Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler
Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser i forhold til sivil maritim utdanning
Sjøforsvarets Organisasjon Generalinspektøren Sjef Kysteskadren Sjef Kystvakten Sjef
Strukturutvikling Kystvakten 1982
Strukturutvikling Kysteskadren/Marinen 1980 2010 Fregatt Ubåt Minerydder MTB Minelegger KA Logistikkfartøy
Produksjon Marinen 2010 Operativ og mønstret Under Oppøving Klargjøring & tungt vedlikehold
Sjøforsvaret 2010 - minimumsmarinen Volum - Et fartøy kan bare være på et sted av gangen Helhet - Alle krigføringsområdene representert - Enhetene utfyller hverandre - Kan settes sammen til en robust styrke Kvalitet - Våpen & sensorrekkevidde øker - Evnen til samvirke øker - Utholdenhet & deployerbarhet øker
KAPRING ENERGI MANGEL MAT MANGEL ILLEGALT FISKE SMUGLING FORURENSNING ILLEGAL INNVANDRING EPISODER TIL SJØS Internasjonale maritime sikkerhets utfordringer TERROR
Internasjonal aktivitet i dag Afghanistan (ISAF) Libanon (UNIFIL II) Middelhavet (Active Endeavor) Stående styrker (SNMG1 og SNMCMG1) FN observatører
Vårt oppgave er å levere kampkraft Denne videoen viser et krigføringsområde (Luftvern av fartøyer) Vi vil få se en vellykket testskyting med vertical launched sea sparrow fra KNM Fritjof Nansen
Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser i forhold til sivil maritim utdanning
s organisasjon SJSSK KNM Harald Haarfagre Befalsskolen for Sjøforsvaret KNM Tordenskjold Sjøkrigsskolen
Fra et annet perspektiv Videregående Offisersutdanning Grunnleggende Offisersutdanning Grunnleggende Befalsutdanning Forsvarets Stabsskole Sjøkrigsskolen Nivå dannende utdanning Befalsskolen for Sjøforsvaret Funksjonrettet utdanning KNM Tordenskjold TS TS Kysteskadren Trening, øving & operasjoner Kystvakten TS Enkeltmannsutdanning KNM Harald Haarfagre TS
Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser i forhold til sivil maritim utdanning
Uteksaminerte offiserer fra SKSK etter 1960 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Linjeløs KS2: Kvalif iseringskurs f or fast ansettelse: Sum forvaltningsbransjen: Sum t eknisk bransje, våpen/ elekt ronikk: Sum t eknisk bransje, skipst eknisk: Sum vernepliktige OM og OKA Sum operativ bransje minus verneplikt ige 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2009
Prinsipper SNU 2009 skal : øke produksjonen av sjømilitære profesjonsutøvere til KE, KV, FLO osv gi faglig og økonomisk synergi sørge for et bærekraftig sjømilitært kompetansemiljø øke rekrutteringsgrunnlaget til skolene, øke relevansen i utdanningen
Målsettingen: Et tett integrert, relevant & bærekraftig sjømilitært kompetansemiljø Sjømilitær Høyskole Sjømilitær Fagskole Grunnleggende Befalskurs
Konseptuell tilnærming Sjømilitær høyskole (Bachelor) GOU Uteksaminering på forskjellige: Akademisk nivå Sertifikatnivå Bransjer Sjømilitær fagskole (Sertifikater og Fagutdanning) GBU Fagskole Høyskole Fellesfag KS Hær, Luft & Sjø 3 år? 4 år? Fellesfag sjømilitær fag- & høyskole Grunnleggende Befalskurs Rekruttskole Opptak & seleksjonsperiode
Også Statsråd Djupedal i Kunnskapsdepartementet jobber for oss : Forslag til endring i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler pr 18 okt. 06 :
Denne lissepasningen fra Djupedal skal utnyttes 2.års lærlinger 06/07: Matros 22 / 231 Motormann 13 / 228 Serviceelektroniker 6 / 293* Skipselektriker 4 / 1290*
Ambisjon En gradvis overgang mot en ny nivådannende utdanning Oppstart av fagskoleordningen i 2007 med et begrenset omfang
Den sjømilitære profesjonsutdanning. Gjennomføres med basis i 3 søyler: 1. Militærfaglige kunnskaper og ferdigheter 2. Utvikling som person og leder 3. Sivile myndighetskrav Video
Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser i forhold til sivil maritim utdanning
Forhold til sivil maritim utdanning Elever med utdanning fra sivile maritime høy- og fagskoler er en etterspurt ressurs i Sjøforsvaret Sjøforsvaret legger til rette for lærlingordningen Sjøforsvaret ønsker å utnytte synergi med dagens sivile maritime skoler - Utnyttelse av undervisningsressurser (lærere, materiell, kursmoduler osv) Sjøforsvaret stimulerer norsk ungdom til å velge utdanning og karriere innen maritim sektor
Spørsmål?