrert opptegnelse og guide til disse kunstverkene. Driftsmessig er disse samlingene/museene ikke en del av Nordmøre Museum. Utfordring Etablere en fastere drift for skolemuseet og Brannmuseet, enten som egen driftsenhet eller som en del av Nordmøre Museums samlinger og formidling. 1.1.8.3 Private museer eller ansvarstakere Petrosenteret (Midt-Norsk Dokumentasjonssenter Olje Gass) Petrosenteret ligger sentralt ved den nye Storkaia Brygge i Kristiansund sentrum. Det er et Midt-Norsk dokumentasjonssenter for Olje - Gass, skal gi et bilde av denne industrien og den plass den fortjener i historien og i fremtiden. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 22
Senteret har som hovedoppgave å dokumentere utviklingen i oljeindustrien i vår region. Vurdering Senteret er like spennende for barn og ungdom som for voksne. Her dokumenteres historien med faktastoff, multimediaforestillinger, gjenstander, interaktive modeller og informative illustrasjoner. Utfordring Oppgradere og videreutvikle konseptet Kvalvik Fort Kvalvik Fort er et av de best bevarte kystfort fra 2. verdenskrig. Fortområdet eies av Kristiansund kommune, og vedlikeholdes og driftes i et samarbeid mellom kommunen og stiftelsen Kvalvik Forts venner. Fortet består av bygninger og anlegg samt en stor samling med autentisk materiell fra 2. Verdenskrig, som er i stiftelsens eie. Vurdering Fortet forteller gjennom bygningsmasse, installasjoner, skilt og periodiske utstillinger en viktig del av vår historie. Venneforeningen er åpen for alle interesserte, og driver aktiviteter på stedet samt informasjon på internett om krigshistorie til undervisningsbruk for skolene. I dag blir fortet mest benyttet som turområde av barn og voksne året rundt. Etter avtale med kulturkontoret kan det formidles guidede turer med flerspråklige guider. Utfordring Sikre vedlikehold og videreutvikling av stedet. Knytte dette anlegget opp mot verdiskapingsprosjektet Bud Kristiansund. 1.1.8.4 Kulturminner Hvordan så det ut der du bor i "gamle dager"? Hva gjorde menneskene før? Hvordan bodde de? Kan vi se sporene etter dem? Kulturminner er i utgangspunktet alle spor etter menneskelig aktivitet i de fysiske omgivelsene våre, også steder som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner kan derfor omfatte alt fra forhistoriske boplasser og gravhauger til bygninger og minnesmerker fra nyere tid. Et kulturminne behøver ikke nødvendigvis være så gammelt. Vi har alle røtter tilbake i tida. De erfaringene forgjengerne våre gjorde, kan vi bygge videre på i dag. På den måten kan vi si at fortida er til stede i nåtida, og at den er også med på å forme framtida. Men det er mye arbeid som må gjøres for å ta vare på sporene etter forgjengerne våre. I stortingsmelding nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, skisseres bl.a. et tiltak som går ut på at kulturminner og kulturmiljøer kan tas i bruk i utviklingen av levende lokalsamfunn og verdiskaping i næringslivet. I regi av Møre og Romsdal Fylke deltok Kristiansund i verdiskapingsprosjektet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund i perioden 2007-2010. Fra oversikten over kulturminner fra innledningen til dette prosjektet noteres de som ligger innenfor Kristiansund kommune: Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 23