TILVALGSSPRÅK: TYSK/FRANSK/FINSK Astrid Løvaas og Kirsten Wagle: Port, 1995. Seilduk, sokker, regntøy, boblejakke SIDE 278 TILVALGSSPRÅK: TYSK
TYSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Tysk åpner for kontakt med store språkområder i Europa. Samtidig representerer det tyske språket en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt eget land langt tilbake i historien. I dag er tysk særlig aktuelt fordi den europeiske kontakten styrkes generelt innenfor alle samfunnsområder. Sammen med engelsk og fransk er tysk blant de mest brukte språkene i europeisk sammenheng, både kulturelt, økonomisk og i hverdagslivet. Ved å gjøre seg forstått på tysk og forstå mennesker som bruker tysk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskap. Slik får elevene mulighet til å bli kjent med en annen kultur. Det bidrar til andre tenkemåter og vil fremme forståelsen av forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturer, av språklig likeverd og av egen kulturtilhørighet. Tyskfaget er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Opplæringen i tysk bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på SIDE 279 TILVALGSSPRÅK: TYSK
sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å utforme sin egen språklæring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de tysktalende områdene. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet, der blant annet drama og musikk får en naturlig plass. Elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster, som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, bør derfor få spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til å utvikle innsikt i egen språklæring og progresjon. Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elever å lære tysk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språket på en motiverende og effektiv måte. Teknologien kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan snakke med mennesker fra nesten hele verden og kommunisere med mennesker som har tysk som morsmål. Denne direkte kontakten med språket innbyr også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter fire hovedområder: 1 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om tysk språk og språkets kulturelle sammenheng 4 Kunnskap om egen språklæring Områdene 1 og 2 er samlet under overskriften Møte med språket i muntlig. SIDE 280 TILVALGSSPRÅK: TYSK
Områdene 3 og 4 er samlet under overskriften Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring. Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke tysk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente tyske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap om tysk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på tysk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal åpne for innsikt i det å lære tysk, slik at elevene kan bli mer selvstendige og dyktigere som språkelever. Læreplanens to målområder samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder. F. Hundertwasser: Hüte tragen, 1982 SIDE 281 TILVALGSSPRÅK: TYSK
FELLES MÅL FOR FAGET MÅL OG HOVEDMOMENTER Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes evne til å bruke tysk muntlig og skriftlig og stimulere dem til å samhandle med mennesker fra tyskspråklige og andre kulturer Elevene skal utvikle evnen til å oppfatte det tyske språket, uttrykke seg og finne mening i tyske tekster. Elevene skal utvikle sin evne til å kommunisere på tysk. å utvikle elevenes bevissthet om kommunikasjonssituasjoner og tysk språkbruk og utvikle deres perspektiv på både den fremmede og egen kultur å fremme elevenes innsikt i det å lære tysk og deres evne til å ta hånd om egen tysklæring, slik at alle elever får gode muligheter til å lære språket og får et grunnlag for videre læring av tysk og andre språk Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring Elevene skal utvikle noe innsikt i språket som samhandling og som uttrykk for kultur. De skal utvikle innsikt i hvordan de kan arbeide med å lære seg tysk, og bli stadig mer selvstendige som språkbrukere. Hovedmomenter 8. klasse oppleve og danne seg et inntrykk av det tyske språket og tysk språkbruk ved å møte et allsidig utvalg av muntlige, skriftlige og visuelle tekster. Noen av tekstene skal være tekster som ikke er laget spesielt for språklæring (autentiske tekster) fra ulike tidsperioder, f eks kjente eventyr som «Hänsel und Gretel» og «Dornröschen», bibelske tekster som juleevangeliet, rim, regler, dikt og sanger som elevene kan kjenne igjen fra sitt eget språk, f eks «Alle Vögel sind schon da», tekster hentet fra medier, f eks tyske spillefilmer og dokumentarfilmer som er tekstet på et språk elevene kjenner, fjernsynsprogrammer, aviser, magasiner og sakprosatekster, f eks intervjuer, meningsmålinger, oppskrifter og brosjyrer finne fram til mening i muntlige og skriftlige tekster og bruke bilder, sanger og musikk for å leve seg inn i og skape mening i det de leser og lytter til, oppleve og erfare samspill med andre i arbeidet med tekstene SIDE 282 TILVALGSSPRÅK: TYSK
arbeide med å forstå og selv utforme ulike typer tekster der de også prøver å kommunisere med andre, f eks dikt, spill, rebuser, kryssord, intervjuer, postkort, oppskrifter, tegneserier og multimedietekster se likheter og ulikheter mellom tysk og norsk ved å bruke det de kan fra morsmålet og andre språk, og ved å sammenlikne originaltekster med oversettelser Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring gjennom arbeidet med tysk språk observere og undersøke regler og ulike ords funksjon i språket og øve seg i å gjenkjenne ord fra andre språk i de tyske tekstene de møter, venne seg til å bruke ordbøker og grammatikker som hjelpemidler i arbeidet med språket, hente stoff fra ulike kilder og bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap være med på å utforme gode læringssituasjoner og arbeidsformer i opplæringen, gjøre egne valg, samtale om arbeidet sitt med å lære språket og drøfte hva som kan gi hele elevgruppen gode vilkår for å lære tysk samtale om sin egen og om tyskspråklig kultur i tilknytning til arbeidet med tekster, bl a om tenkemåter, levevilkår, tradisjoner og skikker 9. klasse utforske muntlige og skriftlige tekster, skaffe seg kunnskaper om den sammenhengen tekstene står i; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger og noveller fra de ulike tysktalende områdene, f eks av Irina Korschunow, Erich Kästner og Christine Nöstlinger, utdrag av barnebøker og romaner, f eks av Johanna Spyri og Peter Härtling, eventyr, f eks «Frau Holle» og «Bremer Stadtmusikanten», sagn, som «Wilhelm Tell» og «Die Lorelei», dikt, f eks av Hermann Hesse, Bertolt Brecht og Roswitha Fröhlich, viser, tradisjonelle sanger, som «Wiegenlied» og «Komm, lieber Mai und mache», popog rocketekster, enkle sakprosatekster, f eks om kjente og ukjente personers liv arbeide med å utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre blant annet ved å bruke språket i samspill med uttrykksformer som bilder, musikk, sang, dans, drama, lage f eks video-, fotoog lydmontasje, små skuespill, portretter, dagbok, brev, oppslag, informasjonsmateriell arbeide med å tolke og uttrykke mening gjennom å lese, skrive, lytte, tale og samtale i ulike kommunikasjonssituasjoner bruke språket utenfor klasserommet både lokalt, regionalt og internasjonalt, f eks gjennom brev, telefon, faks, Internett og video- og lydopptak Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring sette seg inn i strukturer og regler i tysk på setnings- og tekstnivå for å kunne forstå og uttrykke seg, bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler i arbeidet med språket og få erfaring med å utforme øvingsoppgaver og utveksle disse med andre elever arbeide med å gjøre seg noe kjent med likheter og ulikheter mellom tysk og morsmålet ved å sammenlikne tekster på tysk og morsmålet definere egne læringsbehov, formulere læringsmål og vurdere egen utvikling og egen innsats i arbeid med språket sette seg inn i kultur- og samfunnsforhold i de tysktalende områdene, f eks geografi, SIDE 283 TILVALGSSPRÅK: TYSK
historie, kunst, kulturhistorie, styreform, og samtale om sin egen og om tyskspråklig kultur knyttet til arbeidet med tekstene og til kontakten med mennesker i Tyskland og i andre land 10. klasse arbeide med autentiske tekster; de skal ha tilgang til fortellinger av f eks Marie Luise Kaschnitz og Peter Bichsel, ungdomsbøker, moderne eventyr av f eks Michael Ende, dokumenter som Menneskerettighetserklæringen, formelle brev, salmer av f eks Martin Luther, folkeviser som «Es waren zwei Königskinder» og «Die Gedanken sind frei», utdrag av skuespill, sakprosatekster, f eks reisebeskrivelser, ordspråk og vitser lese, skrive, lytte, tale og samtale og bruke tysk til å greie ut om hendelser de har vært med på, fortellinger de har lest, og for eksempel filmer de har sett, fabulere og utfolde seg på språket i ulike kommunikasjonssituasjoner Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring lære seg strukturer, regler og former for tekstbinding i tysk språk som de kan nyttiggjøre seg for å fungere stadig bedre som språkbrukere, skaffe seg noe kjennskap til ordenes historie (etymologi) i det tyske språket og erfare hvordan kulturelle trekk ved en språksituasjon har betydning for språkbruk lære å bruke et bredt spekter av hjelpemidler for å løse problemer de møter i arbeidet med språket, og øke sin innsikt i hvordan informasjon som er nyttig i tyskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig manuelt eller elektronisk i klasserom og bibliotek samtale om og vurdere lærestoff og arbeidsmåter i forhold til målene for tyskfaget og gjøre valg som er nyttige for egen språklæring arbeide med kultur og samfunnsforhold i de tysktalende områdene knyttet til for eksempel fredsarbeid, kulturminner, natur og miljø gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid arbeide med å utforme ulike type tekster som også kan brukes i kommunikasjon med andre, f eks eventyr, fortellinger, hørespill, reklametekster, anmeldelser, og bruke tekster de møter, som forbilde og utgangspunkt for selv å ta i bruk språket muntlig og skriftlig. knytte kontakt med mennesker i andre land, f eks gjennom ulike samarbeidsprosjekter der de blant annet formidler både majoritets- og minoritetskulturer i sitt eget land SIDE 284 TILVALGSSPRÅK: FRANSK
FRANSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Fransk åpner for kontakt med store språkområder i Europa. Samtidig representerer det franske språket en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt eget land langt tilbake i historien. I dag er fransk særlig aktuelt fordi den europeiske kontakten styrkes generelt innenfor alle samfunnsområder. Sammen med engelsk og tysk er fransk blant de mest brukte språkene i europeisk sammenheng, både kulturelt, økonomisk og i hverdagslivet. Ved å gjøre seg forstått på fransk og forstå mennesker som bruker fransk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskap. Slik får elevene mulighet til å bli kjent med en annen kultur. Det bidrar til andre tenkemåter og vil fremme forståelsen av forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturer, av språklig likeverd og av egen kulturtilhørighet. Opplæringen i fransk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Franskfaget bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rek- SIDE 285 TILVALGSSPRÅK: FRANSK
kefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å utforme sin egen språklæring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de fransktalende områdene. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet, der blant annet drama og musikk får en naturlig plass. Elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster, som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, bør derfor få spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til å utvikle innsikt i egen språklæring og progresjon. Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elever å lære fransk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språket på en motiverende og effektiv måte. Teknologien kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan snakke med mennesker fra nesten hele verden og kommunisere med mennesker som har fransk som morsmål. Denne direkte kontakten med språket innbyr også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter fire hovedområder: 1 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om fransk språk og språkets kulturelle sammenheng 4 Kunnskap om egen språklæring Områdene 1 og 2 er samlet under overskriften Møte med språket i muntlig. Områdene 3 og 4 er samlet under overskriften Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring. SIDE 286 TILVALGSSPRÅK: FRANSK
Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke fransk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente franske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap om fransk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på fransk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal åpne for innsikt i det å lære fransk, slik at elevene kan bli mer selvstendige og dyktigere som språkelever. Læreplanens to målområder samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder. Henri de Toulouse Lautrec: La revue blanche, 1895. Plakat for et litteraturmagasin SIDE 287 TILVALGSSPRÅK: FRANSK
FELLES MÅL FOR FAGET MÅL OG HOVEDMOMENTER Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes evne til å bruke fransk muntlig og skriftlig og stimulere dem til å samhandle med mennesker fra franskspråklige og andre kulturer Elevene skal utvikle evnen til å oppfatte det franske språket, uttrykke seg og finne mening i franske tekster. Elevene skal utvikle sin evne til å kommunisere på fransk. å utvikle elevenes bevissthet om kommunikasjonssituasjoner og fransk språkbruk og utvikle deres perspektiv på både den fremmede og egen kultur å fremme elevenes innsikt i det å lære fransk og deres evne til å ta hånd om egen fransklæring, slik at alle elever får gode muligheter til å lære språket og får et grunnlag for videre læring av fransk og andre språk Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring Elevene skal utvikle noe innsikt i språket som samhandling og som uttrykk for kultur. De skal utvikle innsikt i hvordan de kan arbeide med å lære seg fransk, og bli stadig mer selvstendige som språkbrukere. Hovedmomenter 8. klasse oppleve og danne seg et inntrykk av det franske språket og fransk språkbruk ved å møte et allsidig utvalg av muntlige, skriftlige og visuelle tekster. Noen av tekstene skal være tekster som ikke er laget spesielt for språklæring, f eks autentiske tekster fra ulike tidsperioder, f eks kjente eventyr som «Blanche Neige», bibelske tekster, f eks juleevangeliet, sanger som elevene kan kjenne igjen fra sitt eget språk, f eks «Frère Jacques», rim, regler, dikt, tekster hentet fra medier, f eks bilder, franske spillefilmer og dokumentarfilmer som er tekstet på et språk elevene kjenner, fjernsynsprogrammer, aviser og magasiner og sakprosatekster, f eks intervjuer, meningsmålinger, oppskrifter og brosjyrer finne fram til mening i muntlige og skriftlige tekster og bruke bilder, sanger og musikk for å leve seg inn i og skape mening i det de leser og lytter til, oppleve og erfare samspill med andre i arbeidet med tekstene SIDE 288 TILVALGSSPRÅK: FRANSK
arbeide med å forstå og selv utforme ulike typer tekster der de også prøver å kommunisere med andre, f eks dikt, spill, rebuser, kryssord, intervjuer, postkort, oppskrifter, tegneserier og multimedietekster se likheter og ulikheter mellom fransk og norsk ved å bruke det de kan fra morsmålet og andre språk, og ved å sammenlikne originaltekster med oversettelser Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring gjennom arbeidet med fransk språk observere og undersøke regler og ulike ords funksjon i språket og øve seg i å gjenkjenne ord fra andre språk i de franske tekstene de møter, venne seg til å bruke ordbøker og grammatikker som hjelpemidler i arbeidet med språket, hente stoff fra ulike kilder og bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap være med på å utforme gode læringssituasjoner og arbeidsformer i opplæringen, gjøre egne valg, samtale om arbeidet sitt med å lære språket og drøfte hva som kan gi hele elevgruppen gode vilkår for å lære fransk samtale om sin egen og om fransk kultur i tilknytning til arbeidet med tekster, bl a om tenkemåter, levevilkår, tradisjoner og skikker 9. klasse utforske muntlige og skriftlige tekster, skaffe seg kunnskaper om den sammenhengen tekstene står i; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger, f eks fra «Le petit Nicolas» av Jean-Jacques Sempé og René Goscinny, eventyr, tegneserier, f eks av Claire Bretecher, viser, tradisjonelle sanger som «Avec mes sabots» og «Alouette», pop- og rocketekster, enkle sakprosatekster, f eks om kjente og ukjente kvinner og menns liv arbeide med å utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre blant annet ved å bruke språket i samspill med uttrykksformer som bilder, musikk, sang, dans, drama, lage f eks video-, fotoog lydmontasje, små skuespill, portretter, dagbok, brev, oppslag, informasjonsmateriell arbeide med å tolke og uttrykke mening gjennom å lese, skrive, lytte, tale og samtale i ulike kommunikasjonssituasjoner bruke språket utenfor klasserommet både lokalt, regionalt og internasjonalt, f eks gjennom brev, telefon, faks, Internett, video- og lydopptak Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring sette seg inn i strukturer og regler i fransk på setnings- og tekstnivå for å kunne forstå og uttrykke seg, bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler i arbeidet med språket og få erfaring med å utforme øvingsoppgaver og utveksle disse med andre elever arbeide med å gjøre seg noe kjent med likheter og ulikheter mellom fransk og morsmålet, ved å sammenlikne tekster på fransk og morsmålet definere egne læringsbehov, formulere læringsmål og vurdere egen utvikling og egen innsats i arbeid med språket sette seg inn i kultur- og samfunnsforhold i de fransktalende områdene, f eks geografi, historie, kunst, kulturhistorie, styreform og samtale om sin egen og om franskspråklig kultur knyttet til arbeidet med tekstene og til kontakten med mennesker i Frankrike og i andre land SIDE 289 TILVALGSSPRÅK: FRANSK
10. klasse arbeide med autentiske tekster; de skal ha tilgang til utdrag fra romaner av f eks Antoine Saint-Exupéry og Christiane Rochefort, fabler av f eks Jean de La Fontaine, eventyr av f eks Charles Perrault, utdrag av historiske dokumenter, f eks Menneskerettighetserklæringen, utdrag av skuespill, artikler fra aviser og magasiner, sakprosatekster, f eks reisebeskrivelser, ordspråk, vitser lese, skrive, lytte, tale og samtale og bruke fransk til å greie ut om hendelser de har vært med på, fortellinger de har lest, og for eksempel filmer de har sett, fabulere og utfolde seg på språket i ulike kommunikasjonssituasjoner lære å bruke et bredt spekter av hjelpemidler for å løse problemer de møter i arbeidet med språket, og øke sin innsikt i hvordan informasjon som er nyttig i franskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig manuelt eller elektronisk i klasserom og bibliotek samtale om og vurdere lærestoff og arbeidsmåter i forhold til målene for franskfaget og gjøre valg som er nyttige for egen språklæring arbeide med kultur og samfunnsforhold i de fransktalende områdene knyttet til for eksempel fredsarbeid, kulturminner, natur og miljø gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid arbeide med å utforme ulike type tekster som også kan brukes i kommunikasjon med andre, f eks eventyr, fortellinger, hørespill, reklametekster, anmeldelser, og bruke tekster de møter, som forbilde og utgangspunkt for selv å ta i bruk språket muntlig og skriftlig knytte kontakt med mennesker i andre land, f eks gjennom ulike samarbeidsprosjekter der de blant annet formidler både majoritets- og minoritetskulturer i sitt eget land Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring lære seg strukturer, regler og former for tekstbinding i fransk språk som de kan nyttiggjøre seg for å fungere stadig bedre som språkbrukere, skaffe seg noe kjennskap til ordenes historie (etymologi) i det franske språket, og erfare hvordan kulturelle trekk ved en språksituasjon har betydning for språkbruk SIDE 290 TILVALGSSPRÅK: FINSK
FINSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Finsk er et majoritetsspråk i Finland og et minoritetsspråk i Norge, Sverige og Russland. Kunnskaper i finsk språk og om finsk samfunnsliv er viktige i det norsk-finske samarbeidet. I dagens samfunn har Norge kontakt med nabolandet Finland på mange forskjellige plan: næringsliv, kultur, turisme, forskning, politisk samarbeid osv. I tillegg er kunnskaper i finsk språk og kultur viktig i det nordiske samarbeidet, i Barents-samarbeidet og i det europeiske samarbeidet. Finsk er også et EU-språk. Faget tar også utgangspunkt i det grunnlaget som finsk språk og kvensk og finsk kultur har i Norge. Faget skal bidra til å levendegjøre og videreutvikle det språklige og kulturelle mangfold som dette representerer. Ved å gjøre seg forstått på finsk og forstå mennesker som bruker finsk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskaper. Gjennom opplæringen i finsk tilvalgsfag vil elevene få både et majoritets- og et minoritetsperspektiv på språk og kultur. Dette utvider også elevenes forståelse av egen kulturtilhørighet. Finsk som tilvalgsspråk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Opplæringen i finsk bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. SIDE 291 TILVALGSSPRÅK: FINSK
Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å utforme sin egen språklæring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de finsktalende områdene. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet, der blant annet drama og musikk får en naturlig plass. Elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster, som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, bør derfor få spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til å utvikle innsikt i egen språklæring og progresjon. Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elever å lære finsk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språket på en motiverende og effektiv måte. Teknologien kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan snakke med mennesker fra nesten hele verden og kommunisere med mennesker som har finsk som morsmål. Denne direkte kontakten med språket innbyr også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter fire hovedområder: 1 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om finsk språk og språkets kulturelle sammenheng 4 Kunnskap om egen språklæring SIDE 292 TILVALGSSPRÅK: FINSK
Områdene 1 og 2 er samlet under overskriften Møte med språket i muntlig. Områdene 3 og 4 er samlet under overskriften Kunnskap om finsk språk, kultur og egen læring. Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke finsk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente finske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap om finsk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på finsk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal åpne for innsikt i det å lære finsk, slik at elevene kan bli mer selvstendige og dyktigere som språkelever. Læreplanens to hovedområder samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder. SIDE 293 TILVALGSSPRÅK: FINSK
FELLES MÅL FOR FAGET MÅL OG HOVEDMOMENTER Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes evne til å bruke finsk muntlig og skriftlig og stimulere dem til å samhandle med mennesker fra finskspråklige og andre kulturer Elevene skal utvikle evnen til å oppfatte det finske språket, uttrykke seg og finne mening i finske tekster. Elevene skal utvikle sin evne til å kommunisere på finsk. å utvikle elevenes bevissthet om kommunikasjonssituasjoner og finsk språkbruk og utvikle deres perspektiv på både den fremmede og egen kultur å fremme elevenes innsikt i det å lære finsk og deres evne til å ta hånd om egen finsklæring, slik at alle elever får gode muligheter til å lære språket og får et grunnlag for videre læring av finsk og andre språk Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring Elevene skal utvikle noe innsikt i språket som samhandling og som uttrykk for kultur. De skal utvikle innsikt i hvordan de kan arbeide med å lære seg finsk, og bli stadig mer selvstendige som språkbrukere. Hovedmomenter 8. klasse oppleve og danne seg et inntrykk av det finske språket og finsk språkbruk ved å møte et allsidig utvalg av muntlige, skriftlige og visuelle tekster. Noen av tekstene skal være tekster som ikke er laget spesielt for språklæring, f eks autentiske tekster fra ulike tidsperioder, finske og kvenske eventyr og fortellinger i oversettelse, f eks Turid Farbregd: Finske eventyr og Just Knud Qvigstad: Finske fortællinger fra Kvænangen og Nordreisa, tradisjonsstoff fra Finnskogen, rim, regler, ellinger, enkle dikt, kjente sanger som «Jaakko kulta», tradisjonelle kjente salmer, julesanger som «Maa on niin kaunis», tekster hentet fra medier, f eks finske (spille) filmer, f eks Muumilaakso, og dokumentarfilmer som er tekstet på et språk elevene kjenner, fjernsynsprogrammer, sakprosatekster, f eks oppskrifter og brosjyrer arbeide med å forstå og selv utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre, f eks dikt, spill, rebuser, kryss- SIDE 294 TILVALGSSPRÅK: FINSK
ord, intervjuer, postkort, oppskrifter, tegneserier og multimedietekster se likheter og ulikheter mellom finsk og norsk ved å bruke det de kan fra morsmålet og andre språk, og ved å sammenlikne originaltekster med oversettelser Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring gjennom arbeidet med finsk språk observere og undersøke regler og ulike ords funksjon i språket og øve seg i å gjenkjenne ord fra andre språk i de finske tekstene de møter, venne seg til å bruke ordbøker og grammatikker som hjelpemidler i arbeidet med språket, hente stoff fra ulike kilder og bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap være med på å utforme gode læringssituasjoner og arbeidsformer i opplæringen, gjøre egne valg, samtale om arbeidet sitt med å lære språket og drøfte hva som kan gi hele elevgruppen gode vilkår for å lære finsk få innblikk i Finlands kultur og samfunnsforhold og finsk og kvensk kultur i Norge i tilknytning til arbeidet med tekstene, bl a om tenkemåter, levevilkår, tradisjoner og skikker 9. klasse utforske muntlige og skriftlige tekster, skaffe seg kunnskaper om den sammenhengen tekstene står i; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger og skjønnlitterære tekster på finsk, oversatte noveller, f eks Eeva-Liisa Jor: Finland forteller, oversatte utdrag og ev filmatiseringer av kjent skjønnlitteratur, f eks «Kalevala», enkle sang- og visetekster, sakprosatekster som aviser og magasiner arbeide med å utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre blant annet ved å bruke språket i samspill med uttrykksformer som bilder, musikk, sang, dans og drama, lage f eks video-, foto- og lydmontasje, små skuespill, portretter, dagbok, brev, oppslag og informasjonsmateriell arbeide med å tolke og uttrykke mening gjennom å lese, skrive, lytte, tale og samtale i ulike kommunikasjonssituasjoner bruke språket utenfor klasserommet både lokalt, regionalt og internasjonalt, f eks gjennom brev, telefon, faks, Internett, video- og lydopptak Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring sette seg inn i strukturer og regler i finsk på setnings- og tekstnivå for å kunne forstå og uttrykke seg, bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler i arbeidet med språket, få erfaring med å utforme øvingsoppgaver og utveksle disse med andre elever arbeide med å gjøre seg noe kjent med likheter og ulikheter mellom finsk og morsmålet, ved å sammenlikne tekster på finsk og morsmålet definere egne læringsbehov, formulere læringsmål og vurdere egen utvikling og egen innsats i arbeid med språket sette seg inn kultur- og samfunnsforhold i kvensk- og finsktalende områder, f eks geografi, historie, kunst, kulturhistorie, styreform, og bli kjent med andre finsk-ugriske folk og språk, oppdage forskjeller og forbindelseslinjer mellom sin egen og språkområdets kultur SIDE 295 TILVALGSSPRÅK: FINSK
10. klasse arbeide med autentiske tekster; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger og eventyr på finsk, utdrag av romaner, f eks oversatte utdrag og ev filmatiseringer av «Seitsemän veljestä» av Aleksis Kivi, legender, dikt fra ulike finskspråklige samfunn, sanger, salmer, utdrag av skuespill, sakprosatekster, f eks intervjuer, reisebeskrivelser og ulike typer informasjonsmateriell lese, skrive, lytte, tale og samtale og bruke finsk til å greie ut om hendelser de har vært med på, fortellinger de har lest, og for eksempel filmer de har sett, fabulere og utfolde seg på språket i ulike kommunikasjonssituasjoner lære å bruke et bredt spekter av hjelpemidler for å løse problemer de møter i arbeidet med språket, og øke sin innsikt i hvordan informasjon som er nyttig i finskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig manuelt eller elektronisk i klasserom og bibliotek samtale om og vurdere lærestoff og arbeidsmåter i forhold til målene for finskfaget og gjøre valg som er nyttige for egen språklæring arbeide med kultur og samfunnsforhold i kvensk- og finsktalende områder knyttet til for eksempel fredsarbeid, kulturminner, natur og miljø gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid og i kontakt med andre finsk-ugriske folk og språk arbeide med å utforme ulike type tekster som også kan brukes i kommunikasjon med andre, f eks eventyr, fortellinger, hørespill, reklametekster, anmeldelser, og bruke tekster de møter, som forbilde og utgangspunkt for selv å ta i bruk språket muntlig og skriftlig knytte kontakt med mennesker i andre land, f eks gjennom ulike samarbeidsprosjekter der de blant annet formidler både majoritets- og minoritetskulturer i sitt eget land Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring lære seg strukturer, regler og former for tekstbinding i finsk språk som de kan nyttiggjøre seg for å fungere stadig bedre som språkbrukere, skaffe seg noe kjennskap til ordenes historie (etymologi) i det finske språket og erfare hvordan kulturelle trekk ved en språksituasjon har betydning for språkbruken SIDE 296 TILVALGSSPRÅK: FINSK
Helene Schjerfbeck: Jenta ved gjerdet II, 1943. Olje på lerret SIDE 297 TILVALGSSPRÅK: FINSK