Namsosmodellen gjelder for alle ansatte i Namsos kommune, når de har en undring eller bekymring for et barn eller en forelder. Namsosmodellen gjelder

Namsosmodellen gjelder for alle ansatte i Namsos kommune, når de har en undring eller bekymring for et barn eller en forelder. Namsosmodellen gjelder også for foreldre, barn og ungdom som ønsker hjelp. Dette dokumentet er laget for barnehageansatte og viser hvordan man går frem ved undring eller bekymring for et barn. Skjema og kontaktopplysninger til aktuelle samarbeidspartnere finnes vedlagt. Prosjektkoordinator Hege Aar og Kommunepsykolog Lotte Fossland, februar 2014

Innhold Innhold... 1 1 Bakgrunn og forankring av Namsosmodellen... 2 2 Flytskjema... 3 3 Når vi undrer oss... 4 3.1 Når undrer vi oss?... 4 3.2 En undringssamtale med foreldre... 4 3.2.1 Forberedelse til samtalen... 5 3.2.2 Gjennomføring av samtalen... 5 4 Beskyttelsesfaktorer... 6 4.1 Beskyttelsesfaktorer hos barnet... 6 4.2 Beskyttelsesfaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie... 6 4.3 Beskyttelsesfaktorer i barnehagen... 6 5 Risikofaktorer... 7 5.1 Risikofaktorer hos barnet... 7 5.2 Risikofaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie:... 7 5.3 Risikofaktorer i øvrig nettverk og samfunn:... 8 6 Tegn på mistilpasning / skjevutvikling hos barn... 9 6.1 Barnets atferd... 9 6.2 Barnets motorikk... 9 6.3 Barnets følelsesmessige regulering... 9 6.4 Søvn, spising og dotrening... 9 6.5 Sosiale forhold ved barnet... 10 7 Psykiske vansker hos foreldre... 10 8 Samarbeid med andre instanser... 11 8.1 Førskoleteam... 11 8.2 Utvidet helsestasjon... 12 8.3 Familieteam... 12 8.4 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste... 13 8.5 Midtre Namdal samkommune barnevern... 13 8.6 Felles retningslinjer for en Kontaktperson... 14 8.7 Felles retningslinjer for et Samarbeidsmøte... 15 9 VEDLEGG 1; Skjema for Loggføring... 16 10 VEDLEEGG 2; Skjema for Samarbeidsplan... 17

1 Bakgrunn og forankring av Namsosmodellen Modellkommuneforsøket (2007-2014) er en nasjonal satsning for å nå barn fra graviditet til førskolealder som har foreldre/foresatte med har psykiske vansker, rusmiddel problematikk eller hvor det er vold i nære relasjoner. Målet er å utvikle en modell for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år og deres familier. Namsosmodellen når vi undrer oss, er en videreføring av modellkommuneforsøket. Namsosmodellen er gjeldende for alle barn i alle aldre der det er behov for ekstra hjelp og støtte. Dette dokumentet omhandler de minste barna, 0-6 år. Produktet er et resultat av arbeid gjort fra 2007 gjennom arbeidsgruppa, styringsgruppa og prosjektleder for modellkommuneforsøket. TSG opprettet i juni 2013 en tverretatlig arbeidsgruppe for arbeidet med og implementering av Namsosmodellen. Namsosmodellen skal gjelde for alle tjenesteområder i Namsos kommune, både de som har kontakt med barn og de som møter foreldrene. Målet er å komme til så tidlig så mulig med gode og hjelpsomme tiltak. Namsosmodellen er inspirert av andre modellkommuner, vi vil rette en stor takk til; Aurskog-Høland-, Lørenskog- og Steinkjer kommune, som vi har hentet mye inspirasjon fra! Namsosmodellen 0-6 år består av et flytskjema med hyperkoblinger til beskrivelser og aktuelle skjemaer og kontaktinformasjon. Det er også laget en handlingsveileder som er rettet mot barnehageansatte. Namsosmodellen er gjort tilgjengelig slik: Flytskjema i A3 format som skal være synlig på alle tjenestesteder Elektronisk versjon i kvalitetssystemet (intranett) og kommunens hjemmesider (internett) En papirversjon i ringperm i alle barnehager Modellkommuneforsøket er administrativt og politisk forankret på kommunalt nivå. Det er vedtatt at kommunen skal være en foregangskommune i forhold til barn som har foreldre med psykiske vansker og/ eller rusproblemer. Modellkommuneforsøket er beskrevet i alle handlingsplaner som Omsorgsplanen 2015, Ruspolitisk handlingsplan, Handlingsplan for Forebyggende arbeid, barn og unge 0-23 år (2010-1014), Handlingsplan mot vold og Handlingsplan for psykisk helsearbeid (2013-2017). Ansvarlig for videre implementering, vedlikehold og evaluering av modellen ligger hos Tverrfaglig styringsgruppe (TSG). TSG har ansvar for alt forebyggende arbeid i forhold til barn og unge i Namsos kommune. TSG består av Helse- og omsorgssjef, oppvekstsjef, barnehagesjef, kultursjef, leder helsestasjonen, leder for PPT i Midtre Namdal Samkommune, leder for barnevernstjenesten MNS og SLT koordinator for Namsos kommune. I løpet av våren 2014 skal TSG sikre at nødvendig rapportering skjer til administrativt/politisk nivå. Alle ansatte i Namsos kommune skal være kjent med Namsosmodellen og vite hva de skal gjøre når de undrer seg, eller får en bekymring for et barn, ungdom eller en forelder. Målet er tidlig innsats med et fokus på at sammen blir vi bedre tverrfaglig samhandling. Foreldre skal gjøres kjent med hvor de tar kontakt for hjelp. Barn og ungdom skal også vite hvordan de kommer i kontakt med voksne som kan hjelpe dem når ting er vanskelig. Vi vil videre skrive foreldre som samlebetegnelse for foreldre/foresatte. Namsosmodellen skal evalueres kontiunuerlig, og første gang høsten 2014.

2 Flytskjema Når vi undrer oss over et barn skal vi undre oss sammen med foreldre, kollegaer og samarbeidspartnere Undring eller bekymring skal føre til tidlig innsats og riktige tiltak Dette flytskjemaet forplikter alle som jobber med barn og familier Ved mistanke om rus, vold eller seksuelle overgrep skal barneverntjenesten meldes direkte For lavterskelhjelp kan foreldrene selv ta kontakt med Familieteam eller Utvidet helsestasjon. Klikk på understreket tekst for å lese retningslinjer og skjema 1. Vi klarer det selv i samarbeid med foreldre/ foresatte Barnehager: Ved undring/bekymring rundt et barn skal man skrive ned det man ser og reflektere over eget samspill med barnet (Loggføring). Innen tre uker skal man invitere foreldre/foresatte til en undringssamtale der man sammen snakker om situasjonen til barnet. Foreldre/ foresatte er våre viktigste samarbeidspartnere! Lag en samarbeidsplan sammen med foreldrene. Gjør avtale om å evaluere planen innen kort tid (2 uker?) Helsestasjons- og svangerskapskontroller: Ved undring/bekymring tar helsesøster/jordmor det opp med foreldre/den gravide med en gang, setter opp ekstrakonsultasjoner eller drøfter saken internt på helsestasjonen for avklaring av hjelpebehov. 2.1 Barnet får det bedre 2.2 Barnet får det ikke bedre. Saken drøftes i førskoleteam 2.3 Ikke tegn til bedring/forverring: Henvisning til andre Foreldre og barnehage/helsestasjon fortsetter å samarbeide om å støtte barnet/den gravide i den positive utviklingen. Invitere foreldre til en ny samtale der det formidles at man ikke ser tegn til endring som forventet Barnehagen foreslår å drøfte barnet i førskoleteam som er et tverrfaglig rådgivende team, be om samtykke fra foreldre. Barnehage/helsesøster/jordmor foreslår henvendelse til Utvidet helsestasjon eller Familieteam Foreldrene skal ha en kontaktperson Saker for PPT, Fysio-/ ergoterapi, Barnevern, Familievernkontoret, Utvidet helsestasjon eller Familieteam kan meldes inn av foreldre, barnehage eller Helsestasjon Barnet henvises BUPP eller HAB av foreldre gjennom fastlege eller barnevern. 3.1 Barnet får det bedre. Samarbeidspartnere er gode på å involvere og informere hverandre og foreldre slik at barnet fortsetter å bli støttet i sin utvikling 3.2 Barnet får det ikke bedre. Fokus på samarbeidet Kontaktperson inviterer til et samarbeidsmøte der man går gjennom saken. Se på om man har en felles forståelse og felles mål for arbeidet. 3.3 Tiltakene hjelper ikke Henvisning til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Habiliteringstjenesten for barn Vurdere bekymringsmelding til barnevern 4. Det samtykkes ikke i å søke hjelp fra andre fagpersoner. Lytt til foreldres vurdering, og anerkjenner deres rett til å takke nei til tilbud om hjelp. Vær tydelig på barnets behov slik du vurderer det. Fortelle at du som offentlig ansatt har meldeplikt til barnevernet ved alvorlig bekymring. Melding kan sendes barnevern uavhengig av foreldrenes samtykke. Vi har alle en selvstendig meldeplikt.

3 Når vi undrer oss Når vi undrer oss eller har en bekymring for et barn skal vi ikke vente og tenke at det vil gå over av seg selv, men skrive ned undringen og drøfte med kolleger og foreldre. Selv små signaler fra barn kan bety at barnet trenger ekstra støtte og oppfølging. Vi har som mål å skape gode relasjoner og rammer for barnet. Slik kan vi hindre at barn utvikler vansker i utgangspunktet. 3.1 Når undrer vi oss? Det kan være mange grunner til at vi begynner å undre oss over et barn. Det kan starte med en følelse vi får når vi er sammen med barnet. Du kan kjenne at det er vanskelig å få til et psoitivt samspill, at barnet viser sinne, gir lite av seg selv eller vil trøstes hele tida. Det kan være at du blir sittende igjen med en følelse av noe, du føler deg kanskje litt oppgitt, utålmodig eller tom og trist? Da er det lurt å sortere egne tanker og følelser; hvorfor har jeg det slik, hva kan det være i kontakten min med dette barnet som skaper denne undringen? Noen barn gir mer tydelige signaler på hvordan de har det. Da er det lettere å sortere hva det handler om. Det kan også være ting i kontakten din med foreldrene du reagerer litt på, eller rollen din i en hente-bringe situasjon. Det kan være at vi registrerer mange risikofaktorer som omgir barnet/familien eller mangel på beskyttelsesfaktorer. Dette gir også grunn til å snakke med foreldrene, for å se om de trenger hjelp til å redusere risiko/eller at vi er ekstra opptatt av å se og forstå barnet (beskyttelsesfaktor). I alle tilfeller der vi undrer eller bekymrer oss over et barn skal vi skrive ned det vi tenker. Vi skal også ha gode rutiner for å diskutere med kolleger og foreldre. 3.2 En undringssamtale med foreldre Ansatte i barnehagen inviterer foreldre til det vi har kallt en undringssamtale så tidlig som mulig når man begynner å undre seg. Bruk litt tid på å observere barnet og tenk over egen kontakt med barnet, men ikke lengre enn 3 uker. Noen ganger kan man ikke vente så lenge men ta det opp med kolleger og foreldrene raskt. Relasjonen til foreldre er den første og viktigste relasjonen et barn deltar i. Barnets samspill med foreldre er den enkeltfaktoren som betyr mest for barnets psykiske helse. Derfor er det viktig at man alltid involverer foreldrene for å kunne gi barnet god støtte, og forebygge psykososiale vansker hos barnet. Målet med en undringssamtale er å åpne opp for felles undring og stille hypoteser i stedet for å gi tolkninger og svar. En hypotese kan være slik; jeg lurer på om Ola syns det er greit å sitte ved storbordet når han spiser? Jeg har lagt merke til at møter sjelden motstand, men åpner opp for undring hos foreldre. Dermed gjør vi foreldre til likeverdige parter og legger grunnlag for godt samarbeid. Barna er det kjæreste folk har, og det er lett å føle seg mistenkeliggjort og utilstrekkelig som forelder. En god regel er å ta opp undringen så tidlig som mulig, på en respektfull måte. Barnehagepersonalets evne til å lytte og anerkjenne er med å påvirke hvordan samarbeidet med foreldrene blir. Er man godt kjent med foreldrene og har en god relasjon er det lettere å ta opp undring/bekymring hvis det skulle oppstå.

3.2.1 Forberedelse til samtalen o En god forberedelse til en undringssamtale med foreldrene er å ha reflektert/tenkt over egen rolle i relasjonen til barnet o Hvordan påvirker barnet meg? o Hvordan påvirker jeg barnet? o Skriv ned ulike observasjoner av barnet, både det som er vanskelig for barnet og det som han/hun er god på o Sørg for at du har drøftet undringen din med en eller flere kollegaer o Benytt gjerne kartleggingsverktøy for å ha et faglig grunnlag for det du vil ta opp der dette er aktuelt. o Man skal kun undre seg og reflektere, ikke starte med fastlåste oppfatninger på forhånd. Vi skal beskrive det vi ser, ikke tolke. o Oppfordre begge foreldrene til å delta i samtalen sammen, evt hver for seg. 3.2.2 Gjennomføring av samtalen En undringssamtale er å undre seg sammen med foreldrene om hvordan barnet har det. Det er ikke den ansatte som er eksperten på barnet, men i fellesskap med foreldre kan vi få frem helheten barnet lever i, og utifra dette finne gode måter å møte barnet på. Kanskje skyldes vanskene noe på hjemmebane? Eller er det omvendt- at barnet ikke har gode nok rammer og voksne rundt seg i barnehagen? Ofte gir barnet uttrykk for mistrivsel både hjemme og i barnehagen, og vil ha god nytte av at alle voksne møter barnet på samme måte. Innledning; o Si hva som er årsaken til samtalen, f.eks jeg har undret meg litt over noe hos Ola i det siste og lurer på om dere har sett noe av det samme o Si noe om strukturen for samtalen; først vil jeg si noe om det jeg har sett og så vil jeg høre hva dere tenker om dette o Si at det er viktig å høre hva foreldrene mener og hvordan de forstår barnet sitt. Vi har ikke fasiten på hvordan ditt barn skal følges opp. Innhold; o Vi undrer oss sammen o Vi lytter o Vi sjekker ut om vi har forstått riktig o Vi anerkjenner foreldrenes meninger og respekterer at de kan ha andre meninger enn oss Avslutning; o Sjekke ut om samtalen ble grei: Er det noe vi har glemt å snakke om? Hvordan var det for dere å snakke om dette? Hvordan kan vi samarbeide godt om barnet ditt fremover? o Avslutte med å fylle ut en samarbeidsplan (se nedenfor) o Avtal neste møte Tilbake til flytskjema

4 Beskyttelsesfaktorer Med beskyttelsesfaktorer menes alt det som skaper gode og trygge omsorgs- og oppvekstvilkår. Beskyttelsesfaktorer kan fungere som et skjold mot at barn og unge utvikler psykiske vansker. Beskyttelsesfaktorer finner vi på flere nivå. 4.1 Beskyttelsesfaktorer hos barnet Medfødt robusthet og gode sosiale ferdigheter Kognitiv kapasitet og opplevelse av sammenheng Lett temperament Kreativitet og interesser Mestring og følelse av egenverd Selvstendighet og opplevelse av å styre viktige aspekter ved eget liv 4.2 Beskyttelsesfaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie Foreldres varme og utviklingsstøttende omsorg Foreldrenes deltagelse og interesse i barnets liv Konsistens i oppdragelse Foreldre som tillater barnet å motta hjelp fra andre Foreldre som selv får god sosial støtte fra naboer, venner og familie. 4.3 Beskyttelsesfaktorer i barnehagen Barnehageansatte er ofte sammen med barnet store deler av døgnet og får en spesiell rolle i forhold til å se og bekrefte barn på en positiv måte. Relasjoner som er preget av varme og omsorg vil være en viktig beskyttelsesfaktor for barnet. Dette kan man kalle at den voksne har god omsorgskompetanse. Omsorgskompetanse betyr at den voksne er sensitiv ovenfor barnets signaler, det kan være atferd, følelsesuttrykk eller måten barnet viser initiativ/engasjement på. Omsorgskompetanse handler også om en evne til å kjenne igjen og forstå sine egne reaksjoner slik at vi kan møte barnet med den riktige hjelpa.

5 Risikofaktorer Med risikofaktor menes forhold hos barnet eller i oppvekstmiljøet som kan gi økt sannsynlighet for negativ utvikling i fremtiden. En hovedregel er at jo flere risikofaktorer et barn utsettes for, dess større er sannsynligheten for at det utvikler psykiske vansker. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i sårbarhet når barn utsettes for risiko. Man må se på summen av risikofaktorer både i barnet, hos foreldrene, i samspillet og i miljøet rundt dem, for å vite hvor stor risiko eller sannsynlighet det er for videre skjevutvikling. De fleste barn har vansker på ett eller flere områder iløpet av oppveksten, og er omgitt av flere risikofaktorer. Det er når dette varer over tid at det er grunn til bekymring. 5.1 Risikofaktorer hos barnet Faktorer som innebærer økt risiko: Medfødte egenskaper som genetisk sårbarhet, sykdom eller funksjonshemminger Prematurt fødte barn Reservert temperamentstil som å være sky, aktivt tilbaketrekkende og utrygg. Utviklingsmessige milepæler nås ikke til rett tid som språk, motorikk etc. Oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker samt hyperaktivitet/ impulsivitet Lave intellektuelle evner som f.eks en generell utviklingsforsinkelse Forståelsesvansker både når det gjelder språk og sosiale -og emosjonelle utrykk Har vært vitne til eller utsatt for vold eller seksuelle overgrep Utsatt for alvorlig og langvarig mobbing Adoptert eller fosterhjemsplassert Virker forsømt, dårlig oppfølging i forhold til klær, mat, renslighet. Høyt fravær i barnehagen, kommer ikke til kontroller på helsestasjon osv. 5.2 Risikofaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie: Manglende nærhet i relasjon til foreldrene. Foreldre fremstår som rigide i holdninger, verdier og meninger når det gjelder oppfatning av barns utvikling, eller uklare og inkonsistente regler Arbeidsløshet og dårlig økonomi, evt. fattigdom Hyppig skifte av bolig eller utilstrekkelige boforhold Lite støtte i familien og/eller nettverket Konfliktfylt forhold mellom foreldrene Kriminalitet hos foreldre Rusmisbruk Vold eller trusler om vold mot barnet, mot barnets søsken eller mellom foreldre Moderat eller alvorlig psykiske lidelser hos en eller begge foreldrene Alvorlig somatisk sykdom eller dødsfall i familien Familier med uavklart status knyttet til oppholdstillatelse i landet

5.3 Risikofaktorer i øvrig nettverk og samfunn: I barnehagen o Stort gjennomtrekk av personale i barnehagen o Høy grad av stress og travelhet hos de ansatte kan føre til nedsatt sensitivitet ovenfor barna o Store barnegrupper i barnehagen o Voksne lite følelsesmessig tilgjengelig overfor barna, eller har lav omsorgskompetanse o Voksne gir lite støtte til barnets utforskning og samlek med andre barn o Betydelige motsetninger mellom den kulturen barnet vokser opp med i familien, versus den som er i barnehagen o Lite samhandling mellom hjemmet og barnehagen I nettverk/nabolag o Utrygt nærmiljø med svake sosiale nettverk o Liten eller ingen tilgang til andre støttende voksne i oppvekstmiljøet utenom barnehagen o Fattigdom, etnisk diskriminering og sosiale ulikheter

6 Tegn på mistilpasning / skjevutvikling hos barn Når et barn ikke har det bra merkes det på kontakten vår med barnet. Hvis den voksne er sensitiv for barnets signaler, for følelsesmessige uttrykk, gjensidighet i samspillet (blikkontakt, nysgjerrighet og initiativ) har man et godt utgangspunkt for å forstå barnet. Med tegn på mistilpasning/skjevutvikling menes atferd/oppførsel, følelsesmessige uttrykk, motorisk eller sosial fungering hos barnet. Listen nedenfor viser noen viktige tegn hos barn i aldersgrupen 1-6 år. Det som er normalt for ett barn trenger ikke være normalt for et annet. Det er når vi oppdager en endring i væremåte hos barnet, at barnet ikke fungerer som forventet ut fra alder eller at en uheldig utvikling varer over litt tid at det er grunn til undring eller bekymring. 6.1 Barnets atferd Vansker med å tilpasse seg forandringer i rutiner Lite avledbar i situasjoner Forkjærlighet for repetisjoner, mangel på variasjon Selvstimulerende atferd som f.eks repeterende bevegelser Stor frustrasjon hos barnet hjemme etter endt barnehagedag I leken: o o o o Ingen eller lite lek/rollespill. Mye avbrudd i leken. Lek som ikke er aldersadekvat Liten evne til egenledelse i frilek og/eller under organiserte rammer, avhengighet av voksne til støtte til utforskning Ofte lek med traumatiserende innhold, uten at det ender bra 6.2 Barnets motorikk Motorisk urolig Dårlig motorisk planlegging og klossethet Muskulære spenninger og/eller tilstivning Apatisk fremtoning Underreaksjon på sanser, for eksempel lyd/syn/berøring. 6.3 Barnets følelsesmessige regulering Engstelighet og/eller tristhet Irritabilitet og/eller raserianfall Lite følelsesuttrykk/ansiktsmimikk Har uforklarlige og raske humørsvingninger Påfallende klengete og sutrete, gråt 6.4 Søvn, spising og dotrening Problemer i forhold til dotrening som vegring, tisser på seg, hard mage/løs mage Vansker med å falle i søvn eller å sove, eller rastløs utilfredsstillende søvn Forstyrret spisemønster/spisevansker

6.5 Sosiale forhold ved barnet Ingen foretrukket tilknytningsperson i barnehagen, henvender seg lite til voksne Vansker med å etablere langvarige, gjensidige og positive vennskap med jevnaldrende Søker ikke trøst og/eller er vanskelig å trøste Svært pliktoppfyllende og ansvarsfull Lite selvhevdende overfor andre, barn og/eller voksne, barnet kommer lite til utrykk og gjør ikke egne behov gjeldende. Er styrende og kontrollerende overfor andre og i leken Liten eller manglende evne til innlevelse i andres følelsesmessige tilstand Har vansker med å se situasjoner fra flere sider, sort/hvit tenkning 7 Psykiske vansker hos foreldre Hvordan foreldrene har det påvirker hvordan barna har det! Hvis foreldre over en tid har det vanskelig i livet sitt kan dette påvirke barna. Men det trenger ikke være slik at barna påvirkes negativt om foreldre sliter med egne ting, det kommer an på graden av vansker og hvordan foreldrene takler egne vansker. Mange foreldre er flinke til å se og ivareta barna sine selv om de har det vanskelig. En viktig faktor for påvirkningen av foreldres psykiske vansker på barn er om foreldre/familien har god sosial støtte rundt seg. Foreldre med sosiale nettverk og støtte fra familie/venner klarer seg godt til tross for psykiske plager. Barnehagen bør ta en prat med foreldre om det hvis det kommer frem at familien lever isolert- kanskje er de nyinnflyttet i byen/bygda- og trenger litt hjelp med å bli kjent med andre. Dette vil være en beskyttelsesfaktor for barnet også. Samspillet med barnet kan i seg selv også være en årsak til at foreldre strever og føler lite mestring i foreldrerollen. Barn tilpasser seg i stor grad den situasjonen de lever i og de voksne de bor sammen med. Barnet kan ha ulike strategier for å oppnå trygghet og tilknytning. Noen ganger hjelper barnet mor og far og fungere best mulig i foreldrerollen. Noen tegn på at voksne har det vanskelig kan være at de er stresset og urolig ved bringing /henting av barnet i barnehage, er følelsesmessig svingende i kontakten med barnet og/eller personalet eller opleves trist/engstelig / deprimert/sliten. Hvis foreldre lukter alkohol/virker ruset skal man melde barneverntjenesten- i likhet med mistanke om alvorlig omsorgsvikt (rus, vold, seksuelle overgrep). Når du blir bekymret for foreldre skal vi på en respektfull måte spørre hvordan de har det- og om vi kan være til hjelp. Kanskje kan barnehagen legge noe til rette en periode? Eller kanskje trenger foreldre hjelp med å komme i kontakt med hjelpeapparat for sin egen del.

8 Samarbeid med andre instanser 8.1 Førskoleteam Førskoleteamet er et rådgivende team. Teamet er tverrfaglig sammensatt av representanter fra helsestasjon, PPT og barnevern. Ved behov bes det om deltagelse fra fysio- og ergoterapitjenesten, flyktningetjenesten eller rus- og psykisk helsetjeneste. Tidlig tverrfaglig drøfting av barn og familier det er bekymring rundt Problemstillinger kan være knyttet til søvn og mat, følelsesmessig fungering, kontaktevne, motorikk, språk, lekferdigheter, bekymringer rundt familieforhold eller andre ting. Førskoleteamet gir råd og veiledning om hva som bør være videre arbeid i saken og fyller ut en samarbeidsplan som barnehage og foreldre får en kopi av Førskoleteam er tilgjengelig ukentlig på torsdager: Kl 14.00-15.00 i sommerhalvåret (16 mai til 15 september) Kl 14.30-15.30 i vinterhalvåret (16 september til 15 mai) Møtene er på Familiens hus rom 9/10 eller i barnehagen etter avtale med førskoleteam Det er en fordel at saken er drøftet med foreldrene først, og at samtykke er innhentet. Hvis barnehagen er usikker på hvordan de skal ta opp sin bekymring med foreldre/foresatte, kan problemstillingen tas med til førskoleteamet anonymt. Foreldre og andre er også velkommen til å delta sammen med barnehagen. Du kan kontakte, innen dagen før møtet: Trude Thorsen (teamleder) tlf.: 482 98 787 trude.thorsen@namsos.kommune.no Bente S Rosset, tlf.: 977 84 330 bente.rosset@namsos.kommune.no Tilbake til flytskjema

8.2 Utvidet helsestasjon Målgruppen er barn som har vansker eller foreldre som strever med relasjonen og samspillet med barnet sitt. Utvidet helsestasjon er en styrking av det ordinære tilbudet ved helsestasjonen. Teamet består av familieterapeut, psykolog, psykologspesialist og helsesøster (i barn som pårørende stilling). Utvidet helsestasjon tilbyr samtaler og veiledning, utredning og behandling av barn i et korttidsperspektiv. Dette er en lavterskeltjeneste som skal bistå med tidlig intervensjon når det oppdages tegn til vansker hos barnet. Utvidet helsestasjon kan kontaktes av foreldrene selv, eller av førskoleteamet og andre samarbeidspartnere. Du kan kontakte: Hilde Ramstad (teamleder) Tlf.: 901 61 756 hilde.ramstad@namsos.kommune.no Familiens Hus ekspedisjon: 948 03003 8.3 Familieteam Målgruppen er familier med barn 0-6 år der foreldrene har psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Familieteam er et tverrfaglig team med fokus på tidlig intervenering, tilgjengelighet og samhandling. Teamet består av fagpersoner fra Helsestasjonen, Barnevern, Rus- og psykisk helsetjeneste og Fysio-/ Ergoterapitjenesten. Familieteamet samarbeider med andre og er et tillegg til det eksisterende hjelpetilbudet. Familieteamet tar imot henvendelser fra samarbeidspartnere eller fra foreldrene selv. Teamet gir også råd og veiledning til andre ansatte i forhold til utfordringer i familier der det er rus, vold eller psykiske vansker. Teamet kan treffes hver tirsdag og torsdag på Familiens Hus. Forespørselsskjema finnes her. Du kan kontakte: Heidi Hatland Nysæter: 476 04622 heidi-hatland.nysater@midtre-namdal.no Familiens Hus ekspedisjon: 948 03003 familieteamet@namsos.kommune.no Tilbake til flytskjema

8.4 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder først og fremst vurdering av behov for spesialpedagogisk tiltak for barn i førskolealder. PPT har som hovedmålsetting å ha et forebyggende perspektiv gjennom : Utredning, kartlegging, veiledning og sakkyndigvurdering, knyttet til enkeltbarn. Systemarbeid, kompetanse og organisasjons utvikling knyttet til barnehage. Samarbeide med andre kommunale hjelpe innstanser samt fylkeskommunale og statlige hjelpeinnstanser.( PHBU, Habiliterings tj og Rehab tj. Statlige ped. Støtte system) Du kan kontakte: PPT sin ekspedisjon på tlf 95998476 Henvisningsskjema finnes her. 8.5 Midtre Namdal samkommune barnevern Formålsparagraf 1-1. Formålet med denne loven er: Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid Å bidra til at barnog unge får trygge oppvekstvilkår Mer av aktuelt lovverk finnes her. Skjemaet «Bekymringsmelding» til barnevern finnes her. Du kan kontakte barnevernstjenesten på tlf: 476 65270 (hovednr) Tilbake til flytskjema

8.6 Felles retningslinjer for en Kontaktperson Kontaktperson oppnevnes når et barn/familie mottar hjelp fra en instans utenom barnehage/ordinær helsestasjonskontroll. Kontaktperson kan endres over tid men da skal foreldre vite dette og gjerne selv være med å bestemme hvem som skal ha denne rollen Den som er kontaktperson for familien/barnet har som ansvar å: Holde oversikt over hvilke samarbeidspartnere som er involvert i oppfølgingen Koordinere tiltakene rundt barnet/familien Kaller inn til samarbeidsmøter Spesielt ansvar for å sikre brukermedvirkning gjennom å lytte ordentlig til hva foreldre mener, og hva de trenger av hjelp og på hvilken måte hjelpa best kan gis. SAMTYKKE innnhentes fra foreldre på tverretatlig samarbeid. Før et samarbeidsmøte skal foreldrende være informert om møtet og hva som skal tas opp, og ha anledning til å møte hvis de ønsker det og det er formålstjenelig. Et samarbeidsmøte kan også avholdes som et rent fagmøte, uten foreldre tilstede. Samtykkeskjema finnes her. Tilbake til flytskjema

8.7 Felles retningslinjer for et Samarbeidsmøte Alle som jobber med barn og familier har gjennom Namsosmodellen forpliktet seg på å samarbeide med andre instanser såfremt det er gitt samtykke til dette fra foreldrene. Dette betyr at vi kan etterspørre samarbeid med hverandre, og vi skal prioritere å delta på samarbeidsmøter. Den som er kontaktperson klargjør med foreldre hva som er hensikten med et samarbeismøte, inviterer foreldrene med eller bringer inn deres synspunkter i møtene. Ofte når et barn strever og ikke får det bedre, kan samarbeidet settes på prøve. Det er lett å bli frustret og maktesløs, kanskje føler man seg lite flink i jobben sin. Da er det ekstra viktig å samarbeide med andre, og være åpen på at man som fagperson også kan stå fast. I vanskelige og komplekse saker er vi helt avhengig av innspill fra hverandre. Det skal ikke være noe nederlag å diskutere fremgangen i en sak med hverandre, kanskje er dette nøkkelen til ny innsikt og utvikling i arbeidet rundt barnet. Målsetning med et samarbeidsmøte er: Å få en felles forståelse av barnet og vanskene det har Å få en felles forståelse av hvilke tiltak som bør settes inn Avklare hvem som gjør hva fremover; ansvar og oppgaver Avklare når neste samarbeidsmøte skal være; vær tydelig på når vi forventer å se fremgang/endringer slik at ikke det drøyer ut for lenge før vi evaluerer. Retningslinjer for møtet: Vi lytter til hverandre Vi viser våre samarbeidspartnere respekt Vi deler på fagkunnskapen vår Vi viser barnet/foreldrene/familien respekt ved måten vi snakker om dem på Foreldre er våre viktigste samarbeidspartnere! Vi deler informasjon som er nødvendig for å samarbeide godt, men ikke all informasjon om barnet/foreldrene trenger å deles med alle. Vær forsikitig med særlig sensitiv informasjon som ikke er avtalt med foreldrene at det er greit å dele. Tenk over om informasjonen er viktig for fremgang i saken. Tilbake til flytskjema

9 VEDLEGG 1; Skjema for Loggføring Barnets navn og alder: Navn på ansatt: Dato: Beskrivelse av undring/bekymring Beskriv hvordan du tror barnet har det? Trivsel/mestring eller mistrivsel og hvordan uttrykker barnet dette. Konkretiser om du undrer deg over barnets atferd, lek, følelser, motorikk, språk, søvn eller spising? (beskriv) Hvordan er kontakten din med barnet? Har barnet tydelige initiativ/signaler? Hvilke signaler bruker han/hun? Undring rundt barnets samspill med ansatte, andre barn eller foreldrene? (beskriv) Tilbake til flytskjema

10 VEDLEEGG 2; Skjema for Samarbeidsplan Barnets navn og alder: Navn på barnehagen: Navn på kontaktperson: Mål Tiltak ansvarlig innen Evaluering/resultat Tilbake til flytskjema Sted: Dato: Navn på ansatt: Navn på foreldre/foresatte: Navn på andre samarbeidspartnere: