Norsk FotballTrenerforening

O ffisielt organ for Norsk FotballTrenerforening Medlem av 16. årgang Nr 6 - Desember 2002

2 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 3

Å dyrke treneren der han er Av Cato Holm, leder NFT Trenerutvikling - hva innebærer det i vår idrett? Hvordan kan treneren daglig utvikle seg? Er vi i stand til å drive egenrefleksjon i tilstrekkelig grad? Bedre pedagoger Jeg satt i bilen på vei til jobben da innslaget om en skoleundersøkelse kom. Det ble konkludert med at de pedagogiske, og spesielt de metodiske, grepene synes mer viktige enn flere lærere pr elev og mer ressurser til skolen generelt. Interessant i seg selv, men neppe i min leder? Jeg ser faktisk en sammenheng til min innledning: De pedagogiske egenskapene hos treneren er kanskje det vi bør vie størst oppmerksomhet i vår streben etter bedre spillerutvikling. Det handler om noe annet enn fler trenere og mer penger. Etter min oppfatning dreier det seg også om å finne sin egen vei. Å bli så gode spillerutviklere som mulig basert på en norsk modell.ikke etter en Ajax-modell, fransk modell eller engelsk modell. Nei til toppklubbmonopol Jeg reagerer på at enkelte norske topptrenere, og for den saks skyld også NFF-representanter, mener at det riktige svaret er å samle ressursene i toppklubber. Jeg ser resonnementet, men mener det er feil. Det finnes uforløst potensiale hos en rekke trenere og miljøer der ute i vårt vidstrakte land, på det yttterste naust, på den nakne ø. Det må ikke sentraliseres vekk i en modell som ensidig dyrker skarve 14 tippeligaklubber som spillerutviklingsarena. Det finnes ikke dokumentert grunnlag for å hevde at en slik strategi er løsningen. Jeg vi hevde at vi må prioritere å få frem bilder av hva det vil si å være gode trenere på ulike nivåer i flest mulige miljøer. Det krever mer enn en lederartikkel å reflektere grundig over dette. Ta derfor med dere dette innspillet og se om dere kan bidra til at temaet lever videre i debattene på klubbhusene. Kanskje vanker det et leserbrev i FT? Coaching I tiden mellom cupfinale og juleribbe sendes noen på ferie, mens andre er i full gang med neste sesong. Mitt bidrag i juletida er at dere bør ta dere tid til dere selv skikkelig for å kunne gjøre med dere selv som dere gjør mot andre: - Observerer og registrerer du egne ferdigheter på grunnlag av utøveres tilbakemeldinger? - Evaluerer og reflekterer du tilstrekkelig over det som er presentert? - Finner du frem til aktuelle forbedringspotensialer og iverksetter tiltak? - Har du vurdert, og satt opp, en utviklingstrapp over et lengre tidsperspektiv for deg selv? - Har du din egen trenerutviklingsdagbok? - Har du en egen coach som gir deg tilbakemeldinger på prestasjoner? Å veilede andre trenere vil mange si er trenerkoordinatorens rolle. Gjerne det, men dagens trenerkoordinatorutdanning er ikke tilstrekkelig utviklet for å kunne ivareta dette.og kompetansen for å kunne være en slik coach, er mye mer omfattende enn som så. Igjen et tema vi kunne trekke opp i bladet vårt med bidrag fra dere. Å by seg frem I toppidrettsmiljøer i Norge spesielt i idretter med en mer lukket ferdighetsdefinisjon enn lagballspill er det et kjennetegn at man hele tiden søker etter å finne ut hvorfor andre er blitt gode. Man skaffer dokumentert kunnskap om dette. Hvordan kan vi bli flinkere til å gjøre liknende ting i fotball? Godfoten til Nils Arne i daglig åpenhet og i boka - er et eksempel på det å by seg frem med sine erfaringer, Drillo har bidratt vitenskaplig og populærvitenskaplig med rapporter og fagbøker. Men jeg vil ha mer fra flere! Og da helst empiri og etterprøvbar dokumentasjon. Min oppfordring til alle kollegaer er å bli enda mer opptatt av å eksperimentere med kunnskapene dere har, mest mulig praksisnært. De erfaringene dere kan tilegne dere gjennom slik virksomhet bør dere deretter dele med oss andre! Og husk gjerne at det må være lov å være annerledes. Til slutt ønskes god jul til dere alle! Nyt ribbe og lutefisk med god samvittighet og med et håp om at 2003 blir et nytt skritt på veien mot utvikling av unge spillere og eldre trenere. hilsen Cato Våre samarbeidspartnere: 4 FOTBALLTRENEREN 6/2002

Fotball- TRENEREN Organ for Norsk Fotballtrenerforening 16. Årgang Forsidefoto: Nils Arne og Bent tar farvel med Lerkendal Foto: Gorm Kallestad, Scanpix Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta Tlf. privat: 63 98 13 88.Arbeid: 22 59 01 60. Mobil: 913 50 483 E-mail: smbu@smbu.no Fax: 22 59 01 61 Nestleder: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund Tlf. privat: 52 73 61 48.Arbeid: 52 70 04 80. Mobil 906 12 942 E-mail: kjhaavaag@online.no Fax: 52 70 04 81. Tiltaksleder: Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo Tlf. privat: 22 16 49 68.Arbeid: 23 26 23 41. Mobil: 936 34 700. Fax: 23 26 24 14. E-mail: rolf.teigen@gbk.no Styrem.: Terje Skarsfjord, Balsfjordgt. 37, 9007 Tromsø Tlf. privat: 77 61 85 52.Arbeid: 77 60 26 17. Mobil: 951 91 525 E-mail: terje.skarsfjord@til.no Fax: 77 60 26 01 Styrem.: Lena Tyriberget, Kjelsåsveien 114, leil. 307, 0491 Oslo Tlf. mobil: 918 03 809. E-mail: tyriberget@netscape.net 1. varam.: Dag Opjordsmoen, Elgveien 36, 2830 Raufoss Tlf. arbeid: 61 19 87 04. Mobil: 970 77 069. Fax: 61 19 03 42 E-mail: adm@ril-fotball.no 2. varam.: Marius Gisvold, Bjørneveien 75B, 0773 Oslo Tlf. privat: 22 49 97 78.Arbeid: 22 82 75 00. Mobil: 908 92 661 E-mail: marius.gisvold@wr.no Fax: 22 82 75 01 Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening (NFT): NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Tlf. 38 08 78 58. Fax: 38 08 78 58. Mobil: 918 85 123 Organisasjonsnummer: NO 971 267 895 mva E-mail: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no NFT kjøper adm. tjenester av Teddy Moen Sportsservice: Teddy Moen Sportsservice, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand. «Fotballtreneren» - Redaksjon: Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak Tlf. privat: 64 93 39 62. Mob 957 85 245. E-mail: k-elveb@online.no Redaksjonskomite: Øyvind Larsen, Kildeveien 28C, 0590 Oslo Tlf. privat: 22 65 86 28.Arbeid: 23 26 23 51. Mobil: 952 41 127. E-mail: ovindl@nih.no Kjartan Bay, Schøyenbrynet 7, 0671 Oslo.Tlf. mobil: 452 81 182 E.mail: kjartanbay@hotmail.no Alf Gustavsen,Vinjesv. 9B, 1605 Fredrikstad Tlf. privat: 69 33 48 99.Arbeid: 69 13 81 00. Mobil: 959 38 785. Teddy Moen (se administrasjon) Annonsekonsulent: Kurt Hegre, Eskemyrv. 12, 4310 Hommersåk Tlf.: 51 84 45 13. Fax: 51 52 64 42. Mobil: 905 63 822 E-mail: k-hegre@online.no Juridisk konsulent:aasmund Sandland. Privat: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo. Tlf. arbeid: 24 11 78 50. Fax 24 11 78 51.Tlf. privat: 22 43 80 66. Mobil: 916 23 670. E-mail: aasmundsandland@oslo.online.no Våre samarbeidspartnere: Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder Postboks 134, 1851 Mysen.Tlf. 69 89 24 44. Fax 69 89 28 07 E-mail: ior@ior.no Internett: http://www.ior.no PosiCom AS, Postboks 787, 3603 Kongsberg, ved Einar W. Bolin, Tlf. 32 72 83 70. E-mail: salg@posicom.no Internett: www.posicom.no adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf. 61 13 65 00. Fax 61 13 65 85 E-mail: morten.johansen@adidas.no Internett: www.adidas.no Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes Tlf. 51 63 13 11. Fax: 51 63 71 81. E-mail: poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: 1.500 Neste nr kommer ca 15. februar. Stoffrist: 10. januar. Innhold 6.2002 Cupfinaleseminaret spesial! Velkommen: Løft for spiller- og trenerutvikling 6 Hurtigere spillere i fremtiden 6 VM i tall 7 Årets trenere 8 Paneldebatter: Talentutvikling 13-16 år 13 Presse og trenere 20 Work shop er: Spillerutvikling i FA 14 Fotballdimensjoner i teori og praksis 16 Pasningsdrill 17 Koordinasjon og hurtighet på tysk 18 Ikke noe nytt i U-19 EM 21 Stabækstilen 23 Jenter hos gutta 24 Krav til indreløper og sideback 24 Digital fintelekse? 26 Modell for lite land 26 Bokanmeldelse: Den nye grunnboka for B- og C-kurs 28 Faste spalter: Leder: Å dyrke treneren der han er 4 Fagforening: Årsmøtet 10 Smått og stort 11 Hvor var topptrenerne? 12 I bakrommet:tilbake på grusen 30 Neste nummer kommer i februar 2003! Da kan du blant annet lese om: - Studieturer til England - UEFT-symposium i Paris - Breddekonferansen i Bergen - Årets trenere 2002 - Nye favorittøvelser Sjekk også vår interaktive internettside http://www.trenerforeningen.no for info om NFT, stoff fra tidligere blader, lenker og annet! FOTBALLTRENEREN 6/2002 5

Cupfineseminaret 2002: Et løft for spiller- og trenerutvikling Av Kjetil Elvebakken, tekst og foto Årets Cupfinalseminar stod i spiller- og trenerutviklingens tegn! - Det startet med å ta utgangspunkt i lærdommene fra herrenes VM i Japan/Sør-Korea. Med dette i bakhodet gjøv vi løs på konsekvenser for spiller- og ferdighetsutvikling i work shop ene: Vi fikk ideer fra egne toppidrettsmiljøer og flere engelske analyser av den internasjonale situasjonen og egen satsing. Eller man kunne ty til something completely different - tysk grundighet i bevegelseslæring. Ikke minst ble vi vist en norsk vei trukket opp av den nye grunnboka for B- og C-kurs. Fire innslag demonstrerte at her snakker vi om et løft! I tillegg kom en variert meny av arbeidsøkter om alt fra krav til jentene, guttenes U 19 EM, digitale hjelpemidler, rolleanalyser, og praktisk trening av mottak og pasnings-ferdighet. I auditorium A debatterte man utvikling av 13-19 åringer på fredag, lørdag morgen ble forholdet mellom presse og trenere diskutert. I pakt med tradisjonen fikk man innblikk i cupfinalelagens siste tanker og forberedelser. Det ble delt ut priser og utmerkelser, før man rundet av med et årsmøte i NFT som led under en uheldig kollisjon med kvalik-kamp og kvinnefinale NFTs leder Cato Holm startet med å ønske 360 entusiastiske deltakere velkommen. Litt færre enn i fjor, noe som hovedsakelig skyldtes at man i år hadde prioritert NFTmedlemmer i påmeldingskøen. Enkelte, som tidligere år mest meldte seg på for å få tilgang til cupfinalebilletter, var da borte. Til gjengjeld opplevde NFT at flere benyttet anledningen til å tegne seg som medlem. Altså en gevinst for NFT flere medlemmer og motiverte deltakere! Cato tok utgangspunkt i Lars Saabye Christensens dikt Prolog. Her heter det at mesteren viser seg i begrensingen.noe å tenke på for de som tror at treneren skal ordne opp i alt? Deretter hilste Sigurd Dalen, fra husvert NIH, deltakerne. Han sa NIH var stolt av samarbeidet med NFT, og skrøt av standarden på seminaret. General og tiltaksleder Rolf Teigen burde kanskje solt seg litt i denne glansen, men var mer opptatt av å briefe oss i de siste småendringene i det ellers tvers i gjennom solide programmet. En av grunnene til det gode programmet og den solide gjestelista, ligger i forholdet til NFTs sponsorer og samarbeidspartnere. Derfor var det på sin plass at daglig leder Teddy Moen takket PosiCom (overtatt for Master Coach), Indre Østfold Reisebyrå (blir med 3 år til!) og Adidas (avslutter nå). Teddy understreket også jobben IØR gjør i forbindelse med de fulltegnede studiereisene til England i desember. Når det gjelder klær, kunne Teddy fortelle at Kappa Norge kommer inn fra nyttår. Det er blant annet snakk om at Kappa vil tilby NFTs medlemmer en egen kolleksjon. Og så var vi i gang. Resten av dette nummeret er viet seminaret. - God appetitt! Seminargeneral Rolf Teigen instruerer en student fra støtteapparatet Auditorium A - Vi er i gang! Høgmo om fremtidens spiller: Hurtigere i hode og bein Av Kjetil Elvebakken, tekst og foto U 21 sjefen Per-Mathias Høgmo var invitert for å skissere fremtidens spiller i lys av inntrykkene fra VM i Japan/Sør- Korea. Der var han til stede i NFFs observasjonsteam sammen med Øyvind Nilsen, Andreas Morisbak og Nils Johan Semb. Per-Mathias var krystallklar fremtidens spillere må ta hurtigere valg, utføre teknikkene raskere og med større presisjon. I tillegg må de være mer uforutsigbare i angrep. Vi lærte et nytt uttrykk denne helga combos! Høgmo og NFF har ikke trukket disse konklusjonene alene. Man har også deltatt på FIFA-treff med involverte landslagstrenere i etterkant av mesterskapet. Der har det blitt presentert tallmateriale som blant annet viser at over 1/4 av målene i VM kom etter dødball.av disse var andelen frispark rett i mål økende i forhold til 98. Man fant også en markant økning i mål og målsjanser etter overganger. I tillegg til at flere cross/diagonalpasninger var involvert. Combos med mindre tid og rom Ulike observatører var enige om at de suksessrike lagene hadde gode individualister. Som blant annet kunne stå for uforutsigbart kombinasjonsspill i Brasil kalt combos. Moderne fotball handler i stor grad om å unngå egne feil, 6 FOTBALLTRENEREN 6/2002

Per-Mathias Høgmo peker framover At Brasil vant, at alle deltakande verdsdelar var representerte med ein viss grad av suksess og at det likeeins var stor spreiing av lag som ikkje gjekk vidare (Frankrike, Argentina ) er vel kjent for dei fleste, så nok om det. At det var totalt 541 frispark i angrepssonen (the attacking third) var nok ikkje like kjent. Men det var det. Halvparten av måla kom frå dødballar. Frå kantane var det innsvingarar mot midten av målgården som var mest effektivt. Hjørnespark var og mest effektive når dei blei skrudd innover. Lawlor samanlikna grad av involvering i spelet for målvakta i forhold til Premier League, og fant at denne i VM var minsamtidig som man nådeløst utnytter motstanderens. Da er stabilitet i ferdigheter avgjørende. En tendens både i 98 og 02 var at laget som scorer først vinner (61 og 62 % sjanse). Alle er enige om at tempoet øker. Det innbærer at fremtidens toppspillere vil måtte gjøre hurtigere valg, raskere utførelse og større presisjon. Konkret snakker vi da om enda større betydning av eksplosivitet, styrke og spenst. At det blir enda viktigere med raske taktiske valg og hurtig ballbehandling. For eksempel gjennom omstillingshurtighet fra forsvar til angrep og rask balltransport med kontroll. Lære av Tyrkia og Sør-Korea Tyrkia imponerte mange under VM. Det er ikke mange år siden Norge var ranket foran dem. I år tok de bronse. Per- Mathias fant grunn til å minne om at vi snakker om en nasjon med 65 mill. innbyggere, likevel er det trekk ved deres tenkning som er interessante for oss. Trener Günes la selv blant annet vekt på satsing på egen spillestil, unge og moderne trenere, skaffe seg erfaring i mesterskap, treningskamper før mesterskap mot lag som liknet de man skulle møte. Hvorfor vant Brasil? FIFA-korpset mente samlet sett at blandingen av talent, combos, hurtighet, evne til å holde på ball når det var nødvendig og lagånd var det som var utslagsgivende. Mange var imponert over arbeidsintensiteten hos Sør- Korea. Forbløffede obeservatører hadde forgjeves ventet på at laget skulle bli straffet for tempoet sitt både defensivt og offensivt. De konsentrerte voldsomt i forsvar hissige som insekter og viste stor bevegelse også etter ballerobring. Høgmo viste videoklipp som illustrerte dem på sitt beste. Han mener at vi her ser noe av det vi kan vente oss mer av framover. Foto: Ramon Espinosa, AP/Scanpix Pablo Aimar viser eksempel på lavt tyngdepunkt og fart Metzelder og Aimar Hva er kvalitet individuelt? Hvilke av dagens spillere kan illustrere noe av det vi bør sikte mot framover? U 21 sjefen valgte å vise til Tysklands Metzelder som et eksempel på fremtidens forsvarer.videoutdrag fra hans innsats i VM bidro til å forklare hvordan et lag av denne kategorien kunne nå en finale.vi så en forvarer med vanvittig mental konsentrasjon i hver minste duell! En råsterk spiller med stor bevegelse og god timing som ofte brøt foran. Argentinas Aimar ble, til tross for lagets flopp, trukket fram som en ekstrem angriper. Høgmo viste klipp som illustrerte en utrolig kombinasjon av det tilsynelatende enkle og det spektakulære. Hurtighet blandet med utholdenhet. Balanse med og uten ball, førsteberøringer som tok av press, mange berøringer og føring i høyt tempo.andre ganger ett eller to tilslag. Situasjonsbestemte valg! Hva kjennetegner ditt talent? Per-Mathias ville ikke gi oss alle svarene. Men mente at å stresse tempo i ferdighetstreningen var en ramme vi måtte forholde oss til.og at vi i litt større grad skulle stimulere det uforutsigbare. Resten er opp til arbeidet sammen med spillerne. Han minnet om Kjell Schou Andreassens flysonemodell: Utfordringer tilpasset den enkeltes ferdighet og så presse grensene! Høgmo ba oss stille spørsmål ved om vi i vår observasjon og utvelgelse av talentet så muligheter eller ekskluderte? Kan vi med sikkerhet si hva unge ikke er i stand til å lære? Lette vi etter kjennetegn for talentet foran oss som kunne gi utvikling? Vær ydmyk, sa balsfjordingen og hilste kollegene! VM 2002 som tal-orgie Av Kjartan Bay Jim Lawlor er kampanalysator for FA og jobbar til dagleg med fotball på John Moore s University i Liverpool. Han presenterte statistikk frå sommarens VM i Japan/Korea og slo an tonen med følgande innleiing; All of this might not interest all of you, but I m presenting these statistics as if they were the ingredients in a free bar. You can take what you like, and that is very much it. Og tal blei det.skulle lika å sjå baren med like mange flasker som Lawler hadde tal. Han hadde delt forelesinga inn i fem. - Tilbakeblikk - Dødballar - Målmann, igangsetting - Brasil sin prestasjon - Suksesslaga kontra dei utan suksess FOTBALLTRENEREN 6/2002 7

dre. Dette truleg fordi dei blir satt tidlegare under press i PL, samt at VM-målvaktane tok færre frispark på eigen halvdel. (I angrepssonen sørga nok Chilavert for at det vart omvendt ). Brasil Brasil var neste tema. Underpunkt som effektivitet offensivt og defensivt, korleis måla blei scora, brudd, kor på banen brudda kom og grad av gjen- JIm Lawlor nombrudd var sentralt. Brasil scora 6 dødballmål, men heile 12 i fritt spel. Sju av dei tolv kom som resultat av crossballar.vidare hadde motstandarane svært liten uttelling. Brasil hadde stor grad av variasjon mellom kort og langt i angrepsoppbygginga. Mål kom både som følge av crossar, gjennomspeling sentralt og driblingar. Dei fleste pasningane gjekk framover på banen. Dei fleste måla kom innan eit tidsrom frå 5-15 sekund etter vunne possession. Fire av måla kom etter 0-2 pasningar, fire frå 3 pasningar og dei resterande fire frå pasningssekvensar på 5-8 (eller fleire) trekk. Klart flest brudd på eigen halvdel kunne tyda på at dei var lite aggressive i gjenvinningsfasen på angrepshalvdelen, men heller valgte å falla tilbake med mange spelarar (for så å forsøka å oppnå brudd med store rom å utnytta?). Mange spelarar var involvert langt framme i angrepsfasen, spesielt etter brudd. Vidare gjorde dei få defensive feil. Talmaterialet rundt Brasil blei samanlikna med tilsvarande tal som Frankrike hadde for fire år sidan. Det var mange likheter. Suksesslaga Tre hovedfaktorar skilte, statistisk sett, suksesslaga frå dei mindre suksessfulle i dette meisterskapet; grad av possession, grad av evne til gjennombrudd og effektivitet. Dei gode laga hadde fleire lange pasningssekvensar enn dei mindre gode (dei som ikkje gjekk vidare frå gruppespelet.). Dei gode laga hade fleire spelarar i samtidige bevegelse framover- dei våga meir. Og, ikkje overraskande kanskje, var dei gode laga langt meir effektive. Der Tyskland, Brasil,Tyrkia og Sør-Korea måtte ha sju sjansar i snitt for å scora, måtte dei som røyk i gruppespelet ha 22, altså meir enn tre gangar så mange. Talmaterialet som blei presentert var greit nok, og stemte sikkert. Men det som vel dei fleste ville vera meir interesserte i, ein viss grad av analyse kvifor det blei som det blei - var det svært lite av, utanom det ein kunne tenke seg til sjølve, då. Denne presentasjonen hadde ein ikkje behøvd å vera løna av FA for å klara. Lawlor kan heilt sikkert sitt fag. Bare synd at han i så liten grad fekk vist det når han først var her Trenerpriser Årets unge trener: Dag-Eilev Fagermo (KA Telemark fotballkrets og trener i Pors) Denne gangen delte NFT ut sine årets trener-priser i forkant av årsmøtet. En komite ledet av Karl Johan Haavaag hadde valgt å belønne disse to i år: Årets trener: Ivar Morten Normark (Ålesund FK) Vi siterer fra priskomiteens begrunnelse: Dag-Eilev Fagermo er tiltross for sin unge alder en svært erfaren fotballtrener.tidlig satset han på trenergjerningen, etter å han spilt sine barne- og ungdomssko ut på Raufoss. Han fikk nasjonal oppmerksomhet for sitt engasjerte trenervirke for kvinnelaget til Kjapp i de indre bygder av Telemark på inngangen av 90-tallet. Siden den gangen har veien gått via Skarphedin til i dag et heltidsengasjement innen fotballen som spillerutvikler i Telemark fotballkrets, og lagstrener i tradisjonsrike Pors. Dag-Eilev har vist stor interesse for fotballfaget. Han har brukt mye tid på å holde en dialog med andre trenere på ulike nivåer - for å søke mer viten og skaffe seg mer erfaring. Han er selv flink til å dele av sin kunnskap, og har gjennom sitt virke som KA, etablert et godt instruktørkorps av trenere i kretsens spillerutvikling. Vi siterer fra priskomiteens begrunnelse: Ivar Morten Normark har gjennom et langsiktig og målrettet arbeid hevet Ålesund FK fra å være en middelhavsfarer i 1.divisjon, til å ta steget opp i Tippeligaen og semifinale i Norgesmesterskapet denne sesongen. Selv om han i stor grad må dele disse prestasjonene med flere andre dyktige ledere samt spillere i klubben, har Ivar Morten framstått som en uredd trener med visjoner, og som er dyktig til å kommunisere sitt budskap. Han har skapt sin egen profil gjennom å være ærlig og åpen, samt sette fotballfaget i sentrum for sin virksomhet. Det siste har han ikke minst vist gjennom sin nærværelse og sitt engasjement i tiltak i regi av både NFF og Norsk Fotball-Trenerforening. Karl Johan Haavaag leter etter sjekken til årets unge trener - Dag Eilev Fagermo Ivar Morten Normark mottar prisen for Årets Trener 2002 fra NFT 8 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 9

FAGFORENING: Årsmøte i NFT Tid: Lørdag 2. november 2002 Sted: Norges Idrettshøgskole Referent: Bjørn Frode Strand Oppmøte: 28 stemmeberettigede medlemmer + samtlige styremedlemmer Referenten viser til sakslisten som fulgte med innkallingen. Denne ble fulgt punkt for punkt med unntak av prisutdelingen årets trener og årets unge trener som ble avholdt dagen før. Sakspapirene var på forhånd levert ut til medlemmene: Årsrapport Regnskap Budsjett Fem forslag til årsmøtet Valgkomiteens innstilling Revisjonsberetning Forslag til nye vedtekter Foreningens leder, Cato Holm, ønsket velkommen og sikret seg samtidig årsmøtets godkjennelse av fullmakter (sak 1) og godkjennelse av dagsorden (sak 2). Joar Hoff ble foreslått som dirigent og valgt ved akklamasjon (sak 3).Anders Fægri og Trond Tengesdal ble valgt som dessisorer ved akklamasjon (sak 4). Sak 5: Styrets årsrapport: - Ble gjennomgått av leder. Rapporten tok for seg ti punkter; møter, administrasjon, medlemmer, faglig virksomhet, fagforening, utvalg, samarbeidspartnere, fremtiden, andre forhold og valgkomité. Gledelig er det at medlemstallet har økt med 57 medlemmer på tross av 85 utmeldinger og 23 strykninger. NFT har byttet internettadresse til: www.trenerforeningen.no Fjorårets cupfinaleseminar hadde hele 407 deltakere og var således rekord, noe tilstedeværelsen av Århundrets trener (FIFA 2000) Rinus Michels skal ha en del av æren for. Som fagforening har NFT i år vært involvert i 23 konfliktsaker, og løst disse godt. NFT er blitt en forening som nyter respekt hos media og motparter i tvister. Avtalene med samarbeidspartnerne går alle ut ved årsskiftet 2002, men NFT har forlenget avtalen med Indre Østfold Reisebyrå ut 2005 (3 år). Man har også inngått en avtale på utstyrssiden med Kappa Norge AS/Sportsprofil Norge AS for de kommende 4 år (2006). Årsrapporten ble godkjent av salen uten kommentarer av noen art. handlinger. Begrunnelsen for hensiktsparagrafen var å bedre arbeidsforhold og rettsvern for foreningens medlemmer. Den mye omtalte paragrafen for straffebelagte handlinger ble foreslått nytt navn av styret til sanksjonsbelagte handlinger. Holm understreket at styret har kontinuitet og kompetanse og derfor kan begrunne sanksjonene. Roald Bruun-Hansen spurte etter sanksjonstilfeller. Holm informerte om to til tre tilfeller. Ofte løses konfliktene med en irettesettelse gjennom en telefonsamtale, dog etter mye informasjonssøk i forkant. Holm hevdet videre at folk er blitt mer høflige. Marius Gisvold mente at vedtakene må offentliggjøres medlemmene om de skal ha noen effekt. Joar Hoff foreslo at dette kunne skje gjennom Fotballtreneren (FT). Sak 8: Fastsettelse av godtgjørelse: - Styret foreslo selv denne godtgjørelsen til kr 0 for styremedlemmer, og at NFT fortsetter å kjøpe revisortjenesten. - Fastsettelse av godtgjørelse ble enstemmig vedtatt. Sak 9: Budsjett: - Det budsjetteres for 2003 med et overskudd på kroner 120.400. Ingen lønnsendringer vedrørende administrativ leder eller redaktøren av FT,men det vurderes på sikt å heve administrativ leders stilling til 100%. I tillegg vil man ha en godt betalt redaktør av FT og en godt betalt tiltaksleder. Roald Bruun-Hansen hyllet styret for overskudd, og sa at det var de ikke vant til på vestlandet. Marius Gisvold hevdet at fagforeningen og medlemmene ikke har mye utgifter til juridisk bistand. Cato mente at foreningen ikke må bruke penger på konflikter. Topp-fotballkonfliktene krever mye ressurser fra foreningen, og det er vi ikke tjent med.teddy skrøt av Cato Holms innsats i konfliktene med Moss og Lyn. - Budsjettet ble enstemmig vedtatt. Sak 10: Utdeling av priser: Formålet med utdeling av priser er å stimulere til økt aktivitet og satsing på treneryrket. Komiteen som har plukket ut årets vinnere har bestått av enkelte styremedlemmer i NFT, med Karl Johan Haavaag som leder. Hver prisvinner mottok plakett og diplom fra NFT, samt en reisesjekk på kr 5000 fra Indre Østfold Reisebyrå AS. Prisutdelingen for trenerprisene ble foretatt dagen før (fredag 1. november). Se derfor side 8 av bladet for mer om årets trenerpriser. Her bare gjentar vi Sak 6: Regnskap: - Administrativ leder Teddy Moen gikk i gjennom regnskapet uten spesielle kommentarer. Han konstaterte overfor forsamlingen at de to største postene fortsatt består av kontingenter (inntekter) og Fotballtreneren (kostnader). Moen gikk videre gjennom balansen og informerte at egenkapital fra i fjor på kr 70 260 er blitt overført til sum egenkapital, slik at foreningens ønske fra fjoråret om økning av egenkapital ble oppfylt. - Det fremkom ingen kommentarer fra salen. Sak 7: Forslag til Årsmøtet: - Forslag 1: Statutter til vedtekter Cato Holm informerer om endring av begrepet statutter til vedtekter. - Forslag 2:Vedtekter Nye vedtekter var å finne i 1 Hensikt og 6 Straffebelagte Dirigent Joar Hoff mottok «hederstegn med diplom» for sitt mangeårige virke for NFT 10 FOTBALLTRENEREN 6/2002

Lisbeth Bakken gir seg Lena Tyriberget - nytt styremedlem Marius Gisvold er nytt varamedlem gratulasjonene til Ivar Morten Normark (årets trener) og Dag-Eilev Fagermo (årets unge trener). Det ble imidlertid utdelt en hederspris på årsmøtet: Hederstegn med diplom: En overrasket Joar Hoff ble tildelt hederspris for sitt engasjement for NFT og norsk fotball i sin helhet. Han var blant stifterne av NFT, og hadde også to perioder som foreningens administrative leder. Hoff trodde han ble omtalt som et ekorn, da Cato Holm sa at han var et ikon i fotball-norge! Stående applaus fra salen. Sak 11: Valg: - Ut av styret gikk Lisbeth Bakken og Egil Drillo Olsen. - Leder Cato Holm, tiltaksleder Rolf Teigen og 1. varamedlem Dag Opjordsmoen var ikke på valg. - Karl Johan Haavaag rykket opp som nestleder. - Nye i styret blir Terje Skarsfjord og Lena Tyriberget som styremedlemmer, og Marius Gisvold som 2. varamedlem. - Morten Kampevold,som var valgt inn i styret i 2001,valgte å trekke seg etter fjorårets valg grunnet sykdom. Smått og stort! Fantastisk respons på NFTs Studiereiser 2002! Responsen fra medlemmene på at NFT dette året arrangerer studietur til Manchester har vært formidabel. Over 70 trenere/ medlemmer har valfartet over Nordsjøen i ukene 49 og 50 for å gjøre seg bedre kjent med det omfattende utviklingsarbeidet som pågår i engelsk fotball. NFT tre ulike studie-reiseopplegg dette året: 1) Norsk Toppfotball/NIH, Liverpool, 2.-8.12, 17 deltakere 2) NFT-medlemmer (tur 1), Manchester, 5.-8.12, 30 deltakere 3) NFT-medlemmer (tur 2), Manchester, 12.-15.12, 26 deltakere Studiereisen/e 2002 vil bli behørig omtalt i Fotballtreneren nr.1.03 og nr.2.03. I tillegg vil det bli utarbeidet en fagrapport fra oppholdet som vil bli trykt opp og lagt ut for salg på nyåret. Ta kontakt med administrasjonen for mer informasjon. NFT viderefører samarbeidet med Indre Østfold Reisebyrå NFTs styre har besluttet og videreføre det mangeårige og gode samarbeidet med Indre Østfold Reisebyrå AS på reisesiden. En ny avtale mellom partene for ytterligere 3 år (2003-2005) er på plass og avtalen gjør IØR til en av foreningens viktigste støttespillere. NFTs styre for 2003 er følgende: Leder: Cato Holm Nestleder: Karl Johan Haavaag Tiltaksleder: Rolf Teigen Styremedlem: Terje Skarsfjord Styremedlem: Lena Tyriberget 1.Varamedlem: Dag Opjordsmoen 2.Varamedlem: Marius Gisvold Administrativ leder i NFT vil fortsatt være Teddy Moen, gjennom NFTs kjøp av administrative tjenester i hans firma; Teddy Moen Sportsservice. Valgkomiteen har bestått av Roald Bruun-Hanssen (leder), Eli Landsem og Einar Sigmundstad. Denne fortsetter. - Alle valg var enstemmige. Til slutt takket Cato Holm Egil Drillo Olsen for flere år i foreningen (Egil var forhindret fra å være tilstede grunnet oppdrag for NRK). I tillegg ble Lisbeth Bakken takket for sin innsats, og ble belønnet med Folkets Fotballbok og en utsøkt spansk rødvin. Bjørn Frode Strand - referent Indre Østfold Reisebyrås katalog 2003 er klar! Indre Østfold Reisebyrå sendte ut sin omfattende produktkatalog som vedlegg til Success in Soccer i november. Norsk Fotball- Trenerforening kan på det sterkeste anbefale våre medlemmer å velge IØR når man nå i tiden framover skal vurdere treningsleirer, turer til engelsk fotball, sommerturneringer, avslutningscuper for aldersbestemte klasser - og mye mer. For mer informasjon, ring IØR på 69 89 24 44. KAPPA Norge AS ny samarbeidspartner på utstyr NFT har hatt et samarbeid med Adidas Norge AS på utstyrssiden siden foreningens oppstart i 1986. Dette samarbeidet avsluttes ved utgangen av 2002, og ny samarbeidspartner på utstyrs- og profilsiden vil være KAPPA Norge AS. Sammen med distributørleddet, Sportsprofil Norge AS har KAPPA inngått en 4-årig avtale med NFT den lengste avtalen i foreningens historie. Målet med samarbeidet er at foreningens medlemmer skal få tilgang på å få kjøpt og tilsendt egne NFT/Kappa produkter til reduserte priser på en logistikkmessig gunstig måte. Det vil bl.a bli opprettet en egen web-side for ulike produkter som vil være passordbeskyttet for NFT-medlemmer. KAPPA er et italiensk produkt, kjent for sin gode design. Blant de mest kjente brukerne av KAPPA er det Italienske landslaget, AS Roma, Auxerre, Blackburn Rovers og Tottenham Hotspurs. NFT har store forhåpninger til avtalen som vil bli behørig omtalt i Fotballtreneren nr.01.03. Mer «smått og stort» fortsetter på side 22... FOTBALLTRENEREN 6/2002 11

Hvor var dere, topptrenere? Det var til sammen 375 deltakere til stede under årets Cupfinaleseminar. Et ytterst fåtall av disse var representanter fra gruppen topptrenere (dvs. trenere i Tippeligaen/ 1.divisjon/ Toppserien) eller fra landets toppklubber. Trenden med at topptrenere uteblir fra ulike trenerutviklingstiltak er blitt forsterket de senere år, ikke bare under Cupfinaleseminaret, men også i forhold til en rekke av de tiltakene som Norges Fotballforbund har initiert for denne målgruppen. Dette er en uheldig utvikling i en tid hvor viktigheten av kontinuerlig etterutdanning i fotballtreneryrket er en nødvendighet for å holde seg oppdatert Av Teddy Moen NFT beklager denne utviklingen. Vi finner det overraskende at man i et utviklingsorientert land som Norge finner at så mange av våre fremste trenere unnlater å være tilstede i forsamlinger hvor det blir lagt til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging. Det er viktig å stille seg spørsmålet om hvorfor topptrenerne viser et sviktende engasjement omkring tiltak som f.eks Cupfinaleseminaret. Sentrale problemstillinger som er nevnt i en slik sammenheng er følgende: Arbeidsbelastningen i yrket er så stor at man ikke finner tid til å prioritere denne type tiltak Tidspunktet for samlingen går parallelt med ferieavvikling etter sesongen Det faglige innholdet på tiltakene appellerer ikke til trenerens interesser Klubbene er ikke villig til å dekke nødvendige kostnader knyttet til trenertiltaket Treneren ser ikke den store verdien i å komme sammen med andre trenerkollegaer En eller flere av disse problemstillingene er sannsynligvis bakgrunnen for at så mange av topptrenerne uteble fra årets Cupfinaleseminar. NFT må selvfølgelig respekterer at topptrenerne prioriterer bort denne type tiltak, men som forening ønsker vi likevel å signalisere at dette er en uheldig tendens med tanke på å styrke fotballfaget i Norge og kollegialiteten norske trenere imellom. Hvorfor er det uheldig? Det er uheldig av følgende tre grunner: Trenerne går glipp av verdifull informasjon, erfaringsutveksling og kunnskap som er viktig å få overført til klubbleddet og spillere. Å bygge opp kollegialitet blant norske trenere,uavhengig av man har ståsted i bredde- eller toppfotballen, blir vanskeligere når den ene målgruppen unnlater å være tilstede. Respekten for topptrenerne blir redusert når man opplever at målgruppen ikke viser interesse for å være tilstede på fagtiltak samt holde seg oppdatert om den faglige utviklingen. Topptrenere har et spesielt ansvar overfor bredden av norske fotballtrenere. I likhet med spillerne, har også flertallet topptrenerne sin bakgrunn fra grasrotfotball. De har alle startet sin karriere på et lavere nivå i breddefotballen, og bidraget til deres utvikling har garantert gått gjennom skolering og sosial omgang med andre trenerkollegaer på ulikt nivå. Man lykkes ikke som trener alene resultatene kommer i samhandling med spillere, sin klubb, krets, forbund og interesseforening. Selv om mange topptrenere sikkert både er slitne etter en lang sesong, og føler at det faglige tilbudet på Cupfinaleseminaret kanskje ikke er attraktivt nok, så bør de vite at de i sin jobb som topptrenere er forpliktet til å stadig vekk holde seg oppdatert, samtidig som de utvikler sitt kontaktnett. Deres arbeidsgiver, klubbene, forventer det. Ved å møte opp til fagtiltak som Cupfinaleseminaret viser man respekt for fotballfaget, overfor andre frammøtte trenerkollegaer og overfor Norsk Fotball-Trenerforening - som gjennom tiltaket arbeider bevisst for å heve fagnivået på norske fotballtrenere også topptrenerne! Med bakgrunn i dette innspillet ønsker NFT å synliggjøre en problemstilling som norske fotballtrenere må ta til etterretning. Uten engasjement og vilje til å møte opp på tiltak som Cupfinaleseminaret, blir norsk fotball fattigere Og i neste omgang dårligere. Øystein Gåre eksempelets makt Trener i Bodø-Glimt, Øystein Gåre, var en av de tippeligatrenerne som var til stede på årets Cupfinaleseminar. Øystein er en gjenganger på seminaret.15 av 16 ganger har han vært til stede (er det rekord?), og har bare godord å komme med i forhold til seminaret: - Cupfinaleseminaret er en happening, både faglig og sosialt. Å komme sammen meg gode trenerkollegaer og diskutere ulike problemstillinger gir meg inspirasjon i jobben min. Og det er mye læring å hente etter at lyset er slukket på NIH - Hva er grunnen til at så få trenere i Tippeligaen likevel stiller på Cupfinaleseminaret? - Noen er jo ekskludert fra å være med grunnet deltakelse i Cupfinalen og kvalifiseringskamper på tampen av sesongen. Andre føler at man direkte etter en tøff sesong trenger å få litt avstand fra jobben og å prioritere familien. - Kan likevel noe av den manglende deltakelsen ha noe med det faglige innholdet å gjøre? - Det tror jeg ikke. Med den bredden i programmet som finnes under Cupfinaleseminaret bør det være noe for enhver smak. Selv hadde jeg stor glede av flere av de sean-sene jeg var med på i år rundt spillerutvikling. Øystein var også deltaker på årets studiereise til England. Sammen med sin assistenttrener, Jan Erik Bjerk, var han blant de 15 trenerne som deltok på reisen for topptrenere til Liverpool i perioden 2.-8.desember. Teddy Moen er ikke like blid på alle men Øystein Gåre roses 12 FOTBALLTRENEREN 6/2002

PANELDEBATT: Spiller- og talentutvikling i alderen 13-16 år Av Bjørn Frode Strand Debatten ble innledet av ordstyrer Dag Opjordsmoen, og spørsmålet panelet ble stilt overfor var: Hvilke konkrete tiltak kan bedre kvaliteten på de mest ambisiøse spillerne i denne aldersgruppen? Dag understrekte at trenere ikke skal ekskludere noen spillere fordi de ikke er ambisiøse. De fleste spiller for egenverdien. Denne debatten tok imidlertid opp treningstilbudet for de mest ambisiøse og beste spillerne. Paneldeltakerne fikk noen minutter hver til å formidle sine meninger. Mange veier til Rom Landslagstrener for G-16, Øivind Nilsen, sammenlignet sine norske gutter med de utenlandske og hevdet at spillerne bruker for mye energi på ballbehandling og offensive og defensive forflytninger. Som en konsekvens av dette hevdet Øivind at vi må ha en tidligere oppstart i differensieringa i aktivitetstilbudet, inkludere ball i all trening, utvikle kamparenaene (la de unge prøve seg på et høyere nivå), fokusere på den individuelle og relasjonelle delen av ferdigheten (og ikke den strukturelle), forbedre erfaringslæringa og styrke oppfølginga mellom forbundstiltakene for å få bedre referanser. Målet er at spillerne kan mestre det individuelle ferdighetsnivå internasjonalt i større tempo i hele kampen. Roald Bruun-Hanssen, daglig leder i Hordaland Fotballkrets, tok opp kamptilbudet for 14-åringer. En god 14-åring kan spille 30-40 kamper i året (inkl. representasjonskamper), men sesongen blir intensiv og med lite kamper mellom september og mai. Roald mener det må være et kamptilbud i disse periodene. Klubber bør i tillegg finne sin rolle i lokalsamfunnet. Skal de hjelpe unge ambisiøse spillere eller skal de drive toppidrett? På arenasiden har vi fått en kunstgressrevolusjon med 700 fotballbinger og en sterk økning i antall kunstgressbaner over hele landet. Dette vil stimulere den uorganiserte idretten, og det vil legge til rette for selvorganisering (noe som Aabrekk forfektet senere i debatten). Assisterende landslagstrener Harald Aabrekk refererte til de beste spillerne han har vært i kontakt med. For å bli best må man trene mest (per uke) og lengst (utvide året). I tillegg spiller naturligvis kvaliteten i treninga en sentral rolle. Solskjær,Carew,Iversen og Eirik Bakke sier alle at det viktigste er spillerens egen motivasjon.felles for dem alle er at de aldri har hatt en trener som har hindret utviklingen deres. Aabrekk påstod at Tore Andre Flo lærte Aabrekk mer om spillerutvikling enn han selv lærte Tore Andre da de var i Brann.Som trener må man spørre utøverne hva de mener er riktig å gjøre og hva de ønsker feedback på.spillere er lei av feedback som kun treneren mener er viktig. De beste har fått lov til å lage sin egen utvikling. Ofte er treneren den begrensende faktoren for den beste spilleren. Som de to foregående mener kretsansvarlig i Akershus Fotballkrets, Per Brogeland, at vi må utvide fotballåret, og gjøre fotball til en helårsidrett. Brogeland er opptatt av trenerutvikling og klubbutvikling og mener i denne sammenheng at alle klubber bør ha en trenerkoordinator med en betydelig stillingsandel. Det holder ikke at banemannen samtidig er trenerkoordinatoren. Mange er opptatt av sitt eget lag og vil beholde sine spillere til en hver tid. Trenerkoordinator bør være med å følge opp denne prosessen. Det snakkes varmt Panelet, fra venstre: Nilsen, Brogeland, Aabrekk, Moen og Bruun-Hanssen om hospitering og dens betydning, men det er få som gjennomfører det.trenere må bli flinkere til å fokusere på enkeltspillerens behov og ikke på sitt eget lag og egen trenerkarriere. Administrerende leder i NFT, Teddy Moen, har en visjon om at gode trenere bør drive med fotball på heltid,og mange av dem bør spesialisere seg som ungdomstrenere, slik at spillere får et best mulig læringsmiljø. For å få til dette må klubbene flytte penger fra seniorfotballen til den aldersbestemte delen av fotballen. Det finnes også mange tidligere fotballspillere som har mye å bidra med på trenersiden. Disse må vi fange opp i større grad. For å få gode ungdomstrenere må vi forsøke å få en stolthetsfølelse av det å være ungdomstrener. I tillegg mener Teddy at mangel på anlegg gjør at 2. og 3. divisjonsklubber bør samarbeide om de ressursene som finnes, slik at man får optimal kapasitetsutnyttelse. Kartlegging, spillerinvolvering, ungdomstrenere Etter den innledende runden ble paneldeltakerne utfordret av Dag Opjordsmoen på en rekke ulike områder. Dag spurte Øivind Nilsen om det er viktig å ha gode aldersbestemte landslag. Øivind poengterte at det viktigste er at de er gode når de er voksne, men at de får gode referanser når de spiller internasjonale kamper. Når det gjelder utvelgelse av spillere til landslag, presiserte Øivind at vi har et meget omfattende nettverk, fra soner i krets - til krets, region og til slutt landslag. Man ser etter spillerens handlingsvalg og utførelse i ulike situasjoner, men et kjennetegn på de beste er at de har spennende egenskaper. Hvis Øivind skulle lede et U- 16 landslag over lang tid, ville han foretatt en kapasitetsanalyse med sterk oppfølging. Dag spør Per Brogeland om han mener at spillere i alderen 13-16 år bør gå til toppklubber. Brogeland mener at Tippeligaklubbene har mye å gå på og må strebe etter å bli bedre over hele linja.toppklubbene har en mer profesjonell organisasjon enn breddeklubber. Likevel har ikke toppklubbene tilfredsstillende treningstilbud nedover i aldersgruppene. Spillerne bør derfor se om treningstilbudet totalt sett er bedre enn i sin opprinnelige klubb. Harald Aabrekk gav enkle og gode svar på hvordan vi skal nærme oss toppen.vi må trene mer enn de vi konkurrerer mot. Spillere i utlandet trener mer og lenger enn norske FOTBALLTRENEREN 6/2002 13

spillere. Dette er naturligvis et fortrinn. Det er imidlertid viktig å være klar over at mengde og kvalitet er avhengig av ambisjonsnivået til spilleren. Aabrekk påpekte at vi fikk mange proffer i den strukturelle revolusjonen under Drillo. Imidlertid var de individuelle ferdighetene for dårlig, selv om det påstås at ferdighetene hos denne generasjonen (Bohinen, Myggen, Bjørnebye,T. Pedersen, R. Nilsen) var én av årsakene til den norske suksessen. Man kan derfor si at den norske lagstrukturen, og til en viss grad de relasjonelle ferdighetene, har reddet norske spillere i internasjonale kamper. Ikke mange norske spillere har lykkes i utlandet hvor de generelt nedtoner den strukturelle dimensjonen av spillet sammenlignet med det vi gjør i Norge. Aabrekk hevdet videre at Tore Andre Flo har en god spillerutviklingsforståelse. Aabrekk mener han har lært mye av Tore Andre. Det betyr at treneren bør inkludere spillerne. Spør de yngste om treningsinnhold og hvordan de ønsker feedback,og du vil få gode svar.de er ikke dumme.samtidig setter de pris på å bli involvert. Ut fra dette presenterte Aabrekk uttrykket selvorganisering. Man må bygge egne samfunn for å utvikle den helhetlige spilleren. Spilleren må selvsagt involveres. Teddy spinner videre på sin kjepphest - ungdomstrenere. Han viste til Craig Simmons som forteller om at det stilles krav til lisensiering på fotballskoler i England. Noen klubber er kjent for å fostre opp spillere. I Norge har vi Clausenengen og Sogndal, mens Crewe Alexandra er omtalt som den beste utviklingsklubben i England. For at klubber skal kunne gi et best mulig tilbud til unge spillere,bør ungdomstrenere skaffe seg sertifikater tilpasset utvikling av ungdomsfotball. Opjordsmoen utfordret til slutt Roald Bruun-Hansen på temaet kamptilbudet i distriktene: Hvis det er kun to gode lag i et område, skal de møte hverandre hele tiden, slik at de får jevn matching? Nei, Roald mener man må forsøke å samle inn mer penger slik at kamptilbudet blir bedre. Man kan da reise lenger for å møte god motstand eller samle sammen spillere. Motivasjonen vil naturlig nok synke dersom man møter samme lag hele tiden. Og i England tenker de: If you re disorganized, you ll be unlucky Av Hallvard Aamlid De som på forhånd hadde trodd at spillerutvikling i England handlet om skjønn og tilfeldigheter og en tur på puben, fikk seg virkelig en overraskelse under Craig Simmons presentasjon av FAs spillerutviklingsmodell på Cupfinaleseminaret. Godt hjulpet av en entusiastisk oversetter Teddy Moen, ga Simmons de omlag 30 tilhørerne en innføring i et system for talentidentifisering og utvikling som med rette kan kalles grundig. Simmons trakk opp en utviklingslinje som fortalt om en økning fra 11 til 117 utenlandske spillere i Premier League på ti år. Den skjerpede konkurransen fra utlandet førte til at juniorspillere ikke like lett ble tatt opp i seniorstallen som tidligere. En spillerutviklingsmodell handlet derfor om å ta opp kampen og sikre at stortalentene på 19-22 år ikke bare forsvant. Tidlig og systematisk Stikkordet var å starte tidlig og systematisk. Alle sider ved unge spillere skulle kartlegges for å kunne nå deres potensiale. Dette handlet om rapportering, evaluering og tilbakemelding. Fantes det et kjempetalent, var alle sider rundt ham av interesse, alt fra når og hvor han begynte - til hvilke trenere han så langt hadde hatt. Tankegangen var at man kunne lære av alt. Standardisering ble trukket fram som essensielt i dette arbeidet. Simmons presiserte derfor at noe av det viktigste han drev med var å lage en common ground, slik at når trenere og spillere snakket om f.eks begrepet hurtighet, snakket de Craig Simmons fra FA om nøyaktig det samme. Wayne Rooney Mengden powerpoints som Simmons hadde til hensikt å vise virket litt uoverkommelig,men etter hvert trådde strukturen tydeligere fram. Han understreket at jo mer informasjon man hadde, jo bedre. Kartlegging av unge spillere måtte derfor begynne tidlig, selv om aktivitetene bare bestod av enkle motoriske øvelser og om å ha det gøy. Resultatene av en slik satsing ville på sikt bety mye. Simmons beste eksempel var unggutten Wayne Rooney i Everton, som var en konsekvens av talentplanen til FA. Teddy Moen avsluttet med noen Pauli ord om at etter en slik presentasjon var det nok en fordel å få lov å kikke litt nærmere på dette verktøyet. Og det kunne han saktens ha rett i. - I salen satt Tony Knapp og sa for sin del: I now realize that I know nothing about football after being 50 years in the business. Wayne Rooney har gått gjennom FA s talentopplegg Foto: Neal Simpson, Scanpix 14 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 15

Fotballdimensjoner Av Bjørn Frode Strand Aksel Bergo, Pål Arne Johansen, Øyvind Larsen og Andreas Morisbak lanserte boka Ferdighetsutvikling i fotball - handlingsvalg og handling dagen før Cupfinaleseminaret. Med basis i denne boka ble det holdt to teoretiske og to praktiske økter. Øyvind Larsen loset oss gjennom den første teoretiske økta I Norge har det de siste årene blitt produsert mange fagbøker der forfatterne har hatt på seg ulike briller.tre kjente bøker med ulike fokus er God fotballferdighet i 1986 (individperspektivet), Effektiv Fotball i 1994 (struktur- og kampperspektivet) og Godfoten i 1999 (det relasjonelle perspektivet). Ferdighetsutvikling i fotball tar utgangspunkt i det forfatterne mener er det beste fra tidligere litteratur, og dette er blitt satt inn i en helhetlig sammenheng. Forfatterne mener at de fire dimensjonene individ, relasjon, struktur og kamp må ligge til grunn for all ferdighetsutvikling. Flerdimensjonal forståelse i praksis Den praktiske økta ble ledet av Pål Arne Johansen med tolv juniorspillere fra Lyn, mens Larsen forklarte Pål Arnes tilnærminger. For å illustrere innføring av nye dimensjoner under økta forflyttet Pål Arne aktivitetene i banens lengderetning. I tillegg økte graden av funksjonalitet. I den første øvelsen slår to spillere pasninger til hverandre. Treneren styrer handlingsvalg og handling. Øvelsen ivaretar kun deler av den individuelle ferdighetsdimensjonen. I neste øvelse danner tre spillere en trekant med to baller. De slår ballen til en spiller som raskest mulig slår den tilbake. Fritt handlingsvalg gjør at funksjonaliteten økes og side 226/227: 1. forsvarer vinner/takler Aksel Bergo og Pål Arne Johansen «in action» 1. forsvarer bryter foran/snapper øvelse 14, side 359 16 FOTBALLTRENEREN 6/2002

Praksisøktene på kunstgresset er populære den individuelle dimensjonen av fotballferdigheten dekkes. Etter hvert beveger spillerne seg til sidene, noe som øker relasjonen mellom pasningslegger og mottaker. Den relasjonelle dimensjonen trekkes i større grad inn i neste øvelse med samtidige bevegelser og flere alternativer for ballfører (øvelse 14, s 359 i Ferdighetsutvikling i fotball ). Etter hvert går Pål Arne inn og dekker det ene alternativet, slik at ballfører må ta hensyn til motspiller. Kampdimensjonen trekkes inn. Øvelsen gir i tillegg trening i den tekniske utførelsen av pasningene. De tre siste øvelsene innebærer spill av ulik art. Spillet inkluderer naturlig nok alle perspektivene og er således den viktigste aktiviteten. Pål Arne understreker at trenere kan og må prioritere det som er mest viktig for dem,men de fire dimensjonene må ligge til grunn. Forsamlingen var imponert over Pål Arnes coaching og den helhetlige tilnærmingen. Å legge til rette for ferdighetsutvikling Fjorårets unge trener og medforfatter av Ferdighetsutvikling i Fotball - Aksel Bergo - teoretiserte hvordan man kan legge til rette for ferdighetsutvikling. Mens Øyvind Larsen fokuserte på de ulike dimensjonene, konsentrerte Aksel seg om ferdighetsbegrepet. Dette ble definert som hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. Handlingsvalget bestemmes av omgivelsene til spilleren, oppgavene for spilleren og individets ressurser. Ved valg av aktivitet må man som trener gjenskape de situasjonsbetingelsene som spillerne opplever i kamp. Aktiviteten må også inneholde flere alternativer å velge mellom.videre konkretiserte Aksel betydningen av å forstå tid og rom i fotball. Dette illustrerte han ved å se på hvilke omgivelser en førsteforsvarer kan ha (se s. 183 i Ferdighetsutvikling i fotball ). Etter inspirasjon fra Roger Finjord og Ivar Morten Normark fra fjorårets seminar tok Aksel opp begrepet kvalitet. Aksel og hans medforfattere mener at kvalitet for spilleren er å identifisere og utføre den beste løsningen i hver situasjon.aksel rangerte deretter ulike løsninger for førsteforsvarer (se s. 227 i Ferdighetsutvikling i fotball ). Den optimale løsningen er når førsteforsvarer vinner ballen og scorer på første berøring. Aksel kalte denne løsningen evig berømmelse. Pål Arne videreførte dette ute på kunstgresset der spillerne i første øvelse ble stilt overfor ulike situasjoner som førsteforsvarer. Både en mot en og to mot to med keeper fikk spillerne erfare. Oppgaven var å finne den beste løsningen som førsteforsvarer. Neste øvelse inneholdt fire lag a tre spillere der man scoret ved føring over dødlinja. Ved brudd eller scoring byttet man lag. Pål Arne fokuserte her spesielt på overgangen fra forsvar til angrep og utnyttelsen av denne omstillingen. Naturlig nok endte økta med spill fem mot fem. Kvaliteten ble her rettet mot hva oppnår vi med forsvarsspillet. Pål Arne coachet på å oppnå best mulig situasjon for førsteforsvareren (f. eks. hold ballfører feilvendt! ). Spillerne klarte ikke å oppnå evig berømmelse - noe stakkars Roger fikk høre. Pål Arne og Aksel forfekter en involverende lederstil, noe de frekvente spørsmålene til spillerne viste. De mener at dette vil forbedre forståelsen over tid. En kontrast?: Pasningsdrill Av Svein Roger Pettersen Økten ble ledet på NIHs kunstgress av Alan Kershaw (bildet), som til daglig jobber i Everton FC med utvelgelse og oppfølging av unge spillere. Tema skulle være trening av pasning og mottak Oppvarmingen bestod av øvelser med ball innenfor 16-meteren. Den var progressivt bygd opp ved at spillerne først skulle vende med ball på signal fra Kershaw, fram til at spillerne til slutt skulle reagere på 5 ulike signal som var knyttet til 5 ulike handlinger. Oppvarmingen satte krav til utførelse, men ikke til handlingsvalg. Drill Hoveddelen av økten bestod av en øvelse som Kershaw betonet som drill. Øvelsene var organisert i en sirkel, hvor halvparten av spillerne løp inni sirkelen og resten var plassert i sirkelens ytterkant. Spillerne fikk varierte oppgaver hvor Kershaw ville fokusere på bevegelse, kommunikasjon, fokus, pasning og mottak. Helt til slutt ble det organisert en spilløvelse med tre lag (4 spillere på hvert) innenfor et begrenset område, hvor ett av lagene til enhver tid skulle vinne ballen. Øvelsen fungerte fint, men manglet retningen i spillet siden man bare skulle holde ballen i laget. Ellers var øvelsen fin i forhold til at spillerne hele tiden måtte jobbe med mottak og pasning i relativt små rom og med liten tid til disposisjon. Valget? Inntrykket av økten er at dette ikke var noe revolusjonerende nytt, verken øvelsesmessig eller i forhold til de momentene det ble fokusert på. Men som Kershaw selv sa det, så trengte man ikke å være rakettforsker for å gjenføre en slik økt. For å avslutte med litt saklig kritikk, så er min oppfatning todelt i forhold til øktens tema. For det første ble det i svært liten grad fokusert på mottaket i en del av disse øvelsene, både i form av oppgavene som ble gitt og den oppmerksomheten dette ble viet. Mottak var i utgangspunktet en viktig del av øktens tema,men dette gjenspeilet seg ikke i praksis. For det andre så ble det ikke fokusert på pasningsvalg i denne økta,noe som er en svært sentral bestanddel i en god pasning. Dersom ønsket var å sette fokus på pasnings- og mottaksferdigheten, så er min oppfatning at økta utelot viktige momenter. I Kershaws forsvar skal det sies at han sikkert bare har gitt oss et lite utdrag av hvordan man kan fokusere på pasning og mottak, uten å vektlegge hele temaet like mye. De ca 100 tilskuerne fikk i alle fall et lite innblikk i en engelsk treners tenkning rundt temaet. FOTBALLTRENEREN 6/2002 17

Koordinasjons- og hurtighetstrening på tysk Av Kjartan Bay Peter Schreiner er blant dei leiande i verda innan sitt felt; koordinasjons og hurtighetstrening for fotballspelarar. Han har m.a. jobba i klubbapparatet til Schalke 04, skreve fleire bøker om emnet og dessutan reist og haldt foredrag i store delar av verda. Det var med andre ord ein kapasitet som leia dei to workshopane i idrettshallen på NIH med tema Utvikling av fotballbevegelser; koordinasjons, reaksjons-og løpshurtighet for alder 13-16 og 17-19 år Peter Schreiner driv med ting som vi i Norge kan lite om Schreiner er solid forankra i den klassiske treningslæreteorien, der læring, automatisering og ny automatisering gjennom påbygging med nye læringsmoment er sentralt. Dei frammøtte, gledeleg mange, fekk oppleva tysk grundighet på sitt beste, formidla på overraskande god engelsk. Koordinasjons og hurtighetstrening er kanskje ikkje det som har sterkast tradisjon i fotballen. Schreiner gjekk offansivt ut for å drepa eventuelle fordommar i den retning, og klarte det gjennom god formidling og framvisning av åpenbar fagleg tyngde. Det er viktig å kunne bevega seg hensiktsmessig for å få utbytte av kroppens ressursar. Men det kjem ikkje av seg sjølv. Det krev trening. Og unge i dag, i passivitetens, sofaens og DVDens tidsalder, treng kanskje slik trening meir enn tidlegare generasjonar.amen. Steg for steg Mønsteret var klart. Han gjekk gjennom ei rekke forskjellige øvingar med tema som reaksjon, koordinasjon, hurtighet, balanse, oppmerksomhet, konsentrasjon samt sosial trening (det siste som eit bevisst ledd i forhold til grupper av yngre spelarar). Dei fleste relevante rørsleformer var med. Spurt, stopp, vending, sideforflytning, baklengs forflytning, hopping,piruett.det starta med enkle,isolerte øvingar.deretter auka han kompleksiteten i desse i forskjellig grad. Det gjekk frå individuell til relasjonell.spesifikk til kompleks.heile vegen med same tema, og tilpassa alder og nivå. Heile vegen med gradvis oppbygging av vanskegrad. Kompleksiteten auka ytterlegare når ballen blei trekt inn i drillane, og det ytste nivået kom når utøvarane skulle utføra relativt komplekse rørsler, med ball, i forhold til kvarandre, i størst mogleg tempo. Dei fleste av elite-juniorane til LSK, sikket gode spelarar, sleit med det Utstyr og feedback Den første øvinga var ein fotballversjon av selskapsleiken kongen befaler. Med ball. Koordinasjons, konsentrasjons og teknikktrening tilpassa dei litt yngre. Vidare brukte Schreiner virkemiddel som rokkeringar, pinnar (lagt etter kvarandre som jernbaneskinner), kjegler og kick-ball (ein ball med strikk, egna for koordinasjons- og teknikktrening). Virkemidla blei lagt ut i forskjellig mønster og skulle forserast på forskjellige måtar, ofte med reine tekniske moment (mottak, pasning, avslutning) baka inn i løypa. I alle øvingane som hadde ball som ingrediens, var han klar på at ein måtte kunna den tekniske grunnutføringa(for eks. heading) før ein fekk utbytte av å bruka den i meir komplekse øvingar. Viss ikkje ville resultatet bli kaos og kanskje feil innlæring. Byggeklossteorien for læring gjennomsyra for øvrig heile økta. Vidare presenterte han gruppeøvingar med klare innslag av samarbeid, med variert kompleksitet. Han var engasjert og hyppig og nøye med feedback. Fokusen på rasjonell kroppsbruk i ymse situasjonar var stor. Ein utøvar som brukte kryssteg ved hurtig sideforflytning fekk beskjed om å bruka sidesteg. Med kryssteg har du ingen sjanse til å akselerera. Du må tilrettelegga for gunstige arbeidsvilkår for musklane dine! Omtrent som i ballett. Slik feedback krev oppmerksomhet og kunnskap, og kjem ikkje av seg sjølv, men nettopp derfor er det viktig å bli påminna det av kyndige folk. Soccaerobics Den siste workshopen blei avslutta med soccaerobics som er akkuret kva det høyrest ut som;aerobics med ball. God rytmetrening, og, faktisk, nokså krevande reint ballteknisk. Noko for trenarar av jentelag som slit med fråfallsspøkelset? Men som han sa, dette kan og bør brukast på alle aldersbestemte nivå. Men ikkje sei til juniorspelarar at det er dans. Sei at det er ei øving som er mykje brukt i Ajax, så slepp du trøbbel med motivasjon. Til slutt et par tips; Om ein vel å ha slik trening er det viktig å kjøra han tidleg i økta,med same argumentasjon som gjeld i forhold til klassisk hurtighets- eller spensttrening. Ein må vera utkvilt, og motivasjonen/konsentrasjonen må vera på topp.vidare er det viktig med variasjon i øvingsutvalet (motivasjon, skadeforebygging), og at trenaren jobbar aktivt som motivator og kunnskapskjelde. For eventuelt interesserte er det bare å anbefala bøkene og videoane - med rikholdig øvingsbank - Schreiner har gitt ut. Dette er neppe bortkasta ressursar. Bruno Metzelder - eit produkt av ein individorientert og meir fysisk-teknisk skule enn vår? Foto: Juergen Schwarz, Reutets/Scanpix 18 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 19

PRESSEDEBATT: - Var Ola By alltid dårlig mot Molde? Av Hallvard Aamlid Forholdet mellom journalister og fotballtrenere var temaet i lørdagens paneldebatt. Og trass i at mange i det fullsatte auditoriet nok følte at de hadde stått vel tidlig opp denne iskalde lørdagsmorgenen, ble debatten både morsom og interessant. Takket være paneldeltakerne NFTs egen Kjetil Elvebakken slo an tonen ved å lese sitt dikt om boblejakkemennene, trenerne, og fortsatte med å spørre om målet for dagens journalister heller er å jakte på feil og underholdning enn å se etter de vanskelige og sammensatte årsaks-sammenhengene som førte til at det ble tap og ikke seier. - Var alt bedre før? Konflikter En opplagt Knut Nesbø fra NRK tok utfordringen og sa at vi må være så ærlige at vi kan innrømme at konflikt selger. Uenighet er mer interessant enn enighet. Imidlertid bør trenere og spillere spørre seg om hva de tjener på at interne konflikter kommer fram i media. - Treneren bør si så lite som mulig, hevdet Nesbø. - Jeg er ikke enig i at det bare er konflikt som selger, det er det positive som selger best, svarte Esthen O. Sæther, redaktør og mangeårig sportsjournalist i Dagbladet.- Vårt fokus er mer på forandringer enn konflikt. NRK løper etter TV2? - Det er klart at de er de største som setter en standard, hevdet Elvebakken, med klar adresse til VG og Dagbladet. Og til NRK: - Hvor er det blitt av den dyptpløyende profilen dere hadde? - Det er ikke noe som vi hadde, men sluttet med, svarte Nesbø. - Men profiler er i stadig forandring, det ser vi overalt. Og muligheten til å gå dypere er ivaretatt med NRK2. Nesbø så klart en tendens til at TV-journalister lett blir underholdere: - Men det er jo vår jobb å formidle øyeblikket, i motsetning til arbeidet på desken. Idyll i Norge En sent ankommet Ola By Rise (RBK og tidl. Adresseavisa) kastet seg inn i debatten: - Det viktigste er at forholdet mel- - Men lokalavisjournalistene leser også tabloidpressen og blir påvirket at det som står der, poengterte Per Tøien, politisk rådgiver for Kjell O. Kran. - Da er det ikke alltid så lett å stå i mot presset.også lokalavisene skjønner hva som selger best. - Når lokalavisene henger seg på tabloiduttrykket med sine tøffe overskrifter, er det ikke enkelt å være en medieuvant trener i 2. divisjon.trenere er også mennesker, minnet Lars Richard Bache, tidligere journalist i Amta og ass. trener i DFI (nå trener i Follo FK) om. Elvebakken innleder - mens Bruun-Hanssen, Nesbø, Sæther, By Rise, Bache og Tøien, venter på ordet Pressen på jobb: Knut Nesbø, Viggo Johansen, objekt Semb - og Fjørtoft 20 FOTBALLTRENEREN 6/2002

lom media og fotballen preges av åpenhet og redelighet, og at man tar uenighetene opp der hvor de hører hjemme. På den måten kan begge parter få et vinn-vinn-forhold. Enn så lenge er det idyll i Norge,om man sammenligner med andre land. Men vi må passe oss, for avstand skaper misforståelser. 2 dårlige omtaler alene kan skape en trend. Nesbø mente at den medieskapte påstanden Ola By var alltid dårlig mot Molde kunne tjene som et eksempel på dette. - Kan sportsjournalisten bli en groupie? Kan forholdet mellom journalister og trenere bli for godt og tett? spurte Elvebakken. - Det finnes karrierebyggere blant sportsjournalister også, svarte By Rise. Og vi vet at mange agenter får uttale seg i media. Problemet blir når vi ikke vet hvilke hatter aktørene har på. På spørsmål om hva trenere på seminaret kunne gjøre med forholdet til pressen, svarte Sæther at de må være åpne: Og hvis man sier ifra på en offensiv måte, kan man nesten styre media. - Treneren må prøve å takle kritikk på en saklig måte, supplerte Bache. For det kan jo tenkes at journalisten har rett. Det kan være et vinn-vinn-forhold når både journalist og trener er åpne og hyggelige mot hverandre. - Men det er pressen som må påse at dette forholdet ikke blir for hyggelig, poengterte Tøien. - Dommere er der for å skape god underholdning - Men vi skal ikke glemme at god sportsjournalistikk faktisk handler om den spennende fortellingen, brøt Sæther inn. Og i særdeleshet handler den om uenigheten i utfall og hvordan kamper er blitt dømt.dommeren er der for å skape god underholdning. Debatten om feil må få bli, pressen må få ha en mening. - Men da må journalisten skoleres, slik at det som formidles er vel begrunnet, skjøt Tøien inn. Ta ansvar selv! Som en oppsummering påpekte Elvebakken at treneren har et ansvar selv,og at et for nært forhold til pressen er noe ingen er tjent med.da er det bedre at treneren lærer seg spillet og forsøker å utnytte medias konfliktfokusering. - Fotballen må da tross alt være temmelig fornøyd, konkluderte Tøien. - Se på andre idretter, de får jo ingen omtale i det hele tatt. (Red.komm.: Som forberedelse til debatten ble et notat forf. av red. sendt alle paneldeltakerne. Hele dette notatet legges ut på våre nettsider for de som ønsker mer om dette temaet.) U-19 EM: Ikkje noko nytt Av Kjartan Bay Andreas Morisbak har lang erfaring som observator under internasjonale meisterskap heilt tilbake til VM- 1978. Han starta sin seanse med å dementera myta om at nye meisterskap alltid leiar an i utviklinga av spelet, alltid dreg streken i den lineære utviklinga litt lenger. Det kan nok vera nyansar, detaljar som er nye, men det er i all hovudsak dei gamle prinsippa og viktigheten av desse som blir bekrefta i meisterskap. Slik var det og i EM-sluttspelet for U-19 i Norge i sommar. Det var inntrykka etter å ha kartlagt dette meisterskapet han delte med dei oppmøtte Spania slo Tyskland i finalen, og nivået var svært imponerande. Norge nådde ikkje opp. Morisbak minna om vårt dårlege utgangspunkt (befolkningsgrunnlag, klima), og sa vidare at sjølv om me i norden kanskje er best på analyse og taktikk, må me innsjå at det er ein del å henta på andre område. EM blei både ein bekreftelse på kva nivå ferdighetane ligg på, og på at det stadig er ein veg å gå for oss på dette området. Spania og Tyskland viste imponerande ferdigheter. - Her i finalen på Ullevåll Bevegelse og pasning Morisbak delte inn i to hovedmoment; bevegelse og pasningsvalg/presisjon, med undermoment og utdjupingar undervegs. Dei beste laga beherskar dette på eit veldig høgt nivå. Dei er gode til å ta tydelege initiativ foran ball, har bevisste, samtidige motbevegelsar og roterer mellom forskjellige posisjonar. Dei gode tør å slippa seg laus og bryta opp faste mønster. Slik skapar dei usikkerhet og kaos hos motstandaren. Mønsteret opp-tilbake-gjennom var tydeleg hos dei beste. Det virka som dei beste var opptekne av variasjon og nyansar. Det var for eksempel ikkje medløp heile vegen, slik Morisbak noko sarkastisk meina den norske fotballen var.vidare undra han seg over kvifor det gode, gamle veggspelet er så sjeldant i norsk fotball når alle dei andre bruker det. Signal Dei beste var veldig gode til å gi tydelig signal i forkant av pasning. Førsteberøringa var følsom, naturleg, selvfølgeleg. Dette bør ein etterstreba, sa Morisbak, men det krever mykje rett trening og bevisste trenarar. Han avslutta med nokre tips til forsamlinga i forhold til utvikling av unge spelarar; - Det finnest ingen hemmeligheter. Basisen er den same som før. Den må det jobbast hardt med. - Ta tak i det grunnleggande. - Me bør bli meir kontinentale i tenkemåten når det gjeld ferdighetsutvikling. FOTBALLTRENEREN 6/2002 21

Instruksjonsfilmer og utstyr Coaching Youth Soccer: Kr 150 Peter Schreiner Ny bok for barn/ungdom. Enkle, morsomme og effektive øvelser. Illustrert med enkle diagram, fotografier og instruksjoner, inneholder bl.a.: øvelser og spill for oppvarming/ innendørsspill, koordinasjon osv. Apparatur: Vi leverer Schreiners utstyr: Swingsball (lette/tunge) kr 345 / 395. Swingsball Halter (stativ for oppheng) kr 1285 (be om priser på andre artikler. Koordinasjons- og bevegelighetstrening (filmer og bøker - Peter Schreiner): Coordination and Agility Training with a Soccer Ball, VHS/DVD - kr 299 Coordination, Agility and Speed Training for soccer to filmer a 50 min. VHS/DVD - kr 499 Soccerrobics - Kr 299 Øvelser for, rytme, balanse, koordinasjon, ballfølelse etc. Pendulum Training for Soccer: Kr 299 Øvelser spesielt for hodespill og pasninger, skudd, volley, osv., lagt opp på en enkel og morsom måte Kwik Back: Hjelpemiddel for keepere og keepertrenere. Ypperlig for egentrening 1,6 m x 1,2 m aluminiumsramme. Veil pris: kr 2795 Agility ladder: To delt nylon stige, ca 9 m lang med 20 trinn. Leveres m 4 plugger. Veil pris: kr 745 Hekker Leveres i sett m 10 hindre. Veil. pris: kr 995 Fotball-Import - Postboks 4169, 3005 Drammen.Tlf. 32 83 00 66, fax 32 83 09 70 www.fotball-import.no e-mail: sport@fotball-import.no Fortsettelse «Smått og Stort» fra side 11: Adresseendringer Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart. Rapport fra Cupfinaleseminaret 2003 Sammen med Success in Soccer (utsendt i november) lå det en egen bestillingsflyver på årets Cupfinalerapport. Bruk denne ved bestilling eller e- mail administrasjonen hvis du er interessert i å få tilsendt rapporten. Prisen er kr.200,-. + kr. 50,- i eksp/porto. Utmeldelser av NFT I følge NFTs statutter gjelder følgende: Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp. UEFT 23.symposium 2.-6.november i Paris Den Europeiske Trener-Unionen (UEFT) arrangerte sitt 23.symposium dagene 2.-6.november i Paris. NFT var representert med Teddy Moen og Rolf Teigen. Den franske Trener-foreningen stod sammen med det Franske Fotballforbundet (FFF) ansvarlig for symposiet som på alle måter var veldig vellykket. Høydepunktet under samlingen var besøket ved det nasjonale treningssenteret Clairefontaine, hvor blant annet tidligere landslagssjef Aime Jacquet ga en flott gjennomgang av utviklingsstegene i fransk fotball. Fotballtreneren vil komme tilbake med en rapport fra symposiet i neste utgave av bladet. Revidering av NFTs statutter/vedtekter Under NFTs årsmøte 2.november ble det gjort en ny revidering av foreningens statutter. De nye vedtektene ble sendt ut til alle medlemmer sammen med Success in Soccer i November. Skulle det være noen som ikke har fått disse, kan de henvende seg til administrasjonen. 22 FOTBALLTRENEREN 6/2002

Stabækstilen Av Kjetil Elvebakken, tekst og foto Stabæk har fått et velfortjent ry som en klubb der unge talenter utvikles godt ferdighetsmessig. Veien til en plass i eliteserielaget er heller ikke avskrekkende lang. - Og kortere skal den kanskje bli, lovte trenerne Gaute Larsen og Knut Kj. Tørum i en svært inspirert work shop. - Klubben er tvunget til å skape egne spillere av økonomiske hensyn. Men henger ikke med hodet av den grunn for dette arbeidet er jo først og fremst gøy. Og de har strategien klar en bevisst satsing på mange berøringer og stor bevegelse Stabækstilen! å gå i ny bevegelse etter pasning. Det handlet om å gi ballfører gode alternativ. Disse deløvelsene ble videreført i spill med to lag og betingelser for touch og spill langs bakken. Kunstgresset hadde gjort det mulig å øke kvaliteten i ballspillet radikalt i forhold til eldre tiders vintertrening. At treningen vistes i kamp,fikk vi se en rekke eksempler på fra i høst. Sjanser og mål etter dette bevisste kombinasjonsspillet med overlappinger, løp bakfra, veggspill og vinkler. Tørum understreket at når spillere og laget sleit, var det avgjørende at man heller overdrev stilen i trening og kamp enn at man vaklet.trygghet! Tilbakemeldingen fra spillerne var også at dette likte man å holde på med. Hurtigere Som Høgmo understreket også Stabækgutta at i framtida måtte basisferdighetene kunne utføres hurtigere. Man lette etter eksplosive typer med kvikke retningsforandringer, ektremferdigheter og stilintelligens. Man så klart at det var nødvendig å begynne et målbevisst arbeid fra 13/14 års alder. Knut Kj. Tørum og Gaute Larsen Gaute og Knut startet seansen sin med en historisk gjennomgang av stilens tilblivelse: Den første definisjonen kom i 1995 når visjonen om Tippeligaspill og cuptriumf ble til. Men Anders Linderoth fikk hovedæren for konkretisering av angrepsstilen med vekt på tempo, bevegelse og presisjon. Byggesteinene er spilløvelser som skal utvikle basisferdighetene pasninger på en og to berøringer, mottak, ustanselig i bevegelse uten ball. I forsvar gjelder sonespill med innrømmelser til markering. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix Neste generasjon Man arbeider med å utvikle individuelle ferdigheter så sette dem inn i en rollesammenheng og til slutt skape ekstreme matchvinnertyper i disse rollene. Den eldre gruppen slike ble eksemplifisert gjennom navn som Martin Andresen, Chippen Wilhelmsson, Tryggvi Gudmundsson og Marel Baldvinsson. Neste generasjon var Andre Muri, Erik Markegård, Henning Haugen og Branimir Poljac. Veien deres inn i etablert 11 er kortere enn tidligere på grunn av at a-stallen nå skulle bestå av 18 seniorer pluss to juniorer. Tidligere var stallen på 26 seniorer pluss hospiterende juniorer. Men dette handler ikke om veldedighet, ble det understreket. Kravene var beinharde. Vi jobber med å få gutta mer konsentrert fra treningstidas start. Det må bli slutt på å ramle inn med pulehår i siste liten. Mange berøringer og bevegelse Larsen og Tørum viste videoklipp fra trening og kamp for å visualisere hvordan stilen ble bevisst dyrket. Både som metodisk treningsgrep for individuell utvikling og kamptaktisk virkemiddel.vi fikk se en rekke eksempler på øvelser med mange pasninger, mange spillere og faste bevegelsesmønstre. Grunnleggende var å bygge trekanter (vinkler) og André Muri representerer framtida i Stabæk. Her i en situasjon utypisk for stilen? FOTBALLTRENEREN 6/2002 23

- Hospitering, men ikke for enhver pris Av Hallvard Aamlid På den første sesjonen med workshops på Cupfinaleseminaret møtte Jarl Torske og Steinar Høgtun, landslagsansvarlige for U-17 og U-19 jenter, en liten, men interessert forsamling. Tilhørerne fikk en tilstandsrapport fra U-satsingen på jentesiden. Bildet var betenkelig, men slett ikke helt mørkt - Internasjonalt har andre nasjoner tatt oss igjen, sa Høgtun og viste til at det å være blant de tre beste i mesterskapene ikke lenger er like realistisk. - Vi må erkjenne at vi ikke lenger er alene i tet, og innse at på antall spillere kan vi ikke konkurrere med de beste. Når vi bare har 64 samlingsdøgn, blir vi ikke like gode som dem som har 100.Derfor må vi utnytte det vi er best på, nemlig samarbeid mellom forbund, krets og klubb. Trene med gutta - Hospitering har dessuten vist seg å være av stor verdi, fortsatte Torske. Hvis jentene får spille med gode guttespillere, så har det effekt. De beste jentene må få trene med 1. eller 2. divisjonslag på herresiden. Samtidig er det viktig at det eksisterende jentemiljøet ikke brytes opp når de beste jentene skal hospitere. En trening i uka kan ofte være nok. Dessuten må guttemiljøene kvalitetssikres. Når jentene hospiterer, må de få delta på lik linje med gutta. Man kan ikke bare sende jentene av gårde og håpe at alt ordner seg. Så enkelt er det dessverre ikke. Et alternativ kan være å invitere gode guttespillere til å delta på jentetreningene. En lyttende A-landslagssjef Åge Steen noterte seg erfaringene fra salen. - Vi må ta vare på venninnekulturen på jentelagene. Det er viktig at jentene rykker opp til eliteserieklubber når de fyller 17 til 18 år, men vi må sikre at de er forberedt på hva som møter dem der. Her er hospitering en av nøkkelfaktorene for en god overgang til eliteserieklubben. Workshopen ble avsluttet med videoklipp fra noen av landskampene til U-lagene. Det vi fikk se der var grunn nok til dempe den verste pessimismen. - Fy søren,den høyrefoten der skulle jeg gjerne hatt på laget mitt, kom det fra en i salen. Krav til indreløper og sideback Av Kjetil Elvebakken, tekst og foto Gisle Dahl (NIH, Strømsgodset) har i høst levert et hovedfagsarbeid der han tar for seg hvilke rollekrav som bør stilles til sideback og indreløper i angrep. Han har undersøkt hva litteraturen hittil (D-kurs oppgaver) har tillagt rollene. I tillegg har han gjort en case-studie av Ørjan Berg og Christer Basma i forbindelse med en kamp mellom RBK og VIF (kamera på hver av spillerne + kamera helhet). Etter Dahls oppfatning må man nemlig først studere rolleferdighetene i kamp deretter formulere krav som spillerne kjenner og aksepterer for så å designe situasjoner og øvelser som påvirker Gisles presentasjon gjorde det fra starten klart at han deler den flerdimensjonale forståelsen av fotball som ligger til grunn for den nye grunnboka for B og C-kurs (individuell, relasjonell, strukturell, effektivitet). Det forhindrer imidlertid ikke at han forfektet at trening og utvikling må drives etter klare rollebeskrivelser. Slik at spillerne vet hva de skal trene på. Når disse kravene er akseptert av spilleren starter arbeidet med å nå dem og å sørge for at summen av roller gir samhandling, påpekte Dahl. Og alle vi som tar inn TV3 nikket. Forskjellighet og dynamikk Bakgrunnen for at Gisle gikk i gang med dette arbeidet var at forundersøkelser hadde vist at litteraturen hadde definert krav til ulike roller som nokså like. Han reagerte på det, også på at mye treningspraksis han hadde sett innebar at spillere i ulike roller gjennomgikk samme trening. Hvor var differensieringen? Gisle Dahl Dahl savnet spillets dynamikk - og bestemte seg for å undersøke rollenes flerdimensjonalitet via et case-studie av Ørjan Berg og Christer Basma i 1 kamp (mot lavtliggende VIF i en kamp som endte 2-2). Han hadde et kamera på hver av spillerne og ett på helheten.analysen startet han i trekket før deres ballmottak for å få en håndterlig, men relevant datamengde. Funn og konsekvenser De som har satt seg inn i problemene knyttet til generaliseringer av case-studier (og her attpåtil bare en kamp)vet at man skal være forsiktig. FT finner likevel all grunn til å referere et utdrag av tankevekkende funn/slutninger Dahl kom til: Om sideback før mottak: bevegelsen skal utløse pasningen, flest medløpspasninger, i retning indreløper eller kant for å skape ubalanse. Ved mottak: oppfatte ledige rom, særlig de som oppstår pga. 2. angripers bevegelse, varierte krav til utfordrende ballbehandling. Øvelsesantydning: Sideback beveger seg inn i mellomrom etter ball spilt på sentral mb. Som signal. Kommer deretter alene med motstanders back utfordrer og slår innlegg! Om indreløper før mottak: hvor gis rom?, bevegelse diagonalt bak motstanderledd, variasjon løp mot og fra.ved mottak: situasjonsoppfattelse, individuelt kunne passere pressledd, kunne skjerme, vende og føre ball. Øvelsesantydning: Indreløper inn i rom mellom ledd. Får ball fra sideback og vender opp. Slår deretter mellom midtstopper og back til kant (husk at øvelsene tilpasses funksjonelt etter ferdighetsforutsetninger!) Bare for å ha nevnt noe av alt det Gisle var innom. Ta kontakt med ham eller NIH hvis du vil lese mer! 24 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 25

Digital fintelekse? Av Kjetil Elvebakken, tekst og foto Til tross for den heller usexy tittelen: Hvordan utnytte digitale hjelpemidler i utviklingen av fotballferdigheter møtte et tredvetall trenere til denne work shop en. De lot seg heller ikke skremme av at foreleser Glenn-Egil Torgersen arbeidsplass til daglig er Forsvarets forvaltningsskole. De oppmøtte hadde nemlig fått ferten av en mann som kunne innvie dem i en ABC for hvordan vi i klubbene kan velge hjelpemidler og arbeidsmåter når vi skal orientere oss i den digitale jungelen Torgersen var klar på at ferdigheter utvikles best på banen, ikke foran dataskjermen. Men når det var sagt, pekte han på at dataprogrammer fra CD er, DVD er og internett kunne være et glimrende supplement eller erstatning for tavle, brikker, kritt, bøker, stensiler og tradisjonelle videoer. Disse ungene er jo mye foran dataskjermen likevel. Hvorfor kan ikke noe av denne tida handle om fotball-læring? Glenn-Egil Torgersen Læringseffekt Førstelektoren gjorde oppmerksom på at bildemedier og vi snakker her i stor grad om levende bilder og datagrafikk har en iboende læringseffekt som i følge nyere forskning er svært effektiv. Det kompliserte samspillet som finner sted, både individuelt teknisk og teknisk/taktisk, huskes bedre når øvingsmodellen er både lyd og bilde.vi fikk se noen gode eksempler på bruk av dvd en All the Right Moves innlæring av en rekke finter der Torgersen hadde lagd tilhørende oppgave/treningsforslag. Tilretteleggelse Men vi må være bevisste: Tilretteleggelse er avgjørende. Brukerne må få øvelse i å lære med mediene og vi må ha sjekket den pedagogiske programkvaliteten på forhånd. Det handler om å kunne lære trinnvis og på egenhånd. Husk da at jo mer interaktivt et program er, jo mer komplekst er det å lære og å bruke. Torgersen mente at hvis innlæring av hovedfunksjoner tok mer enn 15 minutter, måtte vi være skeptiske. På oppgaveplan er det ingen fasit, men treneren burde kunne bruke materialet til å lage en trinnvis innlæring av ferdigheter, gjøre seg opp en mening om hvordan han kan gi hjemmelekser ved hjelp av det - og jevnlig følge opp spillerne samlet for bevisstgjøring etter praktisk trening. Modell for lite land Av Svein Roger Pettersen For er fåtall tilhørere holdt Jim Lawlor et grundig og tydelig godt forberedt foredrag om en modell for utvikling av unge spillere. Lawlor tok utgangspunkt i sitt eget hjemland, Nord-Irland, og fortalte om hvordan de i et slikt lite land hadde arbeidet for å bli tydeligere på fotballkartet Nord-Irland har som Norge begrensninger i forhold til økonomi og befolkningsantall og må derfor være dyktig på utvikling av spillere for å hamle opp med de store. Academy i serien Løsningen i Nord-Irland har vært å bygge opp et nasjonalt academy. Dette nasjonale akademiet hentet spillere fra hele landet mellom ca. 18 og 22 år, og deltok som eget lag i den hjemlige toppserien. Akademiet var blant annet bygd opp med støtte fra klubber, media, forbund, befolkningen og myndighetene, både økonomisk og på andre områder. Lawlor mente at alle disse bidragsyterne på en eller annen måte også fikk noe tilbake ved å bidra til akademiet. Lawlor igjen Ved siden av å gi spillerne en fotballfaglig skolering, ble de også tilbudt utdanning på ulikt nivå. Lawlor poengterte viktigheten av å sette spilleren i sentrum og at alle bidrag rundt denne skulle preges av profesjonalitet på alle plan. Profesjonelle trenere stod for det fotballfaglige bidraget. Ønsket var at dette akademiet også skulle delta internasjonalt for å øke omdømmet for landets fotball. Finansiering og utvelgelse Lawlor presenterte to spørsmål som ble diskutert i plenum, som også hadde vært de største problemene underveis i prosessen med å utvikle akademiet. Det første spørsmålet knyttet seg til hvem som skulle stå for finansieringen. Klubbene var i liten grad villige til å betale for utvikling av spillere som de selv ikke hadde kontrakt med. Det ble konkludert med at myndighetene og privat sektor måtte bidra i størst grad. Det andre spørsmålet var knyttet til hvordan man skulle rekruttere spillere. Her ble viktigheten av å rekruttere fra hele landet poengtert - og at man måtte tenke på spillernes ferdigheter, karakter og ambisjoner ved utvelgelse. Til slutt ble det diskutert i hvilken grad modellen kunne ha livets rett i Norge. Blant de få tilhørerne var det relativt stor enighet om at modellen nok kan bli en realitet også her til lands, men da i litt andre former. Referentens inntrykk er at denne formen for utviklingen av unge spillere best passer for nasjoner med en annen infrastruktur knyttet til fotballen enn det vi har i Norge, noe Lawlor også poengterte. Lawlor gjorde for øvrig et positivt inntrykk og var dyktig til å lage en dialog rundt temaet. 26 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 27

BOKANMELDELSE: Det nye testamentet Tittel: Ferdighetsutvikling i fotball handlingsvalg og handling Forfattere: Aksel Bergo, Pål Arne Johansen, Øyvind Larsen, Andreas Morisbak Forlag: Akilles/NFF, ISBN 82-7286-122-4 Utgitt/sider: 2002, 496 sider Salg: Bokhandlere og www.idrettsbutikken.no Pris: kroner 350,- Anmeldt av Otto Ulseth Det er en tiltagende tendens, som jeg opplever det, til en undervurdering av det vi kan kalle den norske fotballskolen. Hvis vi tidligere var stolte av den, og mente at vår bevissthet om fotball var sterkt medvirkende til suksessene, er det nå blitt mer opportunt å advare mot selvgodhet. Jeg anbefaler alle som er i tvil,om å lese den store norske fotballboka; Ferdighetsutvikling i fotball handlingsvalg og handling. Jeg er faktisk ikke så sikker på om noen andre fotballkulturer er kommet like langt som oss i vår bevisste tenkning om fotballspillet. Denne boka oppsummerer, og trekker konklusjoner, etter 30 års hardt arbeid. Hovedhensikten må sies å være et ønske om å se utvikling av individuelle ferdigheter som en viktig del av arbeidet for å utvikle det ferdige, kollektive spillet. Det høres kanskje opplagt ut, men er i praksis ikke det i en fotballdiskusjon der noen vil gi individet æren for enhver fremgang,ofte som et svar på maset om taktisk fotball. Ikke minst i Norge er fotballdiskusjonen ofte fremstilt som en kamp mellom den som ønsker seg god, teknisk fotball, og den som vil ha computer-fotball.enn om det faktisk er to sider av nøyaktig samme sak? Denne boka viser at det er det. Det var faktisk nødvendig å få satt det på plass. Boka omhandler individet, de relasjonelle ferdighetene (som vi er mer bevisste på og dyktigere på enn de fleste andre) og det vi røft kan kalle spillestilen, eller det kollektive spillet, eller det lagtaktiske eller som det heter i boka; den strukturelle dimensjonen. Når jeg vegrer meg for å bruke det uttrykket,er det for å forhindre at jeg skremmer noen. For boka er ganske tung og omstendelig språklig. Den er ikke skrevet i en knapp, effektiv stil men snarere som et formålsløst latinsk angrep som går snart hit, snart dit uten tanke for hva som er målet: Målet. Blant annet derfor er boka krevende. Men den er også effektiv, for den som skal trene småguttelaget, og vil bla seg fram til den rette sida for å finne den riktige øvelsen. Etter hvert kan det hende at han synker gradvis dypere inn i boka, og får en enda bedre forståelse for helheten i spillet. Men han må ikke fortape seg i den. Som trener må han gjøre valg, bestemme seg for stil, vite hva slags bilde han har på sin egen skjerm og forsøke å få sitt lag til å ligne på det. I alle fall hvis han blir trener for et seniorlag på et visst nivå. På tross av noen innvendinger: Boka er et storslagent fotballfagverk som ingen fotballtrener kan innrømme å ikke ha lest. I en av verdens mest bevisste fotballkulturer. 28 FOTBALLTRENEREN 6/2002

FOTBALLTRENEREN 6/2002 29

i bakrommet med redaktøren: Tilbake på grusen Redaktøren har ikke vært i drift som trener for et lag på 5 år. I stedet har jeg prioritert kontakt med egne småbarn og lagt fotballarbeidet utenom våkentida deres. Jobben med Fotballtreneren har jeg gjort i vanlig arbeidstid og etter leggetid for ungene. Eller når familien har latt meg. En glimrende måte å holde kontakten med fagmiljøene på. Dog ikke det samme som å herje rundt på treningsfeltet med gress i nesa og baller rundt øra.. Men nå har jeg sagt ja til å lede et juniorlag. Og for noen uker siden var jeg derfor tilbake på en liten, slådda, salta og dårlig flombelyst grusbane. 25 gutter med adrenalin, testosteron og humør så det holder. Ikke et kjedelig sekund! Utfordringene er velkjente for de fleste av leserne: Hvordan veilede gruppen når ferdighetsspriket er så stort? Hvordan sørge for at den enkelte får tilpasset et opplegg som gir framgang i hans rolle? Målvakten skal ha sitt hvordan ta seg av ham,samtidig som de andre holdes i gang? Hvor raskt skal jeg gå videre med lagorganisering og formasjonsmomenter? Treningskamper kontra treninger? Egentreningstips? Forholdet til skolearbeid og deltidsjobb? Og så videre, og så videre Det tøffeste blir likevel å velge ut en stall som er overkommelig for meg å jobbe med. Samtidig er det gitt at vårt lag skal samarbeide tett med de 5 juniorene som er i a-stallen. Når noen av dem ikke kvalifiserer for den 11eren, skal de spille for oss. Derfor må vår stall være begrenset slik at ikke for mange går uten kamptilbud.toppen 16 utespillere? Det fortvilte i skrivende stund er at klubben ikke har spillere nok til 2 juniorlag. Ikke målvakter heller forresten.vi har bare en. På mine kanter er det visst ikke keeper folk vil bli. Men jeg vet at bare jeg får tak i en til, skal han få det moro samtidig som vi andre får en helt annen kvalitet på treningen. I første omgang prøver vi å etablere en treningsgruppe for de juniorene som blir til overs. Kanskje 8-10 stykker. Denne gruppen skal trene med vår stall av og til, men for seg selv minst en gang i uka. Hvem ønsker å følge opp en slik gruppe? Finner vi en pappa som kan være leder eller oppmann hvis vi får tilbake noen gutter som har lagt opp slik at vi får et annetlag likevel? Egentlig er det andre i klubben som skulle følge opp de som faller utenfor mitt lag. Jeg har fått løfter. Men tida går mot jul og ingenting har ennå skjedd. Så dette blir min bekymring likevel. Jeg liker ikke tanken på å fortelle en ivrig gutt at jeg ikke har plass til ham. Og at ingen vet hva som tilbys etter jul. Det er tøffe tak når juniorfotballen spisses mot voksenidretten.vår klubb har et a-lag i 3 divisjon. Høyst sannsynlig vil de sloss om opprykk til 2. divisjon. Det satses. Den uttalte målsettingen er at juniorlaget skal skape spillere som kan hevde seg her. Det er også det jeg ønsker å arbeide med. Å utdanne spillere sportslig. Konkurranseidrett. Gutter som først og fremst ønsker å møtes for å treffe kompiser og ha det gøy med five a side, trenger jo ikke en coach som meg. Dessverre har vi ikke kultur for publag i Norge. Det er jo litt trist å begynne med bedriftskamper når du er 18? Det skulle vært mange flere tilbud rettet mot de ungdommene som ikke skal bli fotballspillere, men som elsker å ha det gøy med kula.vil ha et lag likevel. En gjeng. Møtes to ganger i uka. Noen kamper i sommerhalvåret mot lag like ved. Noen turneringer med gutta på tur. Retur til mer seriøs satsing hvis talentet blomstrer. Jeg vet at det er vanskelig å få en ung gutt til å innrømme i november at han ikke orker 4 økter i uka fram til neste oktober. Mye trening hvis du att på til ikke får særlig med kamper. Opplegget for de beste prioriterer sportslig læring, ikke kos. Men hvilken 17-åring kan la være å håpe nå like før julenissen er her? Dritt og dra! Jeg ville skrive om treningsutfordringer medløpsspill, andrestolpeløp og offensive markeringer - men endte opp med å bekymre meg for de som trues av fotballens darwinisme. Kan noen gi meg en keeper, en sosial treningsleder og en fortåelsesfull pappa til jul? Kjetil TAKK til medarbeiderne i dette nummeret: Hallvard Aamlid Kjartan Bay Svein Roger Pettersen Bjørn Frode Strand 30 FOTBALLTRENEREN 6/2002