Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015
Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå En forutsetning at tallene også er offentlig tilgjengelige Av anslagsvis 2.500-3.000 tilgjengelige nøkkeltall er 123 valgt ut og brukt i 2015-utgaven av barometeret Hovedhensikten er å gi lokalpolitikeren et bilde av hvordan kommunen driver Må være forståelig også for innbyggeren
og hva er barometeret ikke? Dette er ikke forskning på hvorfor resultatene og måltallene er som de er Det er ikke forskning på hvordan resultatene er oppnådd Det er ikke en fullstendig analyse av én sektor i en spesifikk kommune til det trenger en kommune andre enn redaksjonen i Kommunal Rapport Journalister skriver om det de finner interessant, konsulenter skriver om det de får oppdrag om.
For politikeren ikke økonomisjefen Hensikten er ikke å gi alle svarene Hensikten er å hjelpe lokalpolitikeren til å stille spørsmål om det vesentligste, der kommunen skiller seg ut Det er de folkevalgte som skal styre, ikke rådmannen da må de folkevalgte få hjelp til å komme gjennom talljungelen Administrasjonen må oppfatte barometeret som relevant og ikke bare tøys og tull
Hvorfor har vi laget barometeret? Dataene som samles inn, må bli presentert for kommunens eiere og deres representanter Det er i praksis umulig for vanlige folk å orientere seg i Kostra, GSI og andre databaser Mange rådmenn klarer ikke å formidle det store bildet hva er viktig og uviktig Som redaksjon skal vi være eksperter på å tolke, finne hovedpoengene og formidle dem Vi ønsker å bruke målingene som en del av vår journalistikk Unikt og relevant innhold
Vi rangerer fra 1-428 hvorfor? En rangering får fram forskjellene Vurderer ikke hva som er godt nok Nr 428 kan levere en god nok tjeneste men antakelig ha mye å lære av andre I all hovedsak enklere og bedre enn å vurdere hva resultatet/innsatsen burde være Skaper likevel utfordringer ett eksempel er sykehjemsdekning blant de over 80 år En utenforstående som rangerer kan ha større troverdighet blant innbyggerne enn om det er kommunen selv som lager lista (selektive utvalg)
Hvor er det verdt å bruke tiden? Se etter de spesielle utslagene og de kraftige endringene Klassisk eksempel: Hvis barnevernet har mange fristbrudd, få barn med individuell plan, høy bemanning og ingen internkontroll, har sannsynligvis tjenesten et problem. Det er ikke sikkert kommuneledelsen har skylda, men kan den gjøre noe? Noen nøkkeltall er med på å beskrive virkeligheten, og handler ikke om ansvaret for elendigheten
Hva er med og hva forteller det? 12 kategorier med ulik vekt, til sammen 123 nøkkeltall Størst vekt: Pleie og omsorg og grunnskole Størst reell betydning: Grunnskole og økonomi Minst viktig: Kultur, miljø og ressurser, VAR og saksbehandling. Her er datakvaliteten til dels svak eller det mangler mye data Nøkkeltallet skal: Si noe om tilbudet ut til eller situasjonen for brukerne Fortelle noe om resultatene som presenteres Si noe om ressursbruken internt i kommunen en vanskelig operasjon! vi måler ikke hvor det er best å bo Vi antar at kommunene har rapportert riktig Noen få mistenkelige tall er fjernet
Hvor store er forskjellene i Kommune-Norge? GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR Hvor mye skiller beste og dårligste kommune? 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Beste kommune i sektoren Dårligste kommune i sektoren
Utfordringer Ikke en effektivitetsmåling men forsøk på å gi bilde på hvor mye innbyggerne får igjen, totalt sett Generelt vil det da være bra at tilbud er omfattende og resultater gode det betyr mer enn at tjenesten drives billig Usikkerhet om datakvalitet gir muligheter for dårlige bortforklaringer Vi blander resultater og ressursbruk er det mulig? Sentral informasjon mangler Hvor mange av de som mottar tjenester i eldreomsorgen er over 90 år? Hvor lang er egentlig saksbehandlingstiden i barnevernet? Hvor mange søkte om forsterket opplæring og hvor mange fikk ønsket innvilget, og når? Hva er bra og dårlig? Kanskje det er bedre at det er mange plasser tilrettelagt for demente, enn at det er mange sykehjemsplasser målt mot alle over 80 år?
Utfordringer Hvordan måle helt ulike kommuner i samme tabell? Korrigert inntekt Kommunegruppe Fylke Uansett må noen være på topp og bunn Vi skal ikke lage noen normativ måling (vurdere hva som er «bra nok») Å være nummer 428 betyr ikke at tilbudet er elendig. Men det bør innebære at det står bedre til i andre kommuner og at det dermed er noe å lære av dem Det kan være helt greit å være nummer 428! Spørsmålet er: Kjenner man til det og vet man hvorfor? Viktig å rapportere riktig
Utfordringer Kommunesektoren og samfunnet endrer seg raskt Da vi startet målingene i 2010: Naturlig å måle sykehjemsdekning Nå: Sektoren jobber for at folk skal få bo hjemme lengst mulig Korttidssykeplasser, plasser for demente, andel som faktisk får pleie hjemme blir da viktigere enn det gamle sykehjemsmålet For andre enn rikspolitikere har kanskje sykehjemsmålet gått ut på dato? Barometeret må også endre seg for å være relevant og oppdatert
Hvordan kan kommunen bruke dette? Få et bilde av hvor det er bra/dårlig målt mot resten av Kommune- Norge Se om egne tall blir bedre eller dårligere over tid Øke kvaliteten på rapporteringen Prioritere maks tre(?) områder for ønsket forbedring Øke trykket på leverandører og andre for å få målt mer interessante fakta bli bedre!
Barometeret må bli enda bedre Flere relevante data om innholdet i tjenesten og etterspørsel (må finnes) Vil prøve å forbedre de svake kategoriene 2015: Mer vekt på forholdet mellom korrigert inntekt og plassering: Henger det sammen? Revurdere sykehjemsplasser som indikator Bygge barometeret slik at det får relevans for prosesser der det er aktuelt med sammenslåing Fortsatt avhengig av tilbakemeldinger og kritikk fra leserne
Etter pausen Hva viser Kommunebarometeret 2015? Hvem er best i Buskerud, Vestfold og Telemark? Hvorfor kommer noen godt og noen dårlig ut i målingen?
Resultatene for 2015 klare i dag, 26. mars
Totaltabellen i Buskerud Knr Kommune Fylke KI Uten vekt Vekt GSK PO BV BH ØK ENH 619 Ål F6 103 22 11 251 50 315 219 67 323 627 Røyken F6 94 73 21 86 153 118 392 102 19 616 Nes (Busk.) F6 101 70 61 93 63 131 400 103 302 602 Drammen F6 95 167 86 145 129 54 303 355 35 621 Sigdal F6 98 147 91 295 52 388 162 145 612 Hole F6 104 88 93 62 77 129 239 230 287 626 Lier F6 96 179 110 31 164 68 221 204 15 604 Kongsberg F6 103 123 118 30 138 178 323 174 201 617 Gol F6 100 173 144 287 243 170 293 32 140 618 Hemsedal F6 117 55 164 108 406 157 418 150 182 632 Rollag F6 128 45 183 176 234 124 298 79 368 624 Øvre Eiker F6 92 300 203 384 49 187 346 387 23 631 Flesberg F6 99 292 245 92 297 181 222 223 251 605 Ringerike F6 96 344 274 226 101 89 297 149 118 620 Hol F6 157 59 284 82 128 148 15 319 426 625 Nedre Eiker F6 91 366 306 325 139 49 282 325 85 615 Flå F6 113 273 322 205 187 334 174 20 391 623 Modum F6 98 361 325 354 96 330 203 147 170 628 Hurum F6 93 375 330 212 130 95 307 345 76 633 Nore og UvdalF6 148 172 345 347 336 8 300 34 384 622 Krødsherad F6 103 368 361 330 313 282 183 99 166
Totaltabellen i Telemark Knr Kommune Fylke KI Uten vekt Vekt GSK PO BV BH ØK ENH 811 Siljan F8 96 25 5 192 198 5 68 58 215 831 Fyresdal F8 129 2 32 266 163 69 69 66 389 829 Kviteseid F8 103 80 74 350 351 84 102 74 158 814 Bamble F8 98 153 106 310 62 52 161 168 191 833 Tokke F8 137 14 128 355 225 34 205 164 421 821 Bø (Telem.) F8 98 232 190 140 284 318 178 420 198 805 Porsgrunn F8 97 283 229 163 262 1 168 337 254 828 Seljord F8 108 184 231 395 364 20 276 201 235 826 Tinn F8 127 86 243 285 196 204 201 68 394 834 Vinje F8 139 58 244 243 6 12 120 232 415 807 Notodden F8 102 279 257 138 88 100 252 416 253 815 Kragerø F8 101 291 258 248 343 18 72 361 278 806 Skien F8 96 328 267 270 271 348 288 289 98 819 Nome F8 105 290 292 75 279 317 128 159 326 817 Drangedal F8 100 323 293 306 168 98 166 404 187 822 Sauherad F8 101 331 307 292 222 237 233 222 830 Nissedal F8 124 357 375 284 53 47 86 322 411 827 Hjartdal F8 113 147 319 216 140 395
Totaltabellen i Vestfold Knr Kommune Fylke KI Uten vekt Vekt GSK PO BV BH ØK ENH 706 Sandefjord F7 91 81 15 135 213 22 214 7 65 713 Sande (Vestf.) F7 91 143 50 105 113 239 302 187 9 701 Horten F7 91 149 51 181 300 45 268 184 5 714 Hof F7 95 125 56 267 78 228 229 138 74 709 Larvik F7 91 152 59 252 28 3 163 266 12 704 Tønsberg F7 93 174 76 83 342 83 227 273 93 720 Stokke F7 92 192 78 161 142 236 211 64 150 719 Andebu F7 92 199 83 263 202 160 260 60 21 702 Holmestrand F7 95 202 121 173 228 102 265 134 11 728 Lardal F7 96 207 133 81 302 33 246 65 264 716 Re F7 94 295 213 344 97 254 175 386 111 723 Tjøme F7 94 299 216 353 162 41 279 306 25 722 Nøtterøy F7 94 313 233 46 65 150 191 324 89 711 Svelvik F7 94 324 248 174 411 166 393 270 104
Eldreomsorg i Ål og Krødsherad Ål Krødsherad BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 76 66 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,12 0,37 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 år (10 %) 7 0 PROFIL: Hvor stor andel av eldreomsorgen skjer i hjemmet (andel over 80 år med tjenester som ikke bor på institusjon) (10 %) 71 68 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 8,1 18,3 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 4,1 1,9 BEHOV: Andel av de over 67 som får bistand og som har stort omsorgsbehov (5 %) 0 0 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 93 107 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 14 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) 0 0 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 92 100 DEMENTE: Andel plasser avsatt til demente målt mot andel over 80 år som allerede er på sykehjem (5 %) TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 30 33 46 57 6 6
Barnevern i Siljan og Skien Siljan Skien ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 %) 4,3 4,1 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) 4 11 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 2 13 UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) 65 85 UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) 85 74 TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) 80 37 TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) 11 322 5 539 SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 10,0 9,7 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) 4 1
Økonomi i Sandefjord og Re Sandefjord Re DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) 2,7 0,9 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 4,0 0,2 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 23,5 3,6 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 24 105 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) -6 22 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) -2,6 0,8 INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 7,1 39,8 INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 6,3 22,7 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 26,6 25,9 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 9,6 1,9