Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.04.2013 10.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 31/13 Sak 32/13 Sak 33/13 Sak 34/13 Sak 35/13 Sak 36/13 Sak 37/13 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 16.04.2013 UTVIDELSE AV INNKJØPSFAGLIG SAMARBEID FORSLAG STYREMEDLEM TIL GAUSDAL NÆRINGSTORG AS TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - PROSJEKT "BETRE HANDTERING OG BRUK AV TALLE" FRA NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING OPPLAND ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC); EN MODELL FOR LØNNSOMME ENERGI-EFFEKTIVISERINGSTILTAK MED GARANTERT RESULTAT. FORSLAG OM ENDREDE TAKSTER I BOMPENGEANLEGG VED GAUSDALSVEGEN REVDIERTE VEDTEKTER IKA OPPLANDENE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 09.04.2013 Hans Oddvar Høistad Ordfører Lars Erik Lunde Kommunalsjef
Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/424 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/13 Formannskapet 16.04.2013 Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET 16.04.2013 Vedlegg: 1. Årsrapport 2012 Landbrukskontoret i Lillehammerregionen(ref.sak 1) 2. Møteinnkalling (ref.sak 2) 3. Protokoll IKOMM (ref.sak 3) 4. Generalforsamling Randsfjordmuseene AS (ref.sak 4) 5. Generalforsamling i Gausdal Næringstorg AS (ref.sak 5) 6. Høringsbrev (ref.sak 6) 7. Høringsutkast (ref.sak 6) 8. Generalforsamling Gausdal Eiendom (ref.sak 7) 1. Ref. Årsrapport 2012 Landbrukskontoret i Lillehammerregionen 2. Ref. Innkalling til representantskapsmøte i Innlandet Revisjon 02.05. 3. Ref. Protokoll til generalforsamling IKOMM AS 21.03. 4. Ref. Innkalling til generalforsamling i Randsfjordmuseene AS 17.04. 5. Ref. Innkalling til ordinær generalforsamling i Gausdal Næringstorg 6. Ref. Høring Selskapskontroll Eidsiva Energi AS 7. Ref. Innkalling til Generalforsamling Gausdal Eiendom Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 18
Gausdal kommune 3 Ark.: 601 Arkivsaksnr.: 13/416 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/13 Formannskapet 16.04.2013 / Kommunestyret 25.04.2013 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTVIDELSE AV INNKJØPSFAGLIG SAMARBEID Vedlegg: Forslag til nye vedtekter og samarbeidsavtale. SAMMENDRAG: Det foreslås at Ringebu og Sør-Fron kommuner får delta i innkjøpsfaglig samarbeid. SAKSOPPLYSNINGER: Oppland fylkeskommune og kommunene Nord-Fron, Lillehammer, Øyer og Gausdal har etablert et innkjøpssamarbeid, INNOFF. Samarbeidet er etablert etter Kommunelovens 27, og trådte i kraft 1. januar 2011. Det vises til identiske saksframlegg og vedtak i de deltakende kommuner/fylkeskommune. Utvidelse av samarbeidet: Innkjøpssamarbeidet har mottatt en forespørsel om deltakelse fra Ringebu og Sør-Fron kommuner. Forespørselen er behandlet i INNOFFs styre og representantskap, med følgende vedtak i møter 19.12.2012: «Forutsatt godkjenning i de enkelte deltakerkommunene tilbys Ringebu og Sør-Fron kommuner deltakelse i samarbeidet INNOFF. Ringebu og Sør-Fron kommuner tilbys deltakelse i INNOFF med de rettigheter og plikter som følger av samarbeidets vedtekter og utfyllende samarbeidsavtale. Ringebu og Sør-Fron kommuner tilbys styredeltakelse i styret for INNOFF.» Saken er behandlet i kommunestyrene i Ringebu og Sør-Fron, hhv. 18. og 19. februar 2013. Begge kommunestyrene har vedtatt at de ønsker å slutte seg til samarbeidet. Endring av samarbeidsavtale og vedtekter: Vedlagt følger forslag til nye vedtekter og samarbeidsavtale. Endringen består av følgende: Vedtekter 1 er utvidet med Ringebu og Sør-Fron kommuner. Samarbeidsavtalen punkt 1 utvides med Ringebu og Sør-Fron kommuner. Samarbeidsavtalens punkt 5 endres fra 5 til 7 deltakere. Side 3 av 18
Sak 32/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Innstilling: 1. Det offentlige innkjøpssamarbeidet i Oppland, INNOFF, utvides med 2 deltakere, og består nå av Oppland fylkeskommune og Lillehammer, Øyer, Gausdal, Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron kommuner. 2. Framlagt forslag til vedtekter og samarbeidsavtale vedtas. 3. Oppnevning av samarbeidets representantskap og styre delegeres til rådmannen. 4. Kommunestyrets vedtak er betinget av likelydende vedtak av andre deltakere i samarbeidet. 5. Forutsetning for samarbeid for Gausdal kommune er betinget av deltakelse fra Lillehammer og Øyer kommuner. Side 4 av 18
Gausdal kommune 5 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 12/518 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/13 Formannskapet 16.04.2013 Saksbehandler: Jon Sylte FORSLAG STYREMEDLEM TIL GAUSDAL NÆRINGSTORG AS Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Som Gausdal kommune sitt styremedlem i Gausdal Næringstorg foreslås med varamedlem SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune er medeier i Gausdal Næringstorg AS (25 % eierskap). I henhold til aksjonæravtala har kommunen rett til to styremedlemmer. Den ene er Karin Kvisten, valgt i 2012 med Roar Steinslien som vara. Den andre er Odd Arve Lien, som også er styreleder. Han har vært med siden selskapet ble oppretta, men har nå frasagt seg gjenvalg. Det er ikke tidligere valgt varamedlem for Lien. Valget gjelder for to år. Det formelle valget gjøres av generalforsamlinga i selskapet. VURDERING: Rådmannen fremmer ikke forslag til kandidater, men vurderer det slik at det har vært positivt for selskapet å ha med et eksternt styremedlem med erfaring fra næringslivet. Det bør nå også velges varamedlem. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Overfor generalforsamlinga i Gausdal Næringstorg AS foreslås. som styremedlem med som varamedlem. Side 5 av 18
Gausdal kommune 6 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 13/323 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/13 Formannskapet 16.04.2013 Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - PROSJEKT "BETRE HANDTERING OG BRUK AV TALLE" FRA NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad den 12.03.2013 SAMMENDRAG: Norsk Landbruksrådgiving Oppland innvilges et tilskudd fra næringsfondet på kr. 35.000 til prosjekt «Betre handtering og bruk av talle i Sør-Gudbrandsdalsregionen». SAKSOPPLYSNINGER: Norsk Landbruksrådgiving Oppland søker om delfinansiering av prosjektet «Betre handtering og bruk av talle i Sør-Gudbrandsdalsregionen». Det vises til at den faglige rådgivinga har vært svak i forhold til bruk og handtering av husdyrgjødsel fra storfe, svin og sau på talle. Utfordringene er å finne gode løsninger for god mellomlagring, handtering i lagringsperioda og å få gjødsla spredd i passe mengder på egnet areal. Den lagres ofte ute og på en slik måte at det er en potensiell forurensingsfare og visuelt skjemmende. Når den lagres over lengre tid oppformeres ugras. Målet med prosjektet er å sette fokus på disse utfordringene, samt å styrke forsøksringens egen kompetanse på området. Mer spesifiserte delmål framgår av søknaden. Gjennomføring av prosjektet er todelt: 1. Samle kunnskap om ulike tallevarianter, praktiske løsninger for lager og spredning, gjødselverdi via talleprøver, økonomi. 2. Formidle kunnskap og motivere til rett bruk, fagmøte om talle, presentere resultat av talleprøver, markdag med demonstrasjon av spredeutstyr. Økonomi Kostnaden er delt opp i følgende tiltak: Prosjektforberedelse og gjennomføring 18.000 Litteraturstudier 15.000 Foredragsholder fagmøte 12.000 Talleprøver 46.500 Markdag med demonstrasjon 11.250 Servering 4.500 Administrasjon og markedsføring 7.000 Sum 114.250 Side 6 av 18
Sak 34/13 Finansieringsplan: Tilskudd fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 25.000 Tilskudd fra Næringsfondet i Gausdal 35.000 Tilskudd fra FMLA Oppland, Info-midler 25.000 Deltakeravgift 7.500 Egenandel NLR Oppland 21.750 Sum 114.250 Forsøksringen har flere ganger tidligere mottatt tilskudd fra næringsfondet: 2011: Kr. 16.000 til prosjekt selengjødsling 2010: Kr. 10.000 til vedlikeholdssåing i eng med Einbøck langfingerharv 2007: Kr. 15.000 til forsøk innen nye såteknikker 2006: Kr. 20.000 til diverse forsøk 2004: Kr. 10.000 til økologisk korndyrking 2003: Kr. 5.000 til kompetansetiltak. VURDERING: Forsøksringen er en sentral fellesorganisasjon for utviklingsarbeid innen tradisjonelt landbruk. Det omsøkte prosjektet er interessant og aktuelt for husdyrbrukere i vår region både for å utnytte husdyrgjødsla på en mer optimal måte og for å utprøve praktiske spredningsmetoder. En del av prosjektet er av generell karakter og av like stor interesse for et langt større geografisk område. Blant anna gjelder dette kunnskapsinnhenting gjennom litteraturstudier og generelt informasjonsarbeid. Servering på arrangement ligger og i grenseland for hva som kan kalles støtteberettiga fra næringsfondet, men beløpet til dette er lite. Landbrukskontoret har ikke mulighet til å gi støtte til formålet som omsøkt. Men de har tatt dette opp med Øyer kommune, og det ser ut til å være mulighet for at de bevilger kr. 20.000 fra sitt næringsfond. Landbrukskontoret støtter søknaden. Totalt støttebeløp fra næringsfond i Øyer og Gausdal må vurderes samla ved utmåling av støttebeløp. Vi har praktisert at dette ikke skal overstige 50 % av kostnaden. Etter som en del av kostnaden er i grenseland for å være berettiga til støtte og en del av kostnaden er av en karakter som burde medfinansieres av andre instanser som dekker et større geografisk område, blir det ei vurderingssak om en skal avkorte tilskuddet i forhold til søknaden på kr. 35.000. Ut fra at det er lite av gode søknader fra landbruket, og at forsøksringen er en fellesorgansisasjon for ei svært viktig næring i kommunen, foreslår administrasjonen å innvilge søknaden som omsøkt. Side 7 av 18
Sak 34/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Norsk Landbruksrådgiving Oppland innvilges et tilskudd på inntil kr. 35.000 til prosjekt «Betre handtering og bruk av talle i Sør-Gudbrandsdalsregionen». 2. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2013: 14712.1901.3253 Tilskudd fra næringsfondet økes med kr. 35.000. 19501.1901.3253 Bruk av næringsfondet økes med kr. 35.000. Side 8 av 18
Gausdal kommune 9 Ark.: 61 &46 Arkivsaksnr.: 13/360 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 35/13 Formannskapet 16.04.2013 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC); EN MODELL FOR LØNNSOMME ENERGI-EFFEKTIVISERINGSTILTAK MED GARANTERT RESULTAT. Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energi-effektiviseringstiltak med garantert resultat. Administrasjonen tilrår at kommunen gjennomfører en anbudskonkurranse for å inngå avtale om EPC. Kommunestyret vil få saken opp igjen for å avgjøre hvilket omfang som skal velges. SAKSOPPLYSNINGER: Energi- og klimaplan for Gausdal kommune er vedtatt av kommunestyret den 26. mars 2009, med målsetting for de kommunale byggene å spare i størrelsesorden 10 % energi. Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) er en måte å oppfylle denne målsettingen, (erfaringstall med gjennomsnitt på 30 % jfr. nedenfor) Prosjektet initieres gjennom EIOFF-samarbeidet, og kan utløse tilskudd fra ENOVA, både til prosjektering og gjennomføring. EPC er ikke: Outsourcing av vaktmestertenester Privatisering av byggforvaltningen Omgåelse av innkjøpsreglementet Gjennomføring av EPC kan deles inn i følgende fire faser. Fase 0: Etablere prosjekt, Doffinutlysing, forhandling, kontrahering (3-5 mnd.) Fase 1: Analyse av alle bygg, bestemme tiltakspakke (4-5 mnd.) Side 9 av 18
Sak 35/13 Fase 2: Investering, gjennomføre fysiske tiltak (12-24 mnd.) Fase 3: Garantiperiode (valgfri lengde) Kort om de fire fasene som er nevnt over: Fase 0: Kommunen lyser sine anlegg ut på Doffin, og ber om tilbud på garantert energibesparelse på lønnsom tiltakspakke med fastsatt inntjeningstid på f. eks 10 år. Det brukes «Konkurranse med forhandling» som prosess, og det konkurreres om å få gjennomføre fase 1, med opsjon på fase 2 og 3, dersom kommunen velger å fortsette. I fase 1 skal vinner av anbudskonkurransen levere energianalyser for alle bygg og anlegg som er med. Alle tiltak, både lønnsomme og ulønnsomme skal vurderes og dokumenteres etter bestemte krav. Entreprenøren garanterer både investeringer, driftsutgifter og besparelser på tiltakspakken. Når analysen ligger på bordet, velger kommunen hvilke tiltak som skal være med i gjennomføringsdelen. På dette tidspunktet har kommunen også anledning til å trekke seg helt ut, siden det i anbudsprosessen kun gjøres bindende avtale for fase 1, med opsjon på fase 2 og 3. Ofte er tiltakene en kombinasjon mellom vedlikeholds- og energitiltak. Kommunen velger hvilke tiltak som skal være med. Kommunen bærer risikoen knyttet til energipris og klimaendring, mens entreprenøren bærer risikoen knyttet til investeringer og besparelser. Fase 2, Entreprenør velges, og kommunestyret velger om vi skal gå videre med fase 2 og 3. Der er investeringene låst, og innsparingen i kwh/år er garantert. Ved positivt vedtak, settes fase 2 (gjennomføringsfasen/investeringsfasen) i gang. Da blir det en periode på 1-2 år med stor aktivitet, der alle tiltak på bygg som er med i prosjektet gjennomføres. Fase 3 starter når alle tiltak er gjennomført/installert. Dette er garantiperioden. Entreprenøren har etablert et energioppfølgingssystem der forbruket i alle bygg skal følges nøye opp, slik at det kan settes inn tiltak dersom forbruket IKKE er som forutsatt. I garantiperioden er det oppfølgingsmøter, ofte kombinert med kursing av driftspersonell og andre. Det er også vanlig med ulike aktiviteter og motivasjonstiltak, f. eks rettet mot skolene. Etter hvert år i garantiperioden gjennomføres en evaluering. Faktisk forbruk justeres etter temperaturen for det enkelte år, slik at tallene for hvert år blir direkte sammenlignbare. Den justerte besparelsen sammenlignes så opp mot den garanterte. Dersom besparelsen ligger innenfor 90 110 % av garantien, så er kontrakten oppfylt. Er besparelsen under 90 % av garantien, så betaler entreprenøren mellomlegget (opp til 90 %). Dersom besparelsen er over 110 % så deler entreprenør og kommunen det overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen, da muligheten for bonus gir entreprenøren et incitament til å hjelpe til med å effektivisere driften i hele garantiperioden. Side 10 av 18
Sak 35/13 Når garantiperioden er over, er hele investeringen nedbetalt og kommunen kan nyte godt av reduserte energikostnader, men nå uten noen garanti fra entreprenøren. Kommunen gjør i utgangspunktet bare en avtale med entreprenøren om å utføre energianalyser på de bygg og anlegg som meldes inn (fase 1) Kommunen kan velge å avslutte her, og må da betale den avtalte prisen for disse analysene. Erfaringsmessig har dette vært i størrelsesorden kr 6.- pr. m2. Det er først når kommunen velger å gå videre til fase 2 og 3 at det blir gjennomført fysiske tiltak. Kommunen plukker da som nevnt hvilke tiltak, med tilhørende garantier, som ønskes iverksatt. Reduserte energikostnader benyttes til å nedbetale investeringene. Når kommunen bestemmer seg for å gå videre til fase 2 og 3 kommer ikke analysekostnadene (fase 1 )til utbetaling, men tas inn i prosjektet. Skjematisk kan EPC framstilles slik: Side 11 av 18
Sak 35/13 Nøkkeltal basert på 7 EPC prosjekt i 2011-12: Antall innbyggere: 2232 25479 Oppvarmet bruksareal: 17000 71000 m2 Sparekontrakt: 1 6,5 GWh/år (snitt 2,5 tilsvarer 29,6 %) Antall bygg: 6 40 (snitt: 19) Investering pr kommune: 4-40 Mkr (snitt 14 Mkr) Investering pr m2: 321 kr Investering pr innbygger: 1430 kr Kostnad analyser: 6 kr/m2 Kostnad energimerking: 3,30 kr/m2 Framdriften i prosjektet er slik at man ikke trenger ta stilling til investeringene nå, men kan vente til den ordinære budsjettbehandlingen for 2014. I tilfelle man velger å avslutte prosessen etter gjennomføring av fase 1, må kommunen oppfylle kontrakten ved å betale for den analysejobben som entreprenøren da har gjort, samt konsulentbistand. Ved å legge de nevnte erfaringstallene til grunn, vil dette utgjøre ca kr 280 000.- Dette kan dekkes opp ved å omdisponere prosjekt nr. 96 070 Rammebevilgning planområde 7. VURDERING: Innsparingen er avhengig av hvor store midler kommunen legger inn i prosjektet, og av hvor lang avtaletid som velges. Budsjettet for eiendomsforvaltningen i Gausdal er i utgangspunktet lite. Den reduserte utgiften kan dermed ikke forventes å synliggjøres fullt ut på bunnlinja i kommunens regnskap, men deler av beløpet bør benyttes til å styrke enhetens budsjett bl.a. til bygningsvedlikehold. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet er positive til å gjennomføre konkurranse for å inngå avtale om EPC. Kommunestyret får saken til ny behandling for å bestemme omfanget av tiltakspakken. Dersom kommunen velger å avslutte etter fase 1, finansieres utgiftene ved å dekke dette av prosjekt nr. 96 070 Rammebevilgning planområde 7. Side 12 av 18
Gausdal kommune 13 Ark.: Q33 Arkivsaksnr.: 13/181 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/13 Formannskapet 16.04.2013 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSLAG OM ENDREDE TAKSTER I BOMPENGEANLEGG VED GAUSDALSVEGEN Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: I denne saken redegjør rådmannen for en henvendelse fra Statens vegvesen om å øke takstene i bompengeanleggene ved Gausdalsvegen med om lag 15 %. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Byggingen av ny Fv 255 fra Jørstad til Segalstad bru (inkludert Fv 312 fra Lundgård til Brubakken og nytt fylkesvegsamband mellom E6 og Fv 312 ved Storhove) ble vedtatt av Stortinget i mars 2007. Den opprinnelige kostnadsrammen var på 252 mill. 2006-kroner. Av dette skulle 181 mill. 2006-kroner (i overkant av 70 %) dekkes gjennom bompenger som ble krevet inn på strekningen på FV 255. Resten ble finansiert gjennom bidrag fra staten, fylkeskommunen, berørte kommuner og næringslivet i regionen.. Lillehammer kommune bevilget 5 mill. kroner til prosjektet i 2005. Fakta: Takstene for bompengeanlegget i Gausdalsvegen ble fastsatt i april 2009. På dette tidspunktet var det klart at prosjektet ville bli rundt 70 mill. kroner dyrere enn forutsatt. I henhold til retningslinjene for bompengefinansiering skal kostnadsoverskridelser inntil 10 % dekkes av bompengeselskapet og vegeier, som er staten eller fylkeskommunen, etter deres forholdsmessige bidrag. Resten dekkes av vegeier. Med utgangspunkt i dette kostnadsbildet ble bompengesatsene satt til 18 kroner for lett bil og 36 kroner for tung bil. Mot slutten av 2009, da vegen ble åpnet, ble det klart at den forventede overskridelsen ville bli på i overkant av 106 mill. kroner, dvs. 36 mill. kroner dyrere enn antatt i april samme år. Også denne overskridelsen skal behandles i henhold til statlige regler om bompengefinansiering omtalt ovenfor. I praksis innebærer dette at ytterligere om lag 2,5 mill. kroner må dekkes inn via bompengeselskapet, ut over det som lå til grunn ved beregning av avgiftene i april 2009. I tillegg har flere brukere av den avgiftsbelastede strekningen enn opprinnelig forutsatt, inngått avtale med ulike aktører som gir rabatt på bruk av strekningen. Dette har ført til at gjennomsnitts-taksten er lavere enn forutsatt (13,7 kroner mot 14,5 kroner). Side 13 av 18
Sak 36/13 Med dagens takster vil Gausdalsvegen AS ikke kunne nedbetale lånegjelden innenfor den opprinnelige tidsrammen på 15 år. I bompengeproposisjonen for vegen (St.prp.nr. 35 (2006-2007)) er det tatt høyde for at en slik situasjon kan oppstå: «Dersom økonomien i prosjektet blir svakare enn føresett, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet auke takstane med inntil 20 pst. og forlenge innkrevjingsperioden med inntil 5 år». Selskapet har derfor søkt Statens vegvesen om å få øke takstene med ca. 10 %. Vegvesenet har gjort en ny faglig vurdering av prosjektet og kommet til at dette sannsynligvis er for lite til å sikre at nedbetalingstiden blir som forutsatt, d.v.s. 15 år. Etter samtaler mellom vegvesenet og Gausdalsvegen AS har man derfor blitt enige om å foreslå øke takstene til 21 kroner for lett bil og 42 kroner for tung bil. Dette tilsvarer en takstøkning på om lag 15 %. VURDERING: Det er rundt 1000 personer som bor i Gausdal og arbeider i Lillehammer, og i underkant av 300 som pendler motsatt vei. Med vanlig arbeidstidsordning (230 arbeidsdager i året) vil merutgiftene for en person som bruker privatbil på jobb og ikke har tegnet abonnement bli på 1.380 kroner pr. år. For de som har en abonnementsavtale blir økningen mindre. Bompenger er vanligvis ikke en del av fradragsberettigete reiseutgifter når det gjelder beskatning av lønnsmottakere og det vil derfor være bruker som tar hele belastningen ved en takstøkning. Når det gjelder næringsdrivende og tunge biler er de økonomiske effektene vanskelige å beregne, men med tilsvarende forutsetninger som nevnt ovenfor vil merutgiften for tung bil uten abonnement være på 2.760 pr. år. Et viktig argument for å øke bruken av abonnementsordninger, som blant annet blir trukket fram i den pågående debatten om å gjøre bombrikke obligatorisk også for lette kjøretøy, er at dette reduserer bompengeselskapenes administrasjonskostnader betraktelig. Sånn sett burde det at flere enn forutsatt har abonnement påvirke Gausdalsvegen AS sine kostnader i positiv retning. I følge Statens vegvesen er dette indirekte hensyntatt, ved at man har basert beregningene som ledet til forslaget om 15 % takstøkning på faktiske og inntekter og utgifter. I bompengeproposisjonen ble det regnet med at innføring av bompenger på FV 255 ville føre til at trafikken ble redusert med om lag 15 %. I følge Statens vegvesen har denne forutsetningen vist seg å stemme ganske bra. Man regner imidlertid ikke med noen tilsvarende effekt hvis taksten økes med 15 %, og støtter seg på erfaringer fra tilsvarende takstøkninger i anlegg i Østfold og Oslo. På spørsmål om det er mulig å kombinere takstøkning og forlenget innkrevingstid, og om dette har vært vurdert, viser vegvesenet til bompengeproposisjonen (se sitat tidligere i saken) og til at det «er vanlig praksis at man først justerer opp takstene med inntil 20 %, og så har man endret innkrevingstid som et tilleggsverktøy dersom takstendringene i seg selv ikke er tilstrekkelig». Et av del-prosjektene som finansieres gjennom bompengeinnkreving på Fv 255 er opptrekksarmen fra E6 til Fv 312 på Storhove. Dette del-prosjektet ble opprinnelig kostnadsberegnet til 25 mill. kroner (i bompengeproposisjonen), og ble i oktober 2009 anslått til å ville koste 59,2 mill. kroner. I januar 2013 er kostnadsanslaget steget til 80 mill. kroner. Oppstart er planlagt i løpet av 2013. Side 14 av 18
Sak 36/13 Fullføringen av dette del-prosjektet kunne teknisk sett påvirke bompengegrunnlaget, noe som i seg selv kan tale for å utsette spørsmålet om takstøkning. Statens vegvesen opplyser imidlertid at man har tatt høyde for dette ved å beregne de foreslåtte takstene med utgangspunkt i maksimalt bompengebidrag. Kostander som måtte påløpe utover dette, vil i sin helhet bli belastet Oppland fylkeskommune, og vil ikke påvirke det totale bompengebidraget. Konklusjon: En takstøkning har størst effekt jo tidligere i prosjektet den iverksettes. En utsettelse kunne føre til takstene må økes med mer enn det som nå er forslaget for å oppnå samme effekt. Rådmannen anbefaler derfor formannskapet om å ta den foreslåtte takstøkningen til orientering. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet tar forslaget fra Statens vegvesen om å endre takstene i bompengeanleggene ved Gausdalsvegen til etterretning. Side 15 av 18
Gausdal kommune 16 Ark.: 068 Arkivsaksnr.: 11/1488 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 37/13 Formannskapet 16.04.2013 / Kommunestyret Saksbehandler: Randi Stetrud REVDIERTE VEDTEKTER IKA OPPLANDENE Vedlegg: Forslag til nye vedtekter Rapport fra styremøte i IKA 071112 SAMMENDRAG: Den opprinnelige modellen for prissetting av tjenester som kjøpes fra IKA har vist seg å være komplisert og uhensiktsmessig for et så omfattende samarbeid som IKA er. En ny modell for prissetting av den årlige kontingenten krever en endring av ordlyden i vedtektene. Denne endringen må godkjennes likelydende av alle samarbeidskommunenes kommunestyrer. Det foreslås at Gausdal kommune vedtar forslag til nye vedtekter for det interkommunale arkivsamarbeidet «IKA Opplandene» SAKSOPPLYSNINGER: IKA opplandene ivaretar arkivfaglige oppgaver for flere kommuner i Oppland og Hedmark. IKA Opplandene har eget styre hvor hver kommune er representert gjennom en regionsrepresentant. Gausdal kommune har i flere år hatt avtale om kjøp av hylleplass og deponering av eldre arkiver med Oppland Fylkesarkiv. Hensikten har vært å sikre bevaring av arkiver i samsvar med arkivlovens bestemmelser. Ettersom saksbehandlingssystemene og arkivene blir mer og mer helelektroniske, vil behovet for bistand fra IKA øke, og tjenestene forandres. Ut fra de opplysninger vi har vil ikke dette medføre særlig økonomiske forandringer for kommunen. IKA Opplandene vedtok på eiermøtet i 2012: 1. Styret får i oppgave å synliggjøre fylkeskommunens årlige bidrag som medlem av IKAO. Dette innarbeides i budsjettet for 2013. 2. Dagens bestemmelser for prising av tjenester må samtidig gjennomgås. 3. Styret får i oppgave å vurdere gjeldende organisasjonsform opp mot andre samarbeidsmodeller, herunder en gjennomgang av vedtektene. Dette legges fram i eiermøtet 2013. Oppfølgingspunktene innarbeides i handlingsplanen. Styret fulgte opp og satte ned ei arbeidsgruppe til å følge opp eiermøtets bestilling. Styret vedtok arbeidsgruppas rapport i møte 7.11.2012. Side 16 av 18
Sak 37/13 Rapporten ble behandlet i eiermøtet 21.02 og vedtatt med følgende ordlyd: «Rapportens hovedkonklusjoner Jfr. eiermøtets bestilling sak 5. 2012, godkjennes. Ny prismodell iverksettes fra 1.1.2013. Forslag til ny ordlyd i 7 godkjennes. Tittel endres fra «Organisatoriske forhold» til «Betaling medlemskommuner». Nødvendig vedtektsendring av 7 legges fram for det enkelte kommunestyre/fylkesting ved første anledning. Styret oversendes vedtak fra den enkelte kommune.» VURDERING: Den opprinnelige modellen for prissetting har vist seg å være både komplisert og uhensiktsmessig for et så omfattende samarbeid, pr. dato 41 er kommuner med i samarbeidet. Omfanget av arkiver som skal deponeres, både papirarkiver og elektroniske, har resultert i utvidelse av magasinkapasitet og økt bemanning. Som det framgår av vedtaket forutsetter en ny modell for prissetting av den årlige kontingenten en endring av vedtektenes 7. Vedtatt forslag til ny ordlyd av 7 : «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Som kjent er det interkommunale samarbeidet IKA Opplandene basert på Kommunelovens 27, og utgjør ikke et eget rettssubjekt. En vedtektsendring krever derfor et likelydende vedtak i alle kommunestyrene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til nødvendig endring av 7 i vedtektene for IKA Opplandene. Ordlyden i ny 7: Betaling medlemskommuner «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Side 17 av 18
Sak 37/13 Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Ny prismodell iverksettes fra 1.1.2013. Side 18 av 18