Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva



Like dokumenter
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Parasitten Gyrodactylus salaris

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Styrgruppsmöte på Residenset i Karlstad 6 maj 2013

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Vestfold fylkeskommune

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Handlingsplan mot lakseparasitten ( ) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

Tabell 8: Femund-/Trysilvassdraget og Røgden Vannforekomst Nr. Navn Vanntype Kommune Risiko Tilstand Innsjø L Lille Engeren Små < 0.

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Risikovurdering for smitte med Gyrodactylus salaris til norske elver i Troms og Finnmark fra grenseområder i Russland, Finland og Sverige

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård /

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Smitteforebygging. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Laksen tilbake i Trysilelva?

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Regelverk, overvåkingsprogram og internasjonalt arbeid. Relatert til bl.a. Gyro og lakselus.

Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk,

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

Genbank for Hardangerfjordbestandene.

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva Utarbeidet for Mattilsynet. Levert

Villaksen - vårt arvesølv

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vänerlaksens frie gang

Rapport. En vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel

Rapport. Risikovurdering for smitte med Gyrodactylus salaris til norske elver i Troms og Finnmark, fra grenseområder i Russland, Finland og Sverige

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Regjeringa sine forventningar til neste planperiode

Invitasjon til markedsdialog Automatisk miljøovervåking

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Storsalamander og virkemidler

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Kunngjort 31. august 2017 kl PDF-versjon 6. september 2017

Fremmede arter i vann

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms HANDLINGSPROGRAM

Utredning Laksesenter

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget

Søknad - Interreg Sverige-Norge

Små sikringssoner har liten effekt

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

lagring av levende fisk i kummer på land

Allemannsretten og Gyro. Arild Sørensen

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva

Avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Transkript:

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Göteborg, 31. januar 2014

Gyrodactylus salaris i Norge Årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 mill kr Totalkostnad fram til i dag i størrelsesorden 3 4 mrd kr Kilde: Miljødirektoratet (http://www.miljødirektoratet.no)

G. salaris i Vänern og Klarälven Vänern 46 fisk undersøkt, hvorav 16 fra Klarälven ved Forshaga G. salaris funnet på 12 fisk fra Forshaga Klarälven Undersøkt 18 fisk i 2011 og 20 fisk i 2012 ved Sysslebäck. G. salaris ikke funnet G. salaris funnet på 2 av 179 fisk ved Sysslebäck, høsten 2013

Problemstillinger Vil vi få epidemiske tilstander i Vänern og Klarälven? Hva er sannsynligheten for spredning til Atlantisk laks i Norge? Hva er sannsynligheten for spredning til Trysil- / Femundselva i forbindelse med aktivitet i «Vänerlaxens fria gång»? Vil G. salaris kunne etablere en levedyktig infeksjon på røye i Engern og Femunden? Øker sannsynlighet for spredning til norsk laks ved at G. salaris innføres til laks og / eller røye i Trysil- / Femundselva / Engeren / Femunden? Hva vil effekten være av en eventuell spredning til Atlantisk laks i Norge? Hvor lenge har G. salaris vært i systemet? (eller: er parasitten allerede på norsk side?)

Foto: TA Bakke Miljø Parasitt Vert

Mean intensity of G. salaris infection Epidemiske tilstander? 1000 900 800 Laks: Drammenselva Gs: Lærdalselva Miljø 700 600 500 Parasitt Vert 400 300 Laks: Gullspång Gs: Lærdalselva 200 100 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Weeks post infection Laks: Gullspång Gs: Regnbågslax (Bullaren) Bearbeidet etter Karlsson, Kollberg, Olstad & Mo 2003

Spredningsmekanismer Vandrende fisk Transport av fisk levende eller død Fiskeutstyr, båter med mer Foto: T.A. Mo

Sannsynligheten for spredning til Trysil- / Femundselva Transport eller annen form for hold av fisk i avgrensede vannforekomster Mulighet for behandling for eksempel salt Liten sannsynlighet for spredning Åpne vandringsveier uten fysiske tiltak for behandling av fisk Spredning svært sannsynlig

Sannsynligheten for spredning til Atlantisk laks i Norge Glomma: tømmerrenne forbinder Femunden med Glomma Bilder fra: Ut.no og Grenselandet.no

Sannsynligheten for spredning til Atlantisk laks i Norge Glomma: tømmerrenne forbinder Femunden med Glomma 55 mil 11 kraftverk Predatorer Liten sannsynlighet for spredning Øker sannsynlighet for spredning til norsk laks ved at G. salaris innføres til laks og / eller røye i Trysil- / Femundselva / Engeren / Femunden? Tømmerrenne, fiskeutstyr, ulovlig transport av fisk Fortsatt liten sannsynlighet for spredning Vil G. salaris kunne etablere en levedyktig infeksjon på røye i Engern og Femunden?

Hvor lenge i systemet? Buffersone Buffersone innebærer opphør av frisonestatus Basert på mistanke eller usikkerhet i forhold til G. salaris Hvor lenge har G. salaris vært i systemet? Er røye en potensiell vert? Medfører forbud mot flytting av fisk fra Femunden / Trysilelva til andre områder i Norge Forbud mot transport fra Klarälven til Trysilelva opphører MEN: slik transport underlegges fortsatt strenge krav (for eksempel saltbehandling) 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Konklusjoner Effekt på laksepopulasjoner G. salaris har sannsynligvis liten effekt på laksen i Vänern og Klarälven (og Femund- / Trysilelva) Kjenner ikke konsekvensene av G. salaris fra Klarälven i forhold til Atlantisk laks i Norge. Må ta utgangspunkt i at den er potensielt patogen Sannsynlighet for spredning Spredning til Femund- / Trysilelva Ved saltbehandling: svært lav Ved åpning av frie vandringsveier: sannsynlig Sannsynlighet for spredning til Atlantisk laks i Norge Via vandrende fisk (tømmerrenna): svært lav Med fiskeutstyr: svært lav Det anses ikke som økt sannsynlighet for spredning til Atlantisk laks i Norge hvis parasitten øker sitt utbredelsesområde til norsk side i Klarälven

Konklusjoner Buffersone Usikkerhet i forhold til røye og hvor lenge G. salaris har vært i området: bør vurdere opprettelse av buffersone Oppfølging Overvåking av infeksjonen i Klarälven Undersøkelse av røye i Femunden og Engeren Eksperimentell testing av patogenitet til G. salaris fra Klarälven mot Atlantisk laks fra Norge og røye fra Femunden Vurdere buffersone på norsk side