FORORD er i sterk framvekst og i en modningsprosess, noe vi håper kommer fram av denne, tredje utgave av informasjonsheftet. Mye har skjedd siden forrige hefte som kom ut i 1993. Buddhistforbundet har vært svært aktivt i forhold til Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) og i den voksende dialogen og samarbeidet mellom de ulike tros- og livssynsamfunn i Norge. Buddhistforbundet har siden forrige brosjyre fått et eget kontor og har nå WWW-sider på Internett, og en egensvartjeneste for dem som sender forespørsler til vår e-post adresse. Heftet inneholder nye tekster om buddhismen, og hver av gruppene har også bidratt med nye eller oppdaterte tekster om seg selv, eller den tradisjonen de representerer. I tillegghar det helt nye illustrasjoner, de fleste viser hvordan vi praktiserer buddhismen her i landet. Det har en oppdatert bokliste, hvor vi ser at det etterhvert er i ferd med å bygge seg opp en anselig mengde bøker om buddhismen på norsk. Vi håper at heftet stimulerer til økt kunnskap og videre lesning, ja kanskje til og med til personlig fordypning i den buddhistiske visdom. BUDDHISTFORBUNDET PB. 9340 GRØNLAND 0135 OSLO BUDDHISTFORBUNDETS KONTOR: CHRISTIAN KROGHS GT. 32B TLF./FAX:. 22 11 32 96 e-post: bf@buddhistforbundet.no http://www.buddhistforbundet.no POSTGIRO: 0813 22 29466 BANKGIRO: 5063 68 03550 BUDDHISTFORBUNDETS KONTOR: BANKGIRO 1607 55 04946 BUDDHISTFORBUNDETS FORLAG: POSTGIRO 0825 08 74406 FORSTANDER: EGIL LOTHE EKORNVEIEN 8 1404 SIGGERUD TLF. 64 86 99 16
INNHOLD Forord... 2 Buddhistforbundet... 4 Buddhister i Norge... 6 Essensen av Buddha-dhama... 8 Meditasjon vei til erfaring...11 Det vietnamesiske buddhistsamfunn...14 Den thailandske buddhistforening... 17 Tibetansk buddhisme...18 Karma Tashi Ling buddhistsamfunn...21 Zen... 26 Rinzai Zen Senter Oslo...21 Theravada - Buddhas lære ifølge De Eldre...30 Tisarana utdannelses- og kulturforbund (TUK)... 32 En lur måte å nyte livet på...33 Dharma-gruppen...35 Fra Daily Fragrance of the Lotus Flower... 36 Dharma Sah buddhistsenter...37 Stavanger buddhistiske forening...38 Bøker om buddhismen... 39
BUDDHISTFORBUNDET Buddhistforbundet er et trossamfunn som samler åtte buddhistiske organisasjoner i Norgemed til sammen 7214 medlemmer 01.01.99. Buddhistforbundet ble registrert som trossamfunn i 1979 og hadde da 18 medlemmer. To buddhistiske foreninger: Zen Skolen (stiftet 1972, i dag kalt: Rinzai Zen Senter) og Karma Tashi Ling buddhistsenter (stiftet 1975) etablerte trossamfunnet som en samarbeidsorganisasjon for å ivareta saker av felles interesse. Disse to foreningene var etablert av personer med norsk bakgrunn. De representerte henholdsvis zenbuddhisme og tibetansk buddhisme. Imidlertid kom mange flyktninger fra Vietnam til Norge på denne tiden, noe som førte til at Buddhistforbundet tok kontakt med de vietnamesiske buddhistene. Den Vietnamesiske Buddhistforening ble etablert i 1982 som den tredje foreningen tilsluttet Buddhistforbundet. Samme år etablerte norske buddhister med bakgrunn i theravadabuddhismen en gruppe som het Theravadaskolen, denne skiftet senere navn til Buddhasasana Norge som i 1993 gikk sammen med Drivende Skyers Sangha (med tilknytning til den vietnamesiske zen-mesteren Thich Nhat Hanh) og dannet Dharmagruppen. En annen norsk gruppe, Dharma Sah, med tilknytning til koreansk buddhisme sluttet seg til Buddhistforbundet i 1988. De thailandske buddhistene i Norge etablerte Den thailandske buddhistforening i 1991 som samme år sluttet seg til Buddhistforbundet. I 1992 etablerte buddhister fra Sri Lanka en forening, Tisarana, som den syvende av Buddhist-forbundets medlemsorganisasjoner. Gjennom den Thailandske buddhistforening ble en forening av kambodsjanske buddhister i Norge tilsluttet Buddhistforbundet i 1998. Det foreløpig siste skudd på stammen er en forening som samler buddhister fra forskjellige retninger i Rogaland: Stavanger buddhistiske forening, som ble tilsluttet Buddhistforbundet i 1998. ORGANISASJON OG FORMÅL Buddhistforbundet ledes av et styre som består av representanter for de tilsluttede organisasjonene. Forstander for Buddhistforbundet har ansvar for at lovpålagte oppgaver utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Komiteer underlagt styret har ansvaret for de enkelte prosjektene som er satt i gang, slik som et forlag, samt forskjellige arrangementer. Alle vedtak som Buddhistforbundet gjør må være enstemmige. Buddhistforbundet har eget kontor i Chr. Kroghs gt. 32 B i Oslo. BUDDHISTFORBUNDET HAR FØLGENDE FORMÅL: I. Samle buddhister og buddhistvenner i en landsomfattende fellesorganisasjon. II. Ivareta rettigheter og plikter i forhold til offentlige myndigheter. III. Sørge for overføring av offentlige tilskudd til trossamfunn. IV. Arrangere felles feiringer av buddhistiske høytider. V. Uttrykke buddhistiske synspunkter i aktuelle saker. VI. Informere om buddhismen. VII. Bidra til en riktig fremstilling av buddhismen i skolen De første tre formålene innebærer at Buddhistforbundet fører et felles register over dem som skriftlig melder seg inn i trossamfunnet. Med utgangspunkt i dette registeret sender Buddhistforbundet krav om tilskudd fra staten og de ca. 170 kommunene hvor det er bosatt medlemmer. Mottatte tilskudd blir fordelt på de tilsluttede organisasjonene i forhold til hvor mange medlemmer de har innmeldt i Buddhistforbundet. Tilskudd for medlemmer som ikke hører til noen av de tilsluttede organisasjonene overføres til et fond som brukes til bl.a. bokutgivelser og informasjonsarbeid. Tilskuddet som mottas pr. Medlem fra stat og kommune tilsvarer det det offentlige gir til kirkelige formål pr. Statskirkemedlem. De tilsluttede organisasjonene bruker tilskuddet til å finansiere forskjellige buddhistisk 4
aktiviteter. Buddhistforbundet sender hvert år årsmelding og regnskap for tildelte midler til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Medlemsskap i Buddhistforbundet er åpent og gratis for alle som er bosatt i Norge og som er over 15 år og som ikke er innmeldt i noe annet trossamfunn. Innmelding skjer skriftlig på eget skjema som sendes Buddhistforbundet eller en av de tilsluttede organisasjonene. Barn under 15 år kan meldes inn av foreldrene når begge er medlem av Buddhistforbundet. For å få hjelp til å studere og praktisere buddhismen må en ta kontakt med de tilsluttede organisasjonene. Det fjerde formålet gjelder feiring av buddhistiske høytider. Buddhistforbundet har to årlige offentlige arrangementer: Feiringen av Buddhas fødsel, Vesak, i mai måned og lysfesten, som markerer Buddhas oppvåkning, i desember måned. Fra Vulan-feiringen i Khuong Viet tempelet i Lørenskog Det femte formålet om å uttrykke buddhistisk synspunkter i aktuelle saker har fått økt omfang de senere årene. I 1997 var Buddhistforbundet med på å stifte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som bl.a. var med på å arrangere en større internasjonal konferanse om religionsfrihet i Oslo i 1998. Buddhistforbundet medvirket også i dialogprosjektet Religion, livssyn og menneskerettigheter som foregikk ved Nansenskolen i 1996 og 97, og har også deltatt i arrangementer i regi av Verdikommisjonen. Det sjette formålet om å informere om buddhismen foregår bl.a. gjennom publikasjonen. Buddhismen i Norge. Buddhistforbundet har i mange år besvart forespørsler om informasjon. I dag skjer dette i økende grad gjennom e-post og egne Internett-sider. Når det gjelder informasjon i form av foredrag og besøk i templer henvises interesserte til de tilsluttede organisasjonene. Buddhistforbundet utgir også egne bøker. Det syvende formålet om å bidra til en riktig fremstilling av buddhismen i skolen har involvert Buddhistforbundet i en rekke aktiviteter. Ved flere anledninger har Buddhistforbundet vært i kontakt med forlagene, som utgir lærebøker for den videregående skolen, med innspill for få til å en mest mulig riktig fremstilling av buddhismen. Når det gjelder grunnskolen har Buddhistforbundet fra 1995 deltatt aktivt sammen med andre minoritetsgrupper i Aksjon livssynsfrihet i skolen. Bakgrunnen for dette var innføringen av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) i grunnskolen. Til tross for motstand fra minoritetsgruppene ble det innført som et obligatorisk fag høsten 1997. Selv om det ble akseptert å gi en noe større plass for ikke-kristne religioner i faget, gjensto det problemer, slik som fagets tilknytning til den kristne formålsparagrafen og det at faget skal brukes som en arena for felles kristen religionsutøvelse. Buddhistforbundet har likevel deltatt med innspill til fagplan, etterutdanningsplan og veiledning for faget og har også gransket lærebøkene i KRL-faget i forbindelse med myndighetenes godkjenning av dem. Buddhistforbundet har også engasjert seg i spørsmålet om normering av buddhistisk terminologi i forbindelse med faget. Ellers er mye av Buddhistforbundets informasjonsvirksomhet rettet mot skolen. 5
BUDDHISTER I NORGE FREMVEKSTEN AV BUDDHISMEN I NORGE HAR BAKGRUNN I TO FORHOLD For det første skyldes det økende interesse for buddhismen blant nordmenn. På begynnelsen av 70-tallet førte den til at nordmenn etablerte foreninger for å utøve buddhismen. I 1972 ble Zen skolen etablert og i 1975 ble det også stiftet en forening for å studere og praktisere tibetansk buddhisme (Karma Tashi Ling buddhistsamfunn). Senere har også andre retninger fått tilslutning blant personer med norsk bakgrunn. Tallet på medlemmer innmeldt i Buddhistforbundet fra de norske foreningene var 01.01.99 kommet opp i 667 personer. I tillegg har disse foreningene mange medlemmer som ikke er registrert i Buddhistforbundet. For det andre har det funnet sted en betydelig innvandring fra land med buddhistisk befolkning. Den største gruppen buddhister i Norge har vietnamesisk bakgrunn. De kom hit fra slutten av 70-tallet og utgjør i dag nærmere 9000 personer (av en samlet vietnamesisk befolkningsgruppe på omkring 15000). Over 5000 av dem er registrert i Det vietnamesiske buddhistsamfunn. Den neste store gruppen av buddhister har bakgrunn i Thailand. Det finnes nærmere 2500 thailandske buddhister i Norge. Av disse er 1233 registrert i Den thailandske buddhistforening. I tillegg finnes det ca 370 buddhister som tilhører samme retning (theravada) fra landene Sri Lanka, Burma, Kambodsja og Laos. Buddhistene fra Sri Lanka og Kambodsja har egne foreninger tilsluttet Buddhistforbundet. Den siste større innvandrergruppen er kinesiske buddhister fra Kina, Hong Kong, Taiwan, Singapore og Malaysia. Av over 5000 kinesere bosatt i Norge har anslagsvis 1200 buddhistisk bakgrunn. MEDLEMMER I BUDDHISTFORBUNDET (BF) 1/1/99 AVDELINGER/MENIGHETER I BUDDHISTFORBUNDET Gruppering... Antall Det vietnamesiske buddhistsamfunn BF...3530 Den thailandske buddhistforening... 1233 Karma Tashi Ling buddhistsamfunn... 356 Rinzai zen senter... 95 Tisarana kultur- og utdannelsesforbund...75 Dharma-gruppen... 61 Dharma Sah... 44 «Ingen gruppering»...101 Samlet i Buddhistforbundets sentrale register...5515 6
ØVRIGE LOKALE MENIGHETER I DET VIETNAMESISKE Menighet...antall Det vietnamesiske buddhistsamfunn Bergen... 425 Det vietnamesiske buddhistsamfunn Trondheim...527 Det vietnamesiske buddhistsamfunn Moss... 493 Det vietnamesiske buddhistsamfunn Stavanger... 254 Samlet lokale menigheter... 1699 Samlet Det vietnamesiske buddhistsamfunn...5230 Samlet antall buddhister tilknyttet BF... 7214 PERSONER I NORGE MED BUDDHISTISK BAKGRUNN En beregning av antall personer i Norge med buddhistisk bakgrunn kan gjøres med utgangspunkt i SSBs statistikk over innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn Med bakgrunn i prosentandel av buddhister i hjemlandets befolkning får en et anslag over antall buddhister i Norge med innvandrer- eller flyktningbakgrunn. Når det gjelder buddhister med norsk bakgrunn har vi lagt til grunn tallene på medlemmer i Buddhistforbundets norske avdelinger. land... antall i Norge... %buddhister...buddhister i Norge Vietnam...14595... 60%... 3 8757 Kina... 3304... 25%...826 Thailand... 2694... 90%...2426 Hong Kong...754... 40%... 301 Japan...591... 80%... 472 Sør-Korea...342... 20%... 68 Kambodsja...233... 90%... 209 Malaysia...203... 20%...40 Singapore...183... 40%... 73 Taiwan...105... 40%...42 Sri Lanka... 4... 75 Laos...71... 70%... 49 Burma... 48... 85%...40 Nepal...43... 40%... 17 Buddhister med innvandrerbakgrunn... 13394 Buddhister med norsk bakgrunn...5 667 Beregnet antall buddhister i Norge... 14062 7
ESSENSEN AV BUDDHA-DHARMA DET KANSKJE VIKTIGSTE AV GAUTAMA BUDDHAS FOREDRAG BEGYNNER SLIK Det finnes en direkte vei til å foredle levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare nirvana. Det er oppmerksomhetens grunnlag. Dette sitatet viser klart hva som er kjernen i buddhismen eller Buddha-dharma, som er det egentlige navnet. Buddhismen har elementer av religion, filosofi, psykologi og samfunnsanalyse, men den er ingen av disse tingene. Den er en måte å leve på, en praksis en vei til større livsglede og frihet for en selv og andre. Akkurat som havet bare har én smak: smaken av salt, har dharma bare én smak: smaken av frihet, sa Buddha. Det er viktig å huske på dette når vi studerer buddhismen. Ellers kan læren lett bli misforstått, slik tallrike forskere og forfattere i Vesten har misforstått den. Oppmerksomhet er altså essensen av Buddhas lære. Ved å være oppmerksomt tilstede i kroppen, følelsene, sinnstilstandene og alle ting vil vi både komme frem til større sinnsro og en innsikt i dypet av oss selv og verden; en innsikt som går bakenfor alle merkelapper og ideer. Men det er nødvendig å ha holdepunkter i treningen og få hjelp når vi står fast på forskjellige måter. Derfor har de ulike buddhistiske tradisjonene utviklet en stor mengde hjelpemidler etiske øvelser, meditasjonsformer, tekster for ettertanke, ritualer. Bruker vi disse hjelpemidlene i arbeidet med å lære oss selv å kjenne, vinne større frihet og menneskelighet, virker de etter hensikten. Tar vi dem som absolutter, som dogmer, dreper de hele buddhismen! Men når det ikke finnes absolutte holdepunkter for tanken, hvordan kan vi vite at vi er på rett vei? Delvis er det viktig å praktisere i et fellesskap, hvor vi kan støtte hverandre og hjelpe hverandre når vi kommer inn på blindspor. Det er også viktig å ha kontakt med en lærer som går veien selv og har innsikt. Den viktigste målestokken er imidlertid vår egen sunne fornuft, som Gautama Buddha svarte da Kalama-folket var i tvil om hvem de skulle tro på. Det var så mange filosofer og religiøse lærere som prekte motstridende læresetninger. Det er riktig å tvile, for i usikre situasjoner vil tvil alltid oppstå... Ta ikke deres avgjørelse på grunnlag av hva dere har hørt, konvensjoner, løse antakelser, ved å stole på hellige tekster, ved resonnementer, logikk, eller ved å holde fast på det dere ønsker er sant og absolutt ikke ut fra respekt for en lærer! Men når dere selv vet at noe fører til skade og lidelse hvis man utfører det da bør dere avvise det. Og når dere selv finner ut at noe fører til gavn og lykke da bør dere praktisere det. Som en målestokk for hva som fører til noe godt for en selv og andre, beskrev Buddha De fire guddommelige sinnstilstander kjærlighet, godhet eller medfølelse, glede og sinnslikevekt. I den grad vi kan se at livet blir mer preget av disse fire, kan vi regne med å være på rett vei. Disse fire sinnstilstandene leder helt fram til buddhismens høyeste mål den lykke, frihet og godhet som gis det forsøksvise navnet nirvana utslukningen av all grådighet, hat og illusjon. Metta-sutta foredraget om kjærlighet, er da også en av de aller viktigste tekstene i buddhismens historie. Her et lite utdrag: Måtte alle levende vesener bli lykkelige til sinns! Måtte ingen svikte en annen og heller ikke føle forakt for noen, og heller aldri ønske en annen vondt, verken ut fra motvilje eller i sinne! Liksom en mor er villig til å våge sitt liv for å beskytte sitt eneste barn, bør vi utvikle et grenseløst sinnelag til gode for alt som lever. Vi bør utstråle en følelse av kjærlighet til hele verden, en kjærlighet uten stengsler eller motvilje. I hver våken stund, enten vi går, står, sitter eller ligger, bør vi ha dette for øye. Det er det som menes med høyverdig livsførsel. 8
De fire guddommelige sinnstilstander var felles tankegods for mange av de filosofiske og yogiske skolene i India på Buddhas tid. Selveegenskapene kjærlighet, godhet, glede og sinnslikevekt er allmennmenneskelige egenskaper, uansett hvilket livssyn man måtte bekjenne seg til. Det viktigste er metodene som kan gjøre at disse fire blomstrer i oss, og etterhvert preger oss fullstendig. Buddhastatue fra Kambodsja Som nevnt er oppmerksomhet kjernen i buddhismen. Men oppmerksomheten finnes ikke i et vakuum den står i sammenheng med våre holdninger og måten vi lever på. Dette blir uttrykt gjennom Den edle åtteleddede veien som handler om å fullende sine oppfatninger, tenkemåte, talevaner, etiske handlinger og yrkesliv, sammen med innsats for å fremelske positive sinns-tilstander, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. La oss se nærmere på de enkelte leddene i denne veien. Rett oppfatning har å gjøre med en tillit til at våre handlinger har konsekvenser dårlige handlinger vil føre til dårlige resultater, gode handlinger til gode resultater. Vi kan øve opp gavmildhet, integritet og toleranse. Så en tanke og høst en handling. Så en handling og høst en vane. Så en vane og høst en personlighet. Så en personlighet og høst en skjebne. En rett tenkemåte er preget av holdninger som rommer velvilje, ikkevold og et ønske om å leve enkelt. Gjennom treningen i oppmerksomhet vil vi lære oss selv bedre å kjenne, og åpne opp for den godheten som finnes dypest i alle mennesker. Dette påvirker måten vi tenker på. Men rett tenkning gir også retning til oppmerksomhetstreningen. Når vi er oppmerksomme på våre egne feil og mangler eller andres kan vi da se på dem med velvilje og et åpent sinn? Dette er avgjørende for å komme noen vei i meditasjonen. En hektisk livsstil, preget av havesyke, ambisjoner og trang til sterke opplevelser, vil også være en dårlig bakgrunn for øvelsen i meditasjon. Ut fra rett tenkning springer rett tale, handling og yrkesvalg, som sammenfattes i de fem etiske øvelsene: ærefrykt for livet å avstå fra å drepe; gavmildhet og ikke å stjele; ansvarlighet i seksuelle forhold; vennlig og lyttende tale uten løgn, unngå harde og sårende ord eller bakvaskelser; og klarheten som vi får ved å avstå fra rusmidler. Gjennom å leve på denne måten, er vi nødt til å lære mye om oss selv, og det vil falle oss naturlig å forsøke å styrke de gode sidene i oss selv, og gi mindre plass til de dårlige. Dette må skje på en ikkevoldelig måte, som lar oss oppleve og bli kjent med hele spekteret av følelser, men som går ut på å velge de handlinger som er i tråd med våre idealer. Hvis buddhismen har rett, vil ikke dette føre til et traurig liv fattig på gleder, men tvert imot til et rikere liv. Vi minsker samvittighetskonflikter og lar våre beste sider utfolde seg. Hva kan være bedre enn det og ikke minst: Det er mulig for alle som er villige til å investere tid og krefter på å øve! Dermed er vi kommet til rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, og ringen er sluttet. For den åtteleddede veien er ikke noen snorrett vei hvor vi gjør oss ferdig med leddene ett etter ett. Den er en sirkel, et nettverk hvor alle leddene påvirker hverandre og styrker hverandre. Det klassiske buddhistiske symbolet, hjulet med åtte eiker, er det beste bildet på denne veien. Den åtteleddede veien er den fjerde av det som trolig er den mest misforståtte delen av Buddhas lære: De fire edle sannheter. Tallrike kommentatorer har forsøkt å gjøre De fire edle sannheter til et altomfattende filosofisk system, som begynner med å si: Livet er lidelse. I verste fall fortsetter de med å si at lidelsen skyldes livstørst et uttrykk som kommer fra Schopenhauer, ikke fra Buddha! Ved å slukke livstørsten, når man nirvana, som er en slags evig 9
død, fullfører de. Dermed er vi langt ute på jordet! La oss isteden finne tilbake til en enklere, mer praktisk forståelse. Et utgangspunkt for all buddhistisk tenkning er noen enkle observasjoner: Absolutt alle ting er i forandring, og alt står i samspill med alt annet. Det finnes ikke noen evig uforanderlig kjerne, hverken i ting, levende vesener, mennesker eller noen guder. Hvis vi tror at det finnes noen slik uforanderlig, varig kjerne i oss selv eller livet rundt oss, og dermed prøver å holde fast på våre opplevelser, går vi imot naturens vesen. Vi lar oss binde til fortid og framtid istedenfor å leve her og nå og det skaper lidelse. Lengt ikke etter fortiden. Fortap deg ikke i framtiden. Fortiden finnes ikke lenger. Framtiden er ennå ikke kommet. Ved å se dypt på livet som det er akkurat her og nå, hviler utøveren i stødighet og frihet. Den første av De fire edle sannheter sier ikke at livet er lidelse eller at alt er grusomt, men sier at det finnes vonde opplevelser i livet og at vi ikke bør rømme fra dem, men gå inn i dem og prøve å forstå dem. Gjør vi det, vil vi få innsikt i årsaken til det vonde (den andre sannheten), våre nærmest automatiske tendenser til å reagere med motvilje eller begjær på alt vi opplever. Men lidelse er ikke nok, som zenmester Thich Nhat Hanh sier. Vi må ikke bare fokusere på det som er vondt, men også være åpne for alle de vakre opplevelsene livet rommer. Hvor vi enn er, hele tida, har vi evnen til å glede oss over solskinnet, hverandres nærvær, og endog følelsen av at vi puster. 9 Hvis vi ikke holder fast på våre snevre oppfatninger av hvordan tingene skal være, vil vi åpne oss for gleden som finnes her og nå. Jo mer vi greier å se og gi slipp på den automatiske tendensen til å fryse fast våre opplevelser i ideer og stivnede følelser, desto mer vil vi bli fri fri til å leve med våkenhet og godhet. Det er denne friheten nirvana handler om. Imidlertid ligger tendensen til å holde fast dypt i det ubevisste i mønstre av redsel, grådighet, sjalusi, hat og uvitenhet. Derfor trengs trening, og vi er tilbake ved den åtteleddede veien. Fordi veien til nirvana krever mye mer enn bare intellektuelle ferdigheter, har buddhister alltid vært forsiktige med å si noe konkret om hva nirvana er. Man vil ikke lede de søkende inn i ørkesløse filosofiske spekulasjoner. Men noen egenskaper har vært nevnt, som frihet og stødighet. Meditasjonsmesteren Bhante Gunaratana har gitt en enkel beskrivelse: Nirvana er den høyeste lykke. Indisk Gandhara-relieff, fra ca. år 200 e.kr. som viser Buddhas første undervisning Gleden preger både veien og målet for buddhistene, en glede som ikke bygger på å utbytte andre mennesker eller naturen, men som går ut på å leve våkent, enkelt og harmonisk. La oss avslutte med å sitere Shariputra, en av Buddhas nærmeste og klokeste følgessvenner: Den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, oppfører seg godt overfor andre, liker å holde seg våken, utvikler god moral, konsentrasjon og visdom, trenger inn i den dypeste visdom og når fram til det endelige mål, som er å virkeliggjøre nirvana. Med smilende visdom oppnår man alt dette, det er dette som er smilende visdom. 10
MEDITASJON VEI TIL ERFARING Hva er meditasjon? Meditasjon er ikke tenkning. Den franske filosofen Descartes sa: Jeg tenker, altså er jeg. Men når vi ikke tenker hva er vi da? Hva gjør man i meditasjon? Hvordan kan tankene stoppes? Tankene kan ikke stoppes. Det vi kan gjøre er å forandre det vi er oppmerksom på. Vi kan også påvirke måten vi er oppmerksom på og oppmerksomhetens kvalitet. I tradisjonell buddhistisk meditasjon brukes pusten som noe man kan bringe oppmerksomheten tilbake til. Vanligvis er oppmerksomheten vår rettet mot det vi holder på med, det som foregår omkring oss, eller tanker som spinner i hodet. Pusten er i bakgrunnen, hele tiden der, men vi legger ikke merke til den. Ved å fokusere på pusten vendes forholdet mellom forgrunn og bakgrunn. Hvis man holder på med å ikke gjøre noe bare sitte og følge pusten kan man la tankene komme og gå uten at man engasjerer seg i dem. Pusten kan vi når som helst komme tilbake til, idet vi puster ustanselig fra vi er født til vi dør. Det meste av tiden er vi ikke oppmerksomme på pusten, fordi den er så nær og konstant. Vi behøver ikke huske på å puste. Pusten er grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Ved å rette oppmerksomheten mot pusten får tankevirksomheten mulighet til å roe seg ned, samtidig som det ubevisste kan komme fram. I vår kultur er tankevirksomhet satt i høysetet. Det er vår evne til å tenke og uttrykke tankene i språk som skiller oss fra andre dyrearter. Det er våre rasjonelle evner som gir Den japanske Zenmesteren Hakuin Zenji oss fordeler slik at vi betrakter oss selv som evolusjonens høydepunkt og i stand til å beherske og utnytte naturen. Det er også vår verdsetting av tankevirksomhet som åpner for manipulering. Vi er fanget av tanker. Vi er fanget i tanker. Vi identifiserer oss med tanker og slåss for dem. Tankevirksomhet har sin plass. Vi kan tenke, men det vi gjør i vårt liv er ikke nødvendigvis basert på tankene eller tenkt ut på forhånd. I grunnen er svært lite av det vi gjør basert på tankene. Vi kan tenke over noe en erfaring eller opplevelse, men vi kan ikke tenke oss fram til en erfaring. Det er innbildning. Tankevirksomhet er egentlig et sekundært fenomen. Det er ikke primært. Vi er født før vi tenker. Tankene kommer etter hvert. Tankene er en refleksjon av eller over vår erfaring, og kommer i forbindelse med gjenkjennelse av mønstre i våre handlinger og sammenligninger og assosiasjoner. Det å ikke tenke er ikke det samme som å ikke leve. Våre tanker kan egentlig forhindre oss fra å være levende. Tankene når ikke dybden. Det vi gjør er stort sett gjort av vane og ikke etter å ha tenkt over det. I mange tilfelle er vi ikke engang oppmerksomme på det vi gjør. Oppmerksomheten følger ofte tankene våre i stedet for det som vi holder på med i øyeblikket. Det er under slike forhold at vi snubler eller 11
har det vi etterpå kaller for en ulykke. Hvis vi måtte tenke over alt vi gjorde i løpet av dagen, hadde vi ikke fått gjort mye. Når vi lærer noe nytt, for eksempel å kjøre bil, går vi gjennom en prosess hvor vi må tenke nøye over hver lille bevegelse, og det er en tidkrevende prosess. Det er ikke før vi kan kjøre bil automatisk, uten å tenke på hver detalj, at vi egentlig er i stand til å kjøre. På dette stadiet, kan vi tillate tankene å være langt borte fra det vi holder på med å gjøre, nemlig å kjøre bil. Vi kan også være oppmerksomme på det vi gjør, uten at vi tenker på det vi gjør. Vi kan la opp merksomheten vandre helt vekk fra det vi holder på med, slik at vi er distrahert. Det er i slike øyeblikk at ulykker skjer. Kroppsstillingen er viktig i meditasjon. Det er kroppen som vi jobber med for å påvirke sinnelaget eller for å få øye på sinnet. Ved å sitte med rett rygg er det mulig å sitte mest avslappet, fordi kroppen balanseres heller enn å bruke muskulatur. Jo mer ute av balanse kroppen er, jo mer muskelaktivitet må til for å holde den oppreist. Skuldrene har en tendens til å reise seg, delvis som forsvar. Ved å slappe av i skuldrene vil man åpne seg også følelsesmessig. Brystkassen åpnes ved å løfte brystbeinet. Dette åpner også for pusten. Dette hjelper oss til å oppnå et rolig sinnelag fordi kroppen kan holdes stille i lengre perioder. Ved å holde hendene, munn og øyne stille, blir hjerneaktiviteten mye redusert. Tankevirksomhet roer seg. Vi blir mindre distrahert. Vi avslører overfor oss selv hvor sugen vi er etter noe å holde på med. Oppmerksomheten vandrer stadig vekk og må bringes tilbake til pusten. Meditasjon er i og for seg en nøytral øvelse. Hva man får ut av den er avhengig av hva man har med seg. I buddhismen kan meditasjon ses som et laboratorium hvor man kan utprøve læren. Buddhistisk lære er ikke dogmatisk. Den er en lære om menneskets natur. Meditasjon står sentralt i buddhismen fordi man må utprøve det selv oppdage for seg selv hva det egentlig snakkes om. Et viktig spørsmål i alt dette er: Hvem er det som mediterer? Hvem er jeg egentlig? I utgangspunktet har man følelsen av å være et separat, adskilt, uavhengig individ med en vilje dog med følelsen av at det er noe som mangler eller ikke er helt riktig. Et annet spørsmål er: Hva er mitt sanne selv? Hvor kom jeg fra? eller kanskje: Hva står i veien for at jeg kan se mitt sanne selv? Meditasjon er en prosess som gir mulighet til innsikt i disse spørsmålene. Det er en situasjon hvor vi bruker sinnet for å se sinnet. Aktivitetene er mest mulig begrenset. Man sitter bare stille og puster. Buddhismen lærer at alt står i forhold til alt annet. Ved å følge pusten begynner vi å få øye på dette gjensidige forholdet. Vi kan ikke snakke om min luft. Det vi puster ut, puster plantene inn, og omvendt. Det som plantene puster ut, puster vi inn. Vannet vi drikker er regn som ble fordampet av solen. Vannets kretsløp flyter gjennom alt som lever. Var det ingen sol, ble det ikke regn, ingenting som vokste, og ingenting som kunne brennes. Omgivelsene vi er en del av kan vi ikke komme oss vekk fra. Den totaliteten som omgir oss er alltid rundt oss. At vi er tilstede i øyeblikket er også så nær oss at vi mister det av syne. Det er bestandig nåtiden. Men vi blir fanget i forventninger om hva som kan bli, eller i minner om hva som har vært men alt dette er også egentlig i øyeblikket. Øyeblikket er i konstant bevegelse og forandring. Buddhismen lærer at alt forandrer seg ustanselig. Det er læren om forgjengelighet. I lys av dette kan man spørre seg, Hva er det som kan bli gjenfødt? Gjennom meditasjon utvikles intuisjonen, eller det er kanskje mer riktig å si at man åpner seg for intuisjonen. Det er en modningsprosess og en helbredelse. Man blir mer og mer hel i stedet for oppstykket, adskilt og isolert. Man blir all-en og ikke alene. Målsetningen er å erkjenne direkte det som kan kalles for ett universet, kosmos eller Gud det som omfavner absolutt alt, eller som er alt og ingenting. Etterhvert som vi får kontakt med vår iboende visdom og våre krefter, blir meditasjon ikke et laboratorium, men et hjem. Nirvana er ikke noe sted, men en tilstand, en følelse, en erfaring av vår iboende buddha-natur. 12