Vaskavtekstileri helsetjenesten temperaturellerkjemi?



Like dokumenter
Sølv, antimikriobiell effekt og smittevern

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Valg av desinfeksjonsmidler

Grunnkurs i dekontaminering 18. mars Desinfeksjon

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Valg av desinfeksjonsmidler en oppdatering

Bruk av biologiske indikatorer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Resistens mot desinfeksjonsmidler er det trær i skogen vi ikke ser?

Clinell Sporicidal servietter

VELKOMMEN. Jan-Erik Hanøy Og Morten Øvsteng JACOMEDIC as. undervisning CODAN NORGE A/S

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Kjemiske og biologiske indikatorer

Maskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll

Testing av rengjøring og renhet

VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

Testing og godkjenning av kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika i Europa og Norge

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Introduksjon til dekontaminering

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Introduksjon til dekontaminering

Ja eller nei til antibakterielle suturer?

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Dekontamineringsdagene 10. juni Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Smittevernseminar 3. mars 2010

Introduksjontildekontaminering

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndtering av tekstiler og avfall i helsetjenesten. Årskonferanse Smittevernforum 2017 Nina Sorknes Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Hva kan gå galt på skyllerommet!

Nyere desinfeksjonsmidler og metoder

Bekledning og smittevern

Dialyse og smittevern

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

Hvordan finner vi ut at instrumentene er rene? Dekontamineringsdagene 2019

Kontroll av sterilisator og steriliseringsprosessen

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Vanndampsterilisering Daglig og ukentlig kontroll

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Referat fra WFHSS i Praha 2014

Elementærmikrobiologi

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Akkrediteringsomfang for TEST 046

Personlig verneutstyr krav og testing

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

ECOLAB Produktdatablad

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Innkapsler Holder seg intakt. Bekjemper biofilm.

Sterilisering av gods

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

OPPLÆRINGSPLAN HELSE MIDT - NORGE. Ann M. Berg Steril forsyning, St. Olav Driftsservice

nye definisjoner for S-I-R

Lely Caring. - fokus på spenespray. innovators in agriculture.

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Resistensbestemmelse

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Elementær mikrobiologi

Vanndampsterilisering! Daglig og ukentlig kontroller.

Testing av behandlingsteknologier

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Prosjektresultater arbeidspakke 2

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/ ) (7I)(7J) Scker/Patenthaver M0SK0VSKY INSTIIUI

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret.

Smittemåter og smittespredning

Transkript:

Vaskavtekstileri helsetjenesten temperaturellerkjemi? Avdeling for smittevern

Innhold Kimtall på sengetøy, uniformer og andre tekstiler Testing Kontaminering Dekontaminering Standardisering Temperatur Kjemikalier Tekstiler med antimikrobiell tilsetning Sølv/nanosølv

Problemstillinger Risiko for kryssinfeksjon? Grenseverdier? Testmetoder? Dekontamineringsmetoder?

Metoder for kimtallbestemmelse

Telling av bakterier på håndklær etter vask Håndkle nr. Kontaktskål Maserasjon bakt/square inch bact/square inch T-1 0 44,600,000 T-2 24 640 T-3 2 134 T-4 1 31,900,000 T-5 1 2,020,000 T-6 1 118,000 T-7 3 5,420,000 T-8 1 640,000 T-9 3 1,920 T-10 2 5,420,000 For det meste Gram positive, sporedannende organimer Nicholes PS. Am J Publ Health 1970;60:2175

Bakterietall på tekstiler: sammenligning av 3 metoder Hoborn J, Nyström B. J Hyg Camb 1985;95:403-407 Kontaktskåler ga betydelig lavere bakterietall enn metoder med homogenisering, som ga svært like resultater. Stomacher 400 ble funnet å være mer praktisk, og anbefales derfor til bakterietelling på tekstiler

Kontaktskål (Rodac plate)

Stomacher

Kimtall Sengetøy, dyner og puter kan være kontminert med patogene mikroorganismer Total bioburden kan være høy, 10 7 10 9 mikrober eller mer per 100 cm 2

Tilhefting av bakterier til ulike tekstiler Takashima M et al. Am J Infect Control 2004 32:27-30 Bakterie Gjennomsnittlig andel binding (%) Acrylic Cotton Nylon Polyester Wool S. aureus MSSA 87.6 2.0 0.9 96.2 63.2 MRSA 86.9 1.0 0.7 87.9 49.5 P. aeruginosa 95.4 8.1 14.9 99.9 84.7

Potensial for kryssmitte Sengetøy Puter Tepper Dyner Madrasser Gardiner Uniformer Nær kontakt Kontaminering Dekontaminering Gjenbruk

Kimtall Bakterier Virus Sopp Bakteriesporer Midd Lus

Standardisering Det er ingen internasjonal standard for dekontaminering av sengetøy i helsevesenet. Nasjonale retningslinjer finnes i mange land, men de varierer betydelig.. og i enda større grad for helsepersonells uniformerer

CEN/TC 216 Chemical disinfectants and antiseptics pren 16616 Chemical disinfectants and antiseptics Chemical-thermal textile disinfection Test methods and requirements (Phase 2, step 2) Påbegynt 2012, planlagt ferdig i 2015 Tidligere utkast 2007: Prosesser ved 30 o C < 60 o C Prosesser ved > 60 o C

Chemical-thermal linen disinfection Test methods and requirements (phase 2, step 2) (Working draft 2007) Prosesser ved 30 o C < 60 o C Mer enn 7 log 10 reduksjon av: Pseudomonas aeruginosa Escherichia coli Staphylococcus aureus Enterococcus hirae Candica albicans Aspergillus niger Mycobacterium avium Mycobacterium terrae Processer ved > 60 o C Mer enn 7 log 10 reduksjon av: Enterococcus faecium

NS-EN ISO 15883 Vaskedekontaminatorer Del 1: General requirements, terms and definitions and tests (ISO 15883-1:2009) Del 3: Requirements and tests for washer-disinfectors employing thermal disinfection for human waste containers (ISO 15883-3:2009) Del 5: Test soils and methods for demonstrating cleaning efficacy (ISO/TS 15883-5:2005)

A 0 konseptet: Komparativ letalitet for prosesser med fuktig varme (EN ISO 15883-1) "A er definert som den desinfeksjonseffekten som er ekvivalent med den som oppnås med et gitt antall sekunder ved 80 C Når Z-verdien er 10 C, brukes betegnelsen A 0. A 0 -verdien for en desinfeksjonsprosess med fuktig varme tilsvarer antall sekunder ved 80 C med referanse til mikroorganismer med en Z-verdi på 10 C.

Komparativ letalitet for prosesser med fuktig varme (EN ISO 15883-2) Temperatur 70 o C 80 o C 85 o C 90 o C 93 o C A 0 = 600 Holdetid 100 min 10 min 3 min 10 sek 60 sek 30 sek A 0 600 600 600 600 600

Komparativ letalitet for prosesser med fuktig varme (EN ISO 15883-2) Temperatur 70 o C 80 o C 85 o C 90 o C 93 o C A 0 = 60 Holdetid 600 sek 60 sek 19 sek 0,6 sek 0,3 sek A 0 60 60 60 60 60

Dekontaminering av tekstiler Fjerning Drap Fortynning Vaskemiddel Varme ph Oksidasjon Vaskemiddel Varme ph Oksidasjon Biocider Tørking/stryking

Fjerning av mikroorganismer med fortynning/sentrifugering i en vaskemaskin Eksempel: Initielt kimttall 1 million, fortynning 10:1 per trinn Dilution Trinn Water Vann Bioburden step Brukt Used Remaining Rest Removed Fjernet Remaining Rest 1 10 l 1 l 900,000 100,000 2 20 l 0.1 l 90,000 10,000 3 30 l 0.01 l 9,000 1,000 4 40 l 0.001 l 900 100

Temperatur

A Sanitary Study of Commercial Laundry Practices 1 Operation Purpose Temperature Holding time Mean bacterial Fahrenheit Minutes count per ml wash water Flush Wetting 110 5 200,428 1 Sud Detergent 125 10 94,314 2 Sud Detergent 135 10 42,518 3 Sud Detergent 140 10 8,382 4 Sud Detergent 165-170 15 5 1 Rinse Remove det. 165 3 1 2 Rinse Remove det. 165 3 0.5 3 Rinse Remove det. 165 3 0.4 Rinse Remove det. 165 3 0.2 After Sour Remove det. 140 10 0.0 Arnold et al. Am J Publ Health 1938;28:839

A Sanitary Study of Commercial Laundry Practices 2 Operation Purpose Temperature Holding time Mean bacterial Fahrenheit Minutes count per ml wash water Flush Wetting 90-100 5 3,674,055 1 Sud Detergent 100 10 1,979,862 2 Sud Detergent 100 10 1,248,758 3 Sud Detergent 100 10 255,579 4 Sud Detergent 100 10 221,293 1 Rinse Remove det. 100 3 88,966 2 Rinse Remove det. 100 3 67,461 3 Rinse Remove det. 100 3 43,809 4 Rinse Remove det. 100 3 35,278 5 Rinse Remove det. 100 3 24,441 After Sour Remove det. 95 5 158 Arnold et al. Am J Publ Health 1938;28:839

Vasketemperatur gamle studier Müller G. Wäsche Z Hyg Infektionskr 1948;128:440 Neonatal staphylococcal infections were caused by laundering at 60-80 o C for 3-4 minutes Reploh H. Wäsch. Techn. U Chem 1957;7:482 70 80 o C nødvendig for adekvat dekontaminering Crone PB. Bull Min Health Publ Health Lab 1958;17:167 60 o C tilstrekkelig til å drepe stafylokokker Jerram P. Bull Min Health Publ Health Lab 1958;17:170 65 o C ga gode bakteriologiske rsuktater Otte HJ. Wäsch. Techn. U Chem 1961;10:764 Inadekvate resultater ved 60 o C

Overlevelse av S. aureus i sengetøy etter vask ved ulike temperaturer og etter tørking Wash heat exposure time (min) Wash temp (C) Initial count (log 10 ) After washing (log 10 ) After drying (log 10 ) 5 38 7.00 6.76 3.87 5 49 6.89 3.09 1.56 5 54 7.34 0.89 0.10 5 60 6.18 0.00 0.00 Walter WG et al. Applied Microbiol 1975;29:368

Overlevelse av S. aureus i sengetøy etter vask ved ulike temperaturer og etter tørking (2) Wash heat exposure time (min) Wash temp (C) Initial count (log 10 ) After washing (log 10 ) After drying (log 10 ) 8 38 7.00 4.35 2.17 8 49 7.04 1.12 0.00 8 54 6.97 0.74 0.00 8 60 7.69 0.16 0.09 Walter WG et al. Applied Microbiol 1975;29:368

Overlevelse av S. aureus i sengetøy etter vask ved ulike temperaturer og etter tørking (3) Wash heat exposure time (min) Wash temp (C) Initial count (log 10 ) After washing (log 10 ) After drying (log 10 ) 13 38 7.11 4.26 1.76 13 49 7.45 0.77 0.12 13 54 6.34 0.34 0.00 13 60 7.08 0.00 0.00 Walter WG et al. Applied Microbiol 1975;29:368

Overlevelse av gjærsopp i truser vasket ved 40 o C og 60 o C Truser brukt i 24 timer av kvinner med vaginal soppinfeksjon. Klippet i 2 i sagitalplanet etter bruk. Kvantitering av gjærsopp før vask: Median 145 CFU/g. Vask i vanlig husholdningsvaskemaskin ved 40 o C og 60 o C Lingaas E. Poster NFSH 2004.

Kjemo-termisk dekontaminering

Reduserte bakterietall ved bytte av blekemiddel Prøve nr. Behandling Kimtall bakt/tomme 2 Gj.snitt T-1 Klorbleking 1 590 000 3 127 000 T-2 1 590 000 T-3 9 250 000 T-4 3 190 000 T-5 15 900 T-6 Oksygenbleking 95 500 160 000 T-7 191 000 T-8 60 800 T-9 67 000 T-10 389 000 Nicholes PS. Am J Publ Health 1970;60:2175

Inaktivering av utskilt poliovirus ved normal husholdningsvask Produkt Syntetisk vaskemiddel Såpegranula Vaskemetode Temp. (F) Blekemiddel 110 Ja Nei 130 Ja Nei 100 Ja Nei 130 Ja Nei Viruspåvisning 2 minutter 10 minutter + - + + - - - - + - + + - - - - Jordan WE et al. Am J Dis Child 1969;117:313

Overlevelse av S. aureus i sengetøy etter vask ved ulike klorkonsentrasjoner og temperaturer (13 minutter varmeeksponering) Syklus 1 2 3 4 5 6 Temp (C) 38 38 38 38 49 49 Cl 2 (mg/l) 0 69 131 231 0 82 Initialtall 7.11 7.36 7.34 7.18 7.45 7.76 Etter vask 4.26 1.08 0.25 0.04 0.77 0.67 Etter tørking 1.76 0.00 0.07 0.00 0.12 0.00 Walter WG et al. Applied Microbiol 1975;29:368

Tekstiler med biocider

Biocider i tekstiler Triclosan PHMG (poly-hexamethylenbiguanide) Kvartære ammoniumforbindelser Polivinyl pyridin Ciprofloxacin Sølv Kobber Titanoksid Sirtronsyre Chitosan

Metodologisk fallgrube Ved kimtallundersøkelse må man benytte nøytralisator for det aktuelle biocidet, ellers vil man kunne få falskt negative resultater

Sølv Ett av ca. 65 tungmetaller Naturlig forekommende i jord, gjsn. 0.1 ppm Finnes i sjøvann 0.01 ppm Ikke et essensielt metall for mennesker

Biocide former: Sølv Sølvnitrat (AgNO 3 ) Sølv sulfadiazin (AgSD) Synergistisk antimikrobiell effekt når kombinert med klorheksidin, ceriumnitrat, kobberioner Nanopartikler Integrert i polymerer, filtre og andre overflater

Sølv Bakteristatisk og baktericid i lave konsentrasjoner (0.01)1 80 ppm Aktivt mot Gram positive og Gram negative bakterier. Mindre aktivt mot gjær- og muggsopp Noe aktivitet mot lipofile virus

Sølv reaktivitet Sølv må være ionisert (Ag + /Ag ++ ) for å ha antimikrobiell aktivitet. Ionisert sølv er sterkt reaktivt med negativt ladede proteiner, RNA, DNA, Cl - etc.

Nanopartikler Nanopartikles defineres vanligvis som partikler med minst én dimensjon som er mindre enn 100 nanometre

Nanopartikler Nanopartikler har nye fysiokjemiske egenskaper sammenlignet med større partikler av samme substans. Noen av disse nye egenskapene omfatter: større overflateareal som kan reagere med målet større kjemisk og biologisk reaktivitet høyere biotilgjengelighet, inkludert opptak i celler og cellulære organeller økt dannelse av reaktive oksygenradikaler

Sølv og antimikrobiell resistens Det mangler standardiserte metoder for reisistensbestemmelse og brytningspunkter Stor variasjon i produkter og frigjøring av sølv skaper spesielle utfordringer Mellom 1975 og 2007 ble det publisert færre enn 20 rapporter om resistens mot sølv, og bare noen få av disse hadde data om resistensmekanismer Chopra I. JAC 2007;59:587

Resistensutvikling mot sølv Kan skyldes mange mekanismer: Enzymatisk inaktivering Redusert permeabilitet Endring av bindingssted Økt efflux Sekvestrering (adsorbsjon til makromolekyler) Kan være plasmidmediert Pseudomonas stutzeri Citrobacter spp Enterobacteriaceae

Miljøproblem