Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen
Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer reguleringsstøtte Traumeforskning var tidligere mye individforskning. Nå er fokuset mer på systemnivå. Systemene må jobbe sammen. Løsningen ligger i systemet, og ikke i ett tiltak alene.
Traumeforståelse * Enkle traumer : enkelthendelser * Komplekse traumer: gjentatte hendelser over tid. F.eks seksuelle overgrep. Utviklingstraumer: vedvarende eksponering for traumatisk stress, kombinert med sviktende samregulering.
Hva handler det om, egentlig? Det handler ikke så mye om grusomme enkelthendelser i barns liv, men mest om økt beredskap og fravær av trygghet. Hvordan er mamma i dag? Kommer pappa til å drikke? Blir det krangel? Får mamma bank? Blir jeg slått i dag? Kommer pappa inn i natt? Osv, osv Det handler om en konstant uro og usikkerhet, redsel, eller frykt for hva som kan komme. Som de vet at kommer, men bare ikke når.. I tillegg: ingen voksne til å hjelpe med å regulere affekt. Det er denne lufta de puster i, hver eneste dag, som lager de største skadene.
Følelseshjernen. Det limbiske system Den tre-delte hjernen. Den tenkende/reflekterende hjerne Prefrontal cortex Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Reptilhjernen Hjernestammen og det autonome nervesystem Bruker ord, kan tenke og planlegge Snakker gjennom kroppen og impulser
Hva skjer når vi opplever fare / blir trigget? Den tenkende hjernen slås av, for å sikre instinktiv handling Trussel Reptilhjernen og følelseshjernen reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(prefrontal cortex) om å slå seg av.
Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller løper Eller overgir oss Eller skriker på hjelp. Eller stivner
Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet.
Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv. Window of tolerance Hyperaktivering Window of Tolerance * Optimal Aktiveringssone Hypoaktivering Følelsesløs, nummen. Initiativløs/apatisk. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som uinteressert Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999)
Symptomet, eller atferden, er ikke problemet. Det er løsningen på problemet
Vi må hjelpe dem til å utvide handlingsrepertoaret før vi tenker på å frata dem deres overlevelsesmetoder
Traumebevisst omsorg Trygghet Relasjon Følelsesregulering 12
Unge overgripere *Ungdom mellom 13 og 18 år som forgriper seg seksuelt på barn som er mer enn 4 år yngre enn seg selv. Hvis ikke aldersforskjellen er tilstede kalles det jevnalderovergrep. Hvis de er under 13 år kalles det barn med bekymringsfull seksuell atferd.
Forekomst 30 % av alle seksuelle overgrep som blir begått mot barn og unge, begås av barn og unge under 18 år. Dette er tall fra straffedømte i USA og UK. 90-95% av de som forgriper seg er gutter. 80% av guttene forgriper seg på noen de kjenner. Kvinner (over 18) i UK: 5%. Kvinner i USA: 4-5 %. Psyk. Helle Kleive V27/Betanien Bup.
Forekomst i Nord-Norge 2003: Prosjekt støtte til seksuelt misbrukte barn, ved leder Aud Karin Bjørn, upublisert u.s: 1/3 del (30.2%) av henvendelsene til Konsultasjonsteamet gjaldt barn som hadde hatt en grenseoverskridende seksuell atferd overfor andre barn. Relasjon mellom offer og overgriper var ofte familiemedlem eller venn. Psyk. Helle Kleive V27/Betanien Bup.
Forekomst i Hordaland: 45 Barneverntjenester og 10 Bup-er i Hordaland ble spurt om antall henviste barn og unge som hadde utført seksuelle overgrep. 2001: 11 barn/unge. 2004: 36 barn/unge. 16 14 12 10 8 6 2001 2004 4 2 0 6-10 år 11-13 år 14-15 år 16-18 år Psyk. Helle Kleive V27/Betanien Bup.
Overgripere Kjellgren ( 2009) 70 svenske unge overgripere 13-18 år : Begikk 1947 seksuelle handlinger 1652 av overgrepene innbefattet berøring og/eller inntrengning i anus/vagina eller munn, mot en annens vilje. Dette utgjør 23,6 overgrep fra hver av ungdommene, hvorav mer enn 10 var penetrering.
Prognose: Internasjonale tall tyder på at 8/9 av 10 stopper å forgripe seg hvis de har blitt møtt med en hensiktsmessig konsekvens. Hva gjør vi med den kunnskapen? Hvor mange overgrep kan forhindres hvis vi tar disse tallene på alvor?.
Overgripere Kjellgren ( 2009) 70 svenske unge overgripere 13-18 år : Begikk 1947 seksuelle handlinger 1652 av overgrepene innbefattet berøring og/eller inntrengning i anus/vagina eller munn, mot en annens vilje. Dette utgjør 23,6 overgrep fra hver av ungdommene, hvorav mer enn 10 var penetrering.
ASAP. Et utredningsverktøy. Adolescent Sexual Abuser Project. En pakke med 9 spørreskjema. 2 er validitets-skalaer. 5 måler generelle personlighetsmessige forhold. 2 måler overgrepsspesifikke forhold. Psyk. Helle Kleive V27/Betanien Bup.
ERASOR. En risikovurdering. Estimate of Risk of Adolescent Sexual Offense Recidivism. 5 hovedområder: Seksuelle interesser, holdninger og atferd. Tidligere begåtte seksuelle overgrep. Psykososial funksjonsevne. Funksjon innenfor familie og miljø. Behandling. Psyk. Helle Kleive V27/Betanien Bup.
BEHANDLINGS-MANUALER. V27 bruker manualene Varig forandring fra Nederland og G-Map fra England. Dette er to manualer laget for behandling av ungdom mellom 12 og 18 år. I utgangspunktet er manualene laget for å behandle grupper, men begge kan brukes individuelt. I Norge er det ofte ikke mange nok på et sted til samme tid til at en kan lage en gruppe. Psyk. Helle Kleive V27/Betanien Bup.