Side 1 av 33 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Utvalg for plansaker Møtested: Møterom Unkervatn Dato: 10.02.2015 Tidspunkt: 10:00-11:00 Medlemmer: SP Kjetil Sjåvik (representant) SV Louise Fontain (representant) SP Anne Siri Hammarsbøen (representant) Forfall: AP Helene K. Slettbakk (representant) AP Stian Bråten (representant) Barnerepresentant Espen Løkholm Vara: AP Torvid Aakvik (vararepresentant) AP Morten Bolstad (vararepresentant) Barnerepresentant Benny Gullholm Fra administrasjonen møtte: Avdelingsleder Bjarne Haugen Sekretær Marit Hatten Av 5 medlemmer møtte 3 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/15 Referatsaker 002/15 Søknad om dispensasjon motorferdsel i utmark, Holeshot Event AB, 14.03.2015 003/15 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3. 004/15 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig vedtak 005/15 Mosjøen videregående skole, søknad motorferdsel i utmark i forbindelse opplæring til førerkortklasse S 006/15 Leiekjøring med snøscooter 2015, fornyelse av løyver i forhold til gjeldende hjemmel 007/15 Klage på vedtak om offentlig ettersyn, Naturvernforbundet i Nordland Underskrifter:
Side 2 av 33 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/167 15/1006 Marit Hatten 03.02.2015 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 10.02.2015 001/15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 10.02.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. PLU-001/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 10.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/7729 I 13.11.2014 Gunn og Tomas Stångberg Svarslipp - bruk av motorkjøretøyer i utmark 2 15/395 U 16.01.2015 Fagforbundet v/bente Sørmo; Delta v/marit Sirijord; Nito v/børge Odden; Naturviterne v/jan Inge Helmersen; Utdanningsforbundet v/kjell Vidar Norheim; Norsk sykepleierforbund v/helene Slettbakk; Avdelinger og enheter i Hattfjelldal kommune; Råd og utvalg i Hattfjelldal kommune; Arbeiderpartiet v/asgeir Almås; Senterpartiet v/harald Lie; Sosialistisk Venstreparti v/morten Bolstad Etiske retningslinjer for Hattfjelldal kommune - Melding om vedtak
Side 3 av 33 3 15/960 U 02.02.2015 Solvor og Kjell Kristiansen Solvor og Kjell Kristiansen, dispensasjon i forbindelse kjøring med snøscooter til egen hytte ved Vestre Tiplingan 4 15/948 U 02.02.2015 Tomas Daniel Børgefjell Tomas Daniel Børgefjell, dispensasjon i forbindelse med kjøring med snøscooter til hytte i austre Tiplingan LVO
Side 4 av 33 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K01, TI-&18 14/830 15/876 Jan Inge Helmersen 30.01.2015 Søknad om dispensasjon motorferdsel i utmark, Holeshot Event AB, 14.03.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 10.02.2015 002/15 Rådmannens innstilling Søknad fra selskapet Holeshot Event AB v/ Pål Steinrud om dispensasjon for å kjøre snøscooter i Hattfjelldal kommune i forbindelse med på arrangementet SnowBall 4000 2015 avslås. Avslaget er gitt i medhold av FOR-1988-05-15-356, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6. Hattfjelldal kommune henstiller søker om å gjennomføre arrangementet ved en senere anledning når og hvis regelverket tillater omsøkt kjøring. 10.02.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: SV foreslår å utsette saken til vedtak om fortsatt forsøk med løypenettet er avklart. Neste møtedato fremskyndes i tilfellet Stortinget vedtar viderefører forsøksprosjektet. Det ble stemt og forslaget fra SV ble vedtatt mot 2 stemmer. PLU-002/15 Vedtak: Saken utsettes.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 5 av 33 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 46 I 16.12.2014 Pål Steinrud Søknad om dispensasjon 89 I 23.01.2015 Pål Steinrud SnowBall 4000 Snøscooter event 14 Mars 2015 90 U 23.01.2015 Pål Steinrud SnowBall 4000 Snøscooter event 14 Mars 2015 97 U 02.02.2015 Leif Mula Svar på søknad om motorferdsel i utmark 10 U 03.02.2015 Bjørn Sirijord Svar på søknad om motorferdsel i utmark 2015 1 10 2 U 03.02.2015 Åge Steinslett Svar på søknad om motorferdsel i utmark 2015 Oppsummering av saken: Pål Steinrud søker på vegne av selskapet Holeshot Event AB om dispensasjon for at deltakere på arrangementet SnowBall 4000 skal få kjøre snøscooter fra Vilhelmina i Sverige. På norsk side langs planlagte, eller løyper kommunen har hatt i forbindelse med forsøket. Videre vil det kjøres gjennom Grane og Vefsn hvor de skal ende opp i Mosjøen sentrum den 14. mars i år. Dette arrangementet er ifølge Steinrud kun åpent for påmeldte kjørere. Tidligere år har det vært ca. 40 deltakere. Den delen av trasèen som ligger i Hattfjelldal kommune, gjelder strekningen fra svenskegrensen og til kommunegrensen mot Vefsn, jfr. vedlagte kartutsnitt og beskrivelse i søknaden. Ifølge søknaden er alle berørte grunneiere underrettet, og har gitt samtykke til kjøring på sin eiendom. Vefsn kommune innvilget søknaden fra Holeshot Event i møte i Motorferdselsnemnda 16. januar 2015. Saksopplysninger: Nedenfor gjengis søknaden i sin helhet: Pål Steinrud/ Holeshot Event AB Andreas Slettensvei 2 8661 Mosjøen Hattfjelldal Kommune 8690 Hattfjelldal. Søknad om disp fra motorferdsel loven i forbindelse med event/ test Viser til tidligere samtale og søker med dette om dispensasjon fra motorferdelsloven eller tillatelse til å teste gammel snsøscooter trase fra Tärna Vilt/ Joesjö til Røssvatn, og videre til Vesterbukta i Hattfjelldal, for å kunne kjøre videre inn til Vefsn Kommune og Sjåmoen og Mosjøen Sentrum. Dette er i forbindelse med 2015 års utgaven av SnowBall 4000!! Dagen jeg søker dispensasjon for er Lørdag 14 Mars 2015. Om løypenettet skulle være igang til denne datoen så faller denne søknaden bort. Dette er ett event som vi har kjørt i Sverige de siste 2-3 år med veldig lykket resultat. Dette går ut på at de påmeldte kjørerne (ca. 40 i tallet) kjører snøscooter fra Vilhelmina i Sverige (Torsdag) og innom forskjellige byer, det er diverse snøscooter konkurranser underveis, og ender opp på Lørdag for avslutning på forutbestemt destinasjon. Dette har alltid vært i Sverige, og tidligere har vi avsluttet i bl.a Åre og nå sist i Hemavan. Det er alltid stort oppmøte dit vi kommer hver dag, og stor festivitas der vi avslutter!!
Side 6 av 33 Vi er noen Norske deltakere som har vært med på dette, og vi har hele tiden snakket om å kunne tatt dette til Norge når det var klart for dette!! Vi tenkte at det meste skulle være klart til 2015, og kunne dermed tenkt oss til å avslutte SnowBall 4000 her i Mosjøen i 2015!! Om ikke løypene er klar til dette går av stabelen i Mars 2015, ønsker vi å kunne «teste» den tidligere traseen fra Joesjö Varntresk - Røsvatn til Vesterbukta i Hattfjelldal og videre inn til Sjåmoen i Vefsn. Videre derifra inn til Mosjøen sentrum for avslutning på Torget i sentrum, før vi ender opp og overnatter på Fru Haugans Hotell med avsluttning der. Dette er en unik mulighet for Hattfjelldal/ Grane og Vefsn å kunne sette seg på kartet når det gjelder scooter trafikk og dermed åpne øyne på sultne Svenske fremtidige scooter turister!! La nå Oss sammen bli først i noe nytt, Jeg vet dere også jobber hardt for å få til permanente gode løypevalg, så la oss få til dette sammen nå!! Legger ved kartutsnitt (3 stk) for å vise hvor vi har tenkt å kjøre. Trase: Fra Sverige, mot Hattfjelldal, i deres løyper mot Vesterbukta, videre fra Vesterbukta etter Vefsn Kommune`s forslag inn mot Sjåmoen. Fra Sjåmoen etter opplyst trase/ tilførsels løype (ref: Roger Nordås) til Krun, derifra til Mosåsen, etter traktorveier der (i sakte fart) ned mot Kippermoen og Mosjøen Camping. Foreslår en evt eskorte fra Campingen mot Mosjøen Torg for avsluttning og målgang der!! Alle berørte Grunneiere er underrettet, og har gitt sitt samtykke til kjøring på deres eiendom!! Politiet på Helgeland er også informert, og er positive til arrangementet!! Mvh. For Holeshot Event/ SnowBall 4000 Pål Steinrud Mobil: 94177362 Vurdering: Motoriserte fremkomstmidler i utmark og vassdrag vil i mange tilfeller tjene åpenbare nytte-formål i dagens samfunn, som f.eks. nødvendig motorferdsel i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæringen og materiell- og persontransport i forbindelse med anleggsarbeid. Foreliggende søknad er ikke innenfor de nytteformål som loven gir direkte adgang til. I unntakstilfeller kan kommunen gi dispensasjon når enkelte forutsetninger er oppfylt. I henhold til 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, kan kommunen etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5. Dette hvis søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Ved vurderingen av om det foreligger et særlig behov vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenhengen, og det er et krav at transporten dekker et reelt og nødvendig behov.
Side 7 av 33 6.I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I dette tilfellet gjelder søknaden bruk av snøscooter i forbindelse med arrangementet SnowBall 4000. Omsøkte kjøring er etter saksbehandlers vurdering turkjøring, og ikke kjøring for å dekke et særlig behov. Søknaden må behandles etter gjeldende regelverk, og det er etter saksbehandlers vurdering derfor ikke hjemmel i 6 til omsøkte kjøring. Saksbehandler vurderer imidlertid arrangementet SnowBall som positivt for kommunene på norsk side. Søker anmodes om å gjennomføre arrangementet når regelverket åpner for omsøkte kjøring. Konklusjon/anbefaling: Turkjøring kan ikke tillates i henhold til 6, dvs. kjøring for turens skyld. Det innebærer at gjeldende regelverk ikke åpner for kjøring med det formål som denne søknaden har. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef
Side 8 av 33 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR-50/17 14/393 14/7514 Ragnhild Haugen 02.01.2015 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 10.02.2015 003/15 Rådmannens innstilling Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kap. 1.3.3 om fradeling av parsell på 0,6 dekar avslås. Dette fordi arealet ligger nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga, og hensynet i planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl. 19-2. 10.02.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt. PLU-003/15 Vedtak: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kap. 1.3.3 om fradeling av parsell på 0,6 dekar avslås. Dette fordi arealet ligger nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga, og hensynet i planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl. 19-2. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 10.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 9 av 33 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 31.03.2014 77845 Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 23.01.2015 77846 Kart 16.01.2015 88145 Kulturminnefaglig uttalelse_ Søknad om fradeling av parsell, gnr 50 bnr. 17, Hattfjelldal kommune.pdf 22.01.2015 88627 Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.pdf 27.01.2015 88865 G50 B22 Målebrev, Elvebakk.pdf 27.01.2015 88866 Bilde 1.pdf 27.01.2015 88867 Bilder 2.pdf 27.01.2015 88868 Bilder 3.pdf 22.01.2015 88622 Kartskisse.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 30.03.2014 Ruth Pfeifer Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 4 I 23.06.2014 Ruth Pfeifer Gjenpart av nabovarsel 5 U 02.01.2015 Nordland Fylkeskommune; Fylkesmannen i Nordland; Sametinget; Ildgruben reinbeitedistrikt Høring - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel LNFR - område sone 2 - gnr 50 bnr 17 i Hattfjelldal 7 I 14.01.2015 Nordland Fylkeskommune Kulturminnefaglig uttalelse: Søknad om fradeling av parsell, gnr 50 bnr. 17 8 I 19.01.2015 Sametinget Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Hjemmelsgrunnlag: Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.6.2013 Plan- og bygningsloven pbl. Matrikkellova KS-041/13 LOV-2014-12-19-91 LOV-2010-09-03-56 Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har den 31.3.2014 mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, som grunnlag for søknad om fradeling av parsell fra eiendommen Elvestad gnr. 50 bnr. 17 i Hattfjelldal som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 50 bnr 22. Det omsøkte arealet ligger i LNFR-område sone 2 i arealplanen og grenser mot Krutåga. Det er fra før fradelt to tomter i sektor VI i valgperioden og til sammen på eiendom gnr 50 bnr 17 fradelt fem fritidseiendommer og ett punktfeste i tillegg til ønsket fradeling. Eier: Ruth Pfeifer, Elvestad, 8690 Hattfjelldal (gnr 50 bnr 17) Erverver: Per Fjellstad, Bausteinsbergan 9, 8663 Mosjøen (gnr 50 bnr 22) Saksopplysninger: Eiendommen Elvestad gnr 50 bnr 17 ligger ved Krutåga og har et areal på ca. 715 dekar, hvorav 133 daa er klassifisert i Skog og Landskap som fulldyrka jord. Omsøkt areal er på ca. 600m² og ligger mellom Krutåga og fritidseiendom gnr 50 bnr 22, jf. vedlagt kart, og skal tillegges fritidseiendom gnr 50 bnr 22. Fritidseiendom har allerede et areal på 1,1 dekar.
Side 10 av 33 Gjenpart av nabovarsel ligger vedlagt. Saken har blitt sendt til høring hos berørte myndigheter med høringsfrist 26. januar 2015. Det er presisert i høringsbrevet at om svar ikke er mottatt innen fristen behandles saken fortløpende. Uttalelse er mottatt fra Nordland fylkeskommune og Sametinget; disse har ingen innvendinger mot søknaden. Bakgrunnen for søknaden er at eier (heretter Pfeifer) ønsker omtalte areal overført/solgt til erverver (heretter Fjellstad) fordi han, ifølge Pfeifer, har rasert hele skråningen mot elva og hugget alle trærne. Pfeifer ønsker ikke å politianmelde for naboskapets skyld, men ønsker heller ikke å være eier av skrenten, da hun mener det nå er større fare for utgraving fra elva eller ras. Det beskrives også konflikter mellom partene på grunn av en platt som er satt opp utenfor eiendomsgrensen til gnr 50 bnr 22, av Fjellstad. Dette var gjort uten tillatelse fra Pfeifer. Fjellstad minner om, i tlf.-samtale med saksbehandler, at eiendomsgrensen mellom gnr 50 bnr 22 og 23 ikke er tilfredsstillende, fordi den går gjennom husveggen på bnr 22. Lovanvendelse: Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Planens formål: Gjennom langsiktig og målrettet arealdisponering skal kommuneplanens arealdel balansere hensynene til bruk og vern av arealer, og bidra til å fremme vekst og utvikling i Hattfjelldal. Dette gjennom følgende hovedsatsingsområder: - Avklare hovedtrekkene i de arealinteresser som knytter seg til kommunens områder som grunnlag for behandling av bygge og fradelingsaker, og motorferdsel i kommunen. - Sikre vern og bruk av naturgrunnlaget i et langsiktig perspektiv. - Gjennom planen søkes å få avklart hensynet til jord og skogbruk, reindrift, vilt, fiske, friluftsliv, naturvern og avkjørselsforhold. 1.3.3 LANDBRUKS-, NATUR, FRILUFTS- OG REINDRIFTSOMRÅDER. (PBL 11-7, nr. 5) LNFR-areal, Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse (SONE 2) - HVOR DET KAN TILLATES BYGGEAKTIVITET (PBL 11-8, c) I disse områdene kan det tillates spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og fradeling til slike formål i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kapittel 5.1. For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Gruppebebyggelse defineres som hytter/boliger som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. For fritidsbebyggelse tillates det maks tre bygninger pr. tomt. Hvis det er tatt rimelig hensyn til jord- og skogbruksinteresser, miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere enn 60 meter for innsjøer/vann og elvene Susna, Vefsna, Unkerelva, Krutåga, Ørjedalsbekken, Fisklausbekken, Skarmodalselva, Elsvasselva, Bjørkåselva og Stillelva (jfr. PBL 1-8).
Side 11 av 33 5. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (Pbl. 11-7 nr.5) 5.1 Generelt om LNFR Bestemmelser Retningslinjer 5.1.1 LNFR 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Definisjon LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. 2. Bebyggelse og anlegg 2.3 Fritidsbebyggelse Bestemmelser Retningslinjer I områder avsatt til fritidsbebyggelse kan utbygging ikke skje før det foreligger godkjent detaljplan. Kap. 8.1. Vedlegg, Retningslinjer for fritidsbebyggelse i Hattfjelldal kommune skal følges. I områder uten reguleringsplan gjelder følgende: 1. Antall bygninger innenfor hver tomt må ikke overstige tre stykker. 2. Samlet bebyggelse for hver tomt må ikke overstige et bebygd areal (BYA) på 250 m². Alle detaljplaner skal konsekvensutredes. Vann og avløpsløsninger skal avklares gjennom reguleringsplanprosessen. Plan for vann- og avløpsløsninger skal være utarbeidet før sluttbehandling av reguleringsplanen. Der det oppstår konflikter med beitedyr kan det åpnes for oppføring av gjerder, evt. for deler av tomta. Dette skal avklares med beiteinteressene i hvert enkelt tilfelle. I hytteområder skal det avsettes areal til minimum to biloppstillingsplasser. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at avvik fra planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. Utstrakt bruk av dispensasjoner vil uthule arealplanene og være uheldig. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 26.6.2013 og avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. Viser til Ot.prp nr. 32 (2007-2008): «De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omfatter dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra gjeldende plan.» Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset, og pbl. 19-2, annet ledd, inneholder to vilkår som begge må være oppfylt:
Side 12 av 33 1) Hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Matrikkellova: 33. Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Vurdering: Søkers grunner: Fradelinga skal gjøres for at grunneier gnr 50 bnr 17 skal få kompensasjon for arealet mellom fritidseiendom gnr 50 bnr 22 og elva Krutåga, som ved en misforståelse ble snauhogd. Ugjerningen ble utført av grunneier av fritidseiendom gnr 50 bnr 22. Konsekvenser for de hensyn planen er satt til å ivareta, er ifølge søker ingen. Eneste forandring hevdes å være eiers navn. Det er ikke mulig med bebyggelse på arealet pga. terrengets utforming, og endringer som kunne utføres på arealet er allerede gjort, uten tillatelse. Det skal altså ikke bygges på ønsket tilleggstomt, men den skal tillegges fritidsareal. Når det gjelder omtalte ugjerning viste det seg imidlertid at det dreier seg om mellom fire og fem trær som ble hogd i nevnte skrent. Jf. «Bilder 2» vedlagt. Antall meter elvebredd som er hugd ut er ca. 30 meter og regelen om å opprettholde naturlig vegetasjonsbelte gjelder ikke hvor det trengs åpninger for å sikre tilgang til vassdraget, jf. Vannressursloven 11 første ledd. Eventuell utbetaling av godtgjøring for ugjerningen burde kunne gjennomføres uten fradeling, samt at nevnte platt kan fjernes ved behov. Det er også mulig å lage en privatrettslig avtale mellom partene om leie av parsell. Kommunen har ansvar for å ta vare på og sikre areal i strandsonen for å sikre tilgjengeligheten og ferdselsmuligheten for allmennheten. Kommunen tar dette ansvaret gjennom planlegging og behandling av enkeltsaker. Hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens arealdel i forhold til ikke å fradele nærmere enn 60 meter fra elver, er å sikre vern og bruk av naturgrunnlaget i et langsiktig perspektiv. Saksbehandler anser at dette hensynet vil bli vesentlig tilsidesatt ved innvilgelse av dispensasjon. Dette fordi tiltaket vil komme helt inn til strandsonen til elva Krutåga og virke svært privatiserende. Omtalte skråning kan være en gammel elvebakke, og en naturlig flomvei for Krutåga ved eventuell storflom. Fradeling av parsell har ingen innvirkning for bosetningen i området og formålet med søknaden har ikke tilknytning til stedbunden næring. Å fravike fra kommuneplanens arealdel uten særskilte grunner, mener saksbehandler er svært ugunstig da muligheten for dannelse av presedens er tilstede. Saksbehandler ser dog fordelen med en endring av eiendomsgrensene mellom fritidseiendommene gnr 50 bnr 22 bnr 23. Tomtene ble målt i 1977, men bebyggelsen er ikke
Side 13 av 33 plassert der hvor den ut fra målebrevet skal være plassert, jf. vedlagt «G50 B22 Målebrev, Elvebakk.pdf» og «Bilde 1». Huset er satt opp etter at tomta ble oppmålt. Eiere av fritidseiendommer er skjønt enige om at tomtegrensen egentlig går ca. fire meter nordøstlig retning fra hovedbygget på gnr 50 bnr 22. Denne eiendomsgrensen berører kun fritidseiendommene gnr 50 bnr 22 og 23 og endring av denne vil ikke kreve søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Nåværende grense mot Krutåga går noen få meter før nevnte skrent (jf. «Bilder 3» vedlagt) Det er snakk om et areal på ca. 240m² som blir aktivt brukt av Fjellstad. Ved fradeling av parsell på ca. 240m² vil eiendomsgrensen mot Krutåga bli mer naturlig ut fra de faktiske forhold i terrenget. Jf. Matrikkellova 33, tredje ledd: mindre avvik fra kommunalt løyve etter plan- og bygningsloven kan tillates for å kunne få en brukbar grense ut fra de faktiske forhold i terrenget. Arealet er et utsiktspunkt for gnr 50 bnr 22 og adkomst til arealet går gjennom fritidseiendommene bnr 22 og 23. De er avgrenset av FV73 og terrenget rundt som framstår som en gammel flomveg til Krutåga. Ved en fradeling av foreslåtte areal vil ikke strandsonen bli vesentlig mer privatisert, da begrensningene i adkomst til arealet allerede foreligger av terrengets utforming og utført fradeling anno 1977. Arealet mellom fritidseiendommer og skrent er til sammen 0,78 dekar, jf. «Kartskisse». Det er ikke søkt om endring av eiendomsgrenser til gnr 50 bnr 23. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dersom det gjøres et politisk vedtak om innvilgelse av søknaden, vil det danne presedens for liknende saker. Konklusjon/anbefaling: Det legges fram to alternativ til vedtak, hvorav saksbehandler anbefaler det første: Alternativ 1: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kap. 1.3.3 om fradeling av parsell på 0,6 dekar som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 50 bnr 22, fra gnr 50 bnr 17, nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga, avslås. Dette fordi hensynet i planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl. 19-2. Alternativ 2: Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kap. 1.3.3 om fradeling av 0,78 dekar, etter saksbehandlers forslag, som tilleggsareal til fritidseiendommer gnr 50 bnr 22 og 23, fra gnr 50 bnr 17. Dette med bakgrunn i at hensynet i planens formålsbestemmelser ikke vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl. 19-2. Jf. også Matrikkellova 33, tredje ledd: mindre avvik fra kommunalt løyve etter pbl. kan tillates for å kunne få en brukbar grense ut fra de faktiske forhold i terrenget. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef
Side 14 av 33 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-127 14/295 15/571 Steinar Lund. 20.01.2015 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 10.02.2015 004/15 Kommunestyret 18.02.2015 Rådmannens innstilling I henhold til PBL 11-15 vedtas Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune. 10.02.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt. PLU-004/15 Innstilling: I henhold til PBL 11-15 vedtas Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune.
Side 15 av 33 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 26.01.2015 85717 Trafikksikkerhetsplan.doc 30.01.2015 87671 Trafikksikkerhetsplanen.doc 15.01.2015 88198 Innspill Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 30.01.2015 88403 Høring TS plan.docx Oppsummering av saken: Det har i 2014 foregått arbeid med trafikksikkerhetsplan for kommunen. Først ble det utarbeidet et planprogram som ble lagt ut på høring og innspill fra planprogrammet ble innarbeidet i forslaget til trafikksikkerhetsplan. Planforslaget har nå vært på høring og det skal gjøres endelig vedtak av planen. Saksopplysninger: I utvalg for plansaker sak 0109/14 ble følgende vedtatt: «Planutvalget vedtar i hht. Plan og bygningslovens 11-14 å legge Trafikksikkerhetsplan 2014 2017 for Hattfjelldal kommune, ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 20.11.14 14.01 15. Frist for å komme med uttalelse settes til 14.01.15.» Det har kommet inn 3 høringsuttalelser til planforslaget. Vurdering: Alle høringsuttalelser er oppsummert nedenfor og vurdert/kommentert. Ungdomsrådet, 27.11.14 Benny Gullholm: Det er positivt at ulykkesstatistikken er så liten. Om det skyldes gode veier, eller gode sjåfører, eller begge deler er vel vanskelig å si. Positivt at det blir mer gatelys, kan aldri bli nok lys i mørketida. På satsingsområde 5.2 Trafikksikkerhet rundt skole og skoleskyss er ikke ungdomsrådet enig at det er et godt alternativ. Det hadde vært en fordel å se en tegning av det nye krysset som er tenkt. Gangveier må utbedres og gjøres sikker til alle årstider. Gangveier må strøs når det er glatt etc, man har lagt merke til at gangveien utenfor legekontoret ofte blir brukt som parkeringsplass. Ungdomsrådet tenker også på de yngste som enkelte skoledager har med ekstra mye klær og utstyr. Det blir mye å bære på en lang vei. Dersom den nye løsningen blir valgt må bussene gå tidligere, så elevene rekker denne gåturen til skolen. Alternativet er å utbedre stoppet som er i dag. Grave ut slik at man fikk utvidet hele stopplassen. Her kan det være lurt å redusere/omdirigere trafikken ved skolestart og slutt. En ide er kanskje å lære opp og engasjere elever til å stoppe trafikken når bussene er der. Utstyrt med refleksvester å stopper trafikken når elever skal krysse veien. Ungdomsrådet var også ute for å observere trafikkbildet i sentrum. I løpet av et kvarter var det mange som ikke brukte bilbelte, ikke brukte blinklys, og en sjåfør som brukte mobil under kjøring. En bil med dårlig skrapte vinduer og en bil som hadde stor fart inn i rundkjøringen. Flere fotgjengere som gikk ut i veien og grunnen kunne man lett se: veien var strødd, men ikke gangfeltet/fortauet. I punkt 5.3 Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid, kan man se tilbake på observasjonen vi var ute og tok. De fleste som kjørte uten bilbelte, var de som var i arbeid. Administrasjonens kommentar: Det er så få ulykker i Hattfjelldal at det vanskelig å få noe sikkert bilde av hvorfor ulykker skjer. Det er svært positivt at det er få ulykker. Som en del av trafikksikkerhetsarbeidet er tiltak for de myke trafikantene, høyt prioritert. Dette gjelder gatelys, sikrere skolevei, etc.
Side 16 av 33 Nytt stoppested for skolebusser er høyt prioritert i planen. Gjennom handlingsplanen for folkehelse er elevers fysiske aktivitet et viktig tema. Som et ledd i dette arbeidet kan det være et bidrag til mer aktivitet at elever må gå noen hundre meter morgen og ettermiddag, mellom busstopp og skole/barnehage. Dersom det velges å anlegge nytt stoppested for skolebusser i sentrum, må også tiltak på strekningen fra stoppested til skole vurderes. Gangveier skal i henhold til instruks strøs før veier og også brøytes tidligere enn veiene. Det er også mange elever som bor i Hattfjelldal sentrum som ikke har skoleskyss og må gå hjemmefra til skole og tilbake. Det kan vel ikke være vanskeligere for barn som kommer med buss å bære sitt utstyr enn de som går hjemmefra til skole. Et annet viktig moment for å anlegg nytt stoppested er sikkerhet for bussjåførene. De opplever ofte usikkerhet ved dagens stoppested pga. mye trafikk av både gående/syklende/ andre bilister i Bjarne Aaslids vei. Dette gjør at det blir uoversiktlig. Alternativet med på grave ut mer masse ved dagens stoppested vurderes som et alternativ. Hattfjelldal kommune er i ferd med å iverksette tiltak i Bjarne Aaslids vei, med forbudt for kjøretøy i et tidsrom om morgenen og ettermiddag. Her vil det bli oppsatt skilt i løpet av kort tid. Dette tiltaket kan medføre at det ikke er nødvendig å bruke elever til å stanse trafikken når bussene er der. Positivt at ungdomsrådet var ute å observerte trafikken i sentrum. En merker seg funnene som ble gjort og det vil bli fokus på trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid i framtiden. FAU, rektor Hattfjelldal oppvekstsenter, 24.11.14 Lillian Sætern: Vi skal se gjennom planen grundigere før fristen, men kan gi et foreløpig innspill på parkering for skolebusser. Saken var oppe i FAU 28.04.14 og FAU sa da: «Parkeringsplass for skolebussene. Det ble tidligere i år luftet en skisse hvor det var tenkt å flytte stedet for av- og påstigning for skoleelevene ned til sentrum. Dette fordi det er kommet innspill på at det ikke er sikkert for elevene når de skal på bussene etter skolen. Der bussene står i dag, må elevene over vei mellom bussene når de skal hjem. Denne veien er det trafikk på, og det kan utgjøre en risiko. FAU har tidligere sagt at de ikke ønsker parkeringen flyttet til sentrum fordi dette utgjør en enda større risiko. For eksempel at det blir flere veier å krysse. FAU ønsker å komme med noen forslag til løsning: - Grave ut slik at parkeringsplassen blir større - Skilting og evt. stenging av Bj. Aaslidsvei mellom kl. 14:00 14.15 - Trafikkvakter i det samme tidsrommet» Rektor tenker da at det vil være nødvendig/hensiktsmessig å lage en gangvei fra bussparkeringen og opp til skolen dersom bussene skal parkere i sentrum ved kirka. Det er spesielt om morgenen at det er trafikk til helsehuset, og til og fra barnehagen, i det området som elevene går. Administrasjonens kommentar: Dessverre har det blitt en oppfatning at den nye bussparkeringen skal bli anlagt der busstoppen er i dag ved parkeringsplass til MIX-kiosken. Dette stemmer ikke. Den nye busstoppen for skolebusser er tenkt anlagt i krysset mellom Kalkviks vei og O.T.Olsens vei. Dette er et kryss som ikke tilfredsstiller dagens normaler for veikryss og burde uansett vært endret. Busstoppen er tenkt utført på dagens grøntareal mot helsesenteret. Da vil elevene slippe å krysse veier unntatt Bjarne Aaslids vei ved dagens busstopp. Alternativet med på grave ut mer masse ved dagens stoppested vurderes som et alternativ. Hattfjelldal kommune er i ferd med å iverksette tiltak i Bjarne Aaslids vei, med forbudt for kjøretøy i et tidsrom om morgenen og ettermiddag. Her vil det bli oppsatt skilt i løpet av kort tid.
Side 17 av 33 Dette tiltaket kan medføre at det ikke er nødvendig å bruke elever til å stanse trafikken når bussene er der. Nytt stoppested for skolebusser er høyt prioritert i planen. Gjennom handlingsplanen for folkehelse er elevers fysiske aktivitet et viktig tema. Som et ledd i dette arbeidet kan det være et bidrag til mer aktivitet at elever må gå noen hundre meter morgen og ettermiddag, mellom busstopp og skole/barnehage. Dersom det velges å anlegge nytt stoppested for skolebusser i sentrum, må også tiltak på strekningen fra stoppested til skole vurderes. Trygg Trafikk, 16.01.15 Harald Heieraas: Trygg trafikk, Nordlands fylkes trafikksikkerhetsutvalg og Statens vegvesen har nære samarbeidsrelasjoner og denne uttalelsen er på vegne av disse. NFTU er tilfreds med at kommunen utarbeider en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2014 2017. Kommentar til vedlagte plan: 2.4 Kommunal organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. For å oppnå kontinuitet i trafikksikkerhetsarbeidet i planperioden foreslås det å opprette ei tverrfaglig gruppe med ansvar å være pådriver for progresjon i de ulike tiltak, med følgende representanter sentraladm., oppvekst, teknisk/næring, helse og eller folkehelse. Folkehelseloven pålegger kommunen å arbeide tverrsektorielt med ulykkesforebyggende arbeid og i så måte er trafikkulykker den største helsetrussel for barn og unge. 5. Satsningsområder Etter vår oppfatning er dette punktet en sammenblanding av satsningsområder og tiltak. Vi foreslår at en del av dette kapitlet flyttes over til punkt 6. Tiltak. Det ville vært en stor fordel om det for alle tiltak fremgikk når tiltaket skulle gjennomføres og hvilken etatsleder som hadde ansvaret. Dette for å løfte ansvaret opp til ledelsesnivå og tydeliggjøre når. Trafikksikker kommune Vi viser til Nordland fylkeskommunes nye satsningsområde som er et kvalitetssikringssystem for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Å innarbeide kriteriene for trafikksikker kommune i kommunens trafikksikkerhetsplan vil styrke kommunens helhetlige trafikksikkerhetsarbeid samt bidra til at kommunen får prioritet ved tildeling av enkelte fylkeskommunale tilskudd. Forslag til tekst under eget kapitel: Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Hattfjelldal kommune har satt seg som mål å oppfylle alle kriteriene og gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning bli erklært som Trafikksikker kommune innen utgangen av 2014. Foreslår at det også fremgår og konkretiseres i tiltak for alle sektorene i kommunen, slik: Hattfjelldal kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2015 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage».
Side 18 av 33 Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Alle kommunale barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av Trygg Trafikk Hattfjelldal kommunes rolle som skoleeier. Alle skolene skal innen utgangen av skoleåret 2015/2016 tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole». Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med om innføring av disse rutinene i alle skolebusser. Tiltakene gjennomføres i løpet av skoleåret 2015/2016 For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket. Tiltaket gjennomføres i hele planperioden. Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 1 ganger pr år i samarbeid med Trygg Trafikk. En egen rulleringsplan for dette skal være ferdig til skoleåret 2016/2017 Kommunen skal sørge for at en ungdomsskolen har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk på ungdomstrinnet i løpet av skoleåret 2015/2016 Hattfjelldal kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel. Helsestasjonen oppdaterer sine planer for virksomheten med hensyn til trafikksikkerhetsbudskap (overfor foreldre og elever) i 2015. Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner i hele planperioden 2015-2018 Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe i hele planperioden 2015 2018. Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet i hele planperioden 2015 2018. Hattfjelldal kommune som veieier (omfatter også fortau og gang-/sykkelveier). Kommunen skal: årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei, og gjennomføre disse innenfor eksisterende økonomiske rammer i hele planperioden 2015 2018 ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksvei, og med årlig rullering i hele planperioden 2015 2018. ha utarbeidet skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skoleveier i løpet av 2016???? ha rutiner for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet. ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi i løpet av 2015
Side 19 av 33 ha utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum i 2015 Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler i hele planperioden 2015 2018. Hattfjelldal kommune som arbeidsgiver. Kommunen skal: innen utgangen av 2015 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle kommunalt ansatte og politikere. innen utgangen av 2015 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger. hvert år, på den nasjonale refleksdagen (oktober) påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter i hele planperioden 2015-2018 hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm i hele planperioden 2015-2018 Fra 01.01.2016 skal alle kjøretøy som kommunen kjøper/leaser (nye leasingavtaler) ha montert alkohollås Punktet 5.4 trafikksikkerhet i voksenopplæringen for asylsøkere og flyktninger kan innarbeides i avsnittet over Kommunens rolle som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel Kompetanseheving. I forbindelse med utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan har kommunen en intensjon om å styrke det ulykkesforebyggende arbeidet. Dette utløser et behov for kompetanseheving i kommunens ulike sektorer og bør inngå i kommunens strategiske plan for kompetanseheving. Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet hos kommunens ledere er av avgjørende betydning for å lykkes med arbeidet Alle kommunens ledere og mellomledere skal innen utgangen av 2016 ha gjennomført ½ dags kurs i trafikksikkerhet Det skal gjennomføres trafikksikkerhetskurs for ansatte som bruker motorisert kjøretøy i sitt daglige virke. Alle ansatte som med motorisert kjøretøy kjører over 3000 km i året i tjeneste, skal få tilbud om å gjennomføre et HMS trafikkurs og et førstehjelpskurs hvert tredje år. Rutinene skal etableres i 2016. Alle barnehagene skal i planperioden innen 2017 ha hatt minimum to fra det pedagogiske personalet på kurs i trafikksikkerhet. Kursene vil ha fokus på Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Trafikkopplæring mm. Alle skolene skal i planperioden innen 2018 ha hatt minimum 2 av skolens lærere på kurs i trafikksikkerhet. Kurset vil ha fokus på kunnskapsløftets kompetansemål med hensyn på trafikk, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, sykkelopplæring mm. Alle ansatte ved kommunens helsestasjoner skal innen 2015 ha gjennomført trafikksikkerhetskurs innenfor området «sikring i bil»
Side 20 av 33 Kursene arrangeres av kommunen i samarbeid med Nordland Fylkeskommune og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk arrangerer kursene, som i hovedsak vil finne sted i kommunen. De respektive ledere legger til rette for deltakelse ved de aktuelle kursene. Kursene finansieres av Nordland Fylkeskommune, og deltakernes tidsbruk dekkes av kommunen. Økonomi (forslag tekst som tilpasses) Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet hvert år fra 2015 til og med 2017. Kommunalsjefene har ansvaret for å innarbeide utgiftene innenfor eget budsjettområde. Foreslår dette som vedlegg: Oversikt over fysiske tiltak på vei i planperioden (en for det kommunale vegnettet og en for det fylkeskommunale) Skjematisk oversikt over alle tiltak med ansvarlig leder og økonomi (eksempel vedlegg fra Bodø kommune) Administrasjonens kommentar: De fleste avdelinger har en rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og er slik at den kommunale organiseringen i utgangspunktet er tverretatlig. Det er ikke opprettet en egen trafikksikkerhetsgruppe, men det er oversiktlige forhold i Hattfjelldal og nødvendige avdelinger blir involvert når trafikksikkerhetsarbeid foregår. Når det gjelder punkt 5. Satsingsområder er ikke administrasjonen enig i uttalelsen fra Trygg Trafikk at dette er en sammenblanding av satsingsområder og tiltak. Når det gjelder punkt 6 er det fysiske tiltak det er snakk om, og ikke kursing, opplæring, materiell, rutiner etc. slik som i punkt 5. Planen skiller helt bevist på fysiske tiltak og satsningsområder, selv om det under punkt 5.2 også henvises til fysiske tiltak. Trafikksikker kommune er et kvalitetssikringssystem for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Dette er et nytt satsningsområde for Nordland fylkeskommune. Dette virker noe ambisiøst tatt i betraktning at Hattfjelldal kommune ikke har hatt en gyldig trafikksikkerhetsplan på mange år. Det samme gjelder forslagene til tiltak for alle sektorene i kommunen. Dette vil bli alt for ambisiøst ut fra kommunens økonomiske og personellmessige situasjon. Slike tiltak må vurderes ved neste rullering/revidering. Nå er det viktig å få i gang arbeidet med trafikksikkerhet og i et realistisk omfang for kommunen. Forslag til kompetanseheving i kommunen virker fornuftig på lengre sikt. På grunn av situasjonen kommunen er i, bør trafikksikkerhetsplanen være realistisk i forhold til gjennomføring. Det utføres mye godt trafikksikkerhetsarbeid på mange plan i kommunen, selv om personell ikke har dokumentert kompetanse på dette. Tiltakene i planen innarbeides i økonomiplanen. Det er avgjørende av kommunens økonomi om alle tiltakene blir prioritert. Her spiller også tilgang på fylkeskommunale tilskudd inn. Kommunen har mange planer å forholde seg til og alle ønsker prioritet i økonomiplan/budsjett. Trygg Trafikk har gitt mange gode innspill til trafikksikkerhetsplanen, men slik situasjonen er i Hattfjelldal kommune både økonomisk og personellmessig, må man være realistisk og få vedtatt en plan som kan gjennomføres. Generelle kommentarer til planforslaget: Planen har en faktadel med forankring, retningslinjer, hvordan kommunen organiserer trafikksikkerhetsarbeidet, ulykkesstatistikk og visjoner og målsetting. Det er fokusert på fire satsingsområder: gående/syklende, trafikksikkerhet rundt skolene og skoleskyss, trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid og trafikksikkerhet i voksenopplæringen
Side 21 av 33 for asylsøkere og flyktninger. Under hvert av satsingsområdene er det foreslått hva kommunen skal gjøre for å gjennomføre/dokumentere satsingen. Planen har også et punkt om fysiske tiltak på kommunale veier, fylkesveier og samarbeidsprosjekt. Satsingsområder Det satses på opplysningstiltak/bevisstgjøring av ansatte og asylsøkere/flyktninger. Det er observert mange asylsøkere/flyktninger som ikke bruker refleks og går midt i veien i stedet for på kanten/fortauet. Bevisstgjøring og informasjon om trafikken i Norge vil helt klart gjøre denne situasjonen bedre. Mange av de ansatte som bruker bil i tjenesten er ikke flink nok til å bruke bilbelte og blinklys. Bevisstgjøring og fokus vil påvirke adferden i positiv retning. Kommunens ansatte kan godt bli/være et forbilde i trafikken i framtiden. Fysiske tiltak Planen har stort fokus på barn og unge med tiltak for tryggere skolevei inkludert bussreiser, leskur der de minste barna blir prioritert, bedre forhold ved bussholdeplass sentrum/skolen. Det forslås bygging av mer gatelys, ny gang/sykkelvei fra Arborkrysset til Storsvingen. Dette er tiltak som medfører tryggere skolevei for barn og unge. Det forslås å anlegge ny busstopp for skolebusser i krysset mellom O.T. Olsens vei og Kalkviks vei. Her er det mulig å få anlagt en oversiktlig plass der det blir trygt for både elever og sjåfører. Folkehelseplanen legger opp til at barn/unge trenger mer fysisk aktivitet og en gåtur på noen hundre meter morgen og ettermiddag vil medvirke til dette. Som nevnt i kommentarene under Ungdomsrådets innspill, er det mange elever som bor i sentrum og går mye lengre hver dag enn det det legges opp til for elevene som kommer med buss. Dersom det velges å anlegge nytt stoppested for skolebusser i sentrum, må også tiltak på strekningen fra stoppested til skole vurderes. Planen inneholder det som nødvendige i en trafikksikkerhetsplan. Satsingsområdene er realistiske og det samme gjelder de fysiske tiltakene. Etter flere år uten en godkjent trafikksikkerhetsplan i kommunen, er det viktig å ikke være for ambisiøs i satsingen på trafikksikkerhetsarbeid. Det viktigste er nå å få gjennomført tiltakene som planen skisserer. Ved neste revidering/rullering kan man prøve å innarbeide mer av det som foreslås av Trygg Trafikk. Administrative og økonomiske konsekvenser: Gjennomføre tiltak på satsningsområder som kursing, opplæring, utarbeide materiell, utarbeide rutiner etc. Fysiske tiltak innarbeides i økonomiplan og budsjett for de enkelte år. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at Trafikksikkerhetsplan 2014 2017 for Hattfjelldal kommune vedtas. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent
Side 22 av 33 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K01, TI-&18 14/1231 15/994 Jan Inge Helmersen 03.02.2015 Mosjøen videregående skole, søknad motorferdsel i utmark i forbindelse opplæring til førerkortklasse S Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 10.02.2015 005/15 Rådmannens innstilling I medhold av FOR-1988-05-15-356, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6 gir Hattfjelldal kommune Mosjøen videregående skole, avdeling Hattfjelldal v/laila Hoff, dispensasjon til å bruke følgende løyper: Hattfjelldal sentrum-myrmo Isfiskeløype Myrmo- Kjerringvatnet Dette i forbindelse med obligatorisk opplæring for beltemotorsykkelførere. Dispensasjonen gjelder for inneværende opplæringssesong frem til og med 15.04.2015. Beslutningen er vurdert i forhold til Naturmangfoldslovens 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking 8 til 12. 10.02.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLU-005/15 Vedtak: I medhold av FOR-1988-05-15-356, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6 gir Hattfjelldal kommune Mosjøen videregående skole, avdeling Hattfjelldal v/laila Hoff, dispensasjon til å bruke følgende løyper: Hattfjelldal sentrum-myrmo Isfiskeløype Myrmo- Kjerringvatnet Dette i forbindelse med obligatorisk opplæring for beltemotorsykkelførere. Dispensasjonen gjelder for inneværende opplæringssesong frem til og med 15.04.2015. Beslutningen er vurdert i forhold til Naturmangfoldslovens 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking 8 til 12. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 10.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær