Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov



Like dokumenter
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kostrådene i praksis

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Vanlig mat som holder deg frisk

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Påbudt merking av matvarer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kosthold ved overvekt

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Norsk kosthold

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Mat og måltider i barnehagen

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Fysisk aktivitet og kosthold

Sunn og økologisk idrettsmat

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Velge gode kilder til karbohydrater

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter


29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

Kostholdets betydning

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Fett, karbohydrater og proteiner

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Næringsstoffer i mat

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Utvalgte resultater fra 2007

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Små grep store helsegevinstar Folkehelsekoordinator Mona Hjønnevåg, Klinisk spesialist i sjukepleie

Utviklingen i norsk kosthold

Nasjonale retningslinjer/råd

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Kjøttbransjen er under press

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Leve med FH. i Form og

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Rett bruk av Nøkkelhullet

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Sandefjord svømmeklubb

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Måltidets mange funksjoner

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Transkript:

Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon for sunn matglede, og omtales nærmere i denne presentasjonen. Mer informasjon om kostrådene finner du her: http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad «Små grep, stor forskjell» er en langsiktig satsing for å inspirere, motivere og veilede folk til å ta små, sunne grep i forhold til kosthold og helse, basert på Helsedirektoratets kostråd. 1

2

3

4

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold. Konkrete anbefalinger om mengder er bare angitt for de matvaregruppene hvor det er nok dokumentasjon. 5

Disse to kostrådene representerer helheten i kostholdet. I tillegg til disse hovedrådene er det utformet konkrete og kvantitative råd for de enkelte matvaregruppene. Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Helsemyndighetene følger hele tiden med i forskningen nasjonalt og internasjonalt og vurderer løpende behovet for eventuell justering av rådene. Næringsstoffanbefalingene (nordiske og norske) er også rettesnor for rådene. 6

Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan du også forebygge sykdom. 7

Om du ønsker å gå ned i vekt, er det særlig viktig at du har fokus på hva og hvor mye du spiser i forhold til hvor fysisk aktiv du er. 8

Det gis ikke mengdeanbefalinger for poteter og belgvekster fordi det ikke er god nok dokumentasjon om deres betydning for kroniske sykdommer. Poteter og belgvekster inngår vanligvis ikke i de vitenskapelige studiene som omhandler matvaregruppene frukt og grønnsaker. Nøtter er rike på energi og mengden bør derfor tilpasses det øvrige energiinntaket. Mange nøtteprodukter er også tilsatt salt. Slike produkter inngår ikke i anbefalingen. 9

Spiser du litt frukt og grønnsaker til alle dagens måltider, er du langt på vei til 5 om dagen. Husk at alle friske grønnsaker, frukt og bær er «naturlige» nøkkelhullsprodukter. 10

Grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter og holder deg mett lenger. Anbefalingen for kvinner er 70 g fullkorn/sammalt mel per dag, og for menn 90 g. Brødskalaen forteller hvor mye sammalt mel og hele korn brødet inneholder og er inndelt i fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt. Grovt betyr at 50 75 % av melet er sammalt mel og hele korn, og ekstra grovt: 75 100 %. Helsedirektoratet anbefaler at du velger varer merket grovt eller ekstra grovt. Nøkkelhullsmerket brød inneholder minst 25 prosent fullkorn og knekkebrød minst 50 prosent fullkorn. Nøkkelhullsmerkede kornvarer inneholder også mindre fett, salt og sukker enn varer som ikke er merket. 11

11

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Fisk er en fantastisk råvare som kan brukes til mye. Eksperimenter med nye måter å tilberede og servere fisken på. Fet fisk er en av hovedkildene til vitamin D og de lange omega-3 fettsyrene. Fisk er også en god kilde til B12, jod og selen. Inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer kan redusere risikoen for hjertesykdom. Nøkkelhullet: Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr får Nøkkelhullet. Bearbeidete produkter må inneholde minst 50 prosent fisk og/eller skalldyr. I tillegg må de ha mindre fett og sukker enn produkter av samme type. 12

13

Melk og ost er en del av hverdagsmaten for mange. Det er bra. Fete meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, så det er lurt å velge de magre meieriproduktene til hverdags. Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker, som søt eller syrnet ekstra lett melk, skummet melk, halvfete og magre oster. Melk- og meieriprodukter som har Nøkkelhullet, inneholder mindre fett, mettet fett, sukker og salt enn produkter av samme type. - Oster merket med Nøkkelhullet har både mindre fett og mindre salt enn andre tilsvarende produkter - Yoghurt med Nøkkelhullet har både mindre fett og mindre sukker enn andre tilsvarende produkter. 14

Mengden kjøtt på 500 gram er spiseklar vare (ferdig tilberedt). World Cancer Research Fund anslår at 500 g spiselig del kjøtt tilsvarer 700-750 g rå vekt. Høyt inntak av bearbeidet og rødt kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm. Kjøtt- og kjøttprodukter med Nøkkelhullet inneholder mindre fett (høyst 10 g per 100 g) og sukker (høyst 5 g per 100 g) enn produkter av samme type. Kjøttprodukter må inneholde minst 50 prosent kjøtt for å kunne merkes med Nøkkelhullet. 15

Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. De fleste matoljer som rapsolje, soyaolje og olivenolje har et høyt innhold av umettet fett og et lavt innhold av mettet fett. Noen typer vegetabilsk fett, som palmeolje og kokosfett, er unntak fra dette da de inneholder mye mettet fett. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskapstemperatur, desto mer umettet fett inneholder de. Margarin som er nøkkelhullsmerket, inneholder mindre fett, mettede fettsyrer og salt enn andre produkter av samme type. Flytende margarin og matolje kan få Nøkkelhullet. Kravet er at høyst 20 prosent av fettet er mettet og at saltinnholdet er begrenset. 16

Ønsker du å sette mer smak på maten du lager? Bruk krydder (sjekk saltinnholdet) og urter for å gi maten personlig smak uten å tilsette ekstra salt. Vi får i gjennomsnitt i oss 8-10 g salt om dagen. Saltinntaket anbefales redusert til 5 gram om dagen. Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket. Velg derfor matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold. Det finnes nøkkelhullskriterier for ferdige middagsretter, pizza, piroger, paier og supper. Matvarer merket med Nøkkelhullet skal inneholde mindre salt enn andre tilsvarende varer som ikke er merket. 17

Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt 10 prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker. For en lite aktiv voksen kvinne med et energibehov på 2000 kcal per dag, betyr dette at hun ikke bør innta mer enn til sammen 50 gram tilsatt sukker fra all mat og drikke per dag (syltetøy, kjeks, kaker, godteri, søte drikker, søte frokostblandinger etc.). Noen eksempler på innhold av tilsatt sukker: ½ l sukret brus inneholder 50 g sukker og 200 kcal. 100 g seigmenn inneholder 51 g sukker og 292 kcal. 100 melkesjokolade inneholder 45 g sukker og 541 kcal. 50 g frokostblanding type Crüsli inneholder 10 g sukker og 215 kcal. Det er dokumentasjon for at inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. 18

Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst. Det kan være lett å få i seg ekstra kalorier gjennom drikke. Brus og saft inneholder mye sukker. Både drikke med tilsatt sukker og kunstig søtet drikke er som regel sure, og kan gi syreskader på tannemaljen. Vann både fra springer og på flaske anbefales for å dekke en stor del av væskebehovet. Alkoholholdige drikker har varierende innhold av energi, sukker og alkohol. 19

All bevegelse er bra for kropp og sjel. Små grep for økt aktivitet i hverdagen kan gjøre stor forskjell for helsen. Ta for eksempel trappene i stedet for heisen, gå en kveldstur eller dra i svømmehallen. Å gå eller sykle til/fra skole, jobb og aktiviteter er andre grep for hverdagsmosjon. 20

Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Nøkkelhullsmerket finner du på ferdigpakkede matvarer i tillegg til fersk fisk og skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter. Nøkkelhullsordningen gjelder for følgende matvaregrupper: Grønnsaker, poteter, frukt og bær, brød og kornprodukter, meieriprodukter, fisk og skalldyr, kjøtt og pålegg, olje og margarin, ferdigretter og vegetabilske produkter. Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning for sunnere matvarer som myndighetene i Norden står bak. Mattilsynet fører tilsyn med merkeordningen. 21

22

Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen enten grepene handler om å velge vann fremfor brus når du er tørst, å ta trappene i stedet for heisen, eller å stille søtsuget med litt frisk frukt. 23

Noe om at Helsedirektoratet vil legge ut flere presentasjoner om praktiske kostråd? 24