Nr 2 2014 28. årgang Medlemsblad for Odd Fellow loge nr 20 Fridtjof Nansen Redaksjon Petter A. Knudsen Redaktør Tore Solgård Per Bredo Østby Korrektur Trygve Kierulf Anders Eggum Layout
Innholdsfortegnelse Hva med fremtiden, Fridtjof Nansen?...3 Storrepresentantens spalte...5 Fra sekretæren...7 Styrkelse og ekspansjon...8 Dagens dikt - Et lite høstdikt fra Per Sivle...10 Mitt liv som Kapellan...11 Skattmester informerer...15 Tale under festloge 16. mai 2014 med Lunterthun som gjester...16 Sommermøte den 14.august...18 Forside: Hudøy. Under: Bygdin. 2
Hva med fremtiden, Fridtjof Nansen? Ved OM Sven Atle Johannesen Tenk deg 20 år frem i tid. Vi er i 2034, i uke 39. Det er torsdag 28. september, og loge Fridtjof Nansen har logemøte. Hvor mange av dagens logebrødre tror du vil møte der? Vi behøver ikke ha så langt tidsperspektiv som 20 år. Vi kan nøye oss med 10 år fremover, for eksempel torsdag 26. september 2024. Hvem av dagens brødre finner vi der, tro? Fridtjof Nansen er en relativt stor loge, med godt over 100 medlemmer. Og det er en loge med tradisjon. Vi er Loge nr. 20, blant mer enn 150 loger spredt ut over hele landet, og i 2036 skal vi feire vårt 100-års jubileum. Vi har hatt status som en foregangsloge i rituelt arbeid, og logens embedskollegier har alltid hatt som mål å fortsette dette. Men hvis vi ser på alderen blant brødrene, finner vi at Fridtjof Nansen i mer enn en forstand er en «gammel» loge. For at Loge Fridtjof Nansen skal kunne opprettholde sin stolte tradisjon og være i stand til å drive videre mot sitt 100-års jubileum er det tvingende nødvendig med rekruttering. Og da dukker ordene styrkelse og ekspansjon opp igjen. Hva er styrkelse? Ordet styrkelse kan minne om det å bli sterkere. Vi kan også si mer robust, i stand til å tåle mer. Men det kan også bety å bli sikrere, og det kan innebære å bli rikere, mer variert og mer mangfoldig. En styrket loge vil være en loge der vi finner et stolt og sikkert mangfold innenfor en felles tradisjon. Hva med ekspansjon? Å ekspandere vil selvsagt si å vokse, å bli større. Det kan også bety å bli mer variert. I et dynamisk perspektiv er det viktig å se på ekspansjon som det motsatte av regresjon, altså tilbakegang. Jeg tror ikke Loge Fridtjof Nansen for en hver pris skal bli større. Det er i alle fall ikke noe mål at Logen blir så stor at brødrene ikke kjenner hverandre. Men med den alderssammensetni ngen medlemmene har er det viktig med et sterkt, kontinuerlig arbeid for å hindre fortsatt stagnasjon, og for å sikre at logen ikke går inn i nedgangstid. Selv om medlemstall er viktig skal vi ikke fokusere på det alene. Også funksjon er viktig. Vi har våre faste nevnder, og det er nærmere 20 valgte og utnevnte embeder som skal besettes med dyktige og interesserte brødre. Hvem skal lede Nevnd for omsorg i 2019? Hvem skal være Kapellan i 2023? Ceremonimester i 2027? Overmester i 2033? Hvem skal utgjøre embedskollegiet i jubileumsåret 2036? Vi trenger altså nye brødre i vår loge, og vi trenger brødre som kan bekle de ulike embeder og verv. Det er din oppgave å fremskaffe dem, og det er vår alles oppgave å holde på dem. Hvem er så den nye bror? Jo, det er kanskje en fra din vennekrets, en kollega eller et familiemedlem. Det er en person du mener er interessert i et fellesskap der så vel indre personlig utvikling som utadvendt etisk arbeid står sentralt. For å minne deg på hva du skal se etter når du leter etter nye kandidater kan du benytte den brosjyren som Nevnd for logens Styrkelse og Ekspansjon populært forkortet S&E - har utarbeidet. Og du kan gjerne benytte nedstående sitat, som er fra Odd Fellow Ordenens nettside: Odd Fellow Ordenen er en internasjonal sammenslutning av mennesker, som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger i sitt medlemskap. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. 3
En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819: Besøke de syke, hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse. Mange av de oppgaver som Ordenen gjennom dette påbud påtok seg, er nå overtatt av samfunnet. Men selv den moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen utøver således en betydelig humanitær innsats, både sentralt og lokalt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste, dvs. omsette Ordenens etikk i praktisk handling. I din omgangskrets er det flere personer som passer inn i det ovenstående. Men uten at DU tar et initiativ overfor din venn, din kollega eller ditt familiemedlem er det ikke særlig sannsynlig at han får kontakt med Odd Fellow Ordenen, og i alle fall ikke vår loge. Initiativet er ditt. Gjør noe med det! En venn eller kollega som har blitt tatt opp i Ordenen og logen må finne seg til rette. Logen må holde på ham! Å holde på en ny bror betyr å få ham til å føle seg velkommen, å få ham til å føle seg viktig, å sørge for at han ser en mening med det å gå videre i gradene, å la ham få oppleve hvor givende og utviklende det er å ta del i logens «drift», særlig seremonielt. Det innebærer å få en ny bror til å føle naturlig tilhørighet til logens stolte tradisjon, og å la ham få være med og forme logens fremtid. For samtidig med at vi gjennomfører våre gradspill og øvrige ritualer i tråd med tradisjonen skal vi hele tiden aktualisere vårt ordensarbeid, for eksempel med nyskrevne tekster til etisk post og nye spill. Denne høsten har vi særlig to møter der styrkelse og ekspansjon står sentralt: 20. november vil vi ha gradfordypning og et engasjerende og tankevekkende spill viet nettopp styrkelse og ekspansjon. Og 11. desember vil vi ha et spennende arbeidsmøte med en agenda og et opplegg du ikke har opplevd i logen tidligere. Vi ønsker selvsagt at du møter på hvert eneste møte. Vi vet også at ikke alle kan komme hver eneste gang. Men 20. november og 11. desember MÅ du gjøre alt du kan for å komme! Logen trenger deg der - og du trenger logen. Dyrking av godt broderskap på Hudøy. 4
Storrepresentantens spalte Ved SR Ole Weyer Tveitan Kjære brødre Tiden går for fort! Sommeren er allerede over, og selv om den har vært fantastisk selv for en som har jobbet seg gjennom store deler av den, er det fortsatt mye ugjort til tross for mange gode opplevelser og gjøremål. Og det skal visst ikke bli bedre, skal vi tro dere som har lagt yrkeslivet bak dere allerede. Kanskje er det et godt tegn tross alt, at livet er fylt av opplevelser - men også krav og forpliktelser som gjør at tiden ofte ikke strekker til. La oss bare passe oss for at tiden ikke styrer oss til å gjøre dårlige valg, men at vi prioriterer det som gir livet det innholdet vi virkelig ønsker oss. En fordel ved at sommeren er på hell er at logelivet igjen har startet. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Og det er svært hyggelig igjen å samles i logen og kjenne på at sommerferien, og fraværet fra brødre ikke har lagt noen demper på den gode stemningen og de nære båndene som er blitt knyttet gjennom mange logeår. Og det jobbes godt, både i og utenfor logesalen; vi har nylig hørt rapporter fra flere nevnder som viser stor aktivitet og vilje til å yte og skape i tråd med våre tradisjoner og formål. I sommer ble det 23. ordinære Storlogemøte avholdt på Sundvolden. Dette er vår Ordens øverste organ og arrangeres hvert fjerde år. På dette møtet som samler representanter fra hele landet, blir både det rituelle og det organisatoriske arbeidet diskutert gjennom en rekke lovforslag som er lagt frem i forkant av møtet. Fra vårt distrikt (nr 21) hadde også Distriktsrådet fremmet en del forslag som ble tatt opp til behandling og avstemning. Også hver enkelt loge har hatt anledning til å fremme forslag til Storlogemøtet gjennom Storrepresentanten. Dette ble behørig annonsert i logen i god tid før møtet. I tillegg til behandling av lovverket, er det valg av Stor Sire og Storembedsmenn som er den andre viktige delen på dette møtet. Jeg skal ikke gå inn på valget av de nye embedsmenn, dette er utførlig beskrevet på Odd Fellow sin hjemmeside (www.oddfellow.no), men vil bare bekrefte at vårt distrikt har fått ny Distrikt Stor Sire ved Snorre Østlund fra loge nr 32 Viken, utnevnt av Stor Sire. Det blir spennende å jobbe videre med ham, jeg kjenner ham som en meget dyktig logebror og en sympatisk og engasjert person. Av de lovendringer som ble vedtatt vil jeg her bare redegjøre for de aller viktigste, og igjen kan jeg henvise til Ordenes hjemmeside der referatet er utlagt: - Kasserer-embedet utgår fra og med neste embedsperiode. De plikter og oppgaver som hittil har ligger på Kasserer (og det er ikke så mange) blir nå overført til Skattmester. - CM-embedet blir fra neste periode et valgembede, det betyr at CM skal velges på lik linje med de øvrige valgte Embedsmenn, og ikke lenger utnevnes av OM. - De valgte nevndene skal nomineres og velges samtidig med valgembedsmennene. Dermed kan nevndene komme raskt i arbeid når terminen starter. - Storrepresentanten som velges for fire år, skal nå velges og innsettes samtidig med de valgte Embedsmenn, det året det er valg på SR. Da behøver vi ikke lenger bruke et eget møte til dette. Inneværende periode ønskes forlenget med ett år, slik at installasjon av embedskollegiet og SR skjer i samme år. - Alle protokoller skal nå refereres i Troskapsgraden. Dette gir yngre brødre bedre innsikt i logens forhandlinger og drift. 5
I tillegg ble det fremmet en rekke forslag til endringer av Forskrifter, Sirkulærer og annet som ikke ble behandlet av Storlogemøtet. Disse sakene ligger under Stor Sire og de valgte Storembedsmenns fullmakt, og vil bli behandlet der. En del forslag til rituelle endringer er også sendt videre til Ritualnevnden for innstilling til Stor Sire. I sin tale til Storlogemøtet understreket Stor Sire hvor viktig det er å ha god kvalitet i alle ledd slik at Ordenen skal forbli et attraktivt sted å være i konkurranse med mange andre gode formål. Den statistiske utvikling gjennom de siste fire år viser en netto tilbakegang på ca 650 medlemmer på landsbasis. Storlogen vil nå fokusere mot å snu denne trenden, og da med særlig vekt på det arbeid som gjøres i Nevnd for logens Styrkelse og Ekspansjon og i embedskollegiene. Det er viktig at vi klarer å holde på våre medlemmer, og at vi har god kvalitet i alt vi foretar oss. Idealismen står sterkt i samfunnet vårt, mennesker responderer på aktiviteter der vi kan være til nytte, og det gjelder for alle aldersgrupper, også de unge. For å lykkes med dette trengs gode og motiverende ledere og en veldrevet organisasjon. Her kan alle bidra gjennom de oppgaver man har fått tildelt i logen. I vår loge tror jeg vi ser begynnelsen på en positiv trend i så måte. Vi har allerede rekruttert mange yngre og entusiastiske nye brødre - og flere er på gang som alle viser stor interesse både for vårt etiske og praktiske arbeid. Dette er gode og fremtidsrettede ambassadører for vår Orden! Nevnden (S&E) har mange prosjekter på gang med nytt og spennende innhold som utover høsten vil bli presentert for logen, og som vi har store forventninger til. Vi håper dette vil være et motiverende bidrag til å engasjere og aktivere brødrene - for på den måten å styrke båndene, sikre god tilvekst fremover og styrke logens indre liv. God losjehøst! Bygdin. 6
Fra sekretæren Ved Sekretær Per Arne Johansen Frammøtet i Fridtjof Nansen har fortsatt en positiv utvikling. Så langt i år ligger vi med en frammøteprosent på 42.2, mens vi for tilsvarende periode i fjor hadde 37,9 NYE BRØDRE: Den 27. mars ble Besim Mehaj og Pål Ruud opptatt i vår loge. Vi ønsker våre nye brødre hjertelig velkommen. RUNDE FØDSELSDAGER i 2014: Per Dagfinn Rønneberg Jarle Dahl Arild Vidar Fagerhaug Morten Halvorsen Trygve Kierulf John William Wolla Egil Aaas Skjoldulf P.G. Lihaug 80 år 27. april 70 år 30. mai 85 år 14. juni 60 år 28. juni 70 år 11. juli 75 år 21. juli 70 år 12. august 75 år 5. september GRADSPASSERING: Lars Nordbø og Eirik Ansnes ble forfremmet til DHSG 18. september 2014 25 ÅRS VETERANJUVEL: 24. april ble Reidar Johansen tildelt 25 års VeJu. GJENOPPTAGELSE: Tom Egil Kolstad ble gjennopptatt i Ordenen og vår loge 11. september 2014 DØDSFALL: Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Ole Myrvold falt bort 19. mai 2014 Hugo Martin Bjønnes falt bort 13. juni 2014 Raymond Birkedal falt bort 17. juli 2014 Thor Gulbrandsen falt bort 20. september 2014 Vi gratulerer med vel overstått feiring. PERSONALIA: Nye postadresser: Anders Eggum har nå adressen Bukken Bruses vei 14, 0859 Oslo Alf Maanum har også flyttet på seg. Dog ikke langt. Ny adresse er Messepromenaden 10, 0279 Oslo. Nye E-postadresser: Kjell Engebretsen har fått E-postadresse: kjelleposten@gmail.com Morten Gunnar Thorsholt har fått E-postadresse mortengt@getmail.com Rettelser i matrikkelen: Tore Solgård har fått angitt feil mobiltelefonnr. Korrekt nr. er 930 67 122 Poul Verner Jensen har fått angitt feil mobiltelefonnr. Korrekt nr. er 915 50 667 7
Styrkelse og ekspansjon Ved Fung. Eks OM Jarle Dahl, Nevnd for logens Styrkelse & Ekspensjon Jeg tillater meg å starte med påstanden at Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon er den viktigste Nevnd vi har i logen. Hvordan tør jeg fremme denne kraftige påstanden? Jo, S & E utfører et aktivt og meget viktig arbeid for å styrke logens indre liv. Gjennom dette skapes trivsel og dermed et godt miljø som bidrar til at våre brødre trives. Det gir også grobunn for at særlig våre nye og «yngre» brødre trives og ønsker å få med venner og bekjente som nye medlemmer i vår Loge. Noe som er særdeles viktig for en loges utvikling og fremtidige eksistens. Det arbeid som utføres av S & E er således særdeles viktig for Ordenens utvikling. På Storlogemøtet i juni ble det derfor besluttet at Storlogen nå vil legge ekstra vekt på dette viktige området ved å utnevne en egen Spesial Deputert Stor Sire for S & E. Han vil få med seg et eget utvalg til støtte i arbeidet med å utforme nye og gode tiltak til hjelp for å skape et aktivt miljø i logene. Vår Loge er i dette tilfelle heldig ettersom vi har en Nevnd for S & E som arbeider meget aktivt. Særlig med våre nye brødre, men den har også vist evne til å engasjere våre øvrige brødre. Jeg tenker her på den entusiasme og de gode tilbakemeldinger nevnden har fått på de innslag og spill som har blitt fremført i logesalen i regi av S & E. Når det gjelder våre nye brødre har S & E egne samlinger for disse med gradfordypning og drøfting av etiske spørsmål. Disse samlingene har blitt gjennomført i privat regi med en hyggelig ramme. Noe som har skapt en god stemning med stor åpenhet som igjen har ført til et godt samhold mellom våre nye brødre. Men S & E ønsker å bidra ytterligere for å skape et aktivt og godt miljø blant alle våre brødre. Hvordan kan dette skje? Hvilke tanker har S & E for sitt videre arbeid fremover? Hva ønsker vi å bidra med? Vår viktigste oppgave er å bidra til et aktivt og positivt miljø og dermed skape et godt indre liv i logen. Dernest bidra til at logen får nye medlemmer. Hvordan kan vi så bidra til at dette skjer? Vi må først og fremst ha engasjerte og deltagende brødre som ønsker å bidra til en aktiv loge med et godt indre miljø. Hva ønsker så brødrene seg for at vi skal lykkes med dette? Først og fremt at logekvelden gjøres til en fullverdig opplevelse. Her vet vi at påfyll av etisk karakter inne i logesalen er viktig. S & E ønsker derfor å bidra til dette, og på vårt logemøte den 11. desember vil vi gjennomføre et spesialopplegg der vi aktivt vil engasjere alle brødrene. Temaet for dette vil være Gradfordypning. I vårterminen vil vi videre gjennomføre del 2 av Gradfordypningen om Troskapsgraden. (Del 1 ble gjennomført av Eks OM Erik Holmen og 2 av våre yngre brødre). Videre vil vi fortsette med våre spill. Der både eget og eksternt materiell fremføres. Når det gjelder ettermøtene ønsker S & E å bli mer deltagende ved å fremskaffe foredragsholdere og annen underholdning. Både interne og eksterne. 8
Når det gjelder ekspansjon er våre informasjonsmøter av største viktighet. S & E kunne ønske seg en mer aktiv rolle vedr. disse møter. Dessverre hadde vi på vårens informasjonsmøte noen forfall av påmeldte kandidater grunnet uegnet møtetidspunkt. Vi kontaktet disse og avtalte et ekstra Informasjonsmøte. Noe som medførte 3 nye søknader. Denne ordning med ekstra Informasjonsmøte er derfor en ordning som S & E ønsker å ta ansvaret for å fortsette med de ganger hvor dette er aktuelt. Når det gjelder å få nye medlemmer er fadderrollen en meget viktig oppgave. Den kan kanskje virke litt «skremmende» for noen. S & E ønsker derfor å bidra med kunnskap som kan «ufarliggjøre» denne oppgaven. Samt bidra til hvordan fadderrollen skal utføres etter at et nytt medlem har blitt innviet i vår loge. Det er også meget viktig med god oppfølging av nye brødre slik at de raskt føler seg inkludert. Det er også viktig at de mellom gradspasseringene blir engasjert i oppgaver som er aktuelle innenfor den grad de innehar. Ettersom vår Orden er en verdibærer er det også viktig at de får utdelt materiell om våre etiske og medmenneskelige verdier. Som det vil være kjent har S & E laget en ny og enkel infobrosjyre til bruk i arbeidet for å få nye medlemmer. Vi håper denne brukes aktivt av våre brødre. Vi har også laget en enkel og informativ brosjyre til vår nye bror slik at denne lettere skal få info om alt det nye han møter i logen. Vi vil også ta initiativ til å besøke andre loger da vi mener dette vil gi interessant lærdom og skape ytterligere forståelse og interesse for vår Orden. Særlig vil dette gjelde for våre nye brødre. S & E mener også det vil være berikende å innlede samarbeid med andre Oslo-loger og vil påvirke til at dette muliggjøres. Til slutt et hjertesukk: Hva gjøres i ventetiden mellom 3. grad og kallelse til Leiren. Det er viktig at brødrene i denne ventetiden får oppgaver/embeder og deltar aktivt i vårt logearbeide slik at interessen for logen ikke svekkes, men styrkes. Vi vil komme tilbake med tanker vedr. dette. Nevnd for S & E håper alle brødre i Loge Fridtjof Nansen vil komme med innspill til nevndens medlemmer for dermed å bidra til ytterligere økning av miljø og trivsel i vår loge. Solnedgang på Fanaråken sett fra Turtagrø. 9
Dagens dikt - Et lite høstdikt fra Per Sivle Ved Petter A. Knudsen Per Sivle, født i Aurland vokste opp på Vossestrand. Omkring 1875 reiste han til Oslo for å lese til artium og studere og debuterte 1878 med diktsamlingen En Digters Drøm. Han tok del i den politiske kampen på Johan Sverdrups side og skrev en rekke formfullendte dikt med sterk nasjonal, og ofte også sosial, appell: Noreg. Nationale Dikt, Bersøglis- og Vides, Skaldemaal og Olavskvæde. I 1891 gav han ut romanen Streik, bygd på egne opplevelser under trelastarbeiderstreiken i Drammen 1881, og en roman som klart taler arbeiderklassens sak. Stor popularitet vant han for sine Sogor, Vossa-Stubba, og Sivle-Stubbar. Saftig humor og klar karakteristikk særpreger fortellingene på vossamålet. Statlig forfatterstipend 1902 04. Sivle var en av de fremste talsmenn for den nasjonale selvstendighetsviljen i årene frem mot 1905, men med de vanskelige kår han hadde, og på grunn av en stadig kamp mot sykdom og tungsinn, kom hans rike evner aldri til full utfoldelse, og han tok til slutt sitt eget liv. Løv Jeg saa det ivaar som en svulmende Knop. Jeg saa det, da Solstraalen lukkede det op. Jeg saa det isommer, mens Maaltrosten sang. Jeg saa det ihøst, da det visnende hang Jeg saa det idag som det gulnede Blad at dale mod Jord, medens Høstvinden kvad. Lad falde! Lad dækkes af Rimfrost og Sne! Lad falde, lad falde! Det maatte jo ske! 10
Mitt liv som Kapellan Ved Thor Fagerli Da Berit og jeg bestemte oss for å flytte fra Oslo til Sandefjord regnet jeg med at min møtefrekvens og generelle deltakelse i loge-arbeidet i Fridtjof Nansen ville reduseres betraktelig på grunn av reiseveien. Slik har det imidlertid ikke blitt, og jeg ble meget glad for forespørselen om å bli logens Kapellan. Odd Fellow Ordenens måte å organisere logearbeidet på, hvor mange personer deltar med større eller mindre bidrag, som gir deltakerne en god følelse av eierskap til et vellykket møtearrangement. Dette opplegget passer meg godt, og jeg synes det er hyggelig å komme med mine små bidrag fra Kapellan-stolen. Siden jeg er plaget med nysgjerrighet som skyter vilt i mange retninger, har Kapellan-funksjonen revitalisert min lyst til å undersøke hvor de gode prinsippene og ideene kommer fra. Det har jeg naturligvis ikke funnet noe endelig svar på, men letingen i eldgammel historie antyder for meg at mye kunnskap om hva som vi nå regner som anstendige og gode prinsipper for samliv mellom mennesker var kjent før de første skriftspråk ble oppfunnet. Jeg leser og leter fortsatt Vår flytting til Sandefjord har gitt oss bedre boligstandard og lengre reisevei til Logen (og hytta i Stor-Elvdal), men også tilgang til nye sosiale miljøer. Jeg besøker lokale loger i Sandefjord (Loge 15 Kongshaug på mandager og Loge 48 Færder på onsdager. Begge logene setter stor pris på besøk, og jeg anbefaler brødrene også å benytte muligheten til å gå på besøk i andre loger; det er meget hyggelig og kan også gi nyttig læring. Besøk i Sandefjords-logene kan lett og gjerne organiseres; det er ikke så langt som man tror! I ledige stunder (det vil si stadig vekk) driver jeg med vedlikehold av eldre fartøyer i tre (se bilder på denne og påfølgende sider i bladet). Bevaring av kystkulturen er levende i dette området, og Gokstad Kystlag er sentral i dette arbeidet lokalt. For tiden er jeg (sammen med andre) engasjert med vedlikehold av fire båter; Sjekta Poly, tråleren Lanesbuen, Gokstadskip-kopien Gaia og los-skøyta Hvasser. Oppgavene kan omfatte arbeider i tre på skrog og innredning, elektriske anlegg, motorer, maskiner og instrumenter og utstyr for operasjon og navigering. Hvis tiden faller lang fins det flere båter som trenger vedlikehold! Som det kan fremgå er det ingen grunn eller tid til å kjede seg i Sandefjord! Hvasser Lanesbuen 11
Intervju med vår bror Lars Nordbø Ved Trygve Kierulf Lars Nordbø er en av våre yngre brødre, både i alder og som medlem av vår Loge. Han har allerede markert seg som en meget habil deltager i spill og som tekstleser. FNN har bedt ham fortelle litt om seg selv og spesielt om de inntrykk han sitter med etter sin inntreden i logen. Først litt om deg selv, Lars. Hvor kommer du fra? Jeg er født og oppvokst i Bærum og bor der fortsatt sammen med kone og et barn på 16 år. Hvilken utdannelse har du, og hva jobber du med? Jeg er ingeniør og jobber i Tank Management AS. Der har jeg en allsidig arbeidsdag med oppgaver bl.a. innen ledelse, logistikk, innkjøp og IT. Og hva gjør du på fritiden? Jobben tar mye tid, utenom den setter jeg særdeles stor pris på hva jeg vil kalle det gode liv med gode venner. Er det noe du vil trekke frem som har betydd mye for deg? Det å bli far var stort, likeledes å oppleve de følelser jeg fikk da jeg holdt talen til min kone i vårt bryllup. Å motta svennebrevet som håndverker gjorde meg stolt, det var også et godt øyeblikk da jeg målbandt statsminister Gro Harlem Brundtland i en taleduell i studietiden. Tema var EU og endringer i skolepengeordningen for studenter. Jeg synes for øvrig at hver dag er betydningsfull og består av små viktige hendelser. Hvordan kom du i kontakt med logen, hvem er din fadder? Jeg kom i kontakt med logen gjennom min fadder som er Geir Brekke. Han og jeg startet å trene sammen da sønnene våre var en del sammen på fritiden. Geir fortalte om hva logen står for og om verdibegrepene Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Dette er verdier som jeg kan stå inne for. Jeg ser nå etter en kort tid i logen at nye venner med samme verdier hjelper meg til å tenke mer igjennom mine egne handlinger som medmenneske. Så jeg kan med sikkerhet si at å bli tatt opp i logen er noe jeg har satt stor pris på. Hva ønsker/håper du å få ut av ditt medlemskap? Jeg ønsker å utvikle meg som medmenneske, utvide mine tanker, og at dette skal føre til handlinger som omfatter logens mål. Jeg er et sosialt vesen og liker å treffe nye mennesker, stifte nye vennskap. Hvordan synes du din inntreden i logen har vært? Den har vært veldig fin og spennende. Spesielt må jeg berømme de eldre brødre som tok seg av opplæring i gradene i min første tid i logen. Slik dette ble gjort, har det ført til at jeg gleder meg til logemøter jeg skal delta på. Logen skal hjelpe oss til å bli bedre medmennesker; hva synes du om møtene, gradspillene og ettermøtene i et slikt perspektiv? Møtene er fine og verdige. Jeg synes Embedskollegiet lager en flott ramme rundt møtene. Spillene er spennende med veldig verdifulle innspill for ettertanke. Man blir ansporet til å reflektere over eget liv og egne hendelser slik at man kan ta med seg inntrykkene videre. Jeg synes det er flott at man får kommet seg ut av sin egen komfortsone gjennom å delta i spill. Mange brødre har gode ord til en etter at man har deltatt i et spill, og det varmer. Ettermøtene er en fin arena. God mat, hyggelige samtaler og en god atmosfære. Hvis jeg hadde stått på utsiden og sett inn på et ettermøte, hadde 12
jeg sikkert tenkt at dette var en forsamling som viser vennlighet, glede og troskap overfor venner. Det er helt klart at alle tre arenaer: de formelle møter, gradsspillene og ettermøtene, hjelper en til å bli et bedre medmenneske så lenge man tar seg tid til å stoppe opp, å tenke seg om og å reflektere over det man har opplevd. Noe du ville gjort litt annerledes hvis du fikk bestemme? Utvidete sammenkomster med styrkelse og ekspansjon, gjennomgang og drøftelser av gradenes innhold, er noe som kunne vært arrangert den første torsdagen i måneden de uker det ikke er logemøter. Denne torsdagen er vi nye i logen ledige og det kunne være en fin anledning til å drive fordypningsarbeid. Et enkelt måltid og så et program for kvelden fra styrkelse og ekspansjon. Det burde være noen eldre brødre med på disse møtene slik at vi får alle grader til stede. Ideen er hermed lansert. Takk for praten, Lars. Gaia. 13
Vårens flotteste opplevelse - Hudøy 8. - 11. mai Ved Tore Solgård Ja jeg vil vel driste meg til å hevde at kanskje vårens flotteste opplevelse for mange av oss som deltok - faktisk all time high - tror jeg vil dele min syn og postulat. Et klart og overbevisende bevis på dette og som jeg tror underbygger min påstand, er at du nøye studerer alle de blide og hyggelige deltakerne som du ser på fotosamlingen. Som tidligere år ble den mest omfattende og nesten den viktigste komponent nemlig innkjøp av mat og drikke effektivt organisert av Bror Erling. Det sies blant innvidde at han benytter den samme handlelisten fra år til år kun justert for antall deltakere. Ingen store overraskelser, som vanlig ørret, grillmat og pølser, og ikke minst assortert utvalg av Mills produkter. MMMM så godt tilberedt og organisert. Så vidt meg bekjent har aldri noen klaget på det kulinariske innslaget, og rammene rundt dette. Igjen en stor takk til deg Erling, med fabelaktig assistanse av kjøkkengruppa. Alle vi som trellet og slet i krattskogen er dere stor takk skyldig og kunne i tillegg glede oss over Bror Torbjørn med bruk av stedets ATV fraktet rikelig med kaffe og drikke til oss hogstkarer. Det ble mye pauser i år også men vi eldes jo alle mann og sola stekte det må vi klart ta hensyn til. Husk at det er viktig at vi finner en god balanse mellom arbeid, hvile og hygge. Tusen takk til alle som bidro, med latter, hygge, gode historier, arbeidsglede, pågangsmot og målrettet innsats. Husk at vi allerede nå ønsker enda flere brødre hjertelig velkommen til neste års vennskapelige innsats. 14
Skattmester informerer Ved Skm Hans Nilsen Sosiale støtteordninger Hovedinntektene til Nevnd for Utadvendt arbeid kommer fra Bingo og logens eget opplegg gjennom Sosialaften. Nevden for Utadvent arbeid vil senere i høst komme med en innstilling på hva som skal bevilges fra fondet for regnskapsåret 2014. Perioden 2012 2013 2014 Lønn som fortjent /Kirkens Bymisjon 50.000,- 40.000,- Slumsøstrene / Frelsesarmeen 15.000,- 40.000,- Filippinene 25.000,- Hudøy aktivitet 12.000,- 6.360,- 15.000,- Sirius 2.000,- 2.000,- 2.000,- I tillegg ble det også bevilget i desember 2012 kr 64.000, til SOS Barnebyer. Så gøy kan man ha det på Hudøy! 15
Tale under festloge 16. mai 2014 med Lunterthun som gjester Ved Trygve Kierulf Det er i dag 16. mai. Det er dagen før dagen. 17. mai har for oss nordmenn en meget spesiell betydning, det er en av våre største dager i året, og morgendagen er mer spesiell enn en vanlig 17.mai. I morgen er det 200 år siden Norges Grunnlov ble undertegnet av representantene i riksforsamlingen på Eidsvoll. I dag er det 200 år siden den ble vedtatt. En skjellsettende begivenhet. Uten grunnlovsvedtaket på Eidsvoll ville ikke Norge eksistert. Vi hadde vært en del av Sverige. Det skjedde mye i starten på 1800-tallet. Det hadde i lang tid vært krig mellom Frankrike og England, kontinuerlig siden 1803. I dette oppgjøret havnet Danmark/Norge og Sverige på hver sin side, Danmark/Norge sammen med Frankrike, Sverige sammen med England. La meg bare ta noen hendelser som har betydning for våre to land: I 1808 forsøkte Sverige å innta Norge, men ble slått tilbake. Samme år tok Russland Finland fra Sverige. Disse hendelser førte til militært statskupp i Sverige i 1809, Gustav 4. Adolf ble erstattet med Carl 13. Carl 13. var allerede da en gammel og barnløs mann, svenskene valgte derfor en ny tronarving. Det måtte de gjøre to ganger da førstevalget falt død om fra hesteryggen under en troppeinspeksjon. Den sist valgte var han som etter hvert ble Carl 14. Johan, eller som vi sier: Karl Johan. Han er en interessant person. Det må ha vært spesielt å gå fra å være det franske imperiums marskalk til å bli svensk kronprins som så går med i krig mot Frankrike, Karl Johan og Napoleon var jo familiemessig knyttet sammen. Resultatet av alt dette rotet var for Norges del Kielerfreden av 14. januar 1814. Norge ble avstått fra Danmark til Sverige. Men fra vedtak til gjennomføring tok det den gang tid. Dessuten, stemningen blant nordmenn var ikke særlig prosvensk, samtidig som svenskene fortsatt var opptatt med Napoleonskrigene. Det benyttet stattholderen i Norge, prins Christian Frederik, tronfølger i Danmark og arveprins til Norge, seg av. På råd fra de norske stormenn han hadde sammenkalt for å drøfte situasjonen, ble beslutningen om å holde en grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll fattet. Christian Frederik er en annen interessant person i dette spillet. At et land eller en region fikk sin grunnlov, var ingen sensasjon eller et sjeldent tilfelle i 1814. Hele hva vi i dag kaller den vestlige verden hadde folkeforsamlinger som vedtok konstitusjoner eller grunnlover på denne tiden. Ideene om frihet og borgerrettigheter var fremtredende og fortrengte tanken om at en eneveldig konge suverent skulle styre uten noen som helst innflytelse fra sine undersåtter. Opplysningstidens filosofer hadde lenge snakket varmt om at fornuften måtte styre våre handlinger, at retten til liv, frihet og eiendom gjaldt alle, og at styresmaktene, in casu fyrstene, bare skulle ha en relativ og begrenset makt. De måtte ikke forulempe borgernes frihet, ikke røve deres eiendommer eller ta deres liv. Dette avfødte ideer om maktfordeling; om separasjon av lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter. Det var en gryende bevissthet blant folk rundt slike tanker, også i Norge. Jeg finner det riktig å si med Victor Hugo: Intet er mektigere enn en idé hvis tid er kommet. Grunnlovsvedtakene begynte med den amerikanske konstitusjonen i 1776, der borte fikk man mange slike fordi hver stat har sin egen konstitusjon, USA har ikke bare den føderale overbygning. Frankrike, opplysningsfilosofiens 16
sentrum, vedtok flere grunnlover, jeg tror det fra den første i 1789 frem til 1814 i hvert fall ble vedtatt 6 franske grunnlover. Særlig den fra 1791 sier mye om borgernes rettigheter. Frem til 1814 ble det rundt omkring etablert over 100 grunnlover. Den norske er således bare en av mange fra denne tiden, og eidsvollsmennene kjente til flere av dem. Også Sverige fikk sin, vedtatt 6.juni 1809, i forbindelse med statskuppet, altså fem år før den norske ble vedtatt. 6.juni er Sveriges nasjonaldag, Svenska flaggans dag. Med forsiktighet kan vi vel si at denne dag, som i Sverige har flere hendelser knyttet til seg, bl.a. en ny grunnlov av 1974, ikke har samme posisjon i folket som vår 17.mai. Svenskene har liksom ikke fått det til slik vi har i Norge. Det skulle vi jo kunne erte dem litt for. Norge fikk altså en grunnlov i det vakuum som oppsto etter Kielerfreden. Og det er ikke en hvilken som helst grunnlov. Den gang var den meget liberal. Allerede fra 1814 definerer den statsmakten og styringsprinsippene, og den regulerer forholdet mellom staten og individet. Individets fundamentale menneskeverd og integritet setter grenser for hva staten kan gjøre. Og, aller viktigst, den innfører folkesuvereniteten, dvs at Stortinget, eller nasjonal forsamlingen, skal ha den endelige avgjørelse i alle saker. Det er Stortinget som til syvende og sist bestemmer. Her skiller den seg fra den svenske, som gjorde kongen og adelen likestilt med Riksdagen hva lovgivning angår. Ikke bare fikk vi en grunnlov 17. mai. Christian Frederik ble valgt til Norges konge. Vi forsøkte deretter å bli akseptert som egen nasjon, men stormaktene, som sto bak Kielerfreden, ville oppfylle sitt løfte til svenskene om at Norge skulle inn i en union med Sverige. Etter en kort krig sommeren 1814 ble det fred gjennom Mossekonvensjonen av 14.august 1814. Siden har det vært fred i Norden. Det kan vi alle være stolte av. Mosse-konvensjonen, og forhandlingene som førte frem til den, tok godt vare på Grunnloven. Fra å bli gitt til Sverige som et lydrike i følge Kielerfreden, innså Karl Johan at han måtte godta Grunnloven og at avtalemotparten var den norske regjering. Kielerfreden nevnes ikke. Unionen med Sverige fikk derfor en så løs form at det nesten var en union mellom to likeverdige stater. 1814 og Grunnlovens tilblivelse er en fascinerende historie. To utenlandske prinser og en samling selvstendighetssøkende nordmenn var de sentrale aktører. Grunnloven kan vel derfor sies å være et resultat av de storpolitiske hendelser i kjølvannet av Napoleons fall kombinert med en fremvoksende patriotisk stemning som tok opp i seg de liberale strømninger i tiden. De relativt fredelige politiske forandringer som den gang skjedde i Norden, la grunnlaget for den forsonlighet, den samarbeidsånd og det vennskap som siden bare er blitt sterkere. Våre svenske brødres besøk her i dag er et godt eksempel på det. Eidsvollsmennene avsluttet sitt arbeid 20. mai med å danne en broderkjede, noe vi alle vet hva er. Det var da de berømte ord unisont ble fremført: Enige og troe indtil Dovre falder. Grunnloven er fremdeles høyst levende, vi kan være, og er, stolte av den. Den norske grunnloven er den nest eldste grunnlov som fortsatt er gjeldende, bare amerikanernes er eldre. Den skapte det Norge som utviklet seg til det landet vi kjenner i dag. Vi reiser oss og skåler for den norske Grunnlovs 200-års-jubileum. Gratulerer med dagen! 17
Sommermøte den 14.august Ved UM Lars Øivind Stenersen Årets siste Sommermøte ble avholdt i Kafé Vigelandsparken torsdag 14.august. Kafeen ligger rett innenfor hovedporten og er godt besøkt året rundt av folk i nabolaget og turister. Vår nye bror Besim Mehaj driver denne kafeen sammen med sin familie. De 29 brødrene som var til stede, ble mottatt med aperitiff som huset spanderte. Familien Mehaj vartet videre opp med deilig tapas, hvor det var mange forskjellige retter. Her var det mulighet for å forsyne seg flere ganger, så brødrene ble gode og mette. Brødrene var veldig fornøyd med bevertningen. Besim Mehaj fortalte en fascinerende historie om sin bakgrunn i fra Kosovo, hvor han flyttet fra og kom til Norge i 1991 sammen med sin kone og 1 barn. Nå i dag er de en familie på 4 som bor på Nordstrand. I tillegg til kafeen, driver han også en suvenirbutikk ved Oslo Rådhus. Brødrene Lasse Andersen og Geir Brekke hadde noen gode historier som de delte med oss. Det ble også sunget litt og vår OM spilte keyboard. Det var god stemning blant brødrene og vi takker Besim Mehaj og hans familie for at de bidro til en meget hyggelig aften for brødrene. 18
19