Innledning Demokrati Europa i endring Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Den amerikanske revolusjonen - Kolonier i Nord-Amerika - Sjuårskrigen - Bostonmassakren - Teselskapet i Boston - Frigjøringskampen - Uavhengighetserklæringen - Det amerikanske flagget Den franske revolusjonen - Uro i Frankrike - Et delt samfunn - Opprør i Paris - Ny grunnlov - Menneskerettighetserklæringen Menneskerettigheter - Den amerikanske uavhengighetserklæringen - Den franske revolusjon - Norges grunnlov av 1814 - FNs verdenserklæring om menneskerettigheter - Menneskerettskonvensjoner
Moderne tid Hva er et demokrati? Grunnloven Kommune Fylke Storting - Representanter velges - Hva gjør stortinget? - En lov blir til - Presidentskapet - Maktfordeling Regjering Sametinget Stemmerett/Valgdeltakelse Folkeavstemning Organisasjoner Aksjonsformer - Demonstrasjoner - Underskriftskampanjer - Avisinnlegg - Lobbyvirksomhet Norge og EU
Innledning Demokrati Dette kapitlet handler om demokrati i Europa. Vi skal se på historien om hvordan demokratiet vokste fram i Europa. Vi skal også se hvordan det er å leve i et demokratisk land. At et land er demokratisk, betyr at folket som bor der har rett til å si sin mening. Det er flere måter å påvirke hvordan et land styres. Man kan f.eks. stemme ved valg. En annen måte er å være med i organisasjoner som kjemper for ulike saker. La døveskolen leve!.. gjør slik at døveskolen overlever. Kjære dere, la døveskolen leve! Når du går på skole, kan du være med på å påvirke gjennom elevråd. Du kan også kjempe og si din mening på andre måter. Her får du se et eksempel: Matstreik ved Bjørkåsen videregående skole Noe som er spesielt og typisk med Bergen, er at man spiser mye fisk. Etter hvert oppdaget vi at vi spiste fisk tre ganger i uka! Til slutt sa vi: Kanskje vi skal ha matstreik?! Det var da vi startet matkrigen mot kjøkkenet. Alle elevene skrev navnet sitt på et ark som vi ga til kjøkkenet og styret. Men de var stae og sa nei. Da sa vi, elevene: Ok, da drar vi til Nesttun og spiser der. Senere på kvelden, da vi kom tilbake, så vi at de måtte kaste all maten. Til slutt vant vi krigen og fikk fisk bare to ganger i uka. I dagens norske samfunn og i mange andre land i Europa, føler vi at vi har lov til å si vår mening. Slik var det ikke for 2-300 år siden. De som styrte landet den gangen bestemte alt. Etter hvert begynte noen å stille spørsmålstegn ved om dette var riktig, og det satte i gang endringsprosessen. Det var filosofene som startet denne prosessen. Nå skal vi se hvordan Europa endret seg i demokratisk retning. Kongen og folket (rollespill)
Europa i endring Opplysningstiden Nye tanker Store deler av 1700-tallet kalles opplysningstiden. Tidligere mente folk at det var Gud som gav kongen makt, han kunne dermed bestemme alt. I opplysningstiden begynte dette å endre seg. Flere filosofer og forfattere var uenige i at det bare skulle være kongen som hadde makt til å bestemme over og styre samfunnet. Filosofene mente at alle mennesker var verdifulle, hadde rettigheter, og at folket selv skulle få velge hvem som skulle styre landet. Filosofene formidlet kunnskap. Det gjorde de blant annet ved å skrive leksikon. Disse filosofene blir kalt opplysningsfilosofer. De nye tankene om hvordan samfunnet skulle styres og fungere, spredde seg, spesielt i Frankrike. På den tiden kunne de fleste franskmenn lese, det betydde at de fikk tilgang til filosofenes budskap. Filosofenes ideer spredte seg og fungerte som inspirasjon til endring hos folket. Konger og fyrster i Europa likte ikke at filosofenes tanker ble spredt, fordi det kunne føre til at de mistet makt. De forsøkte derfor å stoppe filosofene gjennom forfølgelse og ved å beslaglegge eller brenne bøkene deres. Selv om konger og fyrster forsøkte å stoppe dem, klarte filosofenes tanker å påvirke mange land slik at de endret styresett. De nye tankene førte også til at flere land tok menneskerettigheter inn som en del av sitt lovverk. Hver filosof hadde sin ide og sitt prinsipp om hvordan samfunnet skulle fungere bedre. Alle filosofene mente at hvert menneske hadde individuelle rettigheter og frihet. Det betyr at menneskene har rett til å tro og tenke hva de vil. Voltaire Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det (Hellerud / Moen: Matriks. Historie 8, 2006 ) Locke Det er folket som skal bestemme hvem som skal styre! (Hellerud / Moen: Matriks. Historie 8, 2006 ) Montesquieu Makten må deles mellom flere (Hellerud / Moen: Matriks. Historie 8, 2006 )
Fire filosofer Locke John Locke var britisk. Han ble født i 1632 og døde i 1704. Han introduserte folkesuverenitetsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet innebærer at mennesker som bor i et land er med på å velge hvem som skal være øverste myndighet. Det betyr at de får være med å styre landet. I den perioden Locke levde, trodde mange at det var Gud som bestemte hvem som skulle styre landet. Dette var Locke imot. Han mente at kongen skulle få sin makt fra folket. Han mente også at hvert enkelt menneske skulle ha politisk og økonomisk frihet, uten innblanding fra staten. Et slikt samfunnssyn kalles liberalisme. Montesquieu Charles-Louis de Montesquieu var fransk. Han ble født i 1689 og døde i 1755. Montesquieu var adelsmann, forfatter og filosof. Han syntes ikke det var riktig at makten skulle samles på ett sted som for eksempel hos kongen. Han mente det var viktig å dele makten på tre instanser: Den lovgivende makt, den utøvende makt, og den dømmende makt. Denne inndelingen kalles maktfordelingsprinsippet. Inndelingen var viktig for å unngå misbruk av makten og beskytte folkets rettigheter. Den lovgivende makten besto av nasjonalforsamlingen. Det var de som skulle fastsette lovene. Den utøvende makten besto av regjeringen. Når nasjonalforsamlingen tok opp ulike saker, ble de gitt videre til regjeringen, som hadde ansvar for å gjennomføre vedtak. Den dømmende makten var domstolen. De hadde ansvar for å dømme folk som ikke fulgte lovene. Rousseau Jean Jacques Rousseau var fransk. Han ble født i 1712 og døde i 1778. Han var forfatter og filosof. Tidligere trodde folk at det var Gud som hadde gitt kongen all makt; og det var han som skulle styre landet. Rousseau mente at folket skulle bestemme. Han var også opptatt av barneoppdragelse og skolesystem. Mange av hans tanker er fremdeles moderne i dag. Voltaire Francoise-Marie Arout Voltaire ble født i 1694 og døde i 1778. Voltaire var forfatter. Han kjempet for ytringsfrihet. Han mente alle hadde rett til ytringsfrihet. Dersom folk skrev noe og ønsket å gi det ut, forlangte kongen å godkjenne det først. Det var Voltaire svært uenig i. Han skrev flere humoristiske historier om "dumme" adelsmenn, og han kritiserte kongen. Til slutt ble Voltaire satt i fengsel.
Den amerikanske revolusjon Kolonier i Nord-Amerika På 1600-tallet var det mange i Europa som var fattige eller som følte seg forfulgt fordi de hadde en annen religion eller andre meninger enn de som styrte landet. Mange av disse dro til Amerika i håp om å få et bedre liv der. Fra begynnelsen av 1600-tallet ble det opprettet 13 britiske kolonier på østkysten av Nord-Amerika. De som bodde der på denne tida, blir omtalt som kolonister, og de fleste av dem kom fra England, Skottland og Irland. Frankrike hadde også herredømme over noen kolonier i Nord-Amerika. De fleste av dem lå i det området som i dag kalles Canada. Sjuårskrigen I 1756 startet en krig mellom Storbritannia og Frankrike. Det var flere årsaker til krigen. En av dem var spørsmålet om hvem som skulle ha herredømme over alle koloniene i Nord-Amerika. Krigen varte i sju år og er derfor blitt kalt sjuårskrigen. Kolonistene og de britiske soldatene sloss sammen mot franskmennene. Storbritannia vant, og Frankrike måtte gi fra seg alle sine kolonier. Krigen ble dyr for Storbritannia, og de mente at folket som bodde i koloniene skulle være med å betale. Det ble innført en rekke skatter og avgifter. Dette likte kolonistene dårlig. De syntes ikke det var riktig at de skulle betale skatt til de britiske myndighetene når de ikke var representert i det britiske parlamentet. De britiske myndighetene ville blant annet kreve toll på varer som ble innført til Amerika. Dette protesterte folket i Amerika mot, og de fleste avgiftene ble fjernet. Til slutt var det bare tollen på te som stod igjen. Bostonmassakren I årene etter sjuårskrigen ble forholdet mellom de britiske myndighetene i Nord- Amerika og kolonistene dårligere og dårligere. I 1770 brøt det ut uroligheter i Boston. I begynnelsen var det en krangel mellom et par privatpersoner, men flere blandet seg inn etter hvert. Britiske soldater ble utkommandert for å stanse urolighetene. De opplevde etter hvert situasjonen som truende og skjøt inn i folkemengden slik at fem kolonister ble drept. Dette skapte et bittert fiendskap mellom sivilbefolkningen og styresmaktene og ble siden kalt "Bostonmassakren". Teselskapet Nå ville ikke folket i Amerika godta noen form for toll til de britiske myndighetene, ikke en gang en beskjeden toll på te. En kveld like før jul i 1773 lå tre britiske skip lastet med te på havna i Boston. Rundt 150 menn fra en organisasjon som kalte seg "Frihetens sønner" kledde seg ut som indianere med fjær på hodet og sot i ansiktet. De gikk om bord på skipene og kastet all teen i sjøen som protest mot den britiske avgiften. Dette blir kalt Teselskapet i Boston.
Frigjøringskampen "Teselskapet" ble begynnelsen på et organisert opprør som utviklet seg til full krig mellom koloniene og Storbritannia. De tretten koloniene opprettet en egen hær, og de valgte George Washington (1732-1799) som leder. Washington var en flink leder, men han hadde en vanskelig oppgave. De fleste soldatene i hæren hans var vanlige bønder som gjorde tjeneste som soldater bare noen uker eller måneder om gangen. De måtte også se til hvordan det gikk med gårdsbrukene sine. Disiplinen var ofte dårlig. Denne hæren skulle nå kjempe mot veltrente britiske soldater. Washington og hæren hans tapte mange slag i begynnelsen av krigen. Men så vant de noen viktige slag. Frankrike, som fremdeles var i strid med Storbritannia, skjønte at det kunne være klokt å samarbeide med koloniene og inngikk en allianse med dem mot Storbritannia. Koloniene fikk nå hjelp av franske soldater og krigsskip. Uavhengighetserklæringen Mens krigen mot Storbritannia raste, kom representanter fra koloniene sammen i byen Philadelphia. 4. juli 1776 gjorde de et vedtak der koloniene erklærte seg uavhengig av Storbritannia. I erklæringen stod det at alle mennesker er født like, de har rett til liv, frihet og rett til å strebe etter lykke. Regjeringer skal bygge sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Denne uavhengighetserklæringen ble starten på USA, United States of America. På norsk: De forente stater. Datoen 4. juli er senere blitt USAs nasjonaldag. I krigen mot Storbritannia fikk koloniene hjelp av franske soldater og krigsskip, og de fikk etter hvert overtaket. I 1783 undertegnet kolonistene og britene en fredsavtale i Paris, og Storbritannia måtte godta at koloniene ble selvstendige. I 1787 vedtok de en grunnlov for de amerikanske statene. Den tok utgangspunkt i uavhengighetserklæringen som var bygget på opplysningsfilosofenes tanker om det enkelte menneskes rett til frihet og folkets rett til å påvirke de som styrer. Grunnloven slo fast at alle mennesker har rett til å bestemme over seg selv og sitt liv. I den nye nasjonen skulle det være ytringsfrihet, og folk skulle ha rett til å dyrke den religionen de selv ville. Folket skulle velge hvem som skulle styre landet, og makten skulle deles på tre institusjoner: Kongressen (nasjonalforsamlingen) skulle vedta lover, presidenten og regjeringen skulle sette lovene ut i livet, og domstolene skulle dømme etter dem. Landet skulle være republikk, og George Washington ble valgt til USAs første president. Mange europeere fulgte med i det som skjedde og så med beundring på USAs frihetskamp. Ideene om at alle var født frie, at de hadde rett til å påvirke hvordan landet skulle styres og ha rett til å si sin mening, spredte seg. Noen år senere gikk folk i Frankrike i gang med å gjennomføre de samme ideene i sitt eget land.
Det amerikanske flagget Det amerikanske flagget forteller mye om landets historie. Da krigen startet, tok de i bruk et flagg med 13 striper. Stripene var symbol for de 13 koloniene som hadde gjort opprør. Firkanten øverst var hentet fra det som den gangen var det britiske flagget. Mange ville gjerne markere en tilhørighet til England på tross av krigen. Da uavhengighetserklæringen skulle underskrives, hadde de laget et flagg med 13 stjerner i stedet for det britiske flagget. Unionen med Storbritannia var nå oppløst, og koloniene var blitt tretten uavhengige stater, USA. Dette flagget var det offisielle flagget for De forente stater fra 14. juni 1777. I dag har den blå firkanten 50 stjerner. USA har fått flere nye stater, og flagget er etter hvert endret slik at det er like mange stjerner som stater. I dag består USA av 50 stater, og flagget har derfor 50 stjerner i den blå firkanten. Den franske revolusjonen Uro i Frankrike Den franske revolusjonen startet i 1789. I tiden før var det mye uro i Frankrike. Kongen og adelen var uenige, og årsaken til uenigheten var penger. Den franske stat hadde lånt penger av rike borgere i Frankrike og i utlandet og hadde stor gjeld. Nå hadde de problemer med å betale tilbake lånene. Derfor fikk de ikke nye lån. Lånene var brukt til kriger Frankrike var med i, først kolonikrigen i Amerika fra 1756 63, og senere den amerikanske uavhengighetskrigen fra 1778-83. Mye penger ble også brukt til driften av kongehuset. Dette førte til at statskassa var tom på slutten av 1700-tallet. Høsten 1788 var kornavlingene dårlige, og dette førte til at prisen på brød gikk opp. Mange hadde ikke råd til å kjøpe brød, og bare få hadde råd til å kjøpe kjøtt. Høye priser og stor arbeidsløshet gjorde folk misfornøyd. Bøndene måtte betale avgifter til adelen og tiende til kirken. Adelen var finere folk. De var ofte rike, og mange av dem hadde store jordeiendommer. Adelen slapp å betale skatt, og de hadde spesielle rettigheter som andre folk ikke hadde. Hvorfor var det slik at adelen hadde så mange særrettigheter som vanlige folk ikke hadde? Folk begynte å ta til seg opplysningsfilosofenes tanker, og de ville ikke lenger godta forholdene slik de var. Folkemassene gikk ut i gatene i Paris og protesterte mot matpolitikken. De forlangte at kongen og staten skulle ordne opp. Kongen følte seg presset, og trengte støtte fra store grupper i samfunnet. Derfor innkalte han til generalstenderforsamling og håpet at det ville løse problemene.
Et delt samfunn Før den franske revolusjonen var det vanlig å dele samfunnet inn i grupper. Den som hadde mest makt i samfunnet var kongen. Dernest kom en liten gruppe - kirken. Den hadde visse fordeler i samfunnet og hadde også politisk makt. Denne gruppen ble kalt førstestanden. Deretter kom en litt større gruppe som bestod av rike folk, adelen, som ble kalt andrestanden. De hadde mindre politisk makt. Den største gruppen bestod av bønder, arbeids-, forretnings- og fattigfolk. De tilhørte tredjestanden. Et samfunn inndelt på den måten ble kalt et stendersamfunn. Generalstenderforsamlingen bestod av representanter fra alle stendene, til sammen var de 1139 menn. Fra førstestanden var det 291 representanter, fra andrestanden var det 270 representanter. De resterende 578 var representanter fra tredjestanden. Representantene fra tredjestanden var rike advokater og forretningsmenn. Det var ingen bønder eller landarbeidere med, selv om de fleste franskmenn levde av å dyrke jorda. Generalstenderforsamlingen var ingen demokratisk nasjonalforsamling. Det var kongen som bestemte når forsamlingen skulle innkalles. Franske konger opp gjennom tidene hadde ikke vært så begeistret for denne forsamlingen, derfor var den ikke blitt innkalt til møte på over150 år. Generalstenderforsamlingen diskuterte i flere dager. Representantene fra tredjestanden følte de ikke fikk noe gjennomslag, og brøt ut for å ha sitt eget møte. De mente det var de som skulle representere det franske folket, og ikke første- og andrestanden. Opprør i Paris 14. juli 1789 startet et opprør i Paris ved at folket stormet Bastillen. Bastillen var tidligere en gammel borg, men ble nå brukt som fengsel. Folk hatet Bastillen fordi den var et symbol på kongens undertrykkelse av folket. Tidligere var det slik at hvis folk protesterte mot kongen, ble de satt i fengsel. Da folket stormet Bastillen, fant de syv fanger. En av dem hadde sittet der i 30 år uten dom. Senere samme kveld kunne man høre jubelrop fra folk som dro rundt i gatene i Paris med kommandantens hode på en stang. Folket hadde tatt kontrollen. Kongen torde ikke bruke soldatene sine, ettersom mange av disse var enige med folket. Hadde han brukt soldater, kunne det ha ført til et langt blodigere opprør, og han kunne ha risikert å tape. Nå forstod kongen hva som hadde skjedd. Han reiste til Paris for å forsone seg med folket. Han godkjente den nye nasjonalforsamlingen, og ikke lenge etter kunne man se et nytt flagg i gatene. Det var rødt, blått og hvitt. Det røde og blå var Paris sine farger. Det hvite var kongehusets farge. Flagget var revolusjonens flagg, og det har fått navnet "Trikoloren". Trikolor betyr tre farger. Revolusjonens slagord var "frihet, likhet og brorskap". Fra nå av var 14. juli Frankrikes nasjonaldag. Ny grunnlov Da den nye nasjonalforsamlingen var opprettet, laget de en ny grunnlov. På et møte 4. august 1789 opphevet forsamlingen alle adelens særrettigheter. Fra da av skulle alle franskmenn ha like rettigheter. Kongen var ikke lenger eneveldig. Nå måtte han dele makten med nasjonalforsamlingen. Det gamle stendersamfunnet som folk var vant med, var nå avskaffet.
Folkets opprør førte til at Frankrike fikk en nasjonalforsamling. Den nye forsamlingen arbeidet aktivt for å lage en ny grunnlov, og kongen prøvde ikke å stoppe arbeidet eller blande seg inn. Opprøret førte også til at flere byer i Frankrike fikk en mer moderne og demokratisk styreform. Borgerne overtok makten, og politi og domstoler fulgte nye bestemmelser. Menneskerettighetserklæringen Nasjonalforsamlingen vedtok en menneskerettighetserklæring. Den hadde mange av de samme prinsippene som den amerikanske uavhengighetserklæringen, blant annet prinsippet om at "alle mennesker er født frie og har medfødte rettigheter som ingen kan ta fra dem." Menneskerettigheter Den amerikanske uavhengighetserklæringen Da amerikanerne skrev sin uavhengighetserklæring i 1776, tok de også med en erklæring om borgernes rettigheter. Men den amerikanske erklæringen gjaldt bare de hvite borgerne i de amerikanske statene. Slavene fra Afrika og indianerne var ikke omfattet av rettighetserklæringen. Den franske revolusjon Den franske erklæringen fra 1789 var den første generelle erklæringen om menneskerettigheter, det vil si at den omfattet alle mennesker, uansett rase, økonomi, religion, nasjonalitet eller politisk tilhørighet. Erklæringen var ment som retningslinjer når nasjonalforsamlingen skulle utarbeide grunnloven. Begrepene frihet og likhet var særlig viktige i den franske erklæringen. Første paragraf lød: Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter. Som individer skulle alle mennesker ha rett til å gjøre alt som ikke skadet andre. Alle skulle ha rett til å mene hva de ville og gi uttrykk for det i tale og skrift. Alle skulle ha rett til å velge religion og livssyn. Ingen skulle settes i fengsel uten å være dømt av en domstol, og ingen skulle straffes for noe han eller hun hadde gjort uten at det var en lov som forbød det. Alle skulle ha rett til å eie noe. Og alle skulle også ha de samme plikter, for eksempel plikt til å betale skatt. Tankene om disse rettighetene la grunnlaget for den moderne rettsstat. Som borger i et samfunn skulle alle ha lik rett til å være med i styre og stell. Opphavet til all makt ligger hos folket, stod det i den tredje artikkelen. Det var ikke lenger slik at noen var født til å styre og bestemme over andre. Samfunnet skulle organiseres slik at det sikret borgerne de individuelle rettighetene. Det er denne ideen som er grunnlaget for det moderne europeiske demokrati. Men heller ikke den franske menneskerettighetserklæringen kom til å omfatte alle. Kvinnene fikk ikke lov til å være med i styre og stell selv om de hadde vært aktivt med i revolusjonen. Først mange år senere fikk også kvinnene stemmerett.
Norges grunnlov av 1814 Likevel fikk menneskerettighetserklæringen stor betydning for utviklingen i mange land, blant annet da den norske grunnloven ble utformet 25 år senere. De viktigste prinsippene ble også tatt med i vår grunnlov av 1814. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter De Forente Nasjoner ble opprettet i 1945. Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde FNs generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Denne erklæringen anga et mål for hvordan forholdene i samfunnet burde være, men var ikke juridisk bindende for noen stat. Den var likevel en viktig inspirasjon for arbeidet med å bedre forholdene for mennesker i hele verden. Menneskerettskonvensjoner I 1950 vedtok Europarådet en europeisk menneskerettskonvensjon som bygde på FNs menneskerettighetserklæring. FN vedtok en lignende konvensjon i 1966. Konvensjon betyr avtale, og er forpliktende for de statene som har undertegnet den. Norge har undertegnet begge konvensjonene, og i 1999 vedtok Stortinget en egen menneskerettslov. I den slås det fast at bestemmelsene i de to konvensjonene, og tilføyelser som er gjort senere, skal gjelde som lov i Norge. Moderne tid Hva er et demokrati? B: Hei. Han skriver på en oppgave om demokrati A: Å, fint du er her! Jeg lurer på om du kan hjelpe meg. B: Ja, ordet demokrati er et gammelt gresk ord. Det betyr folkestyre A: Men hva betyr folkestyre da? B: Det betyr at alle skal få være med å bestemme. A: I klassen vår bestemmer Nils og Siri veldig mye. Er det demokrati? B: Nei, hvis det er sånn, ser det mer ut som diktatur. Diktatur er det motsatte av demokrati. I et diktatur er det en person eller en gruppe som har tatt makten, ofte med hjelp fra militære. A. Ok, jeg skjønner også at dette med demokrati og diktatur har noe å gjøre med hvordan et land blir styrt. Men du, hvordan styrer en egentlig et land? B: De som styrer et land må ta stilling til hva som skal være lov og ikke lov, hva innbyggerne skal ha plikt til, og hva som skal skje dersom noen bryter lovene.
De som styrer må også passe på å ha et godt forhold til andre land. Alt dette blir kalt politikk. A: Norge er et demokratisk land, ikke sant? B: Ja, Norge er i dag et demokratisk land. Men det har ikke alltid vært slik. Den oppgaven du holder på med, dreier seg nok om hvordan Norge utviklet seg til et demokrati. Grunnloven A: Her står det noe om Grunnloven og året 1814. B: Det er nokså naturlig. Grunnloven er viktig for demokratiet i Norge. Fra 1380 til 1814 var Norge i union med Danmark. I 1814 ble kongen av Danmark og Norge tvunget til å gi fra seg Norge til svenskekongen. I april samme år samlet 112 menn seg på Eidsvoll. De ville gjøre Norge til en selvstendig stat, og da trengte Norge en grunnlov. De møttes hver dag i flere uker. Så, den 17. mai, var de ferdige med å utarbeide grunnloven. A: Hva var så viktig med grunnloven, da? B: Den nye grunnloven gjorde Norge mer demokratisk enn de fleste land i Europa den gangen. Men heller ikke i Norge fikk alle være med å styre. Bare menn over 25 år fikk stemmerett, og de måtte enten eie jord på landet, ha eiendom i en by, eller ha et embete. Det vil si en viktig jobb. A: Bare menn? Fikk ikke kvinnene lov til å stemme? B: I 1913 fikk kvinnene stemmerett! A: Du sa grunnloven gjorde Norge til et mer demokratisk land. Det synes ikke jeg! B: Jo, men grunnloven er senere forandret mange ganger og er blitt mer demokratisk etter hvert. Norge var faktisk det første landet i verden som innførte alminnelig stemmerett for kvinner i 1913. A: Norge først! Bra! Men du, hvorfor heter det grunnlov? B: En grunnlov er en lov som ligger til grunn for andre lover og regler i samfunnet. Vi kan sammenligne samfunnet med et hus. Hvis vi skal bygge et hus, må det ha en grunnmur. Så kan vi bygge hele huset. Samfunnet må ha en grunnlov, så kan en lage andre lover og regler. Norges grunnlov bygger på tre viktige prinsipper: Folkesuverenitetsprinsippet Maktfordelingsprinsippet Prinsippet om menneskerettighetene
A: Det husker jeg! Men hvor har jeg det fra?... Jo, fra kapitlet om Europa i endring. B: Husker du hvem som snakket om folkesuverenitetsprinsippet? A: Det var Locke! Det er folket som skal bestemme hvem som skal styre! (Hellerud / Moen: Matriks. Historie 8, 2006 ) B: Hvem snakket om maktfordelingsprinsippet? A: Det var Montesquieu Makten må deles mellom flere (Hellerud / Moen: Matriks. Historie 8, 2006 ) B: Montesquieu sa at makten må deles. Slik måtte det være for å unngå at en liten gruppe som hadde makt i samfunnet skulle misbruke den. Loven deler makten på tre: Stortinget gir lover, bestemmer hvor mye som skal kreves inn i skatt og avgifter, og hvordan disse pengene skal brukes. Kongen eller regjeringen skal gjennomføre det Stortinget har bestemt. Domstolene har den dømmende makt. Domstolene skal avgjøre om noen har brutt lovene, avsi dommer over dem de mener er skyldige, og avgjøre tvister (uenighet). A: Det må jeg huske, storting, regjering og domstol. Nå er det lett å si hvem som snakket om menneskerettigheter. Det var Voltaire, for det er bare ham igjen. Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det (Hellerud / Moen: Matriks. Historie 8, 2006 ) B: Grunnloven i dag slår fast at staten skal sikre at de som bor i Norge får oppfylt bestemte menneskerettigheter. Det betyr at innbyggerne har rett til å si hva de mener om hvordan landet blir styrt og andre forhold i samfunnet uten å risikere straff for det. Det er likevel ikke lov å krenke andre, heller ikke å gi opplysninger til andre stater om ting som er viktige for landets sikkerhet. Grunnloven fastslår også at alle har rett til å ha den religionen de selv vil og rett til å danne forsamlinger og organisasjoner. Ingen må dømmes for ting de har gjort uten at det er en lov som forbyr det, og ingen må settes i fengsel uten at det er bestemt av en domstol.
Kommune A: Du sa at dette med demokrati er et spørsmål om hvordan et land blir styrt. Du nevnte også Stortinget og regjeringa. Men det er vel ikke de som styrer alt her i landet? B: Nei, ikke alt. Norge er delt inn i 434 kommuner. Utsira er landets minste kommune. Utsira hadde 209 innbyggere 1. jan 2006. Oslo er landets største kommune med 538 411 innbyggere 1. jan samme år. Stortinget har vedtatt en egen lov for hvordan kommunene skal styres. Hver kommune kan bestemme mye hvordan det skal være i deres kommune. A: Jeg har en onkel som er med i kommunestyret! B: Ja, i hver kommune skal det velges et kommunestyre. Det er kommunevalg hvert fjerde år. Nå er det slik at de som er over 18 år og har bodd i Norge i minst tre år, har stemmerett. A. Hva gjør kommunestyret da? B: Kommunestyret har blant annet ansvaret for å bygge og drive grunnskoler. Andre oppgaver kan være å holde orden på parker og idrettsanlegg, drive ungdomsklubber, kino og bibliotek. Kommunen skal sørge for at innbyggerne får et godt helsetilbud, og at det gis en god eldreomsorg. Den har også plikt til å sørge for funksjonshemmede og andre med spesielle behov. Kommunen får det meste av inntektene sine fra skatter, avgifter og tilskudd fra staten. Fylke B: Norge er delt i 19 fylker. Hvis du vil vite mer om kommuner og fylker, kan du gå inn på internett og bruke adressen du ser på skjermen. Et fylke er et område som omfatter flere kommuner. Når vi snakker om hvordan et fylke blir styrt, sier vi gjerne fylkeskommunen. Stortinget har gitt fylkeskommunen ansvar for å drive videregående skoler, offentlig tannhelsetjeneste, viktige kulturoppgaver og å vedlikeholde fylkesveier. B: Fylkestinget er øverste styre i fylkeskommunen. Fylkestinget velges hvert fjerde år. Valget skjer samtidig med kommunevalget.
Storting Representanter velges B: Det er stortingsvalg hvert 4. år. Det velges til sammen 169 representanter. Hvert fylke velger et bestemt antall representanter til Stortinget. Det er folketallet som er utgangspunktet for hvor mange stortingsplasser (mandater) hvert fylke får. For å sikre representasjon fra fylker med få innbyggere, brukes en utregning som kombinerer folketall med areal. Slik har de kommet fram til at Finnmark skal ha 5 representanter, mens Oslo får 17. A: Hvis det var bare folketallet som var utgangspunktet for hvor mange plasser et fylke skulle få, hvor mange plasser hadde Finnmark og Oslo fått da? B: Hvis vi ser bort fra arealet, ville Oslo ha fått 19 og Finnmark 3 representanter. Ved valget stemmer velgerne på politiske partier, og antallet stemmer hvert parti får, avgjør hvor mange representanter partiene får på Stortinget. Når vi vet hvor mange av de 169 representantene hvert parti får, vet vi også hvilke partier som får danne regjering. Slik var fordelingen mellom partiene på Stortinget etter valget i 2005. Hvordan det er nå, kan du finne ut selv. Hva gjør stortinget? A: Hva gjør de som er på Stortinget? B: Jo, stortingsrepresentantene fordeles på 13 fagkomiteer. De fleste saker som tas opp til behandling i Stortinget, blir først sendt til en av komiteene. Saker som gjelder skolen, blir for eksempel sendt til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og diskutert der før de tas opp i Stortinget til avgjørelse. Det meste av arbeidet med sakene foregår i disse komiteene. A: Gjør Stortinget noe mer? B: Ja. Stortinget vedtar lover og budsjett, kontrollerer regjeringen og behandler andre saker. A: Budsjett? B: Ja, Hvert år vedtar Stortinget et budsjett. Gjennom budsjettet bestemmer de hvor mye som skal kreves inn i skatter og avgifter, og hvor mye penger som skal brukes til miljøvern, forsvar, helse, kultur, skole osv. A: Javel..
B: Statsbudsjettet er den første store saken Stortinget arbeider med om høsten. De bruker hele tiden fram til jul på dette, og budsjettet blir gjerne vedtatt like før Stortinget tar juleferie. En lov blir til A: Du sa stortinget også vedtar lover? B: Ja, altså - når en lov skal utarbeides, blir den først forberedt av regjeringen. Regjeringen lager et forslag. Forslaget blir kalt en proposisjon og blir sendt til Stortinget. Der blir forslaget først diskutert i en av komiteene. A: Ok regjering, forslag forslag til storting diskusjon i fagkomité. Ok, da er jeg med. Hva skjer videre? B: Jo, når Stortinget skal behandle lovforslaget, blir det delt i to: Odelstinget med 127 representanter og Lagtinget med 42. Lovforslaget blir først behandlet i Odelstinget, og dersom det er flertall for forslaget der, blir det sendt til Lagtinget for endelig vedtak. A: Hæ! Jeg så i avisen at ordningen med å dele i Odelsting og Lagting skulle opphøre. B: Du er flink til å lese aviser! Det er riktig! Fra 1. oktober 2009 er det slutt på å dele i Odelsting og Lagting. Da skal lovforslag behandles i samlet Storting. Og da må lovforslaget vedtas to ganger før loven er gyldig. Stortinget kan også be regjeringen utrede saker som ikke gjelder lover eller budsjett. Disse sakene blir diskutert i Stortinget slik at regjeringen får vite hva Stortinget mener om dem. Stortinget har også møter der representantene får stille spørsmål til regjeringen. Presidentskapet B: Har du hørt om stortingspresidenten? A: Nei tror ikke det? B: Stortingspresidenten er den øverste lederen for Stortinget, og den i landet som har høyest rang etter kongen. Stortingspresidenten og visepresidenten er valgt av Stortinget. Odelstinget og Lagtinget velger også hver sin president og visepresident. Disse seks utgjør Stortingets presidentskap. Når ordningen med å dele i Odelsting og Lagting opphører i 2009, skal det velges én stortingspresident og fem visepresidenter.
Presidentskapets hovedoppgave er å tilrettelegge Stortingets arbeidsordning og møtevirksomhet. Det er vanligvis presidenten eller en av visepresidentene som leder møtene i Stortinget. Maktfordeling B: Kongen åpner Stortinget i oktober, og stortingsrepresentantene har møter, konferanser, høringer og spørretimer fram til juli. A: Du sa at stortinget vedtar lover er det de som har siste ordet? B: Vi sier Stortinget har lovgivende makt, regjeringen har den utøvende makt og domstolene har den dømmende makt. Ingen kan gjøre om det den øverste domstolen (Høyesterett) bestemmer, ikke engang Stortinget eller regjeringen. Men stortinget har makt til å forandre lovene. Dersom mange i Stortinget synes domstolene er for strenge eller for milde, kan de forandre lovene slik at nye saker blir avgjort i samsvar med Stortingets vilje. Stortinget kan også forandre selve grunnloven, men da kreves det blant annet at minst 2/3 av stortingsrepresentantene stemmer for endring. Regjeringen A: Når vi snakker om stortingsvalg og sånn så har jeg hørt ordet rent flertall hva betyr det? B: Rent flertall vil si at ett parti har mer enn halvparten, det vil si 85 eller flere representanter på Stortinget. Dersom et parti får rent flertall ved stortingsvalg, vil det nesten alltid være dette partiet som danner regjering. Regjeringen kalles da en flertallsregjering. A: Men hva hvis det er under halvparten? B: Dersom ingen av partiene har flertall, kan likevel et parti danne regjering. Det kalles mindretallsregjering. En slik mindretallsregjering er avhengig av samarbeid med andre partier for å få støtte til forskjellige saker. A: Her står det koalisjonsregjering. B: Koalisjonsregjering betyr at to eller flere partier går sammen om å danne regjering. En slik regjering kan ha flertall eller mindretall i Stortinget. Altså, selv om flere partier går sammen, kan de ha under halvparten av representantene i Stortinget. De kan samarbeide med andre partier og få støtte til forskjellige saker. Fra 1961 og til nå har aldri ett parti hatt flertall på Stortinget. A: Jeg lurer på en ting til.. du sa stortingspresidenten er øverste leder på stortinget, er det han som er leder for regjeringen også? B: Nei, det er statsministeren som leder regjeringen. Formelt er det kongen som ber en person om å danne regjering, det vil si å bli statsminister. Oftest vet kongen hvem som har flertall bak seg på Stortinget. Hvis han er i tvil, kan han rådføre seg med Stortingets president om hvem han bør spørre.
Regjeringen består ellers av statsråder eller ministere som leder hvert sitt departement. I 2007 hadde regjeringen 18 statsråder i tillegg til statsministeren. A: Men hva er egentlig regjeringens oppgave? B: Regjeringen skal gjennomføre det Stortinget har bestemt. Men regjeringen tar også mange avgjørelser selv. For eksempel har Stortinget i opplæringsloven bestemt at barn og unge som har tegnspråk som sitt førstespråk, har rett til å få opplæring i og på tegnspråk. Men loven sier også at det er regjeringen eller departementet som bestemmer innholdet i opplæringen og hvor mange timer elevene skal ha. Sametinget A: Det er noe som heter Sameting også? B: Ja, Sametinget ble åpnet første gang 9. oktober i 1989. Det er en folkevalgt forsamling for samene i Norge. Valget for Sametinget foregår samtidig med stortingsvalget. Det velges 43 representanter fra 13 kretser. Alle samer som bor i Norge kan registrere seg og stemme ved valget. A: Møtes de også i Oslo? B: Nei, Sametinget møtes i Karasjok. Sametinget styres etter de samme prinsippene som Stortinget. Det har sin egen regjering, Sametingsrådet, som forbereder saker for Sametinget og iverksetter vedtak som er gjort der. Stemmerett/Valgdeltakelse A: I de fleste demokratier er det allmenn stemmerett. B: Ja, stemmer... I Norge har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett ved kommunevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg. Du regnes som over 18 år hvis du fyller 18 i løpet av samme året som det er valg. A: Hva med innvandrere? Har de stemmerett? B: Ved fylkestingsvalg og kommunevalg har også utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har bodd i Norge de siste tre årene. A: Hæ får de aldri stemme ved stortingsvalg? B: Jo, men de må bli norske statsborgere før de kan stemme ved stortingsvalg. B: Demokrati betyr at folket selv skal styre i samfunnet. Den viktigste måten det skjer på, er ved å delta i valg. Hvis de lar være å stemme, blir de heller ikke med og bestemmer hvordan samfunnet skal styres. Dersom vi skal ha demokrati, er det avhengig av at folk deltar når det er valg.
A: Da er det jo viktig at folk følger med og er flinke til å bruke stemmeretten sin? A: Jeg så i en avis at noen ville ha folkeavstemning om en sak. Er ikke stortingsvalg og folkeavstemning det samme? B: Nei, det er to forskjellige ting. Ved en folkeavstemning ber Stortinget alle som har stemmerett om å ta stilling til ett bestemt politisk spørsmål. Det er Stortinget som bestemmer om en sak er så viktig at den bør legges frem for folket gjennom en folkeavstemning. A: Aha.. ok så da er det på samme måten som når klassen skal avgjøre hvor vi skal dra på skoletur? B: Tja, det spørs, fordi en folkeavstemning kan være bindende eller rådgivende. Dersom folkeavstemningen er rådgivende, betyr det at de som stemmer, gir Stortinget et råd, men Stortinget er ikke nødt til å følge dette rådet. Har Stortinget på forhånd bestemt at folkeavstemningen skal være bindende, betyr det at det blir slik flertallet ved folkeavstemningen stemmer for. A: Står det i grunnloven at det skal være slik? B: Nei, det står ikke noe i Grunnloven om folkeavstemning, men det har likevel vært seks folkeavstemninger i Norge fra 1905-1994. Alle har vært rådgivende. Den første folkeavstemningen i 1905 gjaldt spørsmålet om å løse opp unionen med Sverige. De to siste avstemningene i 1972 og i 1994 gjaldt spørsmålet om Norge skulle bli medlem av EU. Organisasjoner B: Er du medlem av noen organisasjon? A: Ja, jeg er med i Døves idrettslag. Og mor er med i Røde Kors, tror jeg. B: Visste du at Norge har nærmere 3000 store og små foreninger. Hvert år skrives det ut mellom 15 og 20 millioner medlemskort her i landet. Det betyr at hver norske innbygger i gjennomsnitt er medlem av fire ulike organisasjoner! Det dreier seg om organisasjoner med svært forskjellig størrelse og med svært ulike mål for virksomheten sin. Politiske partier er også en type organisasjoner. A: Men vi trenger ikke være med i noe politisk parti for å være med å påvirke de politiske avgjørelsene! Vi kan påvirke politikere og andre som har makt, ved å arbeide gjennom ulike organisasjoner og foreninger. B: Riktig. Vi er sterkere når vi står sammen enn hvis én og én alene prøver å forandre noe. A: Lurt. B: Ja, og Norges Døveforbund har lenge vært den viktigste interesseorganisasjon for døve. Tolketjenesten for døve er kommet i stand og utbygget mye etter press fra Norges Døveforbund. I 1990-åra engasjerte de seg sterkt for å bevare døveskolene, noe de også vant fram med.
A: Bra! Det husker ikke jeg. Men du.. jeg har hørt om fagforening. Hva er det egentlig? B: Jo, altså. Grunnloven sier at i Norge har alle rett til å være organisert. De som er i arbeid kan melde seg inn i en fagforening. Om du for eksempel er lærer, kan det være nyttig å være medlem av en forening for lærere. Den kan hjelpe deg om du får problemer på jobben. En forening kan stille krav overfor arbeidsgiveren om lønn og andre forandringer. I slike situasjoner vil en stå sterkere i en fagforening enn hver enkelt ville ha gjort om de stilte krav bare for seg selv. En fagforening har makt fordi mange står sammen. Aksjonsformer Demonstrasjoner (eget avsnitt) B: Når en sak engasjerer sterkt, velger noen å demonstrere for at folk skal forstå saken. Det kan de gjøre som enkeltpersoner eller mange sammen. A: Er du ofte med og demonstrerer? B: Nei, men vi ser det ofte på tv og i aviser. Jeg husker at i 2006 var det en gruppe asylsøkere som sultestreiket i protest mot at de skulle bli sendt ut av landet. De la seg ned i telt foran domkirken i Oslo. Etter mordet på Benjamin Hermansen i 2001 gikk 40 000 i en stille demonstrasjon for å ta avstand fra vold og rasisme. De fleste demonstrasjoner i Norge har blitt gjennomført på fredelig vis. Underskriftskampanjer Rollespill: (Noen kommer inn). - Vil du skrive under på et krav om billigere bensin? - B: Ja. Enig. (skriver under) - A: Ikke enig. Dere kjører altfor mye bil. Vil heller ha billigere buss. - B: Jeg har vært med på underskriftskampanje en gang. Vi ville ha gang- og sykkelvei langs gata der vi bor. Vi stoppet folk og spurte om de ville støtte kravet ved å skrive navnet sitt på en liste. Enkeltpersoner og organisasjoner kan starte en underskriftskampanje. Ofte gjelder det forhold i nærmiljøet: mot nedleggelse av bibliotek, for bevaring av arbeidsplasser eller for anlegg av gang- og sykkelvei. Avisinnlegg A: Jeg har skrevet innlegg i skoleavisa. B: Hvorfor gjorde du det? A: Jeg ville ha elevkantine på skolen slik de har i Sverige. B: Hvordan gikk det? A: Vi har ikke fått det ennå. Men mange støttet meg. Jeg tror også at de som bestemmer, er opptatt av hva vi mener.
Lobbyvirksomhet A: For en tid siden så jeg bilde av generalsekretæren i Norges Døveforbund. Han snakket med noen i Norsk Språkråd om å få en egen tegnspråklov. Han ville kanskje få dem til å støtte kravet om at tegnspråk skulle bli offisielt språk. B: Dette kaller vi ofte lobbyvirksomhet. Ordet lobby betyr gang, korridor eller inngangsparti. En lobby finner vi gjerne utenfor et møtelokale. Før et møte, etter møtet eller i pauser samles ofte for eksempel politikerne her. Folk utenfor som gjerne vil påvirke dem, kommer hit for å prate med dem. A: Det er altså det som kalles lobbyvirksomhet! Norge og EU A: Det er mange som bestemmer, og mange som vil påvirke de som bestemmer. Men det er altså likevel i Stortinget det meste blir bestemt? B. Det er det nok, men Stortinget må også ta hensyn til andre når de gjør vedtak. Ofte må vi ha de samme lover og regler som i andre land. A: Hva tenker du på da? B: Et eksempel på dette er Den europeiske union EU. EU er et samarbeid som oppsto etter den andre verdenskrig med ett hovedmål: Å hindre at europeiske stater igjen skulle gå til krig mot hverandre. Fra 1. jan 2007 bestod EU av 27 medlemsland. Disse landene skal samarbeide blant annet ved å ta felles beslutninger, ved at det bygges opp felles institusjoner for eksempel Europaparlamentet, og et eget felles rettssystem som skal løse konflikter. EU har sitt eget parlament, Europaparlamentet, som gir lover for forhold som gjelder alle medlemsstatene. Det har sin egen regjering, Europakommisjonen, som skal sette i verk vedtak Europaparlamentet gjør. Det har også sin egen domstol, EF-domstolen som tolker lover og avtaler. A: Men er vi med der, da? B: Nei, Norge er ikke med i EU. To folkeavstemninger er blitt holdt om Norge skulle bli medlem. Ved begge avstemningene var det flertall mot medlemskap i EU. Til tross for at Norge har sagt nei til medlemskap, har Norge et tett samarbeid med Europa gjennom EØS-avtalen (Europeiske økonomiske samarbeidsområde). Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked, som ofte omtales som "De fire friheter". De fire friheter omfatter fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og personer. Vi kan bosette oss, jobbe og handle i alle medlemslandene og reise fritt mellom landene. EØS-avtalen forplikter Norge til å vedta lover og regler som harmonerer med det som gjelder i EU. A: Myndigheter i Norge bestemmer hva som skjer i Norge, men i virkeligheten ikke i alle saker. Institusjoner i land utenfor Norge kan bestemme i noen saker. B: Riktig. Det viser at verden på en måte er blitt mindre.
A: Interessant! Men nå må jeg begynne å skrive på oppgaven. Håper jeg husker alt. Tusen takk for hjelpen!