NOTAT Til: Landsstyret Dato: 24.3.2011 Saksnummer: 10-438 Innkomne forslag KVALITET Fra NJ i Schibsted: Integritet og tekstreklame: "Styret i NJS er bekymret for den journalistiske integriteten i landets mediehus. Det kan se ut som om vi er inne i en tid der sjefredaktørene ikke lenger har innflytelse, makt eller vilje til å hegne om den redaksjonelle uavhengigheten i sitt mediehus. Konsernmakten griper om seg, både i bredden og dybden. NJ skal i perioden bidra til å reise denne problemstillingen på tvers av de ulike konsernene, og sette de tillitsvalgte bedre i stand til å møte utfordringene fra konserner som tydeligere enn før legger føringer for den redaksjonelle virksomheten". Innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen. Fra Trondhjems Journalistforening og Nord-Trøndelag Journalistlag: Kvalitet i journalistikken: Det dukker nå opp nye nettmedier som ikke har det samme forhold til tekstreklame og uavhengighet som de tradisjonelle mediene. Ikke alle lesere ser forskjellen på informasjonen de får på slike nettsteder og de medier som bruker redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten som utgangspunkt for sin journalistikk. Det skaper problemer både for inntektsgrunnlaget til mediene, kvaliteten på journalistikken og kildenes forståelse av den uavhengige journalistikken. Samtidig skal mediestøtten behandles i Stortinget. Vi mener NJ og andre interesseorganisasjoner i mediene må lage en kampanje rettet mot leserne som gjør dem mer bevisste på forskjellen på slike nettsteder og den virkelige journalistikken.
Nå åpnes deskene for at både typografer og journalister kan jobbe på kryss av gamle faggrenser. NJs holdning må være at redaksjonell tekster og bilder skal redigeres av journalister for å sikre fortsatt høy kvalitet på innholdet. Innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen. Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Finnmark og Troms Journalistlag: 2. Motivasjonskampanje: Vi tenker oss en motivasjonskampanje som går bredere, dypere og videre enn kvalitetsprosjektet. Eller som et gruppemedlem sa det: Vi må ha større plakater. Bakgrunnen for ideen er at hverdagskvaliteten går ned; utfordringen er stadig mer fyllstoff og mindre egenprodusert stoff. Mao tenkes det for mye kvantitet og for lite kvalitet. Redaktørene synes ikke å ta inn over seg at kvaliteten går ned og som tillitsrådet diskuterte i plenum: Journalistene tar kanskje for lite grep selv? Derfor, en motivasjonskampanje med kurs og debatter for å få i gang tankevirksomheten, for å endre holdninger og for å bygge kunnskap. Det må mobiliseres bredt, da kampanjen må nå alle. Fordi dette er i alles interesser, foreslås det at NJ får Redaktørforeningen og eierne med på kampanjen. Gruppen som kom med forslaget mener denne kampanjen bør bli hovedprioritet i den kommende tiltaksplanen. Innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen Oppdatere debattopplegget om faglig kvalitet: NJ må oppdatere debattopplegget sitt om faglig kvalitet som ble sendt ut i fjor, og sende det ut på ny med oppfordring om fortsatt faglig debatt og bevissthet. Innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen NJ må jobbe for at Institutt for journalistikk blir oppsøkende og kommer seg ut til regionene/lokallagene med ulike kurs, gjerne i samarbeid med lokallagene. Innstilling: Avvises, fordi intensjonen ivaretas i pågående arbeid med videreutvikling av IJs tilbud. Fra Møre og Romsdal Journalistlag: Journalistisk kvalitet NJ skal prioritere arbeidet med å styrke redaksjonell kvalitet i nye medier som for eksempel nettaviser og lesebrettaviser. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
Innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen, men for all journalistikk og i alle kanaler. NJ skal arbeide for betalingsordninger også for nye medier, og samtidig motarbeide ordninger med sensurlignende virkning. Fordi: Det er viktig å ha betalingsordningar som skaffar inntekter, men samstundes må ikkje desse på nokon måte påverke det redaksjonelle innhaldet slik ein har sett tilløp til gjennom til dømes Apple si godkjenningsordning for App-ar. Innstilling: Avvises, fordi det ikke er NJs oppgave å etablere forretningsmodeller for mediene. NJ skal prioritere bruk av vederlagsmidler til styrking av redaksjonell kvalitet gjennom samlinger, konferanser, kurstilbud, stipend og FOU. Fordi: På denne måten kan NJ synleggjere at organisasjonen også tek praktisk medansvar for redaksjonell kvalitet. Innstilling: Intensjonen ivaretas gjennom forslag til økonomiske mål og vederlagsforvaltning 2011-13. NJ skal vurdere behovet for en plakat som klargjør det journalistiske oppdraget og som foreskriver en dristig og aktiv utøving av yrket. Plakaten skal komplettere Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Fordi: Vi meiner det kan vere nyttig med ein plakat som fokuserer på det ein skal gjere som journalist. Dei to eksisterande plakatane fokuserer på det ein ikkje skal gjere, og vår tanke er at dette kan verke for passiviserande i høve det journalistiske oppdraget. Innstilling: Avvises. Det journalistiske oppdraget er klargjort gjennom Vær Varsomplakaten. Intensjonen om å arbeide mer med kvalitet og kvalitetskriterier ivaretas gjennom tiltaksplanen. MIDLERTIDIG ANSATTE Fra NRKJ: NRKJ har de siste årene jobbet mye med midlertidig-politikk. Gjennom vårt arbeid har vi kartlagt bruken av midlertidige over år, noe som også har gitt oss Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
en god oversikt over arbeidsforholdene for de som jobber som midlertidige. Våre undersøkelser viser at mange redaksjoner i NRK har et varig og konstant behov for vikarer, noe som kan tyde på at nivået på bemanningen er feil. Slik er det også i andre mediebedrifter hvor NJ organiserer journalister. I flere redaksjoner arbeider midlertidig ansatte 100 % over flere år og alt tyder på at dette behovet vil fortsette. Loven er klar på at varige og konstante behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte, så hvorfor jobber ikke vi som tillitsvalgte mer aktivt for å klare å få justert bemanningen til riktig nivå? Gjennom vårt arbeid har vi blitt mer og mer klar over at mange medlemmer og tillitsvalgte er altfor komfortable med den utstrakte bruken av midlertidig ansatte i redaksjonene. Dels kan dette skyldes at det er en kjent situasjon for mange. De fleste journalister har selv vært midlertidige før de fikk fast jobb, og de fleste journalister tror at dette er den vanlige måten og rekrutteres til arbeidslivet på. Men slik er det ikke. Mediebransjen er en av verstingene når det gjelder bruk av midlertidige. I tillegg er det å være midlertidig i dag ingen garanti for at du får fast jobb i den andre enden. Mange midlertidige utsettes i dag for lufting eller de brukes mye en kort periode i redaksjonene før de får avsluttet sine kontrakter. Gjerne etter at de har lagt ned timer med arbeid, stilt opp på ekstra vakter med kort varslingsfrist, og vært på evig audition hos arbeidsgiver. Og kontraktene avsluttes sjelden fordi behovet for midlertidig arbeidskraft tar slutt. Kontraktene avsluttes fordi redaksjonen heller vil forsyne seg av nye midlertidig ansatte og hindre våre medlemmer i å opptjene rettigheter som fast ansatte (slik 4 års regelen gir). Her mener NRKJ at vi som tillitsvalgte har en jobb å gjøre. Både hos oss selv, med våre holdninger og kultur, men også gjennom rutiner i redaksjonene og rettigheter i avtalene våre. Vi mener også at det er viktig at redaksjonsklubbene har et system for å holde oversikten over bruk av midlertidige i bedriften og at denne bør sendes NJ en gang i året, slik at NJ kan føre oversikt over bruken av midlertidige. Det er viktig å passe på og følge opp lovligheten av kontrakter og ansettelser Men arbeidet for midlertidige handler like mye om å undersøke om redaksjonene er for tynt bemannet, og om det permanente behovet for arbeidskraft ikke dekkes av fast ansatte. Vi mener NJs tillitsvalgte skal jobbe for at grunnbemanningen i norske redaksjoner tar høyde for et konstant fravær. Derfor foreslår NRKJ følgende punkt om midlertidigpolitikk i NJs tiltaksplan: NJ skal jobbe for at permanent behov for arbeidskraft fylles med fast ansatte, og at fast ansettelse blir hovedregel også for unge og nye journalister. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
NJ skal arbeide med å rydde opp i ulovlige arbeidsforhold, med særlig fokus på tilknytning og kontrakter for midlertidig ansatte og frilansere. NJ skal innhente informasjon fra de ulike redaksjonene om bruk av midlertidig ansatte og deres arbeidsforhold. Innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Fra styret i Oslo Journalistklubb: Forslag til uttalelse fra OJ-styret på midlertidige: Den egentlige Adeccoligaen NJ utfordrer landets redaktører og medieledere til å ta tak i den utstrakte bruken av midlertidige, og ta et oppgjør med eventuelle ulovligheter. Norske medier har gasset seg i avsløringer om Adecco-skandaler. Nå er det på tide å rydde opp på hjemmebane. Norske medier skal ikke spille i Adeccoligaen! Norske mediebedrifter er verstinger i bruken av midlertidige ansatte. Vår bransje skal være samfunnets vaktbikkje. Vi skal påtale det når lover og regler, inklusive arbeidsmiljøloven, ikke følges. Derfor er det uakseptabelt når mediebransjen selv har utallige eksempler på brudd av denne typen. Det kan vi ikke tolerere. De midlertidige går ofte årevis i en runddans mellom ulike bedrifter og redaksjoner, og «luftes» tidvis for å omgå gjeldende regelverk. Norske mediebedrifter må ansette sine medarbeidere fast, og sørge for at dagens lover og avtaleverk overholdes. NJ minner om at midlertidige ikke skal brukes som erstatning for det permanente arbeidskraftbehovet. Norske redaktører og medieledere må som andre bedriftsledere vise at de tar ansvar mot sosial dumping. Derfor ber NJ norske redaktører sikre at midlertidige ikke forskjellsbehandles lønnsmessig, slik at det ikke blir mer lønnsomt å ansette dem i stedet for fast ansatte. I 2005 kom fireårsregelen inn i Arbeidsmiljøloven. Hensikten med dette var å sikre de midlertidige rettigheter og fast ansettelse etter fire år. Regelen er et viktig bidrag til å dempe den utstrakte vikarbruken, men medaljen har dessverre en bakside. I dag ser vi at fireårsregelen kynisk utnyttes i mange mediebedrifter og skvises ut av bedriften når de har vært ansatt i nestenfire år. NJ og organisasjonens advokater har håndtert en rekke saker av denne typen de Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
siste årene, som har endt med at arbeidsgiverne har gitt seg og medarbeiderne har fått fast stilling. Dessverre ser vi at flere arbeidsgivere prøver å finne en grense for når det kan være trygt å kaste våre medlemmer ut av bedriften. Slik kan vi ikke ha det. Oslo Journalistklubb ønsker derfor å sette følgende punkter på tiltaksplanen til NJ 2011-2013: NJ skal jobbe for: 1) at mediebedriftene ansetter sine medarbeidere fast. Midlertidige skal ikke brukes som erstatning for det permanente arbeidskraftbehovet. 2) at det etableres et samarbeid med andre fagorganisasjoner for å få til endringer i arbeidsmiljøloven som kan bidra til å minske den utstrakte bruken av midlertidige i bransjen. NJ skal jobbe for at dagens lovverk skal forsvares og forbedres. 3) at tillitsvalgte blir rustet til å håndtere saker der midlertidig ansatte forskjellsbehandles eller på annet vis utnyttes av arbeidsgiver. NJ f.eks arrangere seminarer for klubbledere, lokallagsledere og konserlagsledere om tema. 4) at alle klubbene oppnevner et av klubbstyrets medlemmer som kontaktperson for de midlertidig ansatte i bedriften. 5) at enhver form for forskjellsbehandling av midlertidig ansatte opphører. I perioden skal NJ særlig arbeid for at midlertidige får systematisk tilbakemeldinger fra overordnede. 5) at den utstrakte bruken av midlertidige i bransjen blir satt på dagsorden i media. 6) NJ skal gjennom redaksjonene lokalt kartlegge praksis når det gjelder midlertidig ansatte. Det er et behov for å dokumentere fenomen som utlufting og omfang av midlertidige ansatte i bedriftene. Særlig skal NJ kartlegge måten arbeidsgiverne forholder seg til den såkalte 4-årsregelen på, for der igjen å utrede mulighetene for hvordan NJ skal forholde seg til dette. Innstilling: Intensjonen i forslagene støttes og tas inn i tiltaksplanen. Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Finnmark og Troms Journalistlag: Økt grunnbemanning: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
Flere steder fører lav grunnbemanning til utstrakt bruk av vikarer og midlertidig ansatte. NJ må se på hvordan grunnbemanninga kan heves. Dette har å gjøre med både journalistisk kvalitet og arbeidsmiljø. Innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Fra Trondhjems Journalistforening og Nord-Trøndelag Journalistlag: Midlertidige ansatte Arbeidsgiverne i bransjen blir stadig råere i misbruk av midlertidig ansatte. Det ser vi blant annet gjennom arbeidsrettssaker i Adresseavisen, Aftenposten og DN Nye Medier. TJ/NTJ mener at permanent behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte. Vi mener at økt bruk av midlertidig ansatte går ut over kvaliteten på det redaksjonelle produktet, og gir et dårligere arbeidsmiljø på grunn av usikkerheten rundt arbeidssituasjonen. Klubbene må ha egne kontaktpersoner for midlertidig ansatte. Disse skal ha spesiell kursing innen området. Innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Fra klubben i LO Media: Forslag til NJs landsmøte fra redaksjonsklubben i LO Media: NJ skal arbeide for å endre lovverket slik at det er mulig for fagforeninger å gå til søksmål mot arbeidsgivere som bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelse. Begrunnelse: Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelse brytes i stort omfang uten at arbeidsgiverne som står for det blir straffet. Årsaken er soleklar. I arbeidsmiljølovens paragraf 14-11 står det: «14-11. Virkninger av ulovlig midlertidig ansettelse (1) Dersom det foreligger brudd på bestemmelsene i 14-9 eller 14-10, skal retten etter påstand fra arbeidstaker avsi dom for at det foreligger et fast arbeidsforhold eller at arbeidsforholdet fortsetter.» Det er utelukkende den som er midlertidig ansatt som kan saksøke arbeidsgiver. Ingen fagforening har denne retten. De midlertidige i arbeidsmarkedet er de svakeste. Det er helt urimelig å tro at disse skal kunne reise en sak. Hvis fagforbund, foreninger eller klubber får denne retten bør det være mulig å få slutt på de ulovlige forholdene som foregår foran øynene våre hver dag. Selv om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak foregår i svært liten grad i mediebransjen, vil det også være naturlig å arbeide for å endre bestemmelsen i arbeidsmiljølovens paragraf 14-14 som omfatter forhold knyttet til innleie og er en parallell bestemmelse. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
Innstilling: Kommer i LS-møtet FRILANSERE Fra Frilansjournalistene/NJ: NJ skal arbeide for at frilanserne i de enkelte medier gis inntekt tilsvarende et gjennomsnittsnivå i bedriften. Verktøyet for dette er frilanskalkulatoren. Innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. NJ utvikler en strategi som tar sikte på å bringe prinsippet om honorering av gjenbruk av redaksjonelt stoff inn i tariff-forhandlingene. ARBEIDSMILJØ Fra styret i Oslo Journalistklubb: Kunnskap om arbeidsmiljøloven er en forutsetning for å utføre god ledelse. Kunnskap om arbeidsmiljøloven er også en forutsetning for at tillitsvalgte skal kunne stille gode spørsmål angående arbeidsmiljøproblemer. OJ har foretatt en rundspørring blant klubblederne. Den avdekker at dårlig kvalitet på ledelse er et omfattende arbeidsmiljøproblem. En god dialog og forståelse om arbeidsmiljøet i den enkelte bedrift, forutsetter at ledere, verneombud og tillitsvalgte skoleres sammen om arbeidsmiljøloven. NJ tar initiativ til at alle arbeidsplasser for NJ-organiserte arrangerer felles skolering for ledere, tillitsvalgte og verneombud i arbeidsmiljøloven. Innstilling: Støttes, og tas inn i tiltaksplanen. NJ gjennomfører en ny landsomfattende arbeidsmiljøundersøkelse i tråd med tidligere undersøkelser. Innstilling: Støttes, men uten formuleringen i tråd med tidligere undersøkelser. I stedet foreslås at landsstyret vurderer gjennomføring av ny, nasjonal arbeidsmiljøundersøkelse. NJ skal jobbe for at ansatte i foreldre- eller svangerskapspermisjon gjennom lov og avtaleverk er sikret samme lønnsutvikling som ellers i bedriften. Innstilling: Støttes og tas inn i NJs program 2011-13. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
TARIFF Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Troms og Finnmark Journalistlag: Lønn og tariff; mer i de sentrale oppgjørene Innstilling: Intensjonen om bedre lønnsutvikling støttes og tas inn i tiltaksplanen. Pensjon: Det er signaler om at den ytelsesbaserte pensjonen er under press. Flere arbeidsgivere skal vurdere å gå over på innskuddsbasert, noe som ikke er i journalistenes interesse. Er det realistisk å jobbe for en mer forutsigbar avtale? (lovens minimum er innskuddsbasert) Innstilling: Avvises. Ivaretatt i NJs program. Forsikringsordningene: Vi antar at det er stor forskjell på forsikringsordningene rundt om i de ulike mediebedriftene. Det er ønskelig å få kartlagt forholdene. NJ bør utarbeide en minstestandard. Innstilling: Avvises, fordi kartlegging allerede gjennomført av NJs forsikringsmegler. Tillegg for multimediale: Ny teknologi og flere publiseringsplattformer fører til at journalistene må være multimediale. Det betyr nye kompetansekrav og en endret arbeidshverdag. Dette må også utløse tillegg som vises på lønnsslippen (jfr. skrivende journalister som får fototillegg for å ta bilder. I prinsippet handler det om det samme). Helgeskjerming fra fredag ettermiddag: Rana Blad har ei ordning i sin lokalavtale hvor helgeskjermingstillegget utløses fra fredag ettermiddag, siden det er da helga i praksis starter populært kalt Nytt på nytt -tillegget. Denne ordninga må NJ kreve inn i det sentrale avtaleverket. Lokale kursplaner: NJ må få på plass krav om at det skal utarbeides lokale kursplaner i den enkelte mediebedrift, gjerne nedfelt i journalistavtalen. Det må være et mål at alle journalister tilbys kurs minst annethvert år. Dette er avtalefestet i de fleste av NJs tariffavtaler. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9
Fra Møre og Romsdal Journalistlag: MRJ ønskjer at NJ skal halde fram med å prioritere arbeid for god lønnsutvikling. Tariffpolititisk mål NJ skal ha som mål å arbeide for at journalistene skal være blant lønnsvinnerne ved oppgjørene i 2012 og 2013. Fordi: Journalistar har vore mellom dei som har merka finanskrisa på lønsoppgjera; i tillegg til blanda utteljing i føregåande år. Generelt har det vore ei svakare lønsutvikling for denne yrkesgruppa enn for andre over ein del år. NJ hadde eit godt sentraloppgjer i 2010, og vi synest organisasjonen skal ha som mål å gjenta dette i komande landsmøteperiode. Alle signal tyder på at gode sentrale oppgjer er viktig for medlemmar i medieverksemder av alle typar og storleik. Innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. NJ skal prioritere arbeidet med å få på plass tariffavtale i bedrifter der dette mangler. Fordi: Det er ein del bedrifter som manglar tariffavtale. I mange tilfelle skuldast dette at verksemda ikkje er medlem i ein arbeidsgjevarorganisasjon med tariffunksjon og i staden er medlem av organisasjonar som til dømes LLA. Å få på plass avtaleverk i fleire verksemder, meiner vi vil vere nyttig for den generelle utviklinga av løns- og arbeidstilhøva spesielt i mindre redaksjonar. Innstilling: Støttes, og foreslås som nytt punkt i NJs program. Fra Akershus Journalistlag: Virkemidler ved streik: AJ mener NJ bør jobbe for å styrke virkemidlene ved en streik ytterligere. AJ mener NJ bør ta aviser som etter to oppgjør ikke har vist reell evne til å møte de tillitsvalgte med i de sentrale forhandlingene. ORGANISASJON Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Finnmark og Troms Journalistlag: Oppsøkende virksomhet: NJ må aktivt oppsøke klubber/lokallag/regioner med NJ-skolen. NJ må aktivt ut til klubbene, gjerne i regionturneer, hvor de sammen med tillitsvalgte gjennomgår lokale avtaler og sentrale avtaleverk. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10
Innstilling: Støttes. Satsing på NJ-skolen og økt oppsøkende virksomhet tas inn i tiltaksplanen. Økte prispenger: Prispengene til journalist- og fotoprisen økes fra 5.000 kroner per pris til 10.000 kroner per pris. Fra Akershus Journalistlag: AJ ber NJ sette ned et utvalg som ser på hvordan søknader om midler til og finansieringen av fylkeslag og journalistfaglige konferanser kan bli mer praktisk og mindre byråkratisk. Vi ber utvalget se på hvordan søknadsskjemaene kan utformes mer rasjonelt, hvorvidt tidspunktene for tildelingen er hensiktsmessig og hvordan midler skal kunne overføres fra et år til et annet. Målet er at midlene må bli brukt mest mulig rasjonelt og minst mulig byråkratisk slik at hver krone blir mest best mulig benyttet for NJs medlemmer. Fra Møre og Romsdal Journalistlag: NJ skal i perioden vurdere finansieringsordningen for aktiviteter i studentklubbene Fordi: Det er i dag ein god del misnøye med dagens finansieringsordning, og særleg at det er sett eit tak på løyving utan omsyn til aktivitet og geografi. Fra Hege Iren Frantzen og Audun Solberg Mellomlederne som arbeidstakere skal ha økt prioritet i alle ledd i organisasjonen, herunder ved å tilby egne møteplasser for mellomledere. Innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. JOURNALISTUTDANNING Fra Hålogaland, Troms, Finnmark og Helgeland og Salten Journalistlag: Opptakskriteriene til journalistutdanninga: Opptakskriteriene til journalistutdanninga må legge mer vekt på praksis. Ikke bare journalistisk praksis, men også realkompetanse og det vil kan kalle livserfaring. Dette er nødvendig for å få ei breiere rekruttering til journalistyrket. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11
Bredde i rekrutteringa er positivt for å få journalister som har antenner til å fange opp forskjellige strømninger i samfunnet. Innstilling: Avvises, fordi det allerede er ivaretatt i NJs program, der det heter: 71. NJ går inn for opptakskriterier til journalistutdanningene som legger vekt på praksis og mangfold i tillegg til karakterer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12