VA ANLEGG KANADA FORPROSJEKT

MAI 2015 VIVA IKS VA ANLEGG KANADA FORPROSJEKT FORPROSJEKT

2 Innhold 1 Sammendrag side 3 2 Innledning side 3 3 Beskrivelse av eksisterende forhold side 4 3.1 Vannforsyning side 4 3.2 Spillvann side 4 3.3 Geologiske forhold side 5 4 Nye anlegg 4.0 Generelt side 7 4.1 Drikkevann side 7 4.2 Spillvann side 7 4.2.1 Kommunale pumpestasjoner side 8 4.2.2 Private pumpestasjoner side 8 4.3 Traseer side 9 4.4 Kommunale pumpestasjoner dimensjonering side 14 4.5 Private pumpestasjoner dimensjonering side 16 5 Entrepriseform. side 17 6 Alternativ vannforsyning til Sylling side 18 Vedlegg: - Tegning GH01, GH02, GH03 - Oversiktsplaner - Kostnadsberegning

3 1 Sammendrag Cowi AS har i dette forprosjektet vurdert flere alternative ledningstraseer for fremføring av kommunale vann- og avløpsledninger til Kanada området. Alternative traseer er vurdert mot hverandre underveis og vi står igjen med det forslag som synes gunstigs for abonnenter og ledningseier. Alle traseer er befart, og vi har hatt befaring/samtaler med de grunneiere som blir berørt av hoved traseene. Endelig trasevalg for stikkledninger bør utføres i samarbeid med den enkelte grunneier ved en eventuell detaljprosjektering av anleggene. Området har en topografi som gjør det nødvendig å pumpe spillvannet på store deler av området. Det er foreslått 2 stk. kommunalt eide pumpestasjoner, og et større antall privat eide villapumpestasjoner. Det er relativt få tilknytninger til stasjonene med dertil liten vannføring. Det foreslås derfor bruk av kvernpumper som muliggjør bruk av pumpeledninger med små dimensjoner. Dette er en fordel mtp. selvrens i ledninger, men også kortere oppholdstid og mindre luktproblemer. Det forutsettes at den enkelte grunneier dekker sine kostnader opp til et beløp tilsvarende 2G + tilknytningsavgift. (2G tilsvarer kr. 176.740,- pr. 1/5-2014). Det er beregnet anleggskostnader for alle stikkledninger/private anlegg. Disse utgjør i størrelsesorden kr. 9,5 mill.kroner. Anleggskostnader for den enkelte stikkledning er kontrollert i forhold til maks. beløpet på 2G. Der hvor anleggskostnaden er større enn maks beløpet er differanse tatt med som egen post i kostnadsoverslaget for hovedledninger. Dette tillegget utgjør samlet kr. 910.000,- eks. mva. Til kostnadene for hovedanlegget er tillagt riggkostnader på 15%, administrasjon, oppfølging osv. på 15% samt uforutsett på 15%. De totale anleggskostnadene utgjør da kr. 40.835,000,- eks. mva. Fordelt på 60 husstander blir kostnadene kr. ca. kr. 680.000,- pr. enhet. 2. Innledning Cowi AS har fått i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for fremføring av kommunale vann- og spillvannsledninger til Kanada området. Husstander har pr. i dag vannforsyning fra private brønner og overflatekilder. Spillvann føres til lokale septiktanker med infiltrasjon på stedet.

4 Tidligere undersøkelser viser at drikkevannskvaliteten er meget dårlig. Kommunens ansvar i denne saken er bl.a. hjemlet i folkehelseloven, og det ble startet et prosjekt som skulle beskrive alternative måter å sikre drikkevann av god kvalitet i Kanada-området. Konsulentfirmaet Asplan Viak ble engasjert og leverte rapporten "Kanada i Lier kommune vurdering av vann og avløpsløsninger" i mars 2014. Her ble alternative VA-løsninger for bebyggelsen belyst og vurdert. Rapporten konkluderte med at en tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger er det økonomisk gunstigste dersom man vurderer investeringer og driftskostnader over en periode på 75 år. Lier kommune har derfor besluttet å fremføre kommunalt drikkevann til samtlige husstander. Det er da naturlig å legge med kommunale spillvannsledninger som fører forurenset vann ut av området og til kommunalt renseanlegg. Det aktuelle området strekker seg fra eksisterende kummer 29098 og 29077 i Tronstad til eksisterende kummer er 4072 og 4073 på Fagerli. En strekning på ca. 3,7 km. I tillegg kommer kommunale avstikk til de enkelte husgrupper på ca. 0,8 km. I tillegg kommer private stikkledninger. 3. Beskrivelse av eksisterende forhold. 3.1 Vannforsyning Det er ca. 60 husstander i Kanada området. Ingen av husstandene er tilknyttet offentlig vannforsyning. Boligene får sitt drikkevann fra borebrønner og overflatekilder. Etter meldinger om utbrudd av vannbåren sykdom sommeren 2012, ble det utfra helsefaglige vurderinger bestemte at det skulle gjennomføres en kartlegging av drikkevannskvaliteten i dette området. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen gjennomførte i mai-juni 2013 prøvetaking og analyse av drikkevannet. Det ble bl.a. funnet tarmbakterier, innhold av fluor, mangan, jern og radon. Det ble konkludert med at drikkevannet i Kanada-området kan medføre helserisiko for innbyggerne. 3.2 Spillvann Husstander i området har sitt spillvannsutslipp til lokale septiktanker. Overløp fra disse infiltreres lokalt.

5 3.3 Geologiske forhold I rapport "Kanada i Lier kommune vurdering av vann og avløpsløsninger" utarbeidet av Asplan Viak er de geologiske forhold beskrevet: Berggrunnen i området består i av granitt, se figur 1. Figur 1: Berggrunnskart over område Kanada i nordvestre deler av Lierdalen. Røde farger viser granitt

Løsmassekart: Langsmed Solbergelva er det avsatt sand og grusmasser, se gul og orange farge i figur 2. Fra Nordhagen og sørover består løsmassene av marin silt og leire. Øst for Solbergelva ligger noe av bebyggelsen på fjell (nord for fylkesvei 21). 6

7 4 Nye anlegg 4.0 Generelt. Alle nye traseer er tegnet og profilert på bakgrunn av digitalt kartverk. I tillegg er alle traseer befart i marken. Det er også avholdt befaring/møter med grunneiere som blir berørt av hoved traseene med unntak av Statens Vegvesen. Disse er informert pr. brev/epost. Det har også vært avholdt befaringer med enkelte private grunneiere for å avklare traseer for stikkledninger. Det generelle inntrykket er at alle er positive til at kommunen fremfører nye vann- og spillvannsledninger. En har i størst mulig grad forsøkt å legge nye traseer utenom fylkesvei 21 (Vestsideveien) og fylkesvei 20 (Delekantbakken). Dette gir enklere anleggsutførelse og dermed gunstigere anleggskostnader. 4.1 Drikkevann. Drikkevannsforsyningen vil skje fra Fagerliåsen HB som ligger på ca. kote +263. Det vil derfor være behov for flere trykkreduksjonskummer underveis på hovedledningen, men også i enkelthus som ligger for lavt. Som ledningsmateriale er foreslått PVC SDR 21 ledninger. I borede traseer og traseer med stort fall foreslås benyttet PE100 SDR 11 rør da disse er strekkfaste. Som stikkledninger legges utelukkende PE SDR 11 ledninger. Det er i innspurten av forprosjektet kommet innspill fra Glitrevannverket om mulig fremføring av Glitrevann til Kanadaområdet/Sylling. Se kapittel 6. 4.2 Spillvann Spillvann kan transporteres ved gravitasjonsledning eller pumpes i trykkledninger. Spillvann føres til eksisterende kummer i Tronstad og ved Fagerli. Tilknytninger fra Østre Solberg og nordøstover tilknyttes ved Fagerli. Fra Vestre Solberg og sørover tilknyttes spillvann i eksisterende kum i Tronstad. (Mellom disse to områdene legges kun vannledning). Pga. topografien er det nødvendig å pumpe spillvannet på flere delstrekninger. Pumpestasjoner inndeles i to typer: - Kommunale stasjoner - Private stasjoner Som ledningsmateriell benyttes PVC SN8 rør i selvfallsledninger. I traseer med stort fall bør helsveiste PE rør vurderes (SDR 17). Som pumpeledninger legges PE SDR 11 rør (vannledningskvalitet).

8 4.2.1 Kommunale pumpestasjoner Disse bygges iht. kommunal norm og skal ha overbygg. Stasjonene eies og driftes av kommunen, og utstyres med to stk. pumper. Det anbefales å bruke pumper av type «kvernpumpe» - dvs. en pumpe med kniver/kutteskive som kutter opp avfallsstoffer til små «neglstore» partikler. Det kan da legges pumpeledninger med små dimensjoner. Hver av pumpene har kapasitet til å pumpe dimensjonerende spillvannsmengde. I tilknytning til stasjonen etableres det et utjevningsvolum i form av f.eks. en GUP-tank. Ved strømutfall vil man da ha et reservevolum før spillvann går i evt. overløp. 4.2.2 Private pumpestasjoner En privat pumpestasjon består av en GUP- tank, med diameter 60/80cm og en høyde på 2-3m. Over toppen på stasjonen monteres en Ø800 mm prefab. betongring og et betonglokk. Det er anbefalt å legge en isolasjonsmatte under betonglokket. Automatikkskapet (ca. 40x50cm) plasseres på stativ innenfor en avstand på 4-5m gjerne ved husveggen eller et tre hvor den står mer beskyttet. Stasjonen graves ned, omfylles eller plasseres i eksisterende septiktank dersom dette er hensiktsmessig, slik at kun lokket og automatikkskapet er synlig. Nederste del av stasjonen omstøpes slik at man hindrer oppdrift. Pumpene har vanligvis en trefaset motor på ca. 1,2 kw. Hvor det kun er enfaset inntak, monteres frekvensomformer i tavlen. Pumpen starter og stopper automatisk utfra nivået i stasjonen. Det gis signal ved høyt nivå hvis pumpen ikke har startet f.eks. pga. strømutfall, og i god tid før stasjonen er full. Pumpen går, for en normal husholdning, ca. 6-7 minutter pr. døgn. Dvs. et energiforbruk på ca. 50 kwh pr. år. Energikostnader utgjør da under kr. 100,- pr. år under forutsetning av at man ikke bestiller separat abonnement. Den årlige driftstid på en slik pumpe vil være 40-50 timer avhengig av belastning, noe som tilsier at levetiden på pumpen vil være mer enn en mannsalder såfremt ikke uhell inntrer. Installasjon av ny pumpe beløper seg til 10-12.000,- kr. Pumpens vekt er ca. 45 kg og den plugges inn med støpsel. Pumpen er nedsenket i avløpsvannet og dette vil virke lyddempende. Når pumpen går høres en svak sus. Pumper må være av type «kvernpumpe» - dvs. en pumpe med kniver/kutteskive som kutter opp avfallsstoffer til små «neglstore» partikler. Dette er en forutsetning for å kunne legge pumpeledninger av små dimensjoner (40 mm). Det kan inngås avtale med pumpeleverandøren om årlig ettersyn. En slik avtale vil koste ca. 3000 kr/år + eventuelle deler.

9 Sikkerhet mot tilfeldige utslipp Det må forsøkes å forhindre lekkasje og ukontrollerte utslipp i størst mulig grad da det ikke tillates nødoverløp fra private pumpestasjoner. Man bør således ikke kaste våtservietter, tøy, bleier o.l. i klosettet noe som ellers heller ikke bør kastes her. Ledningsmateriell, rørskjøter og rørbrudd. Pumpeledninger legges av vannledningskvalitet, dvs. med stor sikkerhet i forhold til opptredende trykk. Ledningene vil bli innmålt og koordinatbestemt og tegnet inn på kommunale kart. I tillegg vil det bli tatt utmål fra f.eks. hushjørner og lignende slik at den enkelte grunneier er orientert om hvor ledningene ligger. Pumpestasjoner, strømstans Private pumpestasjoner monteres uten nødoverløp. Stasjonen plasseres utendørs. Ved driftsstans har stasjonen nok volum til å ta imot ca. 1 døgns tilrenning. 4.3 Traseer. 4.3.1 Tronstadveien (kumsett S1/V1) Delekantbakken (kumsett V2/S2). Traseen går i meget bratt terreng. Grunnforholdene antas å være leire. På denne strekningen er det anleggsmessig svært utfordrende å grave åpne grøfter. Det anbefales derfor å bruke styrt boring på denne strekningen. Boregrop/mottaksgrop etableres på det flate partiet ved det gamle samfunnshuset i Tronstadveien og oppstrøms Delekantbakken (ved prosjekterte kummer S2/V2). Grunnforholdene er gunstige mtp. styrt boring. Det bores for Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Vannkum V2 bygges som trykkreduksjonskum. Lengde ca. 245 m. 4.3.2 Delekantbakken kumsett S2/V2) S5/V5 - S6/V6 (Vestsideveien) Traseen går her over jorder. Det antas hovedsakelig løsmasser/leire. På denne strekningen er det forutsatt graving av åpne grøfter, men styrt boring kan også være et alternativ. Pga. fallforholdene legges strekkfaster rør: Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Vannkum V5 bygges som brannkum.. Lengde ca. 340 m 4.3.3 Strekning S2/V2 S3 S4/V4. Traseen etableres for å forsyne/avkloakkere området "Rinen". Det graves i veikanten av fylkesvei 20 til avkjørsel mot Delekant. Det forventes mye fjell på strekningen som forutsettes sprengt/utgrav som åpen grøft.

10 Det legges Ø160 PVC vannledning og Ø110 PVC spillvannsledning. Lengde ca. 167 m. 4.3.4. Kumsett V6/S6 (Sydsiden av Vestsideveien) S7/V7 (nordsiden av Vestsideveien). Traseen krysser Vestsideveien på et sted der denne er bygget opp/ligger på grov stablestein. Graving anses som svært utfordrende og vi foreslå styrt boring på denne strekningen. Det bores for Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Vannkum V7 bygges som trykkreduksjonskum. Lengde ca. 106 m. 4.3.5. Strekning kumsett S7/V7 S8/V8 S9/V9 S10/V10 -S13. Traseen går her langs den vestre veikant av Vestsideveien. Det forventes mye fjell på strekningen. Det forutsettes sprengning/graving av åpne grøfter på strekningen. Det legges Ø225 mm PVC vannledning + Ø160 mm PVC selvfallsledning for spillvann. Vannkum V10 og V8 bygges som brannkummer. Lengde ca. 402 m. 4.3.6. Strekning S10/V10 V11 i Runterudveien. Traseen krysser Vestsideveien med rørpressing/boring og går videre gjennom privat hage frem til V11 i Runterudveien. Det forventes leire/løsmasser i traseen som forutsettes grav som åpen grøft. Det legges Ø160 mm vannledning frem til brannkum V11. I samme grøft legges Ø50 PE pumpeledning. Lengde ca. 90 m. 4.3.7. Strekning S13 S14/V14. Traseen krysser her Vestsideveien og det forutsettes rørpressing evt. boring for legging av varerør for inntrekking av vann- og spillvannsledning. Det legges Ø225 mm PVC vannledning + Ø160 mm PVC selvfallsledning for spillvann. Vannkum V14 bygges som brannkum. Lengde ca. 28 m. 4.3.8 Strekning S14/V14 S17/V17 (Runterudveien). Traseen går her over jorder/utmark på østsiden av Vestsideveien, og det forventes leire/løsmasser. Vi har på denne strekningen forutsatt graving av åpen grøft for VA ledninger. Det legges Ø250 PE vannledning + Ø90 PE pumpeledning. Vannkum V17 bygges som brannkum. Lengde ca. 282 m. 4.3.9. Strekning S17/V17 S16/V16. Traseen krysser Vestsideveien med rørpressing/boring. Videre graves åpen

11 grøft opp til S16/V16. Traseen betjener boliger i Kanadastien. Vannkum V16 bygges som brannkum. Det legges Ø160 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Lengde ca. 155 m. 4.3.10. Strekning S17/V17 P2/S18/V18 (nord for Solbergdammen). Traseen går her over utmark, og det forventes løsmasser med noe fjell. P2/S18/V18 ligger i et lavpunkt inntil elva og her plasseres den første kommunale pumpestasjonen, P2. Adkomstvei til pumpestasjonen bygges fra Vestsideveien. Lengde ca. 40 m. Vi har forutsatt graving av åpen grøft for VA ledninger. Det legges Ø250 PE vannledning + Ø90 PE pumpeledning + Ø180 PE spillvannsledning. Lengde ca. 155 m. 4.3.11. Strekning P2/S18/V18 S18A/V18A - S18B/V18B. Trassen går fra pumpestasjon 2 - opp til kryss Vestsideveien/Rustanveien Vestsideveien krysses med rørpressing/boring. Traseen for øvrig graves med åpne grøfter. Stikkledninger fra bebyggelsen langs Rustanveien tilknyttes i kummene S18B og V18B. Det forventes stort sett løsmasse i traseen, men noe fjell må påregnes. Det legges Ø160 mm PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning på strekningen. Lengde ca. 202 m. 4.3.12.Strekning P2/S18/V18 S19/V19 (vestre Solberg). Traseen går over utmark/skog og dyrket mark. Traseen er bratt og det er forutsatt styrt boring på strekningen. Boregrop/mottaksgrop ved P2 ses i sammenheng med nedsetting av pumpesump. Det bores for Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Lengde ca. 170 m. 4.3.13 Strekning S19/V19 S20/V20 - S21/V21. Traseen går over dyrket mark, utmark og noe plen/gress arealer. Det forventes hovedsakelig løsmasser/leire på strekningen, men noe fjell er observert i en lengde av 50-75 m. Det er forutsatt sprengning/graving av åpne grøfter og det legges Ø225 PVC vannledning og Ø160 PVC spillvannsledning. I kumsett S21/V21 tilknyttes stikkledninger fra Vestsideveien nr. 523, 525 og 527 på nordsiden av Vestsideveien. Det er også mulig å tilknytte evt. fremtidige tomter i området med selvfallsledninger. Kum S21 utgjøre et "vannskille" i det alt spillvann vest og syd for kummen føres til Tronstad for videre transport i eksisterende ledninger. Vannkum V20 og V21 bygges som brannkummer. Lengde ca. 173 m.

12 4.3.14 Strekning V21 (Vestre Solberg) V22 V23. På denne strekningen legges kun vannledning. Traseen krysser dyrket mark og det forventes løsmasser på hele strekningen som har moderat fall og det er forutsatt graving av åpen grøft. Det legges Ø225 PVC vannledning frem til kum V22 og Ø250 PE videre til V23. Lengde ca. 370 m. 4.3.15 Strekning V23 V24 V25 V26. På denne strekningen legges kun vannledning. Traseen krysser dyrket mark og det forventes løsmasser. Pga. stort fall er det forutsatt styrt boring på strekningen. Det bores for Ø250 PE vannledning. Lengde ca. 162 m 4.3.16 Strekning V26 S27A/V27A. Traseen går opp til Vestsideveien for å betjene eiendommene Vestsideveien nr. 539, 541, 543, 545, 551. Det forventes hovedsakelig løsmasser på strekningen, men noe fjell må påregnes. Det er forutsatt graving av åpen grøft for Ø160 PVC vannledning og Ø160 PVC spillvannsledning. Vannkum V27A bygges som brannkum. Lengde ca. 100 m. 4.3.17 Strekning V26 V27/S27 V28/S28 V29/S29 V30/S30/P3. Fra S27 legges ny spillvannsledning. Dvs. alt spillvann øst for kummen renner mot Fagerli. Spillvann fra eiendommene på nordsiden av Vestsideveien tilknyttes i denne kummen (Vestsideveien nr. 539, 541, 543, 545, 551) Traseen går gjennom gårdstun på østre Solberg frem til lavpunkt i traseen ved hoved pumpestasjon 3. Adkomst til hoved pumpestasjon 3 er tenkt fra eksisterende avkjørsel mot Stokkerinden. Avtale må gjøres med grunneier. Det forventes løsmasser/leire på strekningen. Det er forutsatt graving av åpen grøft, og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Vannkum V30 og V27 bygges som brannkummer. Lengde ca. 515 m. 4.3.18 Strekning P3/V30/S30 V31 V32 V33 S33 S34/V34. Fra P3 skrår traseen opp mot Vestsideveien. Traseen følger så skråningskanten av Vestsideveien helt frem til S34/V34. Det forventes løsmasser/leire på strekningen. Det er forutsatt graving av åpen grøft, og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø90 PE pumpeledning. Vannkum V34 bygges som brannkum. Lengde ca. 594 m. 4.3.19 Strekning S34/V34 S35/V35. I S34 ender pumpeledningen. Spillvann renner videre med selvfall. Traseen følger skråningskanten av Vestsideveien helt frem til S35/V35. Det forventes løsmasser/leire på strekningen. Det er forutsatt graving av

13 åpen grøft, og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Vannkum V35 bygges som trykkreduskjonskum. Lengde ca. 96 m. 4.3.20 Strekning S35/V35 eksisterende kummer 4072/4073. Strekningen krysser Vestsideveien med rørpressing/styrt boring. Videre i gang-/sykkelveien graves åpen grøft. Det forventes løsmasser og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Lengde ca. 41 m.

14 4.4 Kommunale pumpestasjoner - dimensjonering. Kommunale pumpestasjoner bygges iht. kommunens VA norm og skal ha overbygg. 4.4.1 Pumpestasjon P2 Spillvann samles i en innløpskum foran ny pumpestasjon. Stasjonen vil få en tilrenning fra ca. 33 boliger. Følgende dimensjoneringsdata er lagt til grunn ved videre beregninger: Antall PE pr. bolig settes til 3,5- dvs totalt 116 PE. Spillvannsmengde = 200 l/pe*døgn Maks timefaktor = 5 Maks døgnfaktor = 3 Dette gir en maks tilrenning på ca. 4,0 l/s som angir nødvendig pumpekapasitet. Vi vil i denne stasjonen anbefale bruk av kvernpumpe. Geografisk løftehøyde er ca. 17 m. Figur under viser ledningskarakteristikk for en Ø90 mm PE SDR 11 pumpeledning. Dimensjonerende pumpemengde gir en total løftehøyde på ca. 29 m. Det finnes flere pumper i markedet som tilfredsstiller dette. Pumpeledning med flere dimensjoner 65 60 55 50 45 40 35 Total løftehøyde alle 30 25 20 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Pumpestasjon P2 Q (l/s) Ledningskarakteristikk for Ø90 mm PE SDR 11

15 Det anbefales å bygge et utjevningsvolum som kan ta 12 timers tilrenning ved strømutfall/pumpestans. Normaltilrenningen i et døgn er ca. 23 m³. I et maks døgn ca. 70 m³. 2 stk. 9 m3 liggende GUP tanker synes her tilstrekkelig. 4.4.2 Pumpestasjon P3 Spillvann samles i en innløpskum foran ny pumpestasjon. Stasjonen vil få en tilrenning fra ca. 8 boliger. Følgende dimensjoneringsdata er lagt til grunn ved videre beregninger: Antall PE pr. bolig settes til 3,5- dvs totalt 28 PE. Spillvannsmengde = 200 l/pe*døgn Maks timefaktor = 5 Maks døgnfaktor = 3 Dette gir en maks tilrenning på ca. 1,0 l/s som angir nødvendig pumpekapasitet. Dette er en relativt liten tilrenning til den kommunale stasjonen. For å redusere bl.a. luktproblemer bør oppholdstiden i stasjonen minimaliseres. Dette kan gjøres ved å benytte en pumpesump med liten dimensjon, redusere nivåer mellom start/stopp av pumper samt benytte liten dimensjon på pumpeledningen. Vi vil i denne stasjonen anbefale bruk av kvernpumpe. Geografisk løftehøyde er ca. 26 m. Figur under viser ledningskarakteristikk for en Ø50 mm PE SDR 11 pumpeledning. En pumpemengde på 1,1 l/s gir en total løftehøyde på ca. 50m. Det finnes flere pumper i markedet som tilfredsstiller dette.

16 Pumpestasjon P3. Pumpeledning med flere dimensjoner 140 120 100 80 60 Total løftehøyde alle 40 20 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Q (l/s) Pumpestasjon P3 Ledningskarakteristikk for Ø50 mm PE SDR 11 Det anbefales å bygge et utjevningsvolum som kan ta 12 timers tilrenning ved strømutfall/pumpestans. Normaltilrenningen i et døgn er ca. 5,6 m³. I et maks døgn ca. 17 m³. En 3 m³ (evt. 6 m³) liggende GUP tank synes her tilstrekkelig. 4.5 Private pumpestasjoner - dimensjonering Vi har ikke dimensjonert hver enkelt av disse, men erfaringsmessig er Ø40 mm PE SDR 11 en vanlig dimensjon på pumpeledningen. Hver enkelt grunneier vil selv kunne bestemme ønsket plassering av disse stasjonene, så en kontroll av ledningsdimensjon bør foretas når endelig plassering er bestemt. Kostnader for en villapumpestasjon ferdig nedsatt ligger på ca. 70-100.000.- kroner avhengig av grunnforholdene.

17 5.0 Entrepriseform Prosjekt VA anlegg Kanada er et tradisjonelt ledningsanlegg for vann og spillvann inkl. kummer. I tillegg skal det etableres 2 kommunale pumpestasjoner med overbygg. Grøfter for ledningsanlegget graves som åpne grøfter, men styrt boring skal også utføres på flere strekninger. Det er sannsynlig at en hovedentreprenør vil måtte leie inn spesialkompetanse for boring av ledninger. Dette er helt vanlig. Det vil i tillegg bli en egen leverandør av pumpestasjoner med el/automatikk/overbygg. Byggherren kan tenkes å stille krav til spesiell leverandør på enkelte komponenter mtp. bl.a. effektivt lagerhold/standardisering av reservedeler. Byggherren anses i dette prosjektet for å være svært kompetent innen alle fagområder. Kommunes driftsavdeling har definerte krav til kvalitet og utforming. For denne entreprisen synes hovedentreprise alternativt generalentreprise å være gunstige entrepriseformer. Byggherren har her mulighet til å hente inn separat tilbud på pumpestasjoner. Koordineringsansvar kan om ønskelig kontraktsfestes hos hovedentreprenør. Kommunen bør ta stilling til om de ønsker å innhente separat tilbud på pumpestasjoner, eller om dette skal inngå i hovedanbudet. På bakgrunn av ovennevnte anbefales prosjektet utført som hovedentreprise. Byggherren har da mulighet for å inngå direkte kontraktsforhold med egne entrepriser (leveranse av pumpestasjoner) der det ønskes innflytelsesmuligheter.

18 6.0 Alternativ vannforsyning til Sylling. Like før forprosjekt for "VA anlegg Kanada" ferdigstilles er det fremkommet opplysninger om at Glitrevannverket vurderer å fremføre Glitrevann til Sylling og Kanada området. Den aktuelle trassen starter da i Oddevalkrysset (Sjåstad) og vil ende opp i Delekantkrysset hvor tilknytning til ny vannledning i Kanada kan skje. Strekningen er ca. 2,2 km lang. Dette åpner for interessante muligheter. - Spillvann fra Kanada området, som i dette forprosjektet forutsettes ført til nytt, planlagt renseanlegg i Tronstad, kan tenkes ført i samme trase som Glitrevannledningen til Sjåstad og renseanlegget der. Det må i den sammenheng vurderes om renseanlegget i Sjåstad kan motta den økte tilrenningen, eller om det må oppdimensjoneres I så fall bør det vurderes om det planlagte renseanlegget i Tronstad kan utgå. - Det må undersøkes hvordan et samarbeidsprosjekt mellom Sjåstad og Delekantkrysset fordeles kostnadsmessig mellom Glitrevannverket og VIVA, og om hovedledningene i Kanada området fra Delekantkrysset til Fagerli også vil bli et samarbeidsprosjekt hvor kostnader fordeles etter en avtalt fordelingsnøkkel. Dette har innvirkning på kostnader for VA anlegg i Kanada. - Eksisterende bebyggelse mellom Delekant og Sjåstad vil få mulighet for tilknytning til offentlig vann- og spillvannsledning/renseanlegg. Dette gir en miljøgevinst. Pga. tidsnød har det ikke vært mulig å vurdere trasevalg mellom Sjåstad og Delekant, og VA anlegg på strekningen er følgelig ikke kostnadsberegnet. Det anbefales at dette ses på i en egen rapport hvor også antall renseanlegg vurderes evt. oppgradering av eksisterende. Cowi AS, 11. mai 2015 Thor Egil Lauvvang Almir Barlov

MAI 2015 VIVA IKS VA ANLEGG KANADA FORPROSJEKT FORPROSJEKT

2 Innhold 1 Sammendrag side 3 2 Innledning side 3 3 Beskrivelse av eksisterende forhold side 4 3.1 Vannforsyning side 4 3.2 Spillvann side 4 3.3 Geologiske forhold side 5 4 Nye anlegg 4.0 Generelt side 7 4.1 Drikkevann side 7 4.2 Spillvann side 7 4.2.1 Kommunale pumpestasjoner side 8 4.2.2 Private pumpestasjoner side 8 4.3 Traseer side 9 4.4 Kommunale pumpestasjoner dimensjonering side 14 4.5 Private pumpestasjoner dimensjonering side 16 5 Entrepriseform. side 17 6 Alternativ vannforsyning til Sylling side 18 Vedlegg: - Tegning GH01, GH02, GH03 - Oversiktsplaner - Kostnadsberegning

3 1 Sammendrag Cowi AS har i dette forprosjektet vurdert flere alternative ledningstraseer for fremføring av kommunale vann- og avløpsledninger til Kanada området. Alternative traseer er vurdert mot hverandre underveis og vi står igjen med det forslag som synes gunstigs for abonnenter og ledningseier. Alle traseer er befart, og vi har hatt befaring/samtaler med de grunneiere som blir berørt av hoved traseene. Endelig trasevalg for stikkledninger bør utføres i samarbeid med den enkelte grunneier ved en eventuell detaljprosjektering av anleggene. Området har en topografi som gjør det nødvendig å pumpe spillvannet på store deler av området. Det er foreslått 2 stk. kommunalt eide pumpestasjoner, og et større antall privat eide villapumpestasjoner. Det er relativt få tilknytninger til stasjonene med dertil liten vannføring. Det foreslås derfor bruk av kvernpumper som muliggjør bruk av pumpeledninger med små dimensjoner. Dette er en fordel mtp. selvrens i ledninger, men også kortere oppholdstid og mindre luktproblemer. Det forutsettes at den enkelte grunneier dekker sine kostnader opp til et beløp tilsvarende 2G + tilknytningsavgift. (2G tilsvarer kr. 176.740,- pr. 1/5-2014). Det er beregnet anleggskostnader for alle stikkledninger/private anlegg. Disse utgjør i størrelsesorden kr. 9,5 mill.kroner. Anleggskostnader for den enkelte stikkledning er kontrollert i forhold til maks. beløpet på 2G. Der hvor anleggskostnaden er større enn maks beløpet er differanse tatt med som egen post i kostnadsoverslaget for hovedledninger. Dette tillegget utgjør samlet kr. 910.000,- eks. mva. Til kostnadene for hovedanlegget er tillagt riggkostnader på 15%, administrasjon, oppfølging osv. på 15% samt uforutsett på 15%. De totale anleggskostnadene utgjør da kr. 40.835,000,- eks. mva. Fordelt på 60 husstander blir kostnadene kr. ca. kr. 680.000,- pr. enhet. 2. Innledning Cowi AS har fått i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for fremføring av kommunale vann- og spillvannsledninger til Kanada området. Husstander har pr. i dag vannforsyning fra private brønner og overflatekilder. Spillvann føres til lokale septiktanker med infiltrasjon på stedet.

4 Tidligere undersøkelser viser at drikkevannskvaliteten er meget dårlig. Kommunens ansvar i denne saken er bl.a. hjemlet i folkehelseloven, og det ble startet et prosjekt som skulle beskrive alternative måter å sikre drikkevann av god kvalitet i Kanada-området. Konsulentfirmaet Asplan Viak ble engasjert og leverte rapporten "Kanada i Lier kommune vurdering av vann og avløpsløsninger" i mars 2014. Her ble alternative VA-løsninger for bebyggelsen belyst og vurdert. Rapporten konkluderte med at en tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger er det økonomisk gunstigste dersom man vurderer investeringer og driftskostnader over en periode på 75 år. Lier kommune har derfor besluttet å fremføre kommunalt drikkevann til samtlige husstander. Det er da naturlig å legge med kommunale spillvannsledninger som fører forurenset vann ut av området og til kommunalt renseanlegg. Det aktuelle området strekker seg fra eksisterende kummer 29098 og 29077 i Tronstad til eksisterende kummer er 4072 og 4073 på Fagerli. En strekning på ca. 3,7 km. I tillegg kommer kommunale avstikk til de enkelte husgrupper på ca. 0,8 km. I tillegg kommer private stikkledninger. 3. Beskrivelse av eksisterende forhold. 3.1 Vannforsyning Det er ca. 60 husstander i Kanada området. Ingen av husstandene er tilknyttet offentlig vannforsyning. Boligene får sitt drikkevann fra borebrønner og overflatekilder. Etter meldinger om utbrudd av vannbåren sykdom sommeren 2012, ble det utfra helsefaglige vurderinger bestemte at det skulle gjennomføres en kartlegging av drikkevannskvaliteten i dette området. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen gjennomførte i mai-juni 2013 prøvetaking og analyse av drikkevannet. Det ble bl.a. funnet tarmbakterier, innhold av fluor, mangan, jern og radon. Det ble konkludert med at drikkevannet i Kanada-området kan medføre helserisiko for innbyggerne. 3.2 Spillvann Husstander i området har sitt spillvannsutslipp til lokale septiktanker. Overløp fra disse infiltreres lokalt.

5 3.3 Geologiske forhold I rapport "Kanada i Lier kommune vurdering av vann og avløpsløsninger" utarbeidet av Asplan Viak er de geologiske forhold beskrevet: Berggrunnen i området består i av granitt, se figur 1. Figur 1: Berggrunnskart over område Kanada i nordvestre deler av Lierdalen. Røde farger viser granitt

Løsmassekart: Langsmed Solbergelva er det avsatt sand og grusmasser, se gul og orange farge i figur 2. Fra Nordhagen og sørover består løsmassene av marin silt og leire. Øst for Solbergelva ligger noe av bebyggelsen på fjell (nord for fylkesvei 21). 6

7 4 Nye anlegg 4.0 Generelt. Alle nye traseer er tegnet og profilert på bakgrunn av digitalt kartverk. I tillegg er alle traseer befart i marken. Det er også avholdt befaring/møter med grunneiere som blir berørt av hoved traseene med unntak av Statens Vegvesen. Disse er informert pr. brev/epost. Det har også vært avholdt befaringer med enkelte private grunneiere for å avklare traseer for stikkledninger. Det generelle inntrykket er at alle er positive til at kommunen fremfører nye vann- og spillvannsledninger. En har i størst mulig grad forsøkt å legge nye traseer utenom fylkesvei 21 (Vestsideveien) og fylkesvei 20 (Delekantbakken). Dette gir enklere anleggsutførelse og dermed gunstigere anleggskostnader. 4.1 Drikkevann. Drikkevannsforsyningen vil skje fra Fagerliåsen HB som ligger på ca. kote +263. Det vil derfor være behov for flere trykkreduksjonskummer underveis på hovedledningen, men også i enkelthus som ligger for lavt. Som ledningsmateriale er foreslått PVC SDR 21 ledninger. I borede traseer og traseer med stort fall foreslås benyttet PE100 SDR 11 rør da disse er strekkfaste. Som stikkledninger legges utelukkende PE SDR 11 ledninger. Det er i innspurten av forprosjektet kommet innspill fra Glitrevannverket om mulig fremføring av Glitrevann til Kanadaområdet/Sylling. Se kapittel 6. 4.2 Spillvann Spillvann kan transporteres ved gravitasjonsledning eller pumpes i trykkledninger. Spillvann føres til eksisterende kummer i Tronstad og ved Fagerli. Tilknytninger fra Østre Solberg og nordøstover tilknyttes ved Fagerli. Fra Vestre Solberg og sørover tilknyttes spillvann i eksisterende kum i Tronstad. (Mellom disse to områdene legges kun vannledning). Pga. topografien er det nødvendig å pumpe spillvannet på flere delstrekninger. Pumpestasjoner inndeles i to typer: - Kommunale stasjoner - Private stasjoner Som ledningsmateriell benyttes PVC SN8 rør i selvfallsledninger. I traseer med stort fall bør helsveiste PE rør vurderes (SDR 17). Som pumpeledninger legges PE SDR 11 rør (vannledningskvalitet).

8 4.2.1 Kommunale pumpestasjoner Disse bygges iht. kommunal norm og skal ha overbygg. Stasjonene eies og driftes av kommunen, og utstyres med to stk. pumper. Det anbefales å bruke pumper av type «kvernpumpe» - dvs. en pumpe med kniver/kutteskive som kutter opp avfallsstoffer til små «neglstore» partikler. Det kan da legges pumpeledninger med små dimensjoner. Hver av pumpene har kapasitet til å pumpe dimensjonerende spillvannsmengde. I tilknytning til stasjonen etableres det et utjevningsvolum i form av f.eks. en GUP-tank. Ved strømutfall vil man da ha et reservevolum før spillvann går i evt. overløp. 4.2.2 Private pumpestasjoner En privat pumpestasjon består av en GUP- tank, med diameter 60/80cm og en høyde på 2-3m. Over toppen på stasjonen monteres en Ø800 mm prefab. betongring og et betonglokk. Det er anbefalt å legge en isolasjonsmatte under betonglokket. Automatikkskapet (ca. 40x50cm) plasseres på stativ innenfor en avstand på 4-5m gjerne ved husveggen eller et tre hvor den står mer beskyttet. Stasjonen graves ned, omfylles eller plasseres i eksisterende septiktank dersom dette er hensiktsmessig, slik at kun lokket og automatikkskapet er synlig. Nederste del av stasjonen omstøpes slik at man hindrer oppdrift. Pumpene har vanligvis en trefaset motor på ca. 1,2 kw. Hvor det kun er enfaset inntak, monteres frekvensomformer i tavlen. Pumpen starter og stopper automatisk utfra nivået i stasjonen. Det gis signal ved høyt nivå hvis pumpen ikke har startet f.eks. pga. strømutfall, og i god tid før stasjonen er full. Pumpen går, for en normal husholdning, ca. 6-7 minutter pr. døgn. Dvs. et energiforbruk på ca. 50 kwh pr. år. Energikostnader utgjør da under kr. 100,- pr. år under forutsetning av at man ikke bestiller separat abonnement. Den årlige driftstid på en slik pumpe vil være 40-50 timer avhengig av belastning, noe som tilsier at levetiden på pumpen vil være mer enn en mannsalder såfremt ikke uhell inntrer. Installasjon av ny pumpe beløper seg til 10-12.000,- kr. Pumpens vekt er ca. 45 kg og den plugges inn med støpsel. Pumpen er nedsenket i avløpsvannet og dette vil virke lyddempende. Når pumpen går høres en svak sus. Pumper må være av type «kvernpumpe» - dvs. en pumpe med kniver/kutteskive som kutter opp avfallsstoffer til små «neglstore» partikler. Dette er en forutsetning for å kunne legge pumpeledninger av små dimensjoner (40 mm). Det kan inngås avtale med pumpeleverandøren om årlig ettersyn. En slik avtale vil koste ca. 3000 kr/år + eventuelle deler.

9 Sikkerhet mot tilfeldige utslipp Det må forsøkes å forhindre lekkasje og ukontrollerte utslipp i størst mulig grad da det ikke tillates nødoverløp fra private pumpestasjoner. Man bør således ikke kaste våtservietter, tøy, bleier o.l. i klosettet noe som ellers heller ikke bør kastes her. Ledningsmateriell, rørskjøter og rørbrudd. Pumpeledninger legges av vannledningskvalitet, dvs. med stor sikkerhet i forhold til opptredende trykk. Ledningene vil bli innmålt og koordinatbestemt og tegnet inn på kommunale kart. I tillegg vil det bli tatt utmål fra f.eks. hushjørner og lignende slik at den enkelte grunneier er orientert om hvor ledningene ligger. Pumpestasjoner, strømstans Private pumpestasjoner monteres uten nødoverløp. Stasjonen plasseres utendørs. Ved driftsstans har stasjonen nok volum til å ta imot ca. 1 døgns tilrenning. 4.3 Traseer. 4.3.1 Tronstadveien (kumsett S1/V1) Delekantbakken (kumsett V2/S2). Traseen går i meget bratt terreng. Grunnforholdene antas å være leire. På denne strekningen er det anleggsmessig svært utfordrende å grave åpne grøfter. Det anbefales derfor å bruke styrt boring på denne strekningen. Boregrop/mottaksgrop etableres på det flate partiet ved det gamle samfunnshuset i Tronstadveien og oppstrøms Delekantbakken (ved prosjekterte kummer S2/V2). Grunnforholdene er gunstige mtp. styrt boring. Det bores for Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Vannkum V2 bygges som trykkreduksjonskum. Lengde ca. 245 m. 4.3.2 Delekantbakken kumsett S2/V2) S5/V5 - S6/V6 (Vestsideveien) Traseen går her over jorder. Det antas hovedsakelig løsmasser/leire. På denne strekningen er det forutsatt graving av åpne grøfter, men styrt boring kan også være et alternativ. Pga. fallforholdene legges strekkfaster rør: Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Vannkum V5 bygges som brannkum.. Lengde ca. 340 m 4.3.3 Strekning S2/V2 S3 S4/V4. Traseen etableres for å forsyne/avkloakkere området "Rinen". Det graves i veikanten av fylkesvei 20 til avkjørsel mot Delekant. Det forventes mye fjell på strekningen som forutsettes sprengt/utgrav som åpen grøft.

10 Det legges Ø160 PVC vannledning og Ø110 PVC spillvannsledning. Lengde ca. 167 m. 4.3.4. Kumsett V6/S6 (Sydsiden av Vestsideveien) S7/V7 (nordsiden av Vestsideveien). Traseen krysser Vestsideveien på et sted der denne er bygget opp/ligger på grov stablestein. Graving anses som svært utfordrende og vi foreslå styrt boring på denne strekningen. Det bores for Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Vannkum V7 bygges som trykkreduksjonskum. Lengde ca. 106 m. 4.3.5. Strekning kumsett S7/V7 S8/V8 S9/V9 S10/V10 -S13. Traseen går her langs den vestre veikant av Vestsideveien. Det forventes mye fjell på strekningen. Det forutsettes sprengning/graving av åpne grøfter på strekningen. Det legges Ø225 mm PVC vannledning + Ø160 mm PVC selvfallsledning for spillvann. Vannkum V10 og V8 bygges som brannkummer. Lengde ca. 402 m. 4.3.6. Strekning S10/V10 V11 i Runterudveien. Traseen krysser Vestsideveien med rørpressing/boring og går videre gjennom privat hage frem til V11 i Runterudveien. Det forventes leire/løsmasser i traseen som forutsettes grav som åpen grøft. Det legges Ø160 mm vannledning frem til brannkum V11. I samme grøft legges Ø50 PE pumpeledning. Lengde ca. 90 m. 4.3.7. Strekning S13 S14/V14. Traseen krysser her Vestsideveien og det forutsettes rørpressing evt. boring for legging av varerør for inntrekking av vann- og spillvannsledning. Det legges Ø225 mm PVC vannledning + Ø160 mm PVC selvfallsledning for spillvann. Vannkum V14 bygges som brannkum. Lengde ca. 28 m. 4.3.8 Strekning S14/V14 S17/V17 (Runterudveien). Traseen går her over jorder/utmark på østsiden av Vestsideveien, og det forventes leire/løsmasser. Vi har på denne strekningen forutsatt graving av åpen grøft for VA ledninger. Det legges Ø250 PE vannledning + Ø90 PE pumpeledning. Vannkum V17 bygges som brannkum. Lengde ca. 282 m. 4.3.9. Strekning S17/V17 S16/V16. Traseen krysser Vestsideveien med rørpressing/boring. Videre graves åpen

11 grøft opp til S16/V16. Traseen betjener boliger i Kanadastien. Vannkum V16 bygges som brannkum. Det legges Ø160 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Lengde ca. 155 m. 4.3.10. Strekning S17/V17 P2/S18/V18 (nord for Solbergdammen). Traseen går her over utmark, og det forventes løsmasser med noe fjell. P2/S18/V18 ligger i et lavpunkt inntil elva og her plasseres den første kommunale pumpestasjonen, P2. Adkomstvei til pumpestasjonen bygges fra Vestsideveien. Lengde ca. 40 m. Vi har forutsatt graving av åpen grøft for VA ledninger. Det legges Ø250 PE vannledning + Ø90 PE pumpeledning + Ø180 PE spillvannsledning. Lengde ca. 155 m. 4.3.11. Strekning P2/S18/V18 S18A/V18A - S18B/V18B. Trassen går fra pumpestasjon 2 - opp til kryss Vestsideveien/Rustanveien Vestsideveien krysses med rørpressing/boring. Traseen for øvrig graves med åpne grøfter. Stikkledninger fra bebyggelsen langs Rustanveien tilknyttes i kummene S18B og V18B. Det forventes stort sett løsmasse i traseen, men noe fjell må påregnes. Det legges Ø160 mm PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning på strekningen. Lengde ca. 202 m. 4.3.12.Strekning P2/S18/V18 S19/V19 (vestre Solberg). Traseen går over utmark/skog og dyrket mark. Traseen er bratt og det er forutsatt styrt boring på strekningen. Boregrop/mottaksgrop ved P2 ses i sammenheng med nedsetting av pumpesump. Det bores for Ø250 PE vannledning + Ø180 PE selvfallsledning for spillvann. Lengde ca. 170 m. 4.3.13 Strekning S19/V19 S20/V20 - S21/V21. Traseen går over dyrket mark, utmark og noe plen/gress arealer. Det forventes hovedsakelig løsmasser/leire på strekningen, men noe fjell er observert i en lengde av 50-75 m. Det er forutsatt sprengning/graving av åpne grøfter og det legges Ø225 PVC vannledning og Ø160 PVC spillvannsledning. I kumsett S21/V21 tilknyttes stikkledninger fra Vestsideveien nr. 523, 525 og 527 på nordsiden av Vestsideveien. Det er også mulig å tilknytte evt. fremtidige tomter i området med selvfallsledninger. Kum S21 utgjøre et "vannskille" i det alt spillvann vest og syd for kummen føres til Tronstad for videre transport i eksisterende ledninger. Vannkum V20 og V21 bygges som brannkummer. Lengde ca. 173 m.

12 4.3.14 Strekning V21 (Vestre Solberg) V22 V23. På denne strekningen legges kun vannledning. Traseen krysser dyrket mark og det forventes løsmasser på hele strekningen som har moderat fall og det er forutsatt graving av åpen grøft. Det legges Ø225 PVC vannledning frem til kum V22 og Ø250 PE videre til V23. Lengde ca. 370 m. 4.3.15 Strekning V23 V24 V25 V26. På denne strekningen legges kun vannledning. Traseen krysser dyrket mark og det forventes løsmasser. Pga. stort fall er det forutsatt styrt boring på strekningen. Det bores for Ø250 PE vannledning. Lengde ca. 162 m 4.3.16 Strekning V26 S27A/V27A. Traseen går opp til Vestsideveien for å betjene eiendommene Vestsideveien nr. 539, 541, 543, 545, 551. Det forventes hovedsakelig løsmasser på strekningen, men noe fjell må påregnes. Det er forutsatt graving av åpen grøft for Ø160 PVC vannledning og Ø160 PVC spillvannsledning. Vannkum V27A bygges som brannkum. Lengde ca. 100 m. 4.3.17 Strekning V26 V27/S27 V28/S28 V29/S29 V30/S30/P3. Fra S27 legges ny spillvannsledning. Dvs. alt spillvann øst for kummen renner mot Fagerli. Spillvann fra eiendommene på nordsiden av Vestsideveien tilknyttes i denne kummen (Vestsideveien nr. 539, 541, 543, 545, 551) Traseen går gjennom gårdstun på østre Solberg frem til lavpunkt i traseen ved hoved pumpestasjon 3. Adkomst til hoved pumpestasjon 3 er tenkt fra eksisterende avkjørsel mot Stokkerinden. Avtale må gjøres med grunneier. Det forventes løsmasser/leire på strekningen. Det er forutsatt graving av åpen grøft, og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Vannkum V30 og V27 bygges som brannkummer. Lengde ca. 515 m. 4.3.18 Strekning P3/V30/S30 V31 V32 V33 S33 S34/V34. Fra P3 skrår traseen opp mot Vestsideveien. Traseen følger så skråningskanten av Vestsideveien helt frem til S34/V34. Det forventes løsmasser/leire på strekningen. Det er forutsatt graving av åpen grøft, og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø90 PE pumpeledning. Vannkum V34 bygges som brannkum. Lengde ca. 594 m. 4.3.19 Strekning S34/V34 S35/V35. I S34 ender pumpeledningen. Spillvann renner videre med selvfall. Traseen følger skråningskanten av Vestsideveien helt frem til S35/V35. Det forventes løsmasser/leire på strekningen. Det er forutsatt graving av

13 åpen grøft, og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Vannkum V35 bygges som trykkreduskjonskum. Lengde ca. 96 m. 4.3.20 Strekning S35/V35 eksisterende kummer 4072/4073. Strekningen krysser Vestsideveien med rørpressing/styrt boring. Videre i gang-/sykkelveien graves åpen grøft. Det forventes løsmasser og det legges Ø225 PVC vannledning + Ø160 PVC spillvannsledning. Lengde ca. 41 m.

14 4.4 Kommunale pumpestasjoner - dimensjonering. Kommunale pumpestasjoner bygges iht. kommunens VA norm og skal ha overbygg. 4.4.1 Pumpestasjon P2 Spillvann samles i en innløpskum foran ny pumpestasjon. Stasjonen vil få en tilrenning fra ca. 33 boliger. Følgende dimensjoneringsdata er lagt til grunn ved videre beregninger: Antall PE pr. bolig settes til 3,5- dvs totalt 116 PE. Spillvannsmengde = 200 l/pe*døgn Maks timefaktor = 5 Maks døgnfaktor = 3 Dette gir en maks tilrenning på ca. 4,0 l/s som angir nødvendig pumpekapasitet. Vi vil i denne stasjonen anbefale bruk av kvernpumpe. Geografisk løftehøyde er ca. 17 m. Figur under viser ledningskarakteristikk for en Ø90 mm PE SDR 11 pumpeledning. Dimensjonerende pumpemengde gir en total løftehøyde på ca. 29 m. Det finnes flere pumper i markedet som tilfredsstiller dette. Pumpeledning med flere dimensjoner 65 60 55 50 45 40 35 Total løftehøyde alle 30 25 20 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Pumpestasjon P2 Q (l/s) Ledningskarakteristikk for Ø90 mm PE SDR 11

15 Det anbefales å bygge et utjevningsvolum som kan ta 12 timers tilrenning ved strømutfall/pumpestans. Normaltilrenningen i et døgn er ca. 23 m³. I et maks døgn ca. 70 m³. 2 stk. 9 m3 liggende GUP tanker synes her tilstrekkelig. 4.4.2 Pumpestasjon P3 Spillvann samles i en innløpskum foran ny pumpestasjon. Stasjonen vil få en tilrenning fra ca. 8 boliger. Følgende dimensjoneringsdata er lagt til grunn ved videre beregninger: Antall PE pr. bolig settes til 3,5- dvs totalt 28 PE. Spillvannsmengde = 200 l/pe*døgn Maks timefaktor = 5 Maks døgnfaktor = 3 Dette gir en maks tilrenning på ca. 1,0 l/s som angir nødvendig pumpekapasitet. Dette er en relativt liten tilrenning til den kommunale stasjonen. For å redusere bl.a. luktproblemer bør oppholdstiden i stasjonen minimaliseres. Dette kan gjøres ved å benytte en pumpesump med liten dimensjon, redusere nivåer mellom start/stopp av pumper samt benytte liten dimensjon på pumpeledningen. Vi vil i denne stasjonen anbefale bruk av kvernpumpe. Geografisk løftehøyde er ca. 26 m. Figur under viser ledningskarakteristikk for en Ø50 mm PE SDR 11 pumpeledning. En pumpemengde på 1,1 l/s gir en total løftehøyde på ca. 50m. Det finnes flere pumper i markedet som tilfredsstiller dette.

16 Pumpestasjon P3. Pumpeledning med flere dimensjoner 140 120 100 80 60 Total løftehøyde alle 40 20 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Q (l/s) Pumpestasjon P3 Ledningskarakteristikk for Ø50 mm PE SDR 11 Det anbefales å bygge et utjevningsvolum som kan ta 12 timers tilrenning ved strømutfall/pumpestans. Normaltilrenningen i et døgn er ca. 5,6 m³. I et maks døgn ca. 17 m³. En 3 m³ (evt. 6 m³) liggende GUP tank synes her tilstrekkelig. 4.5 Private pumpestasjoner - dimensjonering Vi har ikke dimensjonert hver enkelt av disse, men erfaringsmessig er Ø40 mm PE SDR 11 en vanlig dimensjon på pumpeledningen. Hver enkelt grunneier vil selv kunne bestemme ønsket plassering av disse stasjonene, så en kontroll av ledningsdimensjon bør foretas når endelig plassering er bestemt. Kostnader for en villapumpestasjon ferdig nedsatt ligger på ca. 70-100.000.- kroner avhengig av grunnforholdene.

17 5.0 Entrepriseform Prosjekt VA anlegg Kanada er et tradisjonelt ledningsanlegg for vann og spillvann inkl. kummer. I tillegg skal det etableres 2 kommunale pumpestasjoner med overbygg. Grøfter for ledningsanlegget graves som åpne grøfter, men styrt boring skal også utføres på flere strekninger. Det er sannsynlig at en hovedentreprenør vil måtte leie inn spesialkompetanse for boring av ledninger. Dette er helt vanlig. Det vil i tillegg bli en egen leverandør av pumpestasjoner med el/automatikk/overbygg. Byggherren kan tenkes å stille krav til spesiell leverandør på enkelte komponenter mtp. bl.a. effektivt lagerhold/standardisering av reservedeler. Byggherren anses i dette prosjektet for å være svært kompetent innen alle fagområder. Kommunes driftsavdeling har definerte krav til kvalitet og utforming. For denne entreprisen synes hovedentreprise alternativt generalentreprise å være gunstige entrepriseformer. Byggherren har her mulighet til å hente inn separat tilbud på pumpestasjoner. Koordineringsansvar kan om ønskelig kontraktsfestes hos hovedentreprenør. Kommunen bør ta stilling til om de ønsker å innhente separat tilbud på pumpestasjoner, eller om dette skal inngå i hovedanbudet. På bakgrunn av ovennevnte anbefales prosjektet utført som hovedentreprise. Byggherren har da mulighet for å inngå direkte kontraktsforhold med egne entrepriser (leveranse av pumpestasjoner) der det ønskes innflytelsesmuligheter.

18 6.0 Alternativ vannforsyning til Sylling. Like før forprosjekt for "VA anlegg Kanada" ferdigstilles er det fremkommet opplysninger om at Glitrevannverket vurderer å fremføre Glitrevann til Sylling og Kanada området. Den aktuelle trassen starter da i Oddevalkrysset (Sjåstad) og vil ende opp i Delekantkrysset hvor tilknytning til ny vannledning i Kanada kan skje. Strekningen er ca. 2,2 km lang. Dette åpner for interessante muligheter. - Spillvann fra Kanada området, som i dette forprosjektet forutsettes ført til nytt, planlagt renseanlegg i Tronstad, kan tenkes ført i samme trase som Glitrevannledningen til Sjåstad og renseanlegget der. Det må i den sammenheng vurderes om renseanlegget i Sjåstad kan motta den økte tilrenningen, eller om det må oppdimensjoneres I så fall bør det vurderes om det planlagte renseanlegget i Tronstad kan utgå. - Det må undersøkes hvordan et samarbeidsprosjekt mellom Sjåstad og Delekantkrysset fordeles kostnadsmessig mellom Glitrevannverket og VIVA, og om hovedledningene i Kanada området fra Delekantkrysset til Fagerli også vil bli et samarbeidsprosjekt hvor kostnader fordeles etter en avtalt fordelingsnøkkel. Dette har innvirkning på kostnader for VA anlegg i Kanada. - Eksisterende bebyggelse mellom Delekant og Sjåstad vil få mulighet for tilknytning til offentlig vann- og spillvannsledning/renseanlegg. Dette gir en miljøgevinst. Pga. tidsnød har det ikke vært mulig å vurdere trasevalg mellom Sjåstad og Delekant, og VA anlegg på strekningen er følgelig ikke kostnadsberegnet. Det anbefales at dette ses på i en egen rapport hvor også antall renseanlegg vurderes evt. oppgradering av eksisterende. Cowi AS, 11. mai 2015 Thor Egil Lauvvang Almir Barlov