Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet
Drammens historie på 5 minutter Drammenselva Bragernes Strømsø- Tangen
Tvillingbyene I 1715 fikk Strømsø og Bragernes hver for seg kjøpstadsrettigheter Seilskuter og handel med hollendere To mektige menn: Bragernes var Hannibal Sehesteds lille kongerike. I 1650 eide han hele 597 gårder i og rundt Drammen. Daniel Knoff (1614-1687) «Kongen av Strømsø», sjef for tollvesenet og skipsmålingen og forretningsmann
Drammen blir Drammen i 1811 Bragernes+ Strømsø-Tangen= Drammen Bybrua fra 1813 forener de to ladestedene Dampsagene preger byen 28 brennerier og etablering av fabrikker Fabrikkeiere og «Plankebaroner» som bygger paléer og lystgårder Økende arbeiderklasse og små trehus i utkantområder
3 store bybranner og ny byplan Bybrannen i 1866 ga grunnlaget for rutenettplan på Bragenes: Langgater parallelt med elva, Branngater på tvers med trær, Bragernes torg med rådhus, kirke og børs Bydelen Strømsø ble planlagt deretter med Strømsø torg og gatenett i stjernemønster Generalplanen for Drammen 1920
Papirbredden i Drammen
Kommunikasjonsknutepunkt Sølvveien, Norges første kjøreveg, ble forlenget til Bragernes i 1665 Etablering av Randsfjordsbanen i 1868, Drammensbanen i 1872 og Sørlandsbanen i 1900 Ny bybru åpnet i 1936 Holmebruene bygget i 1967 (trafikken sørover ble ledet utenom bysentrum) Motorvegbrua åpnet i 1975
Harrybyen Drammen Forurensing av elva fra kloakk og (papir)fabrikkene Tiltakende gjennomfartstrafikk gjennom byen (E18, E134) og støy- og luftforurensing Dårlig omdømme (referanseby for alt som var stygt, forurenset og trafikkbelastet)
Tiltak: Miljøpakke Drammen 1. «Kloakkrammeplan for elva - ren elv og ren fjord» 1986-1995 2. Kommunedelplan for Drammens elva inkl bevaringsplan, vedtatt 1991 3. «TP-10» 1989, bl.a fokus på bedre kollektivtrafikken (buss) og sykkel, omlegging av hovedvegsystemet
Kjeldstadbommen Åpnet i 1975, avviklet nyttårsaften 2001
Vegpakke Drammen Hovedvei for sykkel Gjennomførings- og finansieringsavtale vedtatt i 1991, revidert i 2000
Mål for Vegpakke Drammen Et effektivt, miljømessig og trafikk-sikkert riksvegnett for region- og bytrafikk Et effektivt stamvegsystem for region- og fjerntrafikk Et hovedvegsystem for sykkeltrafikk Etterbrukstiltak på veger som blir avlastet for gjennomfartstrafikk
Samhandlingsplakat mellom vegvesenet og Drammen kommune Avklaring av roller og ansvar Felles mål som er respektert Slagordet: Ta byen tilbake Jevnlige møter på overordnet nivå Ideseminarer Tett samarbeide mellom SVV og administrasjonen i kommunen + utholdenhet
Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø?
1. Etablering av kapasitet sterk hovedgate (sentrumsringen) som avlaster sentrum for gjennomgangstrafikk 2. Estetiske rammer for vegpakke Drammen 3. Arkitektkonkurranse 4. Etterbrukstiltak 5. Miljørevisjon av gamle planer 6. Verdi- og sårbarhetsanalyse for nye veger/gater + konsekvensutredning
Estetiske rammer for vegpakke Drammen Hovedmålsetning: Vegpakke Drammen skal som helhet bidra til en heving av den estetiske kvaliteten på bybildet Delmål Trafikkanleggene skal utformes under hensyn til landskapet Trafikkanleggene skal utføres under hensyn til områder og bydelers karakter og målestokk Trafikkanleggene skal utformes under hensyn til Drammens bybilde og identitet Nye trafikkanlegg skal bidra til byreperasjon og heving av estetisk kvalitet langs trafikkårene Det skal være høy kvalitet på trafikkanleggenes utforming og materialbruk Den reisendes utsikt skal være en positiv opplevelse, og gi en god markedsføring av byen Trafikkanleggene skal gi et oversiktlig inntrykk og lett orientering for den reisende Det skal tilrettelegges spesielt for myke trafikkanters opplevelse og trivsel
Etterbruk Bragernes Oppgradering av det gatenettet som avlastes Masse fra Bragernestunnelen brukt til å anlegge turveg langs elva
Bragernestunnelen
Strandvegen før og nå
Detaljering og materialebruk
Motorvegbrua To bruer som visuelt framstår som en bru Ble valgt i stedet for dyr tunnel under elva
Miljørevisjon av vedtatte planer Hensikten er å sikre miljøkvalitet i eldre vedtatte planer og gjøre en vurdering om planen bør revideres Planene for Kreftingsgate og Øvre Sund bru ble miljørevidert fordi de var mer enn 10 år gamle og blant annet ikke tilfredsstilte nye miljøkrav
Verdi og sårbarhetsanalyser Hensikt: Kartlegge verdifulle områder for ulike miljøtemaer før veglinjen ble lagt Gir et godt grunnlag for å tegne bedre veglinjer
Kreftingsgate og Øvre sund bru Nye gater i sentrumsringen
Kreftings gate Fra motorveg til gate
Arkitektkonkurranse om Øvre Sund bru Vinner: «Bøy» BFS arkitekter i samarbeide med Multiconsult
Øvre Sund bru
Kulvert over gata Grønland
Øvre Sund bru
Takk for meg