Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1
1 2 Kapittel 1 Du og de andre
Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes ser? Jenta har også på seg en maske. I løpet av en dag har du på deg mange ulike masker. Du spiller flere roller, akkurat som en skuespiller. For eksempel er du elev, du er venn, og du er sønn eller datter. I dette kapitlet må du tenke over hvem du er, og hvordan du har blitt den du er i dag. Hva ser du i speilet? Du er unik Du er unik. Det betyr at ingen andre er helt lik deg. Alle mennesker har en egen identitet, en opplevelse av at det finnes bare én av «meg» i hele verden. Identitet betyr «det samme». Det vil si at noen egenskaper eller trekk ved en person er de samme både når personen er alene, og når han eller hun er sammen med familien sin eller med venner. For eksempel kan du være kreativ og nysgjerrig både sammen med moren din og sammen med din beste venn. Begrepet identitet kan deles inn i personlig identitet og gruppeidentitet. Din personlige identitet er det som gjør deg forskjellig fra de andre elevene i klassen, fra de andre i familien din og fra alle andre mennesker. Derfor er du unik. Ingen er helt lik deg. Noen ganger føler flere mennesker at de har noe til felles. Noe som sammen gjør dem annerledes enn andre. Det kalles gruppeidentitet. Eksempler på gruppeidentitet kan være: en gruppe jenter. De har samme kjønn et fotballag. De har samme interesse noen som kommer fra samme land. De har samme nasjonalitet noen som er like gamle. De har samme alder en gruppe som tror på samme religion Identitet Personlig identitet Unik Gruppeidentitet Identiteten din er ikke medfødt, men endres hele tiden. Mange sier at ungdom er på leting etter «seg selv». Enkelte finner idoler, det vil si noen de beundrer og som de ønsker å likne, mens andre er opptatt av å være annerledes enn alle andre. 1 Hva vil det si at identiteten er personlig? Skriv et eksempel. 2 Forklar hva gruppeidentitet er. Skriv to eller tre setninger. Du og de andre 3
Hva skaper identitet? Det er mye som er med på å forme din identitet. Det ser du eksempler på i figuren nedenfor. Både religion, hvor du er født og er vokst opp, hvordan familien din har oppdratt deg, og hvilke fritidsinteresser du har, kan fortelle noe om din identitet og hvem du er. Ville du ha vært den samme hvis du hadde vokst opp i et annet land, med en annen religion? På hvilken måte ville din identitet vært annerledes? Figur 1 Streng eller fri oppdragelse Født i Norge eller i India Din identitet Oppvokst i by eller på landet Kristen, ateist eller muslim Interessert i fotball eller dans Sosiale fellesskap Din identitet er knyttet til den gruppen du tilhører. Alle mennesker er med i ulike grupper, eller sosiale fellesskap. Slike fellesskap oppstår når mennesker har kontakt med hverandre og er sammen. Familien, vennegjengen, fotballaget, klassen, skolen, det norske samfunnet og verdenssamfunnet er alle sosiale fellesskap du kan være medlem av. Kanskje er du også medlem av sosiale fellesskap på Internett, for eksempel Facebook eller et annet nettforum som er knyttet til interessene dine. Ny teknologi gjør det mulig å danne sosiale fellesskap med mennesker fra ulike deler av verden. Du deltar i mange sosiale fellesskap i løpet av en dag. Og noen ganger er du med i flere sosiale fellesskap samtidig. Kanskje snakker du med faren din på mobilen samtidig som du er sammen med skole kameratene dine på fotballtrening. 4 Kapittel 1
I noen sosiale fellesskap vet de andre mye om deg, for eksempel i vennegjengen. I andre fellesskap, for eksempel i klassen eller på fotballaget, vet de andre kanskje bare litt om hvem du er. 1 Hva er med på å forme din identitet? Lag en oversikt slik som figur 1. 2 Forklar hva et sosialt fellesskap er. Skriv to eller tre setninger. 3 Skriv ned tre eksempler på sosiale fellesskap som du er med i. Innenfor eller utenfor fellesskapet? I et identitetsfellesskap har medlemmene mer til felles enn at de bare er i kontakt med eller «er sosiale med» hverandre. I et identitetsfellesskap har alle noen klare fellestrekk, noe som knytter dem tettere sammen og gjør dem annerledes enn andre. De har en felles identitet som «trøndere», «ungdom» eller «kristne». Identitetsfellesskap Det går en slags grenser mellom ulike identitetsfellesskap. Du har kanskje hørt noen snakke om at «vi» er like, og «de andre» er forskjellige fra oss. Når noen er innenfor fellesskapet, må noen andre være utenfor. Når noen stenges ute, kan det være en form for mobbing. 1 Skriv to eksempler på identitetsfellesskap som du er med i. 2 Hvorfor kan det være mobbing når noen ikke får være med i et fellesskap? Roller og forventninger Alle som du har kontakt med i løpet av en dag, har noen tanker om hvordan du vil oppføre deg. Dette kalles forventninger: Hvis du ofte kommer for sent til timen, forventer kanskje læreren at du blir sen også til neste time. Hvis du ofte skårer mål i fotballkamper, forventer treneren at du gjør det også i neste kamp. Forventninger Du og de andre 5
Hvilke roller har disse personene? Har du noen forventninger til hvordan de skal være? Tror du det er forskjell på hvordan disse personene er på jobb, og hvordan de er hjemme? Rolle En rolle er summen av alle forventningene andre har til deg i en bestemt situasjon, for eksempel som elev eller som fotballspiller. Hvis du er fotballspiller, forventer treneren at du gjør ditt beste og kan reglene på fotballbanen. Foreldrene dine forventer at du har på deg fotballsko og treningsklær på treninger og kamper. Og de andre spillerne på laget ditt forventer at du samarbeider med dem. Når du forteller klassekameratene dine at du spiller fotball, forventer de kanskje at du er sunn og kan løpe lenge uten å bli sliten. Disse eksemplene er noen av de forventningene som utgjør den rollen du har som fotballspiller. Noen ganger er forventninger knyttet til en rolle som plasserer deg over eller under noen andre. Du kan for eksempel være storebror eller lillebror. Hvis du er storebror, vil andre forvente at du passer på de andre søsknene dine og hjelper foreldrene dine med husarbeid. Mens det nesten er forventet at en lillebror er både rampete og hjelpeløs. Noen roller endrer seg over tid. Hvis du var elev på videregående skole for 20 år siden, ville for eksempel lærerne forventet noe annet av deg som elev enn de gjør i dag. 1. Skriv to eller tre setninger der du forklarer hva en rolle er. 2. Hvordan forventer de andre elevene i klassen din at du oppfører deg? Skriv to eller tre eksempler. 3. Skriv ned fem roller du har i løpet av en dag. 6 Kapittel 1
Kjønnsroller født sånn eller blitt sånn? Hvilke forventninger stilles til deg fordi du er gutt, eller fordi du er jente? Noen forventninger er knyttet til kjønn. Det forventes andre ting av en gutt enn av en jente, og summen av disse forventningene kalles en kjønnsrolle. Et eksempel på kjønnsroller er «gutteleker» og «jenteleker». Reklame for leker som er rettet mot gutter, viser som oftest blå eller sorte biler og roboter. Leker for jenter er ofte dukker og bamser med rosa eller lilla farger. Det er ulike meninger om hvorfor gutter og jenter er forskjellige. Noen av forskjellene mellom kjønnene er biologiske, det vil si at gutter og jenter er født ulike. Andre forskjeller skyldes hva du lærer av familien, i barnehagen eller gjennom film og reklame. Det vil si at du er født som gutt eller jente, men senere har du lært deg hvordan du skal fylle den rollen. Enkelte mener at vi lærer oss hva det vil si å være gutt, av far, og hva det vil si å være jente, av mor. På denne måten er foreldre rollemodeller for barna sine. Kjønnsrolle Rollemodell Kjønnsrollene er ikke like over hele verden. I noen kulturer er kvinnen lederen i familien og jobber for at familien skal få hus og mat. Andre steder er mannen lederen. Og ulike religioner har ofte regler for hvilke roller kvinner og menn skal ha i et samfunn. I 1978 fikk Norge en likestillingslov. Loven skal sikre at kvinner og menn får like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid. Norge er et av de landene der likestillingen har kommet lengst, blant annet på grunn av likestillingsloven. Likestillingslov 1 Hvilke forventninger har andre til deg bare fordi du er gutt eller jente? Skriv tre eksempler. 2 Er du enig eller uenig i det som står i setningene under. Skriv ned hvorfor du er uenig eller enig. - Gutter kan ikke ha rosa klær. - Jenter bør ikke bruke snus. - Det er naturlig at gutter banner mer enn jenter. - Flere gutter bør jobbe i barnehage. - Flere jenter bør inn i militæret. - Far bør være hjemme med babyen i pappapermisjon Du og de andre 7
Kjønnsrollene varierer Kjønnsrollene forandrer seg når samfunnet endrer seg. I noen tradisjonelle samfunn tar endringer lang tid. Da endrer også kjønnsrollene seg lite. I moderne samfunn med mange og raske endringer endrer kjønnsrollene seg hele tiden. Likestilt samfunn Norge er langt på vei et likestilt samfunn. Det vil si at menn og kvinner har like muligheter til å skape et godt liv for seg selv. Kjønnsrollene likner mer og mer på hverandre. Både menn og kvinner har stemmerett, begge jobber, passer barn og er hjemme. Men på noen områder er det fortsatt forskjeller på menn og kvinner, også i Norge: Mange unge tar tradisjonelle utdanningsvalg. De er kanskje påvirket av hva foreldrene arbeider med, eller hva andre menn og kvinner jobber med. Ikke mange gutter velger helse- og oppvekstfag i videregående skole eller utdanner seg til sykepleier. Og ikke mange jenter velger bygg- og anleggsfag. Det kan være på grunn av holdninger om at noen yrker passer for jenter, mens andre passer for gutter. Mange kvinner arbeider deltid, det vil si at de arbeider færre timer hver uke og får mindre lønn enn de som arbeider fulltid. Noen kvinner velger å arbeide deltid for å være mer sammen med barna. Flere menn arbeider i private bedrifter, mens mange kvinner har jobb i det offentlige. Generelt er lønningene høyere i private bedrifter enn i offentlige institusjoner, som skoler, sykehus og barnehager. 8 Kapittel 1
Det er altså fortsatt forskjeller på hvilke utdanninger og hvilke yrker menn og kvinner velger. Derfor sier vi at Norge fortsatt har et kjønnsdelt arbeidsmarked. 1 Skriv en forklaring på hvorfor Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. 2 Hvor kommer holdningene om gutte- og jenteyrker fra, tror du? Skriv to eller tre forslag til hvor holdningene kommer fra. Rollekonflikter Du har mange ulike roller i løpet av en dag. Noen ganger kommer rollene i konflikt med hverandre. Tenk deg at du har en jobb ved siden av skolen, det vil si at du har roller både som elev og som arbeidstaker. Hvis du har en innlevering i samfunnsfag i morgen og sjefen på jobben ringer deg for å høre om du kan jobbe i kveld, opplever du at rollene «kolliderer». Det er umulig for deg samtidig å oppfylle forventningene som stilles til deg som elev og som arbeidstaker. Da opplever du en rollekonflikt. Rollekonflikt 1 Hva er en rollekonflikt? Skriv to eller setninger. 2 Gi et eksempel på en rollekonflikt fra ditt eget liv. Skriv hvilke roller som var i konflikt i eksemplet ditt. Hvordan løste du konflikten? PRØV DEG... Magne Raundalen, en kjent barnepsykolog, sier i et intervju: «De fleste gutter vil heller gå arbeidsledige enn å ta jobb i en barnehage.» 1 Er du enig med Magne Raundalen? 2 Hvorfor tror du så få menn ønsker å jobbe i barnehage? 3 Bruk Internett til å finne ut hvor mange menn som søker barnehagelærerutdanningen hvert år. Du kan lete etter svar på nettsteder som www.ssb.no eller www.utdanning.no. 4 Hvorfor er det viktig å ha mannlige rollemodeller i skolen og i barnehagen? 5 Hvorfor er likestilling viktig for deg? Skriv ned fire grunner. Du og de andre 9