1. Innledning... 1. 1.1 Bakgrunn for KVU-arbeidet... 1. 1.2 Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi... 2. 1.2.1 Politisk forankring...

i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 1 1.1 Bakgrunn for KVU-arbeidet... 1 1.2 Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi... 2 1.2.1 Politisk forankring... 2 1.2.2 Nasjonal forsknings- og industriforankring... 4 1.3 Europeisk forankring... 5 1.4 Forankring i utdannings- og forskningsstrategi ved NTNU og SINTEF... 6 1.5 Prosessen og organisering av arbeidet... 7 1.6 Beslutninger og videre prosjektfremdrift... 8 2. Behovsanalysen... 9 2.1 Formål med analysen... 9 2.2 Dagens fasiliteter kort overblikk... 9 2.3 Marinteknisk Senters rolle og oppgaver... 10 2.3.1 Marinteknisk Senter (MTS); kort beskrivelse... 10 2.3.2 Dagens infrastruktur i Marinteknisk Senter... 11 2.3.3 Aktiviteter, oppdrag og kunder ved Marinteknisk Senter... 14 2.3.4 Institutt for marin teknikk... 15 2.3.5 MARINTEK - noen nøkkeltall... 17 2.3.6 Eierforhold og fordeling av kostnader og inntekter... 22 2.4 Fagmiljøene i tilknytning til anleggene på Brattøra - SeaLab... 24 2.4.1 SINTEF Fiskeri og havbruk AS... 24 2.4.2 SINTEF Marin miljøteknologi... 25 2.4.3 NTNU Senter for fiskeri og havbruk... 26 2.4.4 NTNUs satsingsområde Marin... 26 2.4.5 Trondheim Biologiske Stasjon (TBS)... 27 2.4.6 Advanced Underwater Robotics Laboratory (AUR-Lab)... 28

ii 2.5 Konkurrenter i FoU-markedet... 28 2.5.1 Skipsteknologi og olje/gass... 28 2.5.2 Fiskeri, havbruk... 30 2.5.3 Kystsoneutvikling... 31 2.5.4 Kartlegging, overvåkning, forvaltning og utvikling av havrommet... 31 2.6 Hovedsvakheter ved dagens anlegg... 31 2.6.1 Tyholt-anleggene... 31 2.6.2 Svakheter med laboratoriene i tilknytning til SeaLab... 34 2.7 Overordnede utfordringer til havs og i kystnære områder... 35 2.7.1 Grunnleggende utviklingstrender fram mot 2020 og 2050... 35 2.7.2 Problemstillinger knyttet til forskjellige næringer og aktiviteter... 37 2.8 FoU-etterspørselstrender fram mot 2050... 44 2.8.1 Utvikling i totalmarkedet oppsummering... 44 2.8.2 Skipsfart og skipsbygging... 46 2.8.3 Offshore olje- og gassutvinning... 50 2.8.4 Fornybar havenergi (offshore vindkraft og havenergi)... 56 2.8.5 Fiskeri og havbruk... 60 2.8.6 Arktiske forhold... 64 2.8.7 Andre havromsrelaterte aktiviteter... 65 2.9 Utdanning og kompetanse innen marin teknikk i Norge... 68 2.10 Interessenters behov... 70 3. Strategidokumentet... 74 3.1 Samfunnsmål for virksomheten... 74 3.2 Effektmål... 74 3.3 Usikkerhet og kritiske suksessfaktorer... 74 4. Kravdokumentet... 76 4.1 Generelle krav til teknologi... 76 4.2 Krav til FoU-kompetanse og verktøy knyttet til de ulike applikasjonsområder... 77

iii 4.2.1 Skipsteknologi... 77 4.2.2 Olje og gass... 79 4.2.3 Havbasert fornybar energi, inkl. vind... 81 4.2.4 Fiskeri og havbruk... 82 4.2.5 Andre havromsrelaterte aktiviteter... 83 4.2.6 Spesielle krav og funksjoner under arktiske forhold... 83 4.3 Krav til laboratorier og andre eksperimentelle anlegg... 85 4.3.1 Hydrodynamiske laboratorier... 85 4.3.2 Konstruksjonslaboratorium... 88 4.3.3 Energilaboratorium... 89 4.3.4 Laboratorier og anlegg for fiskeri og havbruk... 90 4.3.5 Fullskala målinger og kontroll; feltstasjon ( sjølaboratorium )... 90 4.3.6 Eksperimenter med arktiske problemstillinger... 91 4.4 Krav til utvikling og anvendelse av moderne regneverktøy... 91 4.5 Krav til driftsøkonomi og effektivitet ved senteret... 93 4.6 Krav til hensiktsmessig organisering... 93 4.7 Føringer fra NTNUs styre... 94 5. Mulighetsstudien... 96 5.1 Rom for få slike sentre i verden... 96 5.2 Hoveddelen av et norsk senter må ligge i Norge... 97 5.3 Deler av senteret kan ligge i utlandet, eller man kan få utenlandske partnere til Norge... 98 5.4 Trondheim er den beste lokaliseringen i Norge... 99 5.5 Hva senteret konkret bør inneholde må vurderes i alternativanalysen... 102 5.6 Organisering og finansiering av senteret må vurderes i KS2-prosessen... 103 Referanser... 105

iv Definisjoner og forkortelser Følgende begreper som benyttes i dokumentet er definert: Tabell 0.1 Begreper og definisjoner i rapporten. Begrep Marin Maritim Marin teknologi Marin virksomhet Maritim virksomhet Maritime operasjoner Marine operasjoner Havrommet Havromsteknologi Definisjon Omfatter alt som lever i eller hører til havet Betegner sammenheng med havet Kunnskap om hvordan konstruksjoner skal utformes for definerte oppgaver, og motstå og eventuelt gjøre nytte av miljøet til havs. Marin teknologi er et delområde innen havromsteknologien. Teknisk/administrativ aktivitet knyttet til drift av utstyr og enheter til havs Produksjon og tjenesteyting, der sjøtransport eller arbeid til havs er en viktig del. Omfatter støtteaktiviteter til marin virksomhet, herunder verfts- og utstyrsproduksjon. Teknisk/administrativ drift som har sammenheng med fartøyers virksomhet til havs (oftest sjøtransport), der varigheten av en kjede av enkeltaktiviteter er lang og planlegging/beslutninger og vurderinger gjøres på forhånd, av ledelse/organisasjon på land. Utførelse av forhåndsdefinerte og ofte ikke rutinepregete oppgaver til havs av kort varighet, der menneskelige beslutninger og handlinger underveis inngår. Spesialisert utstyr benyttes og miljølaster gir begrensninger for beslutninger og utførelse. Detaljnivå i oppgavedefinisjon kan variere. Med havrommet menes havets overflate, havdypene samt de geologiske formasjonene på havbunnen. Havromsteknologi er settet av teknologier som kreves for å gjøre bruk av havrommets ressurser og muligheter på en miljørobust måte. Marin teknologi er et delområde innen havromsteknologien.

v Tabell 0.2. Liste med forkortelser benyttet i rapporten. ACE AT AUR-Lab AUV BAT BOE BOP CeMARE CeSOS CFD CMR CSSRC CREATE CTL DHI DHL DNV DP DTU EER EREC EU-OEA FAO FE FME FMB AquaCulture Engineering Arktisk teknologi Applied Underwater Robotics Laboratory Autonomous Underwater Vehicle Institutt for bygg, anlegg og transport Barrel Oil Equivalent Blow-Out Preventer Ny SFF-søknad til oppfølging av CeSOS Centre for Ships and Ocean Structures Computational Fluid Dynamics Christian Michelsens Institutt Statlig kinesisk modelltank Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Coal to Liquids Dansk miljø innenfor kystsoneutvikling Nederlandsk miljø innenfor kystsoneutvikling Det Norske Veritas Dynamisk Posisjonering Danmarks Tekniske Universitet Escape, Evaquation and Rescue European Renewable Energy Council European Ocean Energy Association FNs matvareorganisasjon Finite Element Senter for fornybar energi Faggruppe for marin byggteknikk

vi GEO GMES GTL HSVA HUB IEA IFE IRIS IMO IMT INSEAN IO ITTC IVT LDV KMB-prosjekt MB MCD MC-lab MIT MSFD MTS M.Sc NFR NGL NINA NIVA NOWITEC Group on Earth Observations Global Monitoring for Environment and Security Gas to Liquids Konkurrent til Marintek i Hamburg Maritime Knowledge Hub Professorat International Energy Agency Institutt for energiteknikk International Research Institute of Stavanger FNs maritime organisasjon Institutt for Marin Teknikk Italiensk samarbeidspartner for Marinteknisk Senter Integrerte Operasjoner International Towing Tank Conference NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Laser Doppler Velocimeter Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning Marin byggteknikk Marine Coastal Development Marine Cybernetics laboratorium Massachusetts Institute of Technology EUs marine forvaltningsstrategi Marinteknisk Senter Master of Science Norges forskningsråd Natural Gas Liquids (kondensat) Norsk Institutt for Naturforskning Norsk Institutt for Vannforskning Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology

vii NRC NTH NTNU NTU OTRC PhD PHRI PIV ROV SFF SMS SSO SSPA TBS TLP TUHH UAV UNIS VIV VVT Kanadisk miljø innenfor kystsoneutvikling Norges Teknisk Høyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Nanyang Technological University, Singapore Offshore Technology Research Center, Texas, USA Doktorgrad(sutdanning) (Doctor of Philosophy) Japansk miljø innenfor kystsoneutvikling Particle Imaging Velocimetry Remotely Operated Vehicles Senter for fremragende forskning Ship and Maneuvering Simulator Centre Surveillance, Simulation and Operation SSPA AB (svensk konkurrent til MARINTEK) Trondhjem Biologiske Stasjon Tension Leg Platform Hamburg Tekniske Universitet Unmanned Air Vehicles Universitetssenteret på Svalbard Virvelinduserte Vibrasjoner Variable Valve Timing

1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for KVU-arbeidet Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes vår nærhet til og avhengighet av havet kombinert med langsiktig tenkning, modige beslutninger og marinteknisk kunnskap og kompetanse. Maritim virksomhet i Norge sysselsatte i 2009 i underkant av 100.000 personer og bidro med ca. 130 mrd. NOK i brutto verdiskaping, noe som tilsvarer ca. 8 prosent av total verdiskaping eksklusive olje- og gassvirksomheten og offentlig sektor (Menon, 2011). Havromsteknologi og marin teknologi og kompetanse er også en kritisk innsatsfaktor innenfor offshore olje og gass, samt fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Nye næringer som for eksempel fornybar havenergi krever betydelig kunnskap og innovasjon. Havrommet har bidratt til velstandsutviklingen i Norge i generasjoner og ført til at norsk industri i dag er verdensledende innenfor en rekke av de havromstilknyttede næringene. Marin teknologi i flerfaglighet med andre disipliner har gjort dette mulig. Havrommet er viktig for å kunne møte de store globale utfordringene relatert til mat, energi og klima. Fornybar havenergi er et område i rivende utvikling. Mer enn halvparten av jordas overflate er dekket av hav med dyp større enn 3000 meter. Vi vet lite om dette havrommet, men vet at det i fremtiden vil være viktig å gjøre bruk av ressursene på disse dypene på en bærekraftig måte for å møte de store globale utfordringene. Utvikling av marin teknologi og havromsteknologi for øvrig vil være en viktig innsatsfaktor i dette arbeidet. Fagmiljøene ved MARINTEK og NTNU, som utgjør dagens Marinteknisk Senter er sammen med deler av SINTEF i dag internasjonalt ledende innen viktige deler av havromsteknisk forskning og utvikling. Forskningslaboratoriene på Tyholt i Trondheim har vært grunnstammen i det arbeidet som disse institusjonene har utført. Deler av anlegget er 70 år gammelt, og tilfredsstiller ikke kravene til et fremtidig verdensledende kunnskapssenter innen havromsteknologi. Man opplever at utenlandske aktører går forbi Norge med hensyn til havromsteknisk kunnskap, laboratorier m.m. Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil etterspørres i årene fremover, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted innenfor utforsking av havrommets ressurser og muligheter. Den foreliggende konseptvalgutredningen identifiserer behovene og kravene som må innfris for at Norge også i fremtiden skal være internasjonalt ledende på å gjøre bruk av havrommets ressurser og muligheter. Kunnskap vil være nøkkelen i dette arbeidet. Fremtidens Kunnskapssenter for Havromsteknologi vil være navet i en slik satsing. De faglige utfordringene som må løses vil kreve flerfaglighet i sin tilnærming, noe det er lagt stor vekt på i dokumentet.

2 Arbeidet tar utgangspunkt i konklusjonene fra en forstudie som ble gjennomført i 2008-2009 (se kapittel 1.5), og fokuserer på de tematiske områdene og virksomhetene innenfor primært det marintekniske feltet som finnes i Trondheim i dag. Dette innebærer en viss innsnevring av det tematiske feltet i forhold til forstudien, som begrunnes i resultatet av en prosess som en naturlig del av konseptvalgutredningen for realitetsorientering av konseptet for et fremtidig kunnskapssenter. 1.2 Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi NTNU, MARINTEK og /Ocean Space Centre er nevnt en rekke ganger i ulike offentlige dokumenter de senere årene. Dette viser at det har vært stor politisk oppmerksomhet om prosjektet, noe som danner et viktig bakteppe for KVU-arbeidet. 1.2.1 Politisk forankring I innstillingen fra Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (Innst. S. nr. 232 (2004-2005) til regjeringen Bondeviks Forskningsmelding 2005 Om vilje til forsking (St. meld. nr. 20 (2004-2005) heter det bl.a.: Komiteen viser til at NTNU og Marintek i Trondheim representerer Europas tyngste maritimt tekniske forskningsmiljø. Komiteen mener flere land, deriblant EU-landene, bør inviteres til å trekke større veksler på det norske miljøet. Komiteen ber derfor Regjeringen arbeide for at Marintek kan bli et europeisk forskningslaboratorium. I Maritim Strategi 2007: Stø kurs. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer (NHD, 2007) er ett av flere hovedmål at Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon. Det heter bl.a.: Det er gjennom årene gjennomført tunge investeringer i eksperimentell infrastruktur i forskningsmiljøene ved MARINTEK og NTNU i Trondheim. Disse er i dag internasjonalt ledende innen sine felt. Det er imidlertid etter hvert behov for betydelige oppgraderinger og nyinvesteringer for at miljøene skal kunne opprettholde sin internasjonale konkurransekraft og tilby den norske næringen attraktive forskningstjenester. Regjeringen vil oppgradere og styrke den maritime forskningsinfrastrukturen ved MARINTEK. Året etter gjentok regjeringen dette i Innovasjonsmeldingen 2008 Et nyskapende og bærekraftig Norge (St. meld. nr. 7 (2008-2009)) og gikk videre: For at forskningssenteret og laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunne opprettholde sin internasjonalt ledende posisjon er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritime næringenes behov i dag og i årene som kommer. Samtidig ble det gitt en bevilgning fra Nærings og handelsdepartementet til en forstudie for å konkretisere planene om et nytt marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim. I Regjeringens Maritime strategi 2009 Stø kurs 2 år etter (NHD, 2009) pekte regjeringen på at Gjennom MARINTEK SINTEF og NTNU i Trondheim har Norge et verdensledende forskningsmiljø. For å styrke dette har myndighetene gitt tilsagn til forprosjektet Den tredje

3 bølgen [Ocean Space Centre] ( ). Prosjektet skal kartlegge behovet for oppgradering av MARINTEKs infrastruktur for testing og forskning. I Forskningsmeldingen 2009 Klima for forskning (St.meld.nr 30 (2008-2009)) henviste Regjeringen til at offentlig-privat samarbeid (OPS) vil kunne bidra til å realisere forskningsinfrastruktur som har stor betydning for næringslivet og offentlige forskningsmiljøer. Forskningsinstituttet Marintek og Institutt for marin teknikk ved NTNU har sammen med næringslivet tatt initiativ til å utrede muligheten for et neste generasjons forsknings- og laboratoriesenter i havrommet. Målet for dette kunnskapssenteret er å styrke Norges posisjon som maritim nasjon. I tillegg vil et slikt senter gi muligheter for å studere sentrale problemstillinger som har stor betydning for miljø og klima, for balansert utnyttelse av maritime ressurser, for tilgang til energi og for utvikling i nordområdene. Dagens maritime infrastruktur i Trondheim har begrensninger. Det er blant annet identifisert et behov for større vanndyp for å gjennomføre gode simuleringer med mer troverdige resultater enn det som laboratoriene i Trondheim kan tilby. Regjeringen har gått inn med 8 millioner kroner i et forprosjekt som skal vurdere mulighetene for å realisere visjonen om et nytt maritimt kunnskapssenter. I Regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord (departementene, 2009) heter det at kunnskap er nøkkelen til næringsutvikling i nordområdene. Bare ved å bygge kunnskap for, om og i nord kan vi utnytte disse områdenes unike muligheter, og løse utfordringer vi står overfor i nord. Om er det uttalt at Norge skal videreføre og befeste sin posisjon som en innovativ maritim nasjon. Derfor er det gitt tilsagn til et forprosjekt for neste generasjons forsknings- og laboratoriesenter (Den tredje Bølgen). Regjeringens Petroleumsmelding En næring for framtida om petroleumsvirksomheten (Meld. St. 28 (2010-2011)) heter det bl.a. at «Norge har høy kompetanse innen forskning, teknologi og innovasjon knyttet til havet. Et viktig norsk miljø på området er i Trondheim. Gjennom etablering av eksperimentell infrastruktur i forskningsmiljøene ved Marinteknisk Senter i Trondheim har MARINTEK og NTNU blitt internasjonalt ledende innen sine felt. Oppgraderinger er viktig for at slike forskningsmiljøer skal kunne tilby sine kunder, for eksempel innen petroleumsnæringen, attraktive forskningstjenester. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har, sammen med næringsliv og fagmiljøer, finansiert en forstudie som kartlegger behovet for oppgradering av forskningsinfrastrukturen ved Marinteknisk Senter. Miljøene i Trondheim arbeider med å realisere et framtidig kunnskapssenter knyttet til havromsteknologi, Ocean Space Centre, i byen.» I dokumentet Næringsutvikling og grønn vekst Regjeringens strategi for miljøteknologi (departementene, 2011) heter det under avsnittet om "Forskning og kompetanseutvikling" bl.a. at "Meldingen viser også til at SINTEF-Marintek utreder mulighetene for å etablere et nytt nasjonalt marinteknisk forskningssenter et «Ocean Space Center» ".

4 Videre heter det i meldingen at: Etter initiativ fra nærings- og handelsministerens Strategiske råd for maritim utvikling (MARUT) har de maritime næringene utarbeidet forslag til en helhetlig miljø- og innovasjonsstrategi frem mot 2020, kalt Maritim 21. Ambisjonen er at Norge skal bli det mest attraktive lokaliseringslandet for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv og strategien prioriterer nødvendige teknologi- og innovasjonsområder. Maritim21 legger grunnlaget for det videre arbeidet på feltet maritim miljøteknologi". 1.2.2 Nasjonal forsknings- og industriforankring I rapporten Verktøy for forskning. Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur 2008-2017 (NFR, 2008) påpekes det at krevende maritime operasjoner i tilknytning til offshore, utvikling og testing av innovativ skipsdesign og materialbruk innen maritim sektor vil kreve tilgang til omfattende testfasiliteter og utstyr. Laboratoriene på Marinteknisk Senter er også tatt inn som del av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur (Norges forskningsråd, 2010). Innenfor dette programmet er det søkt om midler til å oppgradere eksisterende anlegg inntil neste generasjons senter kan bli realisert. Andre initiativ som berører områder og tema med direkte relevans for Fremtidens Kunnskapssenter for Havromsteknologi er anbefalinger fra de strategisk rådgivende organene Maritim21, OG21 og Energi21. Mandatet til disse organene er å etablere en helhetlig og industriforankret nasjonal strategi som sikrer at de nasjonale aktørene er samlet om felles mål, retning og prioriteringer innen de respektive bransjene, og at forskningstemaene og FoUutfordringene forankres i industrien. I lanseringsrapporten for Maritim21 (2010) (www.maritim21.no) skisseres det sju innsatsområder med tilhørende aktiviteter og forventede resultater. Tilknyttet innsatsområdet kunnskapsnav og infrastruktur anbefaler Maritim21 å etablere Ocean Space Centre og tilhørende nettverk for å kunne drive forskning, utvikling og undervisning på høyeste internasjonale nivå. I strategidokumentet til OG21 (2010) (www.og21.org) understrekes det at forskningsinstituttene og universitetene utgjør en viktig del av den norske petroleumsklyngen og for å løse de utfordringene OG21 har identifisert så er det viktig at instituttsektoren fokuserer på (a) utdanning og rekruttering av petroleumsforskere, (b) oppbygging av solide nasjonale forskningsgrupper som kan hevde seg internasjonalt, (c) bygging, oppgradering og vedlikehold av en forskningsinfrastruktur i verdensklasse, og (d) samarbeid med næringen om kompetanseprogrammer og anvendt forskning samt testing og pilotdemonstrasjon. Energi21 (www.energi21.no) som omfatter fornybar energi, energisystemer, energieffektivisering, og karbonfangst og -lagring, legger til grunn at innovasjonene skjer i nettverk som inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon mer eller mindre samtidig ( ). God infrastruktur for forskning og demonstrasjon vil være viktig.

5 En annen referanse er Havbruk 2020 Grensesprengende hvis... En foresightanalyse om norsk havbruk utarbeidet av Norges forskningsråd og Innovasjon Norge (NFR, 2004). 1.3 Europeisk forankring Norge, representert ved Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), har tatt initiativ til forskningsprogrammet Joint Programming Initiatives Healthy and Productive Seas and Oceans, forkortet JPI Oceans. I alt 17 europeiske land samt EU-kommisjonen har sluttet seg til dette initiativet for å være med på å utvikle en felles plattform for å finne løsninger for bærekraftig bruk av havets ressurser og teknologiutvikling, samtidig som hensynet til det marine miljøet ivaretas. Norge koordinerer arbeidet sammen med Spania og Belgia. Målet er at dette skal bli den største koordinerte og integrerende satsingen på marin og maritim forskning og utvikling noensinne. JPI som arbeidsform innebærer at nasjonale forskningsprogrammer, infrastruktur, bevilgninger med mer koordineres for å oppnå gode resultater. Gjennom koordinerte aktiviteter, som utlysninger av midler til FoU-prosjekter, nettverksaktiviteter, bevilgninger til infrastrukturprosjekter og stipendordninger skal JPI-ene skape kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. JPI-ene kan ta i bruk alle former for virkemidler. I EU-rapportene Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans, 2010) 1, A European Strategy for Marine and Maritime Research (EU, 2008) 2 og A vision for strengthening world-class research infrastructures in the ERA (EU, 2010) 3 påpekes følgende forhold knyttet til marin forskning og forskningsinfrastruktur: Behov for økt vitenskapelig kunnskap om (a) marine systemer (oseanografisk og biologisk), (b) interaksjon mellom hav og klima, endringer i havnivå, kystlinjeerosjon og marine økosystemer, og (c) legge til rette for utvikling av nye produkter, tjenester og næringer basert på havrommets ressurser. Dette omfatter blant annet fiskeri og havbruk, biomasse til energiproduksjon, shipping, olje/gassutvinning, mineralutvinning, fornybar energiproduksjon, CO2-lagring, mv. For å løse disse behovene trengs det bl.a. å utvikles systemer for måling og overvåkning av hav og kystlinje, utvikles bedre modeller for simulering, beregning og prediktering innen en rekke fagfelt, samt å legges til rette for økt utforskning av havrommet både med utgangspunkt i politiske og regulatoriske føringer, og gjennom 1 Healthy and Productive Seas and Oceans: A Joint Programming Initiative to meet the Grand Challenge regarding European Seas and Oceans. (EU, Joint Programming Initiative, 2010) (www.jpi-oceans.eu) 2 A European Strategy for Marine and Maritime Research: A coherent European Research Area framework in support of a sustainable use of oceans and seas, COM(2008) 534 final (EU, 2008). 3 A vision for strengthening world-class research infrastructures in the ERA: Report of the Expert Group on Research Infrastructures (EU, 2010).

6 europeisk koordinert FoU-innsats og oppbygging av nødvendige laboratorier og testfasiliteter. Langsiktig satsing på utdanning, forskerrekruttering og oppbygging av europeiske, multi-sektorielle Centres of Excellence vil være avgjørende faktorer for å lykkes. Energiforsyning og utvikling av bærekraftig ny energiproduksjon, herunder vindkraft, solenergi og havenergi, er en av Europas viktigste utfordringer for fremtiden. Etablering av nødvendig forskningsinfrastruktur vil være så ressurskrevende at koordinert innsats og internasjonalt samarbeid on a grand scale vil være helt avgjørende for å løse fremtidens energiutfordringer. Det er også etablert flere andre relevante initiativ innen EU-systemet, bl.a.: Europe 2020. A European Strategy for smart, sustainable and inclusive growth, 03.03.2010 COM (2010) 2020. AQUAculture infrastructures for EXCELLence in European Fish research. Et EU prosjekt som samler alle ledende infrastrukturer og laboratorier for havbruksforskning i Europa. 1.4 Forankring i utdannings- og forskningsstrategi ved NTNU og SINTEF I 2009 startet Institutt for marin teknikk ved NTNU prosjektet Fremtidens Marinstudium. Arbeidet har som overordnet mål å foreslå endringer og tiltak som skal bidra til å sikre at NTNU også i fremtiden vil utdanne sivilingeniører i marin teknikk og havromsteknologi med den kvalitet og de ferdigheter som samfunnet og næringen har behov for. NTNU ønsker å se strategisk og visjonært på utformingen av studier innen marin teknikk i et 15 20 års perspektiv. En endelig anbefaling er ventet høsten 2011. IVT-fakultetet ved NTNU (Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi) har nedsatt et utvalg som har utarbeidet en strategi for utvikling av laboratoriene ved fakultetet. En av konklusjonene er en anbefaling om fortsatt satsing på laboratorier som en integrert del av virksomheten. NTNU vedtok i 2009 en strategiplan for Marine Coastal Development 4. Planen støtter blant annet opp under etableringen av Ocean Space Centre. I tillegg er det en rekke pågående og planlagte forsknings- og utviklingsprosjekter som vil være direkte relatert til, evt. være forløpere til aktivitetene i et fremtidig Ocean Space Centre. Et slikt initiativ er SmartCoast som har som mål å etablere en integrert utstyrsplattform for marin tverrfaglig forskning, utdanning og utvikling der SINTEF, NTNU, NINA og NIVA er partnere. Et annet er NTNUs etablering av "Advanced Underwater Robotics Laboratory" (AUR-lab) som er en tverrfaglig satsing mellom IMT, Institutt for Kybernetikk, Institutt for 4 Strategic Research Area NTNU Marine Coastal Development: Science Plan 2020 Vision and Strategic Research Agenda

7 elektronikk og telekommunikasjon, CESOS, Institutt for Biologi og Vitenskapsmuseet (marin arkeologi) med fokus på undervanns robotikk. Ocean Space Centre er også forankret i SINTEF-konsernets strategiske satsingsområder, senest omtalt i SINTEFs Melding om forskning og innovasjon (2010). 1.5 Prosessen og organisering av arbeidet Det ble i 2008-2009 gjennomført en forstudie for å vurdere grunnlaget for et marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim. Forstudien ble finansiert av Nærings- og handelsdepartementet (NHD), næringslivet og kunnskapsmiljøene. Sluttrapporten fra forstudien ble oversendt Nærings- og handelsdepartementet i januar 2010 (MARINTEK, 2010). På bakgrunn av denne ble det besluttet å utarbeide en Konseptvalgutredning (KVU) for å vurdere ulike alternativer for å realisere et i Trondheim. Nærings- og handelsdepartementet ga MARINTEK i oppdrag å lede arbeidet med å utarbeide KVU-en. Prosjektarbeidet startet i januar 2010 og ble avsluttet i september 2011. En rekke institusjoner og personer har bidratt i arbeidet med KVU-en. Figur 1.1 viser den formelle organiseringen av prosjektarbeidet. Figur 1.1: Prosjektorganisasjonen. Styret MARINTEK Prosjektansvarlig (AD) Prosjektleder Referansegruppe Prosjektgruppe (MARINTEK/NTNU/SINTEF) Innleide ressurser Figur 1.1 viser at styret i MARINTEK er ansvarlig for utarbeidelsen av KVU-en overfor NHD. Prosjektansvarlig for arbeidet hos MARINTEK er adm. dir., mens prosjektleder har vært Dr Atle Minsaas. Han har knyttet til seg en prosjektgruppe med representanter fra

8 MARINTEK, NTNU og SINTEF. Prosjektgruppa har hatt bistand fra innleide, eksterne ressurser fra flere konsulentselskaper. Prosjektet har knyttet til seg en referansegruppe bestående av Ulstein Group, Statkraft, Statoil, Det Norske Veritas, Havforskningsinstituttet, Teekay, SINTEF og NTNU. I tillegg har man som del av utredningsarbeidet gjennomført en utstrakt møtevirksomhet og kommunikasjon med et stort utvalg øvrige aktører innen industri og akademia. Denne kontaktflaten har vært viktig både for å få innspill til utredningsarbeidet og for å forankre prosjektet. NHD har hatt ansvaret for å forankre KVU-prosessen hos andre berørte fagdepartement, i første rekke Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Det har vært avholdt flere møter mellom departementene. 1.6 Beslutninger og videre prosjektfremdrift KVU-en oversendes Nærings- og handelsdepartementet 30.09.2011. Departementet har deretter ansvaret for den videre fremdriften av prosjektet, herunder å sørge for ekstern kvalitetssikring (KS1), behandling i Regjeringen og eventuelt å fremme forslag til bevilgning for Stortinget for en detaljprosjekteringsfase med ekstern kvalitetssikring (KS2). Det er antatt at eventuell byggeaktivitet tidligst kan komme i gang i 2015.

9 2. Behovsanalysen 2.1 Formål med analysen Behovsanalysen skal kartlegge og beskrive bakgrunnen for tiltaket, dvs. hvorfor en vurderer å etablere et. Analysen skal i henhold til retningslinjene beskrive hva som er det prosjektutløsende behov, hvilke positive konsekvenser som det er behov for å maksimere og hvilke negative konsekvenser det evt. er behov for å minimere. Kartlegging av interessenter/aktører er også en viktig del av behovsanalysen. Avhengig av type tiltak og sektor kan ulike framgangsmåter benyttes. Siden dagens Marinteknisk Senter for en stor del opererer i konkurranseutsatte markeder har kartlegging av fremtidig etterspørsel stått sentralt ved utarbeidelsen av behovsanalysen. Dette er gjort gjennom kartlegging av sentrale utviklingstrender innenfor relevante sektorer, og samtaler med nøkkelkunder, samarbeidspartnere m.m. Det er imidlertid både krevende og til dels umulig å vurdere hvilke typer forsknings- og utredningstjenester som vil etterspørres fram mot 2050. Historien viser blant annet at det sannsynligvis vil oppstå nye næringer med til dels andre forskningsbehov enn de en i dag kan se for seg. Det er derfor av avgjørende betydning å satse på fleksible tekniske anlegg som lett kan omstilles for å møte endringer i markedets behov. En slik fleksibilitet har vært avgjørende for den suksessen Marinteknisk Senter hittil har hatt. Kartlegging av konkurrentenes ståsted og fremtidige planer har også stått sentralt. Dette er også svært krevende, ettersom informasjon om planer er noe som man ikke offentliggjør før eventuelle investeringer er vedtatt. 2.2 Dagens fasiliteter kort overblikk Dagens anlegg i Trondheims-området som vil inngå i et nytt Kunnskapssenter for Havromsteknologi er følgende: Marinteknisk Senter (MTS) på Tyholt i Trondheim består av forskningsinstituttet MARINTEK samt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sitt institutt for marin teknikk. I tillegg er NTNUs Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS), et Centre of Excellence, også lokalisert der. MTS representerer den vestlige verdens største undervisnings- og forskningssenter innen marin teknikk, med et anerkjent høyt faglig nivå innen flere felt. Sentret inneholder flere store og små laboratorier. SeaLab er et fellesnavn på flere relaterte SINTEF- og NTNU-institutter og avdelinger med laboratorier, som i 2005 ble samlet under ett tak på Brattøra i Trondheim. o SINTEF Fiskeri og havbruk AS er et forskningsinstitutt med aktiviteter innen fiskeriteknologi, havbruksteknologi, prosessteknologi og marin ressursteknologi, og gjennomfører bl.a. internasjonale prosjekter og

10 rådgivningsoppdrag. Instituttet disponerer flere laboratorieanlegg lokalt i Trondheim og i Hirtshals i Danmark, samt storskalaanlegget ACE (AquaCulture Engineering) utenfor kysten av Trøndelag. o SINTEF Marin miljøteknologi er en avdeling i SINTEF Materialer og kjemi med aktiviteter innen eksperimentelle overvåknings- og modelleringsstudier i forbindelse med akutte og regulære utslipp av olje og kjemikalier til marint og terrestrisk miljø. o Institutt for biologi v/ Seksjon for marin vitenskap ved NTNU er også representert ved SeaLab, med fokus på en bærekraftig forvaltning, produksjon og utnyttelse av biologiske marine ressurser. NTNUs Senter for fiskeri og havbruk utgjør en av avdelingene, og det er utstrakt samarbeid med SINTEF lokalt. De disponerer også forskningsskipet Gunnerus. Trondheim Biologiske Stasjon (TBS), som ligger ved sjøkanten i Trondheims-fjorden et par kilometer nordvest for bysentrum, er et senter for NTNUs marinbiologiske forskning. Det inneholder en rekke sjøvannsfasiliteter og egen kai med to forskningsfartøy tilgjengelig, deriblant Gunnerus se over. 2.3 Marinteknisk Senters rolle og oppgaver 2.3.1 Marinteknisk Senter (MTS); kort beskrivelse Marinteknisk Senter består som nevnt av to deler: MARINTEK og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) ved Institutt for marin teknikk (IMT). MARINTEK driver næringsrettet strategisk forskning, anvendt forskning og kommersiell oppdragsvirksomhet innenfor marin teknikk. NTNUs hovedfokus er høyere utdanning innen marin teknikk på MSc- og PhD-nivå. Den strategiske forskningen er en fellesarena for begge parter, og det er etablert felles strategier for næringsrettet strategisk forskning. De marintekniske laboratoriene eies av NTNU og opereres av MARINTEK i samarbeid med NTNU. MARINTEK og IMT utgjør til sammen et av de sterkeste utdannings- og forskningsmiljøene innenfor marin hydrodynamikk og marine konstruksjoner på verdensbasis. Laboratoriene brukes av forskere på MARINTEK og NTNU i forsknings- og utdanningsøyemed. Videre benyttes de gjennom betalte forskningsprosjekter av norsk og internasjonal industri, norske myndigheter mv. Dette representerer den største bruken av fasilitetene. Forskere fra andre norske institusjoner har også tilgang til anleggene på samme vilkår som andre eksterne brukere. Gjennom internasjonalt forskningssamarbeid er laboratoriene også i noen grad tilgjengelige for forskere fra andre land, for eksempel gjennom EU-finansierte prosjekter. Samarbeidet fungerer som indikert av prinsippene i Figur 2.1.

11 Figur 2.1: Samarbeidet mellom MARINTEK og NTNU innenfor MTS. Kilde: MARINTEK Spredning av resultater og kunnskap skjer gjennom publisering i internasjonale forskningstidsskrifter og konferanser basert på de ulike studiene og prosjektene som gjennomføres i laboratoriene. Men vel så viktig er at bruken av resultatene har stor nytte for kundene og samfunnet gjennom nye investeringsprosjekter. Laboratoriene er sentrale leverandører av kunnskap om ny teknologi til de tre største eksportindustriene i Norge, nemlig offshore olje og gassutvinning, fiskeri og akvakultur samt maritim (skip og skipsfart). 2.3.2 Dagens infrastruktur i Marinteknisk Senter Marinteknisk Senter er en laboratorietung infrastruktur. Skipsmodelltanken ble åpnet 1. september 1939 og var en nasjonal satsing for å opprettholde og styrke Norges rolle som skipsfartsnasjon. Av de totale investeringskostnadene på ca. 1,4 mill. NOK var halvparten finansiert gjennom gaver fra næringslivsaktører, og resten via statsbudsjettet. Laboratoriene ble forsterket i 1967 ved påbygg av en kavitasjonstunnel for å kunne tilby en komplett pakke innenfor motstand og propulsjon av skip. På 1970-tallet startet næringslivsaktørene et nytt innsamlingsprosjekt for å få realisert et komplett marinteknisk senter på Tyholt som kunne samle den skipstekniske utdannelsen ved daværende NTH og Skipsteknisk Forskningsinstitutt som var blitt opprettet av daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i 1951. Næringslivets bidrag til et konstruksjons- og maskinerilaboratorium og utdanningssenter utgjorde ca. 25 mill. av en investering på i alt ca. 75 mill. NOK. I 1979 ble skipsmodelltanken forlenget med 85 meter. I 1981 ble Havbassenget åpnet. Begge disse investeringene ble finansiert over statsbudsjettet. Igjen var det en stor satsing for å sikre Norges rolle som maritim nasjon som senere også viste seg å være avgjørende for å kunne