Prosjektrapport om Lygrepollen laget av Kjell Valand Samfundets Skole 2004/2005
FORORD Jeg heter Kjell Valand og går i 9 klasse på Samfundets Skole som er en privatskole i Egersund. Lengre sør i byen Egersund finnes en liten fjord som kalles Lygrepollen. Det har i flere år vært kloakkutslipp i den. Men kommunen har bare for noen år siden stoppet utslippene. Jeg ønsket å ta prøver fra pollen og sammenligne med tidligere undersøkelser for å finne ut hvordan utviklingen har gått. Om det har forbedret seg, eller forverret seg. Jeg ønsker å komme med forslag om at fjorden skal forbedres. Figur 1. Kart over Lygrepollen Egersund 14.4.05 Jeg vil spesielt takke: - Min naturfaglærer Nils Bernt Andersen, for god hjelp og veiledning underveis. - Stine Andersen for data fra tidligere undersøkelser. - Frithjof Moi, Narve Brattenborg, Kjersti Sjøtun og Jon Lasse Bratli for respons på mine eventuelle løsninger. - Jeg vil også takke skolen for lån av utstyr. Kjell Valand 2
SAMMENDRAG Før jeg begynte prosjektet visste jeg ikke så veldig mye om Lygrepollen i Egersund. Jeg visste bare at den var forurenset. Da fikk jeg lyst til å finne ut mer om den, og finne løsninger. Lygrepollen er en fjord som det tidligere har blitt sluppet kloakk ut i. Terskelen ut mot havet er på 5 meter. Derfor la kloakken seg ned på bunnen. Vi har nå to problemer med fjorden. Det ene er at det ligger veldig mye hydrogensulfid på bunnen, som ikke slipper ut på grunn av terskelen på bare 5 meter. Det andre er at fjorden er veldig næringsrik. I denne rapporten har jeg kommet med eventuelle løsninger til disse problemene. Jeg har også to ganger vært ute og tatt prøver ved blåskjellanlegget med min lærer Nils Bernt Andersen. Metodene jeg har brukt er blant annet vannhenter (til å hente opp vann fra dypene), aerometer (til å måle saltholdighet), og titrering (til å måle oksygeninnholdet i vann). For å få kunnskap om emnet har jeg lest litteratur, andre rapporter, snakket med andre forskere via e-post og fått muntlig opplysning. Tilstanden til pollen er ikke særlig god. Den er veldig næringsrik, og full av hydrogensulfid på bunnen. Noen av metodene mine kan føre til at pollen, og området rundt pollen vil forbedres. Det kan kanskje i fremtiden bli brukt til turområde, fiskeplass og badeplass, som vi ikke ville gjort nå! INNHOLDSFORTEGNELSE Side 4-1.Innledning Side 5-2.Problemformuleringer Side 5-3.Metoder Side 6-4.Resultat/Vurdering Side 11-5.Konklusjon Side 11-6.Veien Videre Side 12-7.Litteraturhenvisninger Side 12-8.Vedlegg 3
1. INNLEDNING Lygrepollen er en såkalt terskelfjord. Den ligger sør for Egersund og er ca 2 km lang fra innerst i fjorden til sundet ut mot åpen sjø mot Søragapet (figur 1). Innløpet til fjorden er smalt, og så grunt som 5 meter. Det gjør at der er dårlig vannutskiftning under terskeldypet inn til Lygrepollen. På det dypeste er det omkring 28 meter (Tvedten 2001). Den første kjente undersøkelsen fra Lygrepollen ble utført i 1983 av NIVA. Den viste at livet på bunnen var helt dødt. Senere har elever ved Samfundets Skole også undersøkt fjorden. Og har kommet til det samme resultat (1988-1989) For andre gang i 1997 ble det igjen dokumentert i data fra skolen (kilde Samfundets Skole i Egersund). Lygrepollen bærer preg av å være kraftig gjødslet. Tidligere ble det sluppet ut mye kloakk i den. Nå leveres kloakken til renseanlegget på Hestnes (figur 1). Men enda er det slik at det flyter store mengder av grønnalger på overflaten. Dette har jeg selv sett, og det forekommer om våren og sommeren. Det er ikke fint å se på. Flere år etter at det ble stor reduksjon i kloakkutslipp, er det meget høy algevekst og dårlige oksygenforhold nær bunnen i pollen (Andersen 1999). Det renner bekker, og det kommer mye vann ut i pollen ved snøsmelting. Tidligere målinger viser at det er brakkvann i overflaten (rapport Egersund havn porten til Nordsjøen). Dette viser også mine data (vedlegg 1). Et skjellanlegg vil kanskje kunne hjelpe til med rensing av Lygrepollen. Blåskjell har en stor evne til å filtrere partikler fra vannet. Denne egenskapen gjør at blåskjell kan brukes til å rense vannet fjordrensing (Dahl 1999). Skjell trenger ikke å bli foret som fisk, men de benytter seg av naturens egen produksjon. Under blåskjell i hengekultur kan det bli tilførsel av organisk materiale. I form av skjell som løsner og avføring (feces) fra skjellene (Tvedten 2001). Store vannmengder vil da kunne bli filtrert av skjellene. Alger og organiske stoffer vil bli mat for dem. Men avføringen fra skjellene vil råtne, og mye av dette kan synke til bunns. Så det er ikke sikkert at det ville bli noe bedre med skjellanlegg. I 2000 ble det bygget et slikt skjellanlegg ute i Lygrepollen. Dette anlegget ble hovedsakelig tatt i bruk året etter. Terje Hennø fra Skalldyrparken, som driver anlegget opplyser at det høsten 2002 var omkring 40 tonn skjell i anlegget. Konsesjonen er satt til 200 tonn blåskjell pr. år. 4
Tvedten (2001) tok miljø- og strømundersøkelse i Lygrepollen. Resultatene hans viste at bunnen bestod av svart, bløtt sediment med innhold av hydrogensulfid. Han fant heller ikke levende bunndyr. Prøvene varierte fra 16-28m. Strømmålingene viste at det var lite strøm i måleperioden. Tvedten mener at der er usikkert hvordan blåskjellanlegget vil påvirke miljøforholdene i Lygrepollen. To mulige effekter er fjordrensing eller økt innhold av hyrogensulfid høyere i vannsøylen, som følge av økt organisk belastning i området under anlegget. 2. PROBLEMFORMULERINGER - Hvordan er miljøforholdene i Lygrepollen i dag i forhold til tidligere? - Hva kan dårlige oksygenforhold i Lygrepollen føre til? - Hvilke alternativer finnes for å redde fjorden tilbake til normale forhold? 3. METODER Metodene jeg har brukt er kasterive til å få tak i alger (fra land og båt), vannhenter (til å ta prøver av oksygenet på dypet ved blåskjell- anlegget), sikte- skive (til å måle siktdybden med). Jeg har også testet saltholdigheten med aerometer (Tvenning 1985). Jeg brukte også temperaturmåler til å måle temperaturen på de forskjellige dypene. Titrering (til å måle oksygeninnholdet i vann). Jeg har også vært på internett og funnet kart av Lygre. Oksygeninnholdet i vann er målt ved titrering etter Winklers metode (Vennerød 1984). 5
4. RESULTAT/VURDERING 4.1 Hvordan er miljøforholdene i Lygrepollen i dag i forhold til tidligere? Figur 2. Illustrasjon av prøvene ved blåskjellanlegget Her ser du en illustrasjon av prøvene som har vært tatt ved blåskjellanlegget. Fra vannoverflaten og ned til der streken går, fantes det oksygen på det tidspunktet. Her ligger Da jeg tok prøvene 28. juli 2004, fantes det blåskjellanlegget oksygen ned til det 16 meters dyp. Den 22. Mars 2005, fantes det også oksygen ned til det 16 meters dyp. Men det hadde forbedret seg litt (figur 4 og vedlegg 1). Her tok jeg vann prøver. Jeg har bare vært ute og testet siktedybden en gang (22.03.05). Da var siktedybden 10 meter. Dette behøver ikke å si så mye, siden jeg bare har en måling. Men siktedypet viser at vannet er forholdsvis klart. Blåskjellanlegget og store deler av strandsonen i Lygrepollen er kraftig begrodd av påvekstalger. Dette er også en indikasjon på at Lygrepollen er næringsrik. Jeg og Nils Bernt Andersen har vært ute i Lygrepollen og tatt prøver ved blåskjellanlegget to ganger. Figur 3. Kart over Lygrepollen (blåskjellanlegget merket) 6
Måling av oksygen i Lygrepollen 28.07.04 Oksygen mg/l 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 0 2 5 10 13 15 16 20 25 28 Dyp i meter Oksygen mg/l Figur 4. Graf av Oksygeninnholdet ved blåskjellanlegget på de forskjellige dypene. <28.07.04> Den første gangen vi var ute, målte jeg at det fantes oksygen ned til det 16 meters dyp. Den andre gangen fantes det også bare oksygen ned til det 16 meters dyp. Men denne gangen var oksygeninnholdet større. Måling av oksygen i Lygrepollen 22.03.05 25 Oksygen mg/l 20 15 10 5 0 0 2 5 10 13 15 16 20 25 28 Dyp i meter Oksygen mg/l Figur 5. Graf av Oksygeninnholdet ved blåskjellanlegget på de forskjellige dypene. <22.03.05> 4.2 Hva kan dårlige oksygenforhold i Lygrepollen føre til? Det kan føre til at fisk, planter og andre organismer vil dø ut. Allerede nå ville få som vil ha fisk, gå og fiske i Lygre. Bl.a. fordi det lukter vondt, ser stygt ut, og det faktisk talt ikke er så mye fisk der (på grunn av forurensningen). 7
Da det ble sluppet ut store mengder med kloakk fra Egersund ble fjorden kraftig gjødslet. Når slikt skjer kommer det veldig mye næring i fjorden, og det begynner å vokse grønnalger og planktonalger. Da avfallet kom ut, og begynte å råtne, sank det til bunnen. Det brukte opp resten av oksygenet. Nå ligger det store mengder av H 2 S på bunnen av Lygrepollen. Sommeren 2004 tok jeg målinger som viste at det bare fantes oksygen ned til 16 meters dyp. Dermed kan verken fisk, alger eller levende organismer leve der nede som det ikke finnes oksygen. Det som spørsmålet er nå, er hvordan vi kan løse disse problemene slik at det kan bli godt igjen. Dette er blåskjellanlegget. Her tok jeg prøver. Der pila peker er utløpet av Lygre. Her er det bare 5 meter dypt. Figur 6. Kart over Lygrepollen med dyp og blåskjellanleggets planlagte utstrekning skissert. Dette kartet er hentet fra rapporten Miljø og strømundersøkelser i Lygrepollen, Eigersund kommune 2001. Av Øyvind F. Tvedten. På figur 4 kan vi se at store deler av Lygrepollen er det dypt vann. Det vil si at store deler av det vannet som er her er uten oksygen. 8
4.3. Hvilke alternativer finnes for å redde fjorden tilbake til normale forhold? Vi kan dyrke østers der. Det har i lang tid vært dyrket blåskjell der. De filtrer vannet, og gjør det klarere. Men det kan også være at det går den andre veien. At skjellenes avføring faller til bunnen, og at problemet bare blir større. Blåse luft (oksygen) ned i bunnvannet. Det har vært gjort før andre steder, og mens de gjorde det forbedret det seg, fordi oksygen ble tilført bunnen. Men erfaringer fra forsøk med dette viser at det ofte glir tilbake mot slik det var før (Johnsen, T. et al 1997). Men det var den gang. Så det kunne være at det ville få en annen virkning nå. Dyrke alger (grønnalger). Eventuelt at vi hadde høstet de grønnalgene som allerede er der. Det kunne trekke til seg næringsstoffene, slik at det ene problemet ville bli løst. Dyrke fastsittende alger. Det kunne bli gjort ved at de ble festet til tau fra overflaten. De kunne trekke til seg næringsstoffene og også løse problemet (Rueness 1991, Sjøtun 2000). Øke dybden i innløpet (som nå bare er på 5 meter) ved å sprenge. Fordi hydrogensulfid er i vann er såpass tungt at det holder seg på bunnen. Men hvis innløpet ble dypere kunne det kommet ut i åpen sjø og problemet ville løst seg. Men dette ville kanskje være den siste metoden å bruke fordi den muligens er den dyreste. Pumpe ferskvann ned i bunnen. Lede vann fra bekker ned i dypere vannlag. Figur 7. Eget fotografi av Blåskjellanlegget Jeg har vært i kontakt med Narve Brattenborg, som jobber for: Nettverk for Miljølære. Jeg lot han se på mine løsninger. Og han mente at en løsning kunne være: å pumpe ferskvatn ned på botnen. 9
Han mente at det hadde blitt gjort i Nordåsvatnet i Bergen. Og at det også kunne hjelpe godt på problemet. Han sier at siden ferskvannet er lettere enn saltvann vil det muligens stige opp, og skape en omrøring, som vil føre til at H 2 S vil reduseres. Ved denne løsningen kunne vi brukt en av bekkene som var i nærheten. På figur 6 ser du utløpet fra en bekk som ikke er så langt fra blåskjellanlegget. Figur 8. Eget fotografi tatt av Utløp ved bekk + utsikt til blåskjellanlegget. Jeg har også sendt e-post til Kjersti Sjøtun Ved universitetet i Bergen. Da hun hadde sett på de eventuelle løsningene mine, syntes hun at det var noen gode poeng i punkt nummer 3 og 4: - Å dyrke alger (spesielt tare) og å øke dybden i innløpet. Etter dyrkingen av tare, burde den blitt fjernet. Den kunne dugd godt som kompost, men problemet ville kanskje være hvor en kunne gjøre av taren. Hun mener da at det kanskje hadde vært mest nyttig med å dyrke østers. Jeg har også sendt e-post med Frithjof Moi, NIVA. Som sier at der er bra å dyrke alger, og at blåskjell og østers kan brukes til fjordrensing. Dette hadde vært prøvd i bl.a. Sandefjordfjorden. Ved dyrking er det viktig å huske å høste det en har sådd. Ellers vil det dø og råtne, og gjøre forholdene i pollen kanskje dårligere. Han nevnte at luftbobling er en metode som blir brukt i mindre poller til å omrøre vannmassene, men at det i startfasen blir mange problemer når det råtne vannet begynner å røre på seg Det kunne også være en mulighet å lede ferskvann gjennom et rør ned i bunnen, og la ferskvannet røre om vannmassene. I Johnsen T. et al. (1997) er det skissert flere løsninger på rensing av fjorder. Det kommer her frem at det er gode erfaringer med flere av metodene. 10
5. KONKLUSJON Jeg konkluderer med at fjorden etter målingene har kommet seg gradvis etter stoppet på utslipp i fjorden. Men det er fortsatt en lang vei å gå. Det må løses to problemer for å fikse fjorden helt. Det ene er at det ligger store mengder med hydrogensulfid på bunnen. Og det andre er at fjorden er veldig næringsrik. I denne rapporten har jeg kommet med løsninger på problemene. For å bruke de skisserte løsningene må en gå forsiktig frem, så ikke livet i de øvre vannlag eller blåskjellanlegget blir rammet. Men løsningen som dyrking av alger vil derimot ikke skade disse, fordi de bare suger til seg næring. Men der jo også viktig å huske på at dette høstes, slik at det ikke råtner og forverrer situasjonen (som Frithjof Moi sa i sin e- post). 6. VEIEN VIDERE Det kan være flere veier videre. Det eksempelet med luftbobling fra en slange kan være effektivt ved at H 2 S blir redusert. Men når H 2 S kommer opp til overflaten vil det gå utover alger og fisker som lever der. Derfor vil nok ikke den være den først jeg ville ha brukt. Ved bruk av en bekk som ligger like i nærheten kunne kanskje vannet legges i rør, og føres ned i de dypere vannlag av pollen. En måtte være forsiktig slik at ikke for mye H 2 S kom opp i øvre vannlag. Dyrking av alger syntes jeg kunne være en veldig god måte å bli kvitt næringen i pollen på. Men til det trengs det noen som må kunne stå for det, og kanskje lage en bedrift ut av det. Dyrking av østers trenger også noen som skal drive det. Disse østersene kunne blitt solgt etterpå, og det kunne kommet en fortjeneste ut av det. Muligens den dyreste, men letteste vil jeg tenke meg at ville vært sprengingen av terskelen. Da ville hydrogensulfidet lettere runnet ut i sjøen og det ville komme inn friskt vann. Jeg kan tenke meg at det ville vært interessant å fortsette å ta prøver i Lygrepollen, slik at vi kunne følge med utviklingen. Det har tidligere vært dyrket østers i Lygrepollen (Karl Larsen i Rekefjord var med på dette), og det viser seg at det ennå finnes østers på de grunne dypene i Lygrepollen. 11
7. LITTERATURHENVISNINGER Andersen N.B., 1999. Ad. Reguleringsplan skalldyranlegg Lygrepollen. Notat datert 10.07.99. Andersen, S. 2003. Lygrepollen. Prosjektrapport fra Samfundets Skole. Dahl, E.,1999. Skjellanlegg både produksjon og miljøforbedring? Norsk havbruksrapport 1999. Johnsen, Torbjørn M., & Braaten, B., 1997. Fjordforbedring en gjennomgang av metoder og miljøkonsekvenser. NIVA Rueness, J., 1991. Biologien til aktuelle oppdrettsarter av makroalger (tang og tare). BAH 200 havbruk. Universitetet i Oslo. Rygg, B., 1986. Basisundersøkelse av fjordområdet ved Egersund. Bløtbunnfaunaundersøkelser 1983. NIVA Rapport. Sjøtun, K., 2000. Makroalger Hausting og Dyrking Kompendium til BFM 240. Tvedten, Ø.F., 2001. Miljø og strømundersøkelse i Lygrepollen, Eigersund kommune. Tvenning, H., 1985. Fiskeoppdrett 3. Utgave. Aschehoug forlag. Vennerød, K., 1984. Vassdragsundersøkelser. Universitetsforlaget. Havforskningsinstituttet. Egersund havn-porten til Nordsjøen. 1998. Prosjektrapport fra Samfundets skole i Egersund. Kartet fra forsiden og forordet i rapporten er hentet fra: http://www.hvor.no/kart.aspx 8. VEDLEGG Vedlegg 1. Excel: Prøvene mine tatt fra Lygrepollen. Vedlegg 2. E-Mailer: Vedlegg 2.1. Narve Brattenborg, Nettverk for miljølære Vedlegg 2.2. Kjersti Sjøtun, Universitetet i Bergen. 12
8.1. 13
8.2.1 Jeg sendte Narve Brattenborg mine eventuelle løsninger på problemet, om han hadde noen andre løsninger, om noen av løsningene hadde vært prøvd ut andre steder og om han hadde noe litteratur om emnet. Her kommer svaret hans: <dato: 2005-02-28 15:01> Hei Kjell! Ein forutsetnad for at tiltak skal virka er at utslepp i fjorden reduseres, og det seier du at det er. Det er imidlertid ikkje uvanleg at det går kloakkrøyr frå bedriftar og private hushaldningar ut i sjøen som kommunen ikkje har oversikt over. Eit tiltak du ikkje nemner er å pumpe ferskvatn ned på botnen. Ferskvatn er lettare enn saltvatn, så dette vatnet vil stige opp. Denne prosessen skapar ei omrøring og H2S reduseres. Når du har ein terskelfjord eller poll, så vil det nok alltid vera noko H2S der, men viss tilføring av kloakk er stoppa, og ein pumpar vatn ned på botnen ein periode, burde situasjonen normalisera seg og forbli slik etter at ein avsluttar dette. Eg meiner at dette er gjort i Nordåsvannet i Bergen. Eg foreslår at du for å få eksperthjelp tar kontakt med: Norsk institutt for vannforskning (NIVA): http://www.niva.no/ og Statens forurensingstilsyn (SFT): http://www.sft.no/ Helsing Narve Brattenborg Nettverk for miljølære 14
8.2.2 Jeg sendte en e-post til Kjersti Sjøtun der hun også fikk se på mine eventuelle løsninger. Jeg spurte også henne om hun hadde noe kjennskap til andre løsninger, og om de hadde blitt prøvd ut andre plasser. Jeg spurte henne også om hun hadde noe litteratur om emnet. Her kommer hennes e-post: Hei, og tusen takk for eit interessant brev. Eg trur du har nokre gode poeng i dei to siste punkta dine. Dyrking av alger (kanskje helst tare) ville føra til at ein del av næringssalta vart fjerna, men utan at næring samstundes vart tilført pollen, slik skjell-dyrking ville. Ved å ta algene ut av pollen vil denne bundne næringa bli fjerna. På den andre sida er det kanskje vanskeleg å finna på noko å gjera med algene, men det ville til dømes bli veldig bra kompost av det. Skjell og kanskje helst østers, er nok kanskje meir direkte "nyttig". Å auka terskeldjupet trur eg også er fornuftig, då dette ville auka sirkuleringa av meir næringsfattig vatn inn i pollen. Eg har nok ikkje funne fram til så mykje litteratur om dette. Eg trur eg vil råda deg til å kontakta ei nettside som heiter www.miljolare.no, då denne er berekna på skular, og skal eigentleg handsama akkurat slike spørsmål som du har. Eg kikka litt på det som var lagt ut av litteratur der, men fann ikkje noko som eg synest dekka nett det du er ute etter. Eg trur likevel at dei som har ansvar for denne sida kanskje kan hjelpa deg dersom du kontaktar dei direkte. Dersom ikkje kan du berre kontakta meg igjen, så skal eg sjå om eg kan finna noko som eg kan senda kopi av til deg. Lykke til vidare. Venleg helsing Kjersti Sjøtun. Ps: Jeg har også sendt e-post med Frithjof Moi, NIVA og Jon Lasse Bratli, SFT. Men deres e- poster kom dessverre ikke inn i vedlegget på grunn av manglende plass (15 siders rapport). Dersom juryen er interessert i disse vedleggene, kan de bare kontakte meg. 15