Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag



Like dokumenter
Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Statsforfatningsrett. - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse. JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Om juridisk metode. Introduksjon

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Forbud mot tilbakevirkende lover

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

STYRESETT I ANDRE LAND

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Dualismen i norsk rett som konstitusjonell norm

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Manduksjoner i statsrett

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Grunnleggende juridisk metode

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks BERGEN

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Innhold. Forord... 5 DEL 1 INNLEDNING. FAGET OG RETTSKILDENE... 25

Grunnloven og velferdsstaten

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET

Manduksjoner i statsrett

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Forelesninger i statsrett

Stortingets rett til å instruere regjeringen

8 Det politiske systemet i Norge

Forelesninger i statsrett JUS2111

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Transkript:

622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser................................................... 19 Litteratur................................................................... 20 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati..................................................... 25 1 Eneveldet som historisk utgangspunkt..................................... 25 2 Fra absolutt til konstitusjonelt monarki.................................... 27 3 Fra konstitusjonelt monarki til konstitusjonelt demokrati..................... 28 4 til «innskrenket» demokrati?........................................... 29 5 Fortsettelse: Nærmere om flertallsdemokrati................................ 31 6 Konstitusjonen som oppskrift og som bånd: Janusansiktet.................... 33 7 Nærmere om konstitusjonen som demokratiets grunnlag og ramme............ 34 8 «Grunnlov» og «konstitusjon»............................................ 37 9 Konstitusjonen og verden................................................ 38 10 Den historiske dimensjonen.............................................. 40 10.1 Konstitusjonen og den konstitusjonelle kultur........................... 40 10.2 Konstitusjonshistorien og dagens utfordringer.......................... 41 10.3 Konstitusjonelle hovedregler i et historisk perspektiv..................... 41 10.4 Kronologi......................................................... 42 11 Den komparative dimensjon............................................. 48 11.1 Innledning........................................................ 48 11.2 Litt om formålet med komparasjon................................... 49 11.3 Metodiske utfordringer: Grunnlovsteksten og dens begrensninger.......... 50 11.4 Fortsettelse: Terminologiske fallgruver................................. 51 11.5 Fortsettelse: Kart og terreng.......................................... 52 12 Noen sentrale begreper.................................................. 52 12.1 Innledning........................................................ 52 12.2 Kompetanse....................................................... 53 12.3 Makt og maktfordeling.............................................. 55 12.4 Rettigheter og plikter................................................ 56 13 Veien videre........................................................... 57 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon?....................................................... 61 1 «Konstitusjon», «forfatning» og «grunnlov»................................. 61 2 Noen hovedbetydninger av ordet konstitusjon.............................. 62 2.1 Innledning........................................................ 62 11

622TOC.fm Page 12 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Konstitusjonelt demokrati 2.2 Et dokument som etablerer en organisasjon mv. og gir hovedreglene om dens organisasjon og virksomhet.................................. 62 2.3 En samling særlig stabile og/eller grunnleggende rettslige og/eller sosiale normer..................................................... 63 2.4 Et ideal eller en oppskrift på den gode styreform?........................ 63 2.5 En beskrivelse av det faktiske styresettet................................ 64 2.6 Et dokument som høytidelig tegner statens selvbilde (eller det bildet den ønsker at andre skal se).......................................... 65 2.7 En tekst som tjener som viktig nasjonalt symbol......................... 66 2.8 Rettsregler som handler om bestemte spørsmål.......................... 67 2.9 Rettsregler av overordnet juridisk dignitet (lex superior).................. 68 3 Et materielt konstitusjonsbegrep?......................................... 68 3.1 Innledning........................................................ 68 3.2 Et institusjonelt perspektiv........................................... 68 3.3 Et rettighetsperspektiv.............................................. 69 3.4 Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning............................ 70 4 Det formelle konstitusjonsbegrepet........................................ 71 4.1 Innledning........................................................ 71 4.2 Formell konstitusjon og regelhierarki.................................. 71 4.3 Den formelle konstitusjonen som rettsreglenes grunnlag.................. 72 4.4 Endringsformen og lex superior-prinsippet............................. 73 4.5 Konstitusjonen og dens omgivelser.................................... 74 5 Formell status og gjennomslagskraft....................................... 74 6 Konstitusjonen som positiv rett........................................... 75 6.1 Lovgiverne er sin egen dommer....................................... 75 6.2 Spørsmålet om grunnlovsstrid kan tenkes avgjort av andre................ 76 7 Konstitusjonen som statens rettslige grunnlag............................... 77 7.1 Konstitusjonen som nasjonalt fenomen................................ 77 7.2 Statsterritorium.................................................... 78 7.3 Befolkning og statsborgerskap........................................ 79 7.4 Nasjonal suverenitet................................................ 81 8 Konstitusjonen som ramme for det politiske liv: Statsrett og politikk............ 83 Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring................................ 87 1 Terminologien: Den konstituerende og de konstituerte makter................ 87 2 Den konstituerende makt................................................ 88 3 Konstitusjonell endring: Oversikt......................................... 91 4 Endringer i grunnlovens tekst............................................ 92 4.1 Endringsmakten som konstituert makt................................. 92 4.2 Endring i form av en helt ny grunnlov?................................. 92 4.3 Ulike former for grunnlovsendring.................................... 94 4.4 Grunnlovsendringer i Norge: Forslagsfasen............................. 95 4.5 Fortsettelse: Vedtaksfasen............................................ 97 12

622TOC.fm Page 13 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM 4.6 Fortsettelse: Grunnlovskonservatisme?................................ 100 4.7 Materielle grenser for endringskompetansen?.......................... 101 5 Grunnlovstolkning.................................................... 103 5.1 Innledning....................................................... 103 5.2 Synet på konstitusjonens rolle....................................... 103 5.3 Prinsipper eller tolkning fra sak til sak?................................ 106 5.4 Noen typer bestemmelser........................................... 109 5.4.1 Bestemmelser av symbolsk eller programmatisk karakter........... 109 5.4.2 Bestemmelser om institusjonelle forhold......................... 110 5.4.3 Bestemmelser om rettigheter................................... 111 5.5 Hvem avgjør?..................................................... 113 5.5.1 Innledning.................................................. 113 5.5.2 Bestemmelser om institusjonelle forhold......................... 113 5.5.3 Rettighetsbestemmelser....................................... 114 5.6 Noen spesifikke momenter.......................................... 116 5.6.1 Innledning.................................................. 116 5.6.2 Grunnlovens alder............................................ 116 5.6.3 Tolkning med utgangspunkt i ordenes opprinnelige mening......... 117 5.6.4 Fraværet av forarbeider........................................ 118 5.6.5 Noen andre momenter........................................ 120 5.6.6 Tolkning i lys av endrede behov?................................ 120 5.6.7 Grunnlovstolkning eller grunnlovsbrudd?........................ 121 6 Konstitusjonell praksis. Sedvanerett?...................................... 124 6.1 Statspraksis til utfylling av de konstitusjonelle rammene................. 124 6.1.1 Innledning.................................................. 124 6.1.2 Reglene om monarkiet som illustrasjon.......................... 124 6.1.3 Nærmere om praksis.......................................... 126 6.1.4 Kodifisering av praksis gjennom infrakonstitusjonelle regler......... 127 6.2 Tolkningspraksis.................................................. 128 6.2.1 Problemstillingen............................................ 128 6.2.2 Hvem er «autorisert» til å tolke?................................ 128 6.2.3 Tolkningspraksis som bidrag til å presisere grunnlovens innhold..... 130 6.2.4 Eksempler på tolkning i lys av rettspraksis........................ 131 6.2.5 Eksempler på tolkning i lys av mer sammensatt praksis............. 132 6.2.6 Eksempler på tolkning i lys av grunnlovens system................. 133 6.3 Konstitusjonell sedvanerett?......................................... 134 6.3.1 Innledning.................................................. 134 6.3.2 Litt om bakgrunnen.......................................... 135 6.3.3 Kriteriene: «Sedvane»......................................... 136 6.3.4 «Rettsoverbevisning»......................................... 138 6.3.5 «Godhet»................................................... 139 6.3.6 Sedvanerett med rang som lov.................................. 140 6.3.7 «Konstitusjonell»............................................. 140 6.3.8 Hva betyr det om noe er konstitusjonell sedvanerett?............... 143 13

622TOC.fm Page 14 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Konstitusjonelt demokrati 7 Endringer som etterlater grunnloven urørt: Suverenitetsoverføring............ 144 8 Konstitusjonell nødrett................................................. 145 Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid........................ 147 1 Innledning. Folkeretten................................................ 147 2 Konstitusjonen som folkerettens grunnlag................................. 148 3 Rettssystemet er nasjonalt............................................... 150 3.1 Monisme og dualisme.............................................. 150 3.2 Nærmere om dualismen............................................ 150 3.3 Strid mellom folkeretten og nasjonal rett. Legitimasjon.................. 151 4 Internasjonal rett som del av den nasjonale................................ 153 4.1 Innledning....................................................... 153 4.2 Inkorporasjon og transformasjon.................................... 154 4.3 Presumsjon....................................................... 154 4.4 Må også grunnloven presumeres å stemme med folkeretten?.............. 156 4.5 Særlig om internasjonale menneskerettigheter.......................... 157 5 Nærmere om folkerettsreglers status i nasjonal rett.......................... 158 5.1 Utgangspunktet: Rangeringen følger av vedtaksformen.................. 158 5.2 Konstitusjonelle særregler om rangeringen? Særlig om grunnloven 110 c.. 158 5.3 Særlig rang i kraft av lov?........................................... 159 6 Særlig om overnasjonalt samarbeid. Suverenitetsoverføring.................. 162 6.1 Mellomstatlig og overnasjonalt samarbeid............................. 162 6.2 Litt om EU, EF og EØS............................................. 164 6.3 Særlig om grunnloven som basis for overnasjonalt samarbeid............. 166 Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling.............................. 171 1 Konstitusjonen og de konstituerte makter................................. 171 2 Statsmaktens sentralisering: Enhetsstat eller forbundsstat?.................... 171 2.1 Innledning....................................................... 171 2.2 Føderasjoner..................................................... 172 2.3 Enhetsstater...................................................... 173 3 Enhetsstatens organer: Maktfordeling..................................... 175 3.1 Innledning....................................................... 175 3.2 Vertikal maktfordeling: Skillet mellom konstituerende og konstituerte makter................................................ 176 3.3 Horisontal maktfordeling........................................... 177 3.3.1 Horisontal?................................................. 177 3.3.2 Skillet mellom organer og funksjoner............................ 177 3.3.3 Maktspredning eller maktbalanse............................... 178 4 Maktfordelingen i 1814 og i dag: Hva er igjen?.............................. 180 4.1 Innledning....................................................... 180 14

622TOC.fm Page 15 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM 4.2 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt........................ 181 4.3 Særlig om domstolenes plass........................................ 183 5 Veien videre. Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning.................... 184 Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning............................................ 187 1 Innledning........................................................... 187 1.1 Den ideologiske bakgrunn. Folkesuverenitet........................... 187 1.2 Fortsettelse: Krav om generalitet?.................................... 188 1.3 Nærmere om begrepet lov.......................................... 190 2 Nærmere om velgerkollegiet............................................. 192 2.1 Velgerne som statsorgan............................................ 192 2.2 Direkte demokrati. Folkeavstemninger................................ 193 2.3 Indirekte (representativt) demokrati.................................. 195 2.3.1 Innledning.................................................. 195 2.3.2 Fra velger til representant...................................... 195 2.3.3 Nærmere om forholdstallsvalg.................................. 197 2.4 Begrensninger i folkesuvereniteten: Valgperiode og oppløsningsrett........ 201 2.5 Fortsettelse: De andre statsmaktene står ikke på valg.................... 203 3 Fortsettelse: Parlamentet................................................ 204 3.1 Innledning....................................................... 204 3.2 Tokammersystemer (bikamerisme)................................... 204 3.2.1 Tokammersystemer som ledd i maktfordelingen................... 204 3.2.2 Norden og Norge............................................. 206 3.3 Parlamentets sammensetning. Stortingsvervet.......................... 207 3.3.1 Parlamentets sammensetning.................................. 207 3.3.2 Stortingsvervet............................................... 209 3.3.3 Fortsettelse: Parlamentarisk immunitet.......................... 211 3.3.4 Nærmere om materiell immunitet.............................. 211 3.3.5 Nærmere om forumimmunitet................................. 213 3.4 Sesjoner og organisering............................................ 214 3.4.1 Sesjonenes lengde og hyppighet................................. 214 3.4.2 Møter, flertallskrav og stemmeplikt.............................. 215 3.4.3 Stortingets forretningsorden................................... 216 3.4.4 Nærmere om organiseringen av arbeidet......................... 218 3.5 Stortingets kompetanser............................................ 220 3.5.1 Innledning.................................................. 220 3.5.2 Vedtaksformer............................................... 222 3.5.3 Vedtakenes gyldighet i tid. Skattevedtak.......................... 224 3.5.4 Særlig om bevilgningsvedtak................................... 225 3.5.5 Vedtaksformens betydning. Valgfriheten som utgangspunkt......... 227 3.5.6 Når må lovs form benyttes? Lex superior-prinsippet............... 228 3.5.7 Fortsettelse: Legalitetsprinsippet................................ 229 3.5.8 Delegasjon.................................................. 234 3.5.9 Fortsettelse: Stortingets delegasjonskompetanse................... 235 15

622TOC.fm Page 16 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Konstitusjonelt demokrati 16 4 Den utøvende makt.................................................... 238 4.1 Innledning....................................................... 238 4.2 Statssjefen........................................................ 239 4.2.1 Innledning: «Overhode» eller «sjef»?............................. 239 4.2.2 Statssjefen og velgerne........................................ 240 4.2.3 Særlig om statssjefen i Norge................................... 241 4.2.4 Statssjefens funksjoner........................................ 243 4.2.5 Statssjefens funksjoner i Norge................................. 244 4.3 Regjeringen. Kongen i statsråd....................................... 246 4.3.1 Innledning.................................................. 246 4.3.2 Parlamentariske styreformer................................... 247 4.3.3 Norge: Kongen i statsråd...................................... 249 4.3.4 Regjeringsskifte.............................................. 251 4.3.5 Diskusjonen om mindretallsparlamentarisme..................... 254 4.4 Ledelsen av den utøvende makt...................................... 256 4.4.1 Regjeringskonferanser og formelt statsråd........................ 256 4.4.2 Regjering, statsråd og departement.............................. 257 4.4.3 Ledelsen av forvaltningsapparatet............................... 259 4.5 «Den utøvende makt».............................................. 262 4.5.1 Innledning.................................................. 262 4.5.2 Oppstrømsfunksjoner: Saksforberedelse og forslag................. 263 4.5.3 Oppstrømsfunksjoner: Provisoriske anordninger.................. 265 4.5.4 Nedstrømsfunksjoner......................................... 267 4.5.5 Stortingets medvirkning....................................... 270 4.5.6 Fortsettelse: «Kongelige prerogativer»............................ 273 Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll.............................................. 277 1 Innledning. Kontrollformer............................................. 277 1.1 Kontrollsystemet.................................................. 277 1.2 Nærmere om ekstern kontroll....................................... 279 2 Stortingets kontroll.................................................... 280 2.1 Innledning....................................................... 280 2.2 Stortingets egen kontroll............................................ 281 2.3 Hjelpeorganer for Stortinget........................................ 283 3 Den dømmende makt: Riksretten........................................ 285 3.1 Innledning....................................................... 285 3.2 Nærmere om Riksretten............................................ 287 3.3 Kompetanseområdet............................................... 289 4 Fortsettelse: Andre domstoler........................................... 291 4.1 Innledning....................................................... 291 4.2 Rettsstaten: Domstolenes uavhengighet............................... 293 4.3 Generelt om «den dømmende makt»: et........................ 294 4.4 Fortsettelse: Typer av domstoler..................................... 296 4.5 Domstolene i Norge............................................... 298

622TOC.fm Page 17 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM 5 Domstolskontroll med forvaltningsvedtak................................. 302 5.1 Innledning....................................................... 302 5.2 Nærmere om Norge............................................... 304 6 Domstolskontroll med lover............................................ 306 6.1 Innledning....................................................... 306 6.2 Prøvingsretten.................................................... 307 6.2.1 Konstitusjonen som positiv rett................................. 307 6.2.2 Prøvingsrettens fremvekst i Norge............................... 309 6.2.3 Utviklingen utenfor Norge..................................... 312 6.3 Kontrollorganene................................................. 314 6.3.1 Alminnelige domstoler........................................ 314 6.3.2 Konstitusjonsdomstoler....................................... 315 6.4 Kontrollformene.................................................. 317 6.4.1 Abstrakt eller konkret kontroll.................................. 317 6.4.2 Rettsvirkninger inter partes eller erga omnes....................... 319 6.4.3 Kontroll ex ante eller ex post.................................... 320 6.5 Kontrollens intensitet.............................................. 321 7 Fortsettelse: Prøvingsrettens legitimitet................................... 322 7.1 Innledning: Problemet............................................. 322 7.2 Utgangspunktet: Rettssystemets hierarkiske struktur.................... 325 7.2.1 Grunnloven som positiv rett................................... 325 7.2.2 Argumentets grenser.......................................... 327 7.3 «Folkestyre» som motsetning til domstolskontroll...................... 327 7.3.1 «Demokrati» og «flertallsstyre»................................. 327 7.3.2 Domstolene har ikke det siste ord............................... 328 7.3.3 Grunnlovens demokratiske karakter............................. 329 7.4 «Domstolskontroll»................................................ 330 7.4.1 Domstolenes uavhengighet.................................... 330 7.4.2 Domstolsprosessen........................................... 331 7.4.3 Referansenormene........................................... 332 7.5 Er Høyesterett et «politisk organ»?................................... 333 8 Domstolskontroll med den konstituerende makt........................... 334 8.1 Innledning....................................................... 334 8.2 Kontroll med materielle grenser for grunnlovsendring?.................. 335 9 Motstandsrett. Konstitusjonens grenser................................... 336 9.1 Motstandsretten................................................... 336 9.2 Konstitusjonell nødrett............................................. 337 9.3 Gammel og ny konstitusjon......................................... 340 [Del C Konstitusjonens grenser] Grunnlovsregister........................................................... 341 Domsregister............................................................... 345 Stikkord................................................................... 347 17