OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE

OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE INNLEDNING De fleste hjem i Norge har i dag en eller flere datamaskiner, og avanserte mobiltelefoner gjør at man kan ta i mot samtaler, surfe på nettet, og laste ned e-post uansett hvor man er. Internet har blitt en kanal for informasjon, distribusjon og salg av produkter, og er også der de fleste håndterer pengene sine; via nettbanker. Denne teknologien gjør at vi kan laste ned og høre på musikk som vi før måtte gå i butikken for å kjøpe. Vi kan se på bilder, laste dem ned, og vi kan gjøre endringer på bilder vi har lastet ned. Vi kan laste ned dataprogrammer, og bruke dem på våre egne datamaskiner. På visse programmer finnes det ulike former for kopisperring, og lisensiering. Disse sperrene er det ofte noen som har klart å finne ut av, og laget programmerings-biter som gjør at de kan omgå disse. Dette medfører at mange programmer, som man egentlig skal betale rettighetshaverne for, kan benyttes uten å betale lisens. Dette åpner også for muligheten av å bygge videre på de allerede eksisterende programmer, og i verste fall lansere dette som sitt eget program med bare små endringer. I forhold til opphavsretten på åndsverk (Åndsverkloven 1961), har den teknologiske utviklingen den negative konsekvensen at det er mye enklere å kopiere åndsverk som bilder, musikk, filmer og programvare. Det ligger altså et åpenbart spenningselement mellom den tekniske utviklingen i informasjonsteknologi og opphavsretten. (Torvund, 2010). artikkelens formål og målgruppe Denne artikkelen vil belyse en del sider ved opphavsretten som er aktuelle i forhold til utvikling av programvare, og beskyttelse av programvare. Vi vil også komme litt inn på hvordan loven kan brukes når et brudd på opphavsretten har oppstått. IT-studenter vil etter endt utdannelse jobbe med ulike fagområder innen IT, hvor opphavsrett til programvare og andre åndsverk vil være en del av hverdagen. IT-studenter bør derfor ha grunnleggende kjennskap til ulike lovverk som beskytter programvare og andre åndsverk, samt også kjenne til andre forsterkende beskyttelses-instrumenter som patenter, varemerker, og designbeskyttelse. Denne artikkelen kan ses på som en introduksjon til dette området. Dette er ingen utømmende artikkel som området, men det vil bli presentert grunnleggende informasjon om opphavsretten, åndsverk, og en del om lovverk på området. Målgruppen er IT-studenter, og lærere som skal bedømme oppgaven. PROBLEMSTILLING: HVORDAN BESKYTTES PROGRAMVARE? I dagens teknologiske samfunn, hvor verdens informasjon digitaliseres, er det blitt enklere og billigere å kopiere og distribuere åndsverk. (Torvund, 2010). 1. Hvilken beskyttelse er det for programvare lovverket? 2. Hva skjer dersom opphavsretten brytes? To ulike situasjoner, relatert til beskyttelse av programvare, vil bli brukt i denne artikkelen for å gi bakgrunn for drøftelser som kan gi svar på disse to spørsmålene. I første situasjon drøfter vi hva som skal til for at en selvutviklet programvare blir beskyttet av åndsverksloven, og ser også litt hvilke andre beskyttelsesformer som kan være aktuelle. I andre situasjon har opphavsretten blitt krenket av en konkurrent, og det må settes kraft bak loven. Her vil det komme frem at det ikke er Åndsverksloven alene som er en beskyttelse, men at flere lover kan gjøres gjeldende. 1

JON WILLIAM MYRVOLL, CHRIS-ANTON ERIKSEN, TRULS LEANDER LUND SCHMIDT GRUNNLEGGENDE OM OPPHAVSRETT OG ÅNDSVERK. Opphavsrett er dekket i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v (Åndsverksloven), og programvare kan bli definert som et åndsverk (Åndsverkloven 1961). om opphavsretten til et åndsverk Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket. Opphavsrett medfører enerett til å reprodusere ( lage kopier) av verket, og man bestemmer alene om verket skal offentligjøres eller ikke. På grunn av denne eksklusive rettigheten man får kan det ligge store markedsmessige verdier i et åndsverk. verkshøyde For at man skal kunne kalle en produksjon et åndsverk stilles det krav til at et åndsverk om at det skal ha den nødvendige verkshøyde for det kommer inn under definisjonen åndsverk, og dermed blir beskyttet av Åndsverkloven (Åndsverkloven 1961). Vi kommer nærmere inn på definisjon av åndsverk i første situasjon. Om opphavsretten til et åndsverk når du jobber i en bedrift opphavsrett som ansatt Åndsverksloven omhandler opphavsrett til datamaskin-program som er skapt av arbeidstager under utførelsen av arbeidsoppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller som er utført etter arbeidsgivers anvisninger. I all hovedsak, og med mindre annet er avtalt, vil opphavsretten gå til arbeidsgiveren (Åndsverksloven 1961). Det kan foreligge bedriftsinterne avtaler som endrer dette, men i forhold til åndsverksloven, og hvis ikke annet er spesifisert, tilfaller altså programvaren som utvikles arbeidsgiveren. Merk at loven (Åndsverkloven 1961) ikke sier noe om utvikling av programvare som ikke er relatert til arbeidsoppgavene gitt av arbeidsgiver. bedrifter og åndsverk For IT-sektoren er ofte informasjonsmateriell, dataprogrammer og kundedatabaser beskyttede i forhold til opphavsretten. De mest vanlige former for kommersiell utnyttelse er programvare lisensiering, som jo er en veldig stor global industri. Microsoft alene omsatte siste kvartal for 16 mrd. USD (Lyche 2010). rettslige oppgjør med tidligere ansatte Det har vært et visst antall saker opp gjennom IT-bransjens historie, hvor det har blitt rettsaker rundt rettigheter til programvare mellom bedrifter og tidligere ansatte. Et eksempel fra senere tid er f.eks saken mellom den tidligere Microsoft ansatte Miki Mullor, og Microsoft, hvor Microsoft har saksøkt Miki for bedriftsspionasje etter arbeidsforholdet. Miki på sin side hevder at Microsoft har benyttet et patent han hadde utviklet, før han begynte hos Microsoft (Schreurs, 2009). FØRSTE SITUASJON: PROGRAMMERINGSNERDENS SKAPERVERK Situasjonsbeskrivelse: PP har nylig etter endt IT-utdannelse startet et NUF(Norskregistrert utenlandsk foretak, Aksjeselskap uten krav til innskutt aksjekapital), hvor han har utviklet en spesiell og funksjonsrik nettbutikk-programvare. Som nystartet bedrift har han ingen markedsposisjon å snakke om, og kapitalen i selskapet er også lav. PP lurer nå på om programvaren har en verkshøyde som vil gi verket en automatisk beskyttelse som et åndsverk. Det er mer arbeid og kostnader forbundet med å søke patent, så PP ønsker ikke å gjøre det på nåværende tidspunkt. Samtidig føler han at det er usikkert å bare begynne å levere i markedet, uten å sikre programvaren sin mot konkurrenter. 2

OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE Drøftelse Hovedspørsmålet er om PP har klart å skape en programvare som skiller seg så mye fra andres produksjoner at det kvalifiserer som et åndsverk. Programvaren kan eksempelvis vurderes på om hvorvidt den har funksjonalitet ingen andre har, eller et design som kan regnes som unikt. hva kvalifiserer som et åndsverk? Alle typer åndsverk er beskyttet, uten at det er krav til å registrere åndsverket (Åndsverkloven 1961). Det må imidlertid ha tilstrekkelig verkshøyde, som innebærer at det skiller seg ut fra andre produkter i samme kategori. definisjon av verkshøyde: Den grad av individuell, skapende åndsinnsats som et verk, et arbeid eller en frembringelse må bære preg av for at den skal kunne karakteriseres som åndsverk og dermed nyte opphavsrettslig vern etter åndsverkloven. Det er et skjønnsmessig spørsmål hvor grensen for verkshøyde går, og kravene vil variere alt etter hva slags verk det dreier seg om, ifølge Gisle og Andenæs (2002). Jon Gisles og Kristian Andenæs definisjon innebærer at PPs verk må vurderes i forhold til lignende verk av samme type for å se om det er særegent nok. PP kan få vurdert dette av eksterne med kompetanse på området. Han kan eksempelvis bestille en forundersøkelse av Patentstyret for å finne ut om produktet hans er særegent nok til å kunne søke patent, varemerke, design beskyttelse og/eller gi en pekepinn på om kravet til verkshøyde er tilfredsstilt. De andre mulighetene PP har for å beskytte programvaren sin er: 1. Patent 2. Varemerke beskyttelse 3. Design beskyttelse Ved å få patentstyret til å foreta en forundersøkelse, i forhold til en eller flere av disse beskyttelsesmetodene (Patentstyret 2007), kan PP altså få en uavhengig vurdering av sitt produkts særegenhet, fra en kvalifisert instans. Produktet blir sammenlignet med andre produkter på samme område, og Patentstyret vil på rask og effektiv måte undersøke om han er alene om produktet. PP vil etter forundersøkelsen foretatt av Patentstyret ha et bedre vurderingsgrunnlag på både om verkshøyden er tilfredstilt, og om hvorvidt han har muligheter for å kunne ta patent på programvaren sin. ANDRE SITUASJON: UTVIKLINGSSJEFEN Situasjonsbeskrivelse 2A Mr. X jobber som utviklingssjef i en stor multinasjonal bedrift AA som driver med utvikling av CRM-løsninger (CRM=Customer Relations Management). Mr. X og teamet hans vil i nær fremtid ferdigstille et nytt og revolusjonerende CRM-system. Patentsøknaden ligger til og med klar for innsending på pulten til Mr.X. En fra toppledelsen ringer, og melder fra om at deres argeste konkurrent BB akkurat har lansert et nytt system. Det viser seg etter undersøkelser at programmeringen i systemet er til forveksling lik det de har brukt store ressurser på å utvikle, og finner at dette ikke kan være noen tilfeldighet. BB må på en eller annen måte ha fått tilgang til programmet deres, og har nå lansert det som sitt eget med noen få endringer. Etter ytterligere interne undersøkelser foretatt at IT-avdelingen viser det seg at en produktsjef som nylig har sluttet har vært inne på selskapets filserver, og lastet ned dokumenter som eksponerer programmeeringsjobben i detalj. Han jobber i dag hos BB. Ledelsen i NN reagerer selvsagt sterkt på dette, og henter umiddelbart inn juridisk bistand. AA s advokater går til aksjon, og sender skriflig anmodning til BB om umiddelbar stans av salget av programvaren. Det blir også sendt inn 3

JON WILLIAM MYRVOLL, CHRIS-ANTON ERIKSEN, TRULS LEANDER LUND SCHMIDT rettslig begjæring til tingretten om at BB skal bli pålagt å stoppe salget inntil dette er avgjort i retten på bakgrunn av at de har opphavsretten, og at BB også har brutt markedsføringsloven ved å kopiere deres programvare. Advokatene får også beskjed om å jobbe videre med å utarbeide søksmål mot den tidligere ansatte. Drøftelse Her ser vi at den latente beskyttelsen som ligger i åndsverksloven, blir aktivisert og brukt juridisk for å beskytte programvaren som AA har opphavsretten til. AA har ikke tatt patent på den utviklede programvaren ennå, da ikke er kommet så langt i prosessen. Markedsføringsloven beskriver også hvordan næringsdrivende skal oppføre seg i markedet, og bestemmelser i denne loven er også brutt i dette tilfellet. Loven (Markedsføringsloven 2009) forbyr også handlinger som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Det er her opp bedriften selv å selv å reagere overfor andres urimelige utnyttelse av ens innsats eller resultater. Om ikke konkurrenten opphører med sine illojale handlinger etter en skriftlig anmodning, kan saken enten bringes inn for domstolene eller inn for Næringslivets konkurranseutvalg (oppnevnt av næringsorganisasjonene) som avgir rådgivende uttalelser (Rettighetsadvokater 2009). Anmodningen fra AA, vil forhåpentlig stoppe BB fra videre salg inntil rettslig avklaring foreligger, og dette vil dermed begrense det økonomiske tapet for AA. BB må vurdere hvor deres posisjon er i forhold til AA. Det viktigste punktet er selvfølgelig hvorvidt de faktisk har benyttet AA,s programvareutvikling i sitt eget produkt. Hvis de er uskyldige kan de avslå anmodningen til AA, og fortsette salget inntil domstolene har vurdert den parallelt innsende begjæring fra AA. BB kan også gå til motsøksmål hvis de har rent mel i posen. Hvis BB faktisk har brukt AA s programvare til egen vinning, må de vurdere om de likevel kan sannsynliggjøre at programvaren stammer fra egen utvikling. Men de har selvsagt en vanskelig sak om de skal forsøke på dette, saken kommer til å bli gjennomlyst i retten, og AA har vært veldig klare på at de kommer til å gå langt for å stoppe BB. Så sannsynligheten for at de aksepterer AA s anmodning og legger ned salget av produktet, er i dette tilfellet stor. Hvis AA hadde kommet så langt prosessen at de hadde hatt patent på programvaren, er det lite trolig at BB ville våget å gjøre bruk av deres programvare. Vi ser at patent, designbeskyttelse og varemerke beskyttelse ville forsterket den beskyttelse som opphavsretten allerede gir. I tillegg er som vi ser også andre lover som også kan benyttes når man kommer så langt at et programvare er klar for lansering i markedet. Markedsføringsloven definerer at det er opp til bedriften selv å reagerer overfor andres urimelige utnyttelser av ens innsats eller resultater, som AA i dette tilfelle har gjort. (Markedsføringsloven 2009) Samtidig er åndsverksloven i seg selv sterk nok til at de også kan saksøke den ansvarlige for å kreve erstatning. (Åndsverksloven 1961) Situasjonsbeskrivelse 2B Mr. X og teamet hans har i dette tilfellet ferdigstilt det revolusjonerende nye CRM-systemet, og de har sendt inn patentsøknaden og fått godkjent patenten. I ettertid oppdager de at firmaet BB har lansert et lignende system. De finner ut det samme som i første eksempel, at den tidligere ansatte har lastet ned hele koden, og jobber nå hos BB. Videre har BB kommet godt i gang med salget, og solgt produktet til en god del kunder som AA dermed ikke kan få solgt det til. AA går rettens vei, som i forrige eksempel, men baserer nå begjæringen til domstolene på patentloven. AA utarbeider også søksmål basert på en høyere erstatningssum enn sist, de måler summen i forhold til det antall kunder BB har solgt produktet til. AA søker ytterligere erstatning på grunn av at dette juridiske mellomspillet medfører forsinket lansering for deres del. Drøftelse Forskjellen fra forrige eksempel er at AA nå har tatt patent på systemet sitt. De har nå en sterkere sak, da de har forsterket sitt eierskap med en patent, og har derfor en enklere sak med å vinne frem i rettsystemet. Patentstyret utfører alltid en forundersøkelse for å kontrollere at en ny patent ikke allerede er på markedet, og hvis de godkjenner 4

OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE patentsøknaden er det visshet om at den som får godkjent patentet er først ute i markedet med dette produktet. Loven (Patentloven 1967) sikrer også at erstatningen de kan kreve er høyere enn de kunne kreve uten patent. Den som forsettlig eller uaktsomt har begått patentinngrep, er pliktig til å betale erstatning for utnyttelsen av oppfinnelsen samt erstatning for den ytterligere skade som inngrepet måtte ha medført. Erstatningen kan lempes når det bare er lite å legge inngriperen til last (Patentloven 1967) Her er det ikke den latente beskyttelsen i loven (Åndsverksloven 1961) som er blitt brutt, men AA har aktivt forsterket sin opphavsrett med en patent (Patentloven 1967). På grunn av dette har BB i dette tilfelle langt mindre mulighet til å så tvil om hvem som faktisk har opphavsretten til produktet. KONKLUSJON hvilken beskyttelse gir lovverket programvareutviklere? Opphavsretten som er definert i loven (Åndsverkloven 1961), gir alle som skaper et åndsverk, herunder også programvareutviklere, en eksklusiv rett til det de har skapt. Det er også definert at der opphavsretten brytes, har den krenkede krav på erstatning. For å oppnå beskyttelse under loven (Åndsverkloven 1961), må et verk ha verkshøyde som tilfredstiller kravene til at det er et åndsverk (Torvund 2010). Hvis man aktivt ønsker å forsterke beskyttelsen for en utviklet programvare, kan patent være en aktuell metode. Da vil produktet i tillegg ha beskyttelse av loven (Patentloven 1967). hva skjer dersom opphavsretten brytes? Rettighetshaver må selv reagere på overtramp mot hans rettigheter når han oppdager brudd, og det er flere lover som kan komme til anvendelse i en eventuell juridisk prosess. Her vil Åndsverksloven være sentral i og med at det dreier seg om opphavsrett (Åndsverkloven 1961). Hvis det også gjelder næringslivs-aktører vil loven (Markedsføringsloven 2009) også komme inn i bildet, da denne regulerer hvordan aktører skal opptre i markedet. Markedsføringsloven (Markedsføringsloven 2009), som regulerer opptreden mellom aktører i næringslivet. «Andres urimelige utnyttelse av ens innsats eller resultater» (Markedsføringsloven 2009) kan det reageres på, og man kan anmode om opphør av aktiviteten dette gjelder. Hvis aktiviteten ikke opphører, kan man gå videre til domstoler eller Næringslivets konkurranseutvalg. Det vil selvsagt variere hvor alvorlig et overtramp på opphavsretten er, og det er mange varianter av hva som kan ha skjedd for at rettighetshaver har blitt krenket. Det kan derfor være mange ulike utfall på slike saker også. I saker der det er snakk om at rettighetshaver lider økonomiske tap pga at opphavsretten blir brutt, kan man bli holdt erstatningspliktig. Situasjonsbeskrivelsene i eksemplene våre viser at det er ganske god lovdekning på området, slik at det juridisk sett er fullt mulig å oppnå rettferdighet om opphavsretten har blitt brutt. Dog vil det jo alltid være en vurderingssak hvor alvorlig bruddet er, og om det vil være økonomisk forsvarlig å innlede en juridisk prosess. Opphavsretten kan bli et stridstema i slike saker. Hvis man har tatt patent på programvaren (Patentloven 1967), er det langt lettere å bevise at man har opphavsretten (Åndsverkloven 1961). «Akkurat som det trengs lover for å opprettholde en høy moral, trengs det også høy moral for å opprettholde lovene.» (Et godt sitat 2010) 5

JON WILLIAM MYRVOLL, CHRIS-ANTON ERIKSEN, TRULS LEANDER LUND SCHMIDT REFERANSER Torvund, Olav (2010). Opphavsrett - en introduksjon. URL: http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl (Lesedato 09.09.2010) Åndsverkloven. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. av 12. mai 1961. Lyche, Kjetil (2010). Braksuksess for Microsoft. URL: http://www.dagensit.no/article1941981.ece (Lesedato 09.09.2010) Schreurs, Nard (2009). Microsoft saksøker ansatt. URL: http://www.idg.no/computerworld/article119722.ece (Lesedato: 17.09.2010) Rettighetsadvokater (2009). Markedsrett: God forretningsskikk. URL: http://www.rettighetsadvokater.no/markedsrett/ (Lesedato: 18.09.2010) sier Gisle og Andenæs (2002) Gisle, Jon og Kristian Andenæs (2002). Jusleksikon 2. utgave Oslo: Kunnskapsforlaget. Markedsføringsloven. Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. av 9. januar 2009. Patentstyret (2007). Nybegynnerguide. URL: http://www.patentstyret.no/no/nybegynnerguide/ (Lesedato 19.09.2010) Patentloven. Lov om patenter av 15. desember 1967. Et godt sitat (2010). Niccolô Machiavelli: Siterte sitater. URL: http://www.ordtak.no/index.php?fn=niccol%f2&en=machiavelli. (Lesedato: 18.09.2010) Skrevet av: Truls Leander Lund Schmidt Chris-Anton Eriksen Jon William Myrvoll 6