«ALLMENNKRINGKASTERNE OG DET MODERNE SAMFUNNSOPPDRAGET» Prosjektbeskrivelse pr. 7. mars 2008. Sammendrag Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda skal gjennomføre forskningsprosjektet «Allmennkringkasterne og det moderne samfunnsoppdraget». Prosjektet går ut på å studere hvordan allmennkringkasting som samfunnsoppdrag tolkes i forhold til den økonomiske, teknologiske og politiske utviklingen på kringkastingsområdet. Spissformulert vil prosjektets overordnede problemstilling være: Hvilken rolle spiller oppfatninger om allmennkringkastingens samfunnsoppdrag i daglig redaksjonell praksis? Prosjektet er relevant fordi norsk og nordisk allmennkringkasting er inne i store endringer i skjæringspunktet mellom sterke ytre krefter hvor den politiske kontrollen synes å være på vikende front med en ny usikkerhet om hva samfunnsoppdraget går ut på. Det er tilgjengelig ett forskerårsverk for å belyse disse spørsmålene. Årsverket er finansiert av Institusjonen Fritt Ord. Teknologisk og regulatorisk status for allmennkringkasting Allmennkringkasting står framfor en rekke utfordringer i de kommende år. Den tradisjonelle politiske kontrollen over kringkastingsmarkedet har fram til nå vært sikret gjennom kontroll over distribusjon av signaler, da dette har vært en knapp ressurs som har vært velegnet for statlig regulering. Den kommersielle og teknologiske utviklingen peker i retning av at kontrollen over distribusjonsleddet blir mindre relevant i framtidas kringkastingsvirkelighet, ikke minst fordi sentrale aktører motarbeider slike reguleringer. Det går her i Norge og Norden en utviklingslinje fra TV3 og TVNorges uthuling av norsk kringkastingspolitikk på slutten av 1980-årene (Helland 1995) fram til P4s omgåelse av de kringkastingspolitiske intensjonene og Kanal24s påfølgende problemer. TV3 og TVNorges sendinger var mulige gjennom satellitteknologi og liberal engelsk lovgivning (Ewertsson 2001), mens P4s aktiviteter klart var i strid med intensjonene i norsk kringkastingspolitikk, men i all hovedsak innenfor regelverket. TV2s konsesjon for riksdekkende fjernsyn på allmennkringkastingsvilkår går ut i 2010. Det er i dag vanskelig å se at man i kringkastingspolitikken fremdeles besitter klare privilegier som gjør det opplagt at TV2 i framtida vil kunne fortsette som allmennkringkaster. Det digitale bakkenettet for fjernsyn framstår i dette lys som et siste bolverk mot et fullstendig kommersielt frislipp av krinkastingsmarkedet, men den statlige kontrollen over bakkenettet er begrenset og indirekte da det er de tre store aktørene NRK, TV2 og Telenor som eier og driver bakkenettet. Bakkenettet skal følgelig være et kommersielt levedyktig tiltak, og nettet vil i prinsippet være åpent for flere riksdekkende tv-kanaler utan samfunnsmessige forpliktelser. 1
Det er også usikkert om et framtidig kanalunivers som følge av ytterligere nedbygging av reguleringer og utbygging av kommersielle kanaler i sum vil kunne gi et stort mangfold i innholdsmessig forstand. I denne situasjonen synes det særlig relevant å studere NRK, som i kraft av å være en statlig allmennkringkaster både er underlagt statlig kontrollert finansiering, overordnet styring fra politisk hold og nå også allmenne retningslinjer for sin redaksjonelle virksomhet gjennom den foreslåtte allmennkringkastingsplakaten. Nordiske perspektiver De nordiske land blir av Hallin og Mancini i boka Comparing Mediasystems (2004) regnet som demokratiske korporative mediesystemer hvor sterke statlige allmennkringkastere er et framtredende trekk. Hallin og Mancinis empiri er imidlertid i liten grad av nyere dato, og selv om deres begrepsbruk er relativt ny på medieområdet er det betimelig å underkaste teoriene prøving opp mot oppdatert empiri. I den grad Hallin og Mancinis beskrivelse er korrekt, kan man kanskje finne ut om den «Nordiske» modellen fremdeles lar seg skille fra en liberalistisk modell. De overordnede utviklingstrekk vi har skissert ovenfor for Norges del, er også framtredende i våre to viktigste naboland, men man ser likevel en rekke forskjeller i allmennkringkastingens status og rammevilkår. Markedsmessig sett står antakelig NRK sterkest av de nordiske statlige allmennkringkastere, og med en særlig sterk stilling på radio. At NRK har klart å beholde en sterk stilling gjør Norge til et interessant utgangspunkt for sammenlikninger. For eksempel gikk man i Danmark inn på en modell hvor den reklamebærende kanalen TV2 også fikk finansiering over kringkastingslisensen. Det synes som man i TV2-saken har viklet seg inn i en rekke uoversiktlige politisk juridiske forhold som ennå ikke har funnet sin løsning. Både i Danmark og Sverige har de statlige allmennkringkasterne et kontraktsfestet forhold til sine regjeringer hvor det beskrives hva som skal leveres av tjenester i kontraktsperioden, mens man i Norge har en klarere løpende politisk styring av NRKs aktiviteter. På ett tydelig område skiller Norge seg markant fra de statlige allmennkringkasterne i Sverige og Danmark, og det er ved at NRK har reklame på sine nettsider og på tekstfjernsyn, samtidig som også nettsidene blir definert som en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag. I norsk samfunnsdebatt har ESAs potensielle rolle i utformingen av framtidig norsk kringkastingspolitikk vært lite kjent. Det var nettopp reklame på NRKs nettsider som var utgangspunktet for at ESA etter en klage fra TV2 innledet en flerårig gransking av NRKs finansiering og kontroll med bruken av kringkastingsavgiften. Den norske regjeringens posisjonen har hele tiden vært å hevde at NRK er underlagt politisk kontroll og at det er tilstrekkelig transparens innad i NRK til å kunne si at inntekter fra kringkastingsavgift ikke blir brukt til å finansiere kommersielle aktiviteter. Saken har ikke fått sin endelige avslutning. Allmennkringkastingens samfunnsoppdrag Begrepet journalistikkens samfunnsoppdrag kan kort defineres som et oppdrag som media og journalistikk i all hovudsak har pålagt seg selv og utviklet internt, men som i Norge har fått tilslutning både fra statsmakten og fra de økonomiske aktører. Innholdet i samfunnsoppdraget blir kanskje mest eksplisitt definert i Vær Varsom Plakaten hvor det sies at journalistikken skal arbeide for ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet. Mer eksplisitt pålegger pressen seg selv å avdekke kritikkverdige forhold (punkt 1.4) og å verne enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra makthavere (punkt 1.5). I dette ligger at journalistikkens selvbilde er å være 2
motmakt ansvarlig bare overfor publikum. At journalistikken i praksis også i økende grad blir ansvarlig overfor sine eiere, som igjen er ansvarlige overfor markedet, er et sentralt trekk i dagens medieutvikling. Allmennkringkasting har på sin side alltid vært ansvarlig overfor sine eiere som riktignok også har prinsipper om å holde armlengdes avstand til den daglige virksomhet. Allmennkringkasting ble i sin tid bygd ut nærmest som et folkedanningsprosjekt med et overordnet siktemål å bringe informasjon, debatt og kulturelle opplevelser ut til hele folket samtidig, og med et variert innhold og et politisk sett balansert budskap (jf Stortingsmelding nr 30, (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid). Den uavhengige kringkastingsjournalistikken utviklet seg innenfor disse rammene. Når det gjelder programinnholdet, er det særlig disse to siste punktene om mangfoldighet og balanse som står sentralt og som kvalitativt sett har gjort at allmennkringkasting har stått for et annet samfunnsoppdrag enn den tradisjonelle partipressen. I de siste tiår har vi sett hvordan NRK som den tradisjonelle allmennkringkaster gjennom ytre påvirkning og indre tilpassing har endret seg på grunnleggende vis. Den ytre påvirkning viser seg først og fremst gjennom stadig skarpere konkurranse om seerne. Nye kanalar dukker stadig opp, og NRK har som erklært mål å være den dominerende kringkaster i Norge. NRK har tilpasset seg den økte konkurransen ved å innføre strategisk programmering av sitt innhold og også ved å justere innholdet i enkeltprogrammer i retning av å styrke sin konkurransekraft i publikumsmarkedet. Allmennkringkasting har også blitt det overordnede prinsipp i konsesjonssammenheng for reklamefinansierte kringkastere som TV2, P4, Kanal24 og lokalfjernsyn (Stortings-melding nr 30 (2006-2007), Syvertsen 2002). Allmennkringkasting som begrep har blitt løsrevet fra NRK som institusjon, men det synes også klart at de ulike kringkastings-mediene som skal omfattes av allmennkringkastingsprinsippene, løser sine oppgaver på høyst forskjellig vis, noe som blant annet har blitt påpekt av allmennkringkastingsrådet i de årene det eksisterte. På den ene siden kan man betrakte dette som en triumf for allmennkringkasting som prinsipp, samtidig som innholdet i begrepet er i ferd med å bli så utvannet at det ikke nødvendigvis egner seg som beskrivelse av hvordan kringkastingsmediene faktisk driver sin journalistikk. En annen type av endring på dette området er at kringkasting på sentrale områder som for eksempel presseetikk har tilsluttet seg pressemedienes felles institusjoner og dermed har gått langt i retning av å bekjenne seg til en felles journalistisk orientering. Samtidig har de tradisjonelle politisk orienterte avisene gått i retning av allmennkringkastingens ideal om upartiskhet. I hvilken grad påvirker den nye konkurransesituasjonen og de teknologiske endringene hvordan samfunnsoppdraget blir oppfattet, integrert og manifesterer seg i daglig, journalistisk praksis? Om dette oppdraget blir løst, kan til ein viss grad bli vurdert ved registrering av innhold og programmering. Minst like viktig er i hvilken grad samfunnsoppdraget går inn som en avgjørende faktor i den interne, daglige redaksjonelle praksis. Om dette har vi i dag begrenset empirisk kunnskap, og det har også vært utgangspunktet for prosjektet JOSAM som står beskrevet nedenfor. I medieforskningen blir disse prosessene ofte framstilt som en «svart boks» hvor man antar at bakenforliggende eierstrukturer eller ytre publikumsorientering legger de avgjørende føringer for 3
resultatet, medieinnholdet, som kommer ut av boksen (Schudson 1989). Ved å legge til grunn slike perspektiver ser man bort fra at redaksjonelle prosesser påvirkes for eksempel av interne forhold som handler om oppfatning av profesjonelle ideal, organisasjonens strukturer og tradisjoner, teknologiske muligheter og begrensninger, tilgjengelig kompetanse og ikke minst ledelsesforhold. Spissformulert kan hovedproblemstillingen i prosjektet formuleres slik: Hvilken rolle spiller oppfatninger om allmennkringkastingens samfunnsoppdrag i daglig redaksjonell praksis? En foreløpig undersøkelse av innenfor JOSAM-prosjektet viser at dette er et spørsmål som redaksjonelle aktører har vansker med å svare klart på (Ytre-Arne og Halse 2007). En implikasjon av et slikt ikke-funn vil kunne være at det faktisk er vanskelig å identifisere særtrekk ved allmennkringkasting på et mikronivå. Faglige nettverk Forskeren som blir ansatt i stillingen vil inngå i flere faglige nettverk som her kan nevnes som ressurser i forhold til praksisfeltet, et forskerfaglig fellesskap og et internasjonalt komparativt perspektiv. Disse vil i sum lette gjennomføringen av prosjektet gjennom å sikre relevans, vitenskapelig kvalitet og det internasjonale perspektivet gjennom løpende dialog og presentasjoner i relevante faglige forum. Avdeling for mediefag (AMF) ved Høgskulen i Volda har i mange år vært den fremste praktiske mediefaglige medieutdanning i landet innenfor kringkastings-journalistikk og har opparbeidet et omfattende nettverk i fjernsynsbransjen gjennom utplassering av journaliststudenter, alumni, gjesteforelesere fra bransjen, konsulentoppdrag og faglig samarbeid på teknisk side, deltakelse på de sentrale møteplasser i bransjen og større og mindre FoU-prosjekter. I denne samanhengen inngår også deltakelse i forskningsprosjektet Kulturteknikker i regi av Universitetet i Bergen, hvor AMF bidro med teknologisk kompetanse og laboratoriefasiliteter (http://www.kulturteknikker.hivolda.no/). For en forsker vil dette i sum gi et rikt utvalg av inntak til en mangfoldig bransje. JOSAM-prosjektet (JOurnalistikkens SAMfunnsrolle) er et fireårig Forskningsrådsprosjekt lagt til Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda og som involverer fire forskere ved avdelingen, en post.doc. stipendiat og to stipendiater. Som direkte støtte til prosjektet er det også engasjert to forskere i professor II-stillinger. Dette er Sigurd Allern og Sigurd Høst. Prosjektet handler om hvordan politiske, økonomiske, teknologiske og sosiale endringer i samfunnet påvirker mediene, og det overordnede spørsmålet som stilles, er hvordan disse endringene påvirker journalistikkens samfunnsoppdrag. Flere av forskerne på prosjektet arbeider med kringkastingsrelevante spørsmål. Helt konkret kan det nevnes at stipendiat Gunn Bjørnsen skriver doktoravhandling om NRKs allmennkringkastingsplakat med særlig fokus på den eksplisitte forventningen om at NRK skal «synliggjøre mangfoldet og reflektere Norge som et flerkulturelt samfunn. NRK skal fremme økt forståelse og dialog mellom ulike grupper i samfunnet.». Mer informasjon om prosjektet er tilgjengelig på 4
denne nettsiden: http://www.hivolda.no/samfunnsoppdrag. Det nordiske prosjektet «Udfordringer for public service på multimediale markeder - En komparativ analyse af Danmark, Norge og Sverige» vil være direkte relevant for forskeren, da det synes opplagt at komparative perspektiver er verdifulle og nødvendige. Prosjektet ledes av professor Anker Brink Lund ved Copenhagen Business School, International Centre for Business and Politics og med professor Lars Nord (Sverige) og førsteamanuensis Johann Roppen (Høgskulen i Volda) som ansvarlige for sine land. Denne forskningsgruppen fungerer også som et forskningsnettverk med kontakter til andre relevante forskningsmiljøer, der særlig RIPE-nettverket framstår som sentralt for det omsøkte prosjektet (se for eksempel http://yle.fi/ripe/). Den tilknyttede forskeren vil inngå i disse nettverkene og prosjektene som et fullverdig medlem, og i budsjettet for stillingen er det lagt inn ressurser til dette i form av driftsmidler og noe tilleggsmidler. Publisering fra prosjektet Forskeren vil publisere resultat fra prosjektet i form av vitenskapelige artikler, men i tråd med Fritt Ords idégrunnlag kan man i stillingsomtalen legge større vekt på at forskeren skal delta i samfunnsdebatten enn det som vanligvis blir forventet. Deltakinga kan konkretiseres til å arrangere ett eller flere seminar i samarbeid med Fritt Ord og eventuelt andre parter. Tema og tidspunkt vil det være naturlig å bestemme seinere med den som blir ansatt i stillingen. I tillegg vil det bli forventet at forskeren formidler forskning både fra egne og andre prosjektmedarbeidere så lenge det er innenfor den overordnede tematikken. Personell og likestilling Den som blir ansatt i stillingen, vil få tilbud om ett års engasjement som forsker ved Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag. Stillingen blir lyst ut på vanlig måte, og den aktuelle forskeren bør ha kompetanse fra samfunnsfag som sosiologi, statsvitenskap, medievitenskap, journalistikk eller tilsvarende. Søkere med bakgrunn fra andre fagområder kan også være relevante som søkere. Da Avdeling for mediefag har få kvinnelige ansatte, vil det bli lagt vekt på å gjøre stillingen attraktiv for kvinnelige søkere. Førsteamanuensis Johann Roppen er leder for prosjektet, mens dekan Sverre Liestøl er nærmeste administrative overordnede for den som blir ansatt. 5
Litteratur: Ewertsson, L. (2001). The triumph of technology over politics? : reconstructing television systems: the example of Sweden. Linköping: Department of Technology and Social Change Linköping universitet. Hallin, D. C., & Mancini, P. (2004). Comparing media systems : three models of media and politics. Cambridge: Cambridge University Press. Helland, K. (1995). Public service and commercial news : contexts of production, genre conventions and textual claims in television. Bergen: Department for Media Studies University of Bergen. Schudson, M. (1989). «The Sociology of News Production», i Media, Culture & Society, 11(3), 263-282. Stortingsmelding nr 30 (2006-2007). Kringkasting i en digital fremtid. Oslo: Kulturdepartementet. Syvertsen, T. (2002). «- Vi har sett fram til denne dagen med forventning.» TV 2 som allmennkringkaster og mediebedrift. In G. S. Enli, T. Syvertsen & S. Ø. Sæther (Eds.), Et Hjem for oss - et hjem for deg? analyser av TV 2 1992-2002 (pp. 318 s.). Kristiansand: IJforlaget. Ytre-Arne, B., & Halse, K. J. (2007). Allmennkringkasting og samfunnsoppdrag. - En analyse av aktualitetsjournalistikk i radio. Paper presentert ved den 18. nordiske medieforskarkonferansen. Helsinki. 6