1 April 2012 Veileder om bunnfradrag
2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/advokat Tove Lene Mannes Innhold 1. Bunnfradrag gjeldende rett... 4 2. Vedtak om bunnfradrag... 4 3. Bunnfradragets størrelse... 5 4. Hvilke skatteobjekter skal ha bunnfradrag?... 6 4.1 Boliger og fritidseiendommer... 6 4.2 Næringseiendommer og tomtegrunn... 6 4.3 Kombinerte bygninger... 6 4.4 Utleieboliger... 6 4.5 Nedre grense for hva som kvalifiserer som boenhet - utarbeidelse av retningslinjer... 7 4.6 Eiendommer med flere bygninger med selvstendige boenheter... 8 5. Administrative forhold... 8 6. Skattesatser... 9 6.1 Særregel om opptrapping av skattesatser... 9 6.2 Eiendomsskattesatsen kan ikke økes samme året som bunnfradrag bortfaller... 9 7. Utskrivingsfristen ved innføring av bunnfradrag... 9 8. Klageadgang... 10 Eksempel på regler for tilordning av bunnfradrag... 11 Enebolig... 11 Tomannsbolig... 11 Rekkehus, kjedehus og andre småhus... 11
3 Leiligheter... 11 Bofellesskap/studentboliger... 11 Fritidsbolig... 11 Koie, seterhus mv.... 11 Kombinerte bygninger... 12 Utleieboliger... 12 Avgrensning av hva som utgjør en selvstendig boenhet som tilkommer bunnfradrag... 12 Klage... 12
4 1. Bunnfradrag gjeldende rett Med bunnfradrag menes at det gjøres ett fradrag i eiendomsskattetaksten før utregning av eiendomsskatt. Adgangen til å benytte bunnfradrag kom inn i eiendomsskatteloven 11 annet ledd ved lov av 5. februar 1993 nr 28. Eiendomsskatteloven 11 annet ledd har følgende ordlyd: Kommunestyret kan fastsetje botnfradrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd. Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig og fritidseiendom (i denne veilederen bruker vi som regel fellesbetegnelsen boligeiendommer for begge gruppene). I lovforarbeidene Ot. prp. nr 12 (1992-1993) s. 4 heter det følgende om formålet bak bestemmelsen om bunnfradrag: Departementet finner at de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene. Gjennom endringene oppnås et mer fleksibelt system for utskriving av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant annet ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas. Bunnfradraget bidrar til å dempe skattetrykket på boligeiendommen, og gir eiendomsskatten visse fordelingsvirkninger ved at eiendomsskatten blir forholdsmessig høyere for boligeiendommer med høy verdi enn boligeiendommer med lavere verdi. Reglene om bunnfradrag må således ses i sammenheng med eiendomsskatteloven 7 bokstav c som innebærer at eiendom som vert nytta til husvære kan fritas for eiendomsskatt i opptil 20 år fra bygningen ble ferdig, samt eiendomsskatteloven 12 bokstav a som åpner for at det fastsettes en egen skattesats for bolig- og fritidseiendommer. 2. Vedtak om bunnfradrag Etter eiendomsskatteloven 11 annet ledd er det kommunestyret som avgjør om det skal benyttes bunnfradrag ved utskriving av eiendomsskatt. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Av eiendomsskatteloven 10 følger at kommunestyret under budsjettbehandlingen skal treffe vedtak om kva satsar og reglar som skal benyttes for det kommende skatteåret. Det følger av dette at vedtak om bunnfradrag mv. må fastsettes innen de fristene som gjelder for budsjettbehandlingen etter kommuneloven av 25.09.1992. Av kommuneloven følger at budsjettet skal vedtas før budsjettåret begynner, men kommunestyret har adgang til å foreta endringer i budsjettet i løpet av budsjettåret.
5 Det vil som hovedregel være uproblematisk å fatte vedtak om bunnfradrag i forbindelse med budsjettet. Noen ganger kan imidlertid kommunestyret ønske å la denne avgjørelsen utstå til et senere tidspunkt. Dette vil kunne være tilfelle det året kommunen gjennomfører alminnelig taksering. Kommunestyret kan da ha ønske om å vente med å fastsette bunnfradraget til takstnivået er kjent. Under henvisning til den adgangen kommunestyret har til å vedta endringer i budsjettet, har Finansdepartementet i et brev til en kommune av 15.08.1995 uttalt at det ikke strider mot eiendomsskatteloven 10 å innføre eiendomsskatt eller endre satsene gjennom en budsjettendring som foretas i skattåret. Når kommunestyret har adgang til å endre skattesatsene må det også kunne vedta bunnfradrag i løpet av skatteåret. På bakgrunn av Finansdepartementets uttalelse må det derfor kunne legges til grunn at kommunestyret i løpet av budsjettåret men før fristen for utskriving av eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 14 kan innføre bunnfradrag. Hvorvidt det skal benyttes bunnfradrag eller ikke avgjøres for ett skatteår om gangen. Bunnfradrag må ikke forveksles med såkalt reduksjonsfaktor. Med bruk av reduksjonsfaktor siktes det til at eiendomsskattetakstene settes til en bestemt brøk av eiendommenes omsetningsverdi. Finansdepartementet har i et brev av 6.4.2001 uttalt at det antar at reduksjonsfaktoren inngår som en del av taksten eller takstgrunnlaget. Dette innebærer at kommuner som har tatt i bruk reduksjonsfaktor trolig ikke vil kunne fjerne denne før ved neste alminnelige taksering. 3. Bunnfradragets størrelse Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp. I en uttalelse av 03.10.2006 skriver finansministeren: Det framgår ikke uttrykkelig av loven om bunnfradraget skal settes til et fast beløp eller om det alternativt kan settes til en prosentsats av boligenhetens verdi. Imidlertid vil en lovtekst om et standardfradrag per eiendom normalt måtte oppfattes som et likt fradrag per eiendom. Departementet har også tidligere uttalt at fradraget skal utgjøre et fast beløp som fradras i taksten. Kronebeløpet skal være det samme for bolig- og fritidseiendommer. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre beløpsgrense for størrelsen på bunnfradraget. Dersom bunnfradraget er høyere enn eiendomsskattetaksten skal beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt settes lik null. Dette medfører at det ikke blir skrevet ut eiendomsskatt. Finansdepartementet har imidlertid i et brev av 13.11.2003 uttalt at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at det reelt sett fører til at boligeiendommer blir fritatt. Fra brevet refereres følgende: En ordning som beskrevet i deres brev, som i praksis fører til et generelt fritak for alle boligeiendommer som omfattes av skatteutskrivningen, vil derimot innebære at fradraget mister karakteren av å være et bunnfradrag, og i stedet blir likt med en fritaksbestemmelse for boligeiendommer. Dette må anses lovstridig. Etter 3 skal eiendomsskatt skrives ut på alle eiendommer innenfor et avgrenset område på bakgrunn av en totalvurdering av dette områdets karakter. Det kan ikke gjøres unntak for enkelteiendommer eller spesifikke typer av eiendommer etter denne bestemmelsen. I 7 er kommunestyret gitt hjemmel til å frita enkelte eiendommer for eiendomsskatt. Boliger kan bare fritas for eiendomsskatt etter bokstav c. Bestemmelsen åpner ikke for et generelt fritak, men begrenser det slik at det bare kan gjelde de første 20 årene etter ferdigstillelsen av boligen. En tolkning av 11
6 annet ledd som innebærer at bestemmelsen kan brukes som fritakshjemmel ville innebære at 20 års-grensen i 7 bokstav c mistet mye av sin betydning. Bunnfradragets størrelse varierer mye fra kommune til kommune, og i 2010 lå snittet på kr. 252.000 1. 4. Hvilke skatteobjekter skal ha bunnfradrag? Bruken av bunnfradrag er knyttet til selvstendige boenheter. Dette innebærer at kommunen må ta stilling til hva som utgjør en selvstendig boenhet. 4.1 Boliger og fritidseiendommer Bakgrunnen for at bruken av bunnfradrag er knyttet til boenheter er for å oppnå likebehandling mellom ulike bolig- og eierformer. Bunnfradrag skal følgelig tildeles boenheter uavhengig av om det dreier seg eneboliger, tomannsboliger eller leiligheter i borettslag, boligsameier eller eierseksjonssameier. Det fremgår av lovforarbeidene til bestemmelsen om bunnfradrag, Ot. prp. nr. 12 (1992-93) at dersom kommunen velger å innføre bunnfradrag, skal det fastsettes bunnfradrag også i takstverdien til fritidseiendommer. Bakgrunnen for dette var at Finansdepartementet anså det for å innebære administrative problemer å skille ut fritidseiendommer fra boliger. Boliger og fritidsboliger skal tilordnes bunnfradrag selv om disse ikke er i bruk. 4.2 Næringseiendommer og tomtegrunn Rene næringseiendommer og tomtegrunn skal ikke tilordnes bunnfradrag. 4.3 Kombinerte bygninger Enkelte bygninger består av en næringsdel og en boligdel. Det fremgår av lovforarbeidene at kombinerte nærings- og boligeiendommer skal gis et bunnfradrag for boenheten(e), se odelstingsproposisjonen s. 6. I Eiendomsskatt kommentarutgave, Einar Harboe, s. 103 inntas motsatt standpunkt. På bakgrunn av de klare uttalelsene i lovforarbeidene kan det imidlertid ikke anses tvilsomt at boligenheter i kombinerte bygg skal tilordnes bunnfradrag. 4.4 Utleieboliger Det fremgår av lovforarbeidene at det skal gis bunnfradrag uavhengig av hvem som har eiendomsretten til boligenheten. Det må derfor gis et bunnfradrag for hver boenhet også for utleieeiendommer. På denne bakgrunn er det klart at boliger og fritidseiendommer som er utleid også skal tilordnes bunnfradrag. På bakgrunn av reservasjonen i ordlyden i 1 Snitt for 74 kommuner KOSTRA-statistikken 2010.
7 eiendomsskatteloven 11 annet ledd for boenheter som vert nytta i næringsverksemd, kan det imidlertid spørres om dette også gjelder boliger som leies ut på kommersiell basis som for eksempel hybelhus. Ordlyden trekker klart i retning av at slike eiendommer ikke skal tildeles bunnfradrag, mens formuleringen i lovforarbeidene gir støtte til at det ikke har vært tilsiktet å holde denne typen eiendom utenfor ordningen. Det synes ikke uten videre rimelig å holde kommersielle utleieleiligheter utenfor ordningen med bunnfradrag. Dette vil føre til at utleier kalkulerer eiendomsskatten inn i husleien, med høyere boligutgifter for leietakerne som følge. Etter mitt syn er det på denne bakgrunn mest nærliggende å forstå bestemmelsen slik at kommersielle utleieleiligheter også skal tilordnes bunnfradrag. Se imidlertid motsatt standpunkt, Einar Harboe, Eiendomsskatt kommentarutgave s. 104. 4.5 Nedre grense for hva som kvalifiserer som boenhet - utarbeidelse av retningslinjer Det kan oppstå tvil med hensyn til om et bygningsareal som brukes til bolig eller fritidsbolig kan anses som en selvstendig boenhet som kvalifiserer for bunnfradrag. Avgrensningen vil i slike tilfelle i stor grad måtte bero på skjønn. Om dette heter det følgende i lovforarbeidene Ot.prp. nr. 12 (1992-1993) s. 6: Departementet vil poengtere at avgrensingen av hva som er å anse som en boenhet i stor grad må bero på skjønn, og at det ikke er hensiktsmessig å forsøke å angi relevante skjønnsmomenter uttømmende. Ved utøvelsen av dette skjønnet må den enkelte kommune fange opp lokale variasjoner på en hensiktsmessig måte. Det legges til grunn at de kommunene som innfører bunnfradrag selv utarbeider nærmere regler med hensyn til hva som kvalifiserer til adgang til bunnfradrag. Det er altså forutsatt at hver kommune utarbeider egne regler for hva som skal regnes som en boenhet som kvalifiserer for bunnfradrag, og at reglene tilpasses lokale forhold. I lovforarbeidene er det imidlertid angitt visse momenter som bør tillegges vekt for å sikre en noenlunde enhetlig praksis. Således heter det i odelstingsproposisjonen på s. 6: Det vil for det første være grunn til å legge vekt på om vedkommende bygningsareal er godkjent til varig opphold. Videre kan det legges vekt på om arealet har egen utgang til ytre rom, eksempelvis trappoppgang. Det må også legges betydelig vekt på om arealet har eget kjøkken. Det kan imidlertid forekomme at noe som bør ses som flere boenheter har felles kjøkken. Et annet viktig moment er om det foreligger eget bad og wc. Dersom en leilighet brukes som bolig for en husstand, bør det normalt ikke stilles minstekrav til standard for at kravet til boenhet skal være oppfylt, jf proposisjonen s. 6. Etter mitt syn må det samme som hovedregel gjelde minstekrav til boenhetens størrelse. Det vil lett gi urimelige utslag og fremstå som vanskelig å forene med ønsket om å gi eiendomsskatten en sosial profil dersom større leiligheter beskattes lempeligere enn små leiligheter. Noen kommuner gjør gjeldende minstekrav til boenhetens størrelse for å hindre for eksempel at en hybel i en enebolig og lignende må tildeles bunnfradrag. Etter mitt syn vil det imidlertid trolig være adgang til å ha regler om at slike hybler som hovedregel ikke tilordnes bunnfradrag uten å gå veien om en arealgrense. En annen løsning vil kunne føre til at like eneboliger med lik takst behandles ulikt ved tildelingen av bunnfradrag. Det presiseres imidlertid at kommunene på bakgrunn av lokale forhold kan fastsette egne løsninger om hva som blir å betrakte som en boenhet.
8 Kriteriene som departementet har angitt passer mindre godt ved avgjørelsen av om en fritidsbolig kvalifiserer for bunnfradrag. Anvendelsen av kriteriene kan for eksempel føre til at en beskjeden hytte uten bad ikke får det bunnfradraget som tildeles fritidseiendommer av høyere standard. At dette ikke er tilsiktet fremgår bl.a. av Finansdepartementets brev av 26.4.2007 til LVK, hvor følgende fremgår: Departementet vil understreke at det som er uttalt her (i sitatet ovenfor), er skrevet med tanke på faste boliger, og i stor grad knyttet til spørsmål om en eller flere boenheter i samme bygg. For fritidseiendommer gjør enkelte særlige hensyn seg gjeldende. De er stort sett frittliggende, og vil da uten videre utgjøre hver sine boenheter selv om standarden er lav. Det skal selvsagt ikke være slik at fritidsbolig med høy standard lettere får eget bunnfradrag enn fritidsbolig med lavere standard. Med dette forbehold vil kriteriene fra Ot. prp. nr 12 (1992-93) bare gi begrenset veiledning ved vurderingen av boenhetsbegrepet for fritidsboliger. Frittliggende fritidseiendommer skal altså alltid tilordnes bunnfradrag. 4.6 Eiendommer med flere bygninger med selvstendige boenheter 2 Dersom det på samme eiendom er flere bygningsenheter med selvstendige boenheter, oppstår spørsmål om fordeling av bunnfradragene. Den korrekte løsningen må være å summere takstverdien for alle bygningsenheter som tjener boligfunksjoner på eiendommen, og så gi bunnfradrag ut i fra antall selvstendige boenheter. Også bygningsenheter uten selvstendige boenheter må inngå i takstgrunnlaget (for eksempel frittliggende garasjer for boligene). En slik løsning kan innebære at en bygningsenhet med selvstendig boenhet får fullt bunnfradrag, selv om bygningsenheten isolert sett har lavere verdi. Men løsningen bidrar til likebehandling av boligeiendommer med flere boenheter, uavhengig av hvordan den samlede boligverdien fordeler seg boenhetene. Løsningen er også administrativt enkel, fordi det ikke vil være nødvendig å fordele tomteverdi på de enkelte bygningsenhetene. Det skal kun gis bunnfradrag i samlet verdi av bygg som tjener boligfunksjoner; takstverdien av næringsdelen i kombinerte bygninger skal ikke inngå i grunnlaget det gis bunnfradrag i, jf. punkt 4.3. 5. Administrative forhold Det kan stilles spørsmål ved hvordan kommunen skal innhente opplysninger om antall boenheter til bruk ved innføring av bunnfradrag i eiendomsskatt. I praksis bruker de fleste kommuner Matrikkelen til å identifisere eiendommer som tilkommer bunnfradrag. Kommunene har videre i forskrift av 11. februar 1993 nr 107 fått hjemmel til å pålegge skattyterne å gi opplysninger om selvstendige boenheter som tilkommer bunnfradrag og om noen av disse brukes i forbindelse med næringsvirksomhet. Kommunen kan fastsette at opplysningene skal gis på et fastsatt skjema. Plikten til å gi opplysninger om antall boenheter mv. påhviler eier av eiendommen. Kommunen skal gi eier en frist, som ikke må være kortere 2 Dette punktet ble tilføyet i april 2012.
9 enn fire uker, for å returnere skjemaet. Kommunen kan vedta at det ikke skal fastsettes bunnfradrag for eiendommer hvor tilfredsstillende utfylt skjema ikke er innsendt innen gjeldende frist. Det er imidlertid en forutsetning at opplysninger om et slikt vedtak er fremkommet på skjemaet. 6. Skattesatser Det gjelder enkelte særregler om skattesatser for kommuner som har innført bunnfradrag. 6.1 Særregel om opptrapping av skattesatser Hovedregelen ved fastsettelse av skattesatser er at satsen bare kan økes med inntil to promille per skatteår. Det er imidlertid gitt en egen opptrappingsregel for kommuner som innfører bunnfradrag for første gang. For bustaddelen i eigedomar med sjølvstendig bustaddel kan skattesatsen økes med tre promille samme år som kommunen innfører bunnfradrag i eiendomsskatten, se eiendomsskatteloven 13 første ledd 4. pkt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med eiendomsskatteloven 12 bokstav a som gir adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer. 6.2 Eiendomsskattesatsen kan ikke økes samme året som bunnfradrag bortfaller Etter eiendomsskatteloven 13 første ledd 6. pkt kan skattesatsen for eiendomsskatt ikke aukast same år som botnfrådrag fell bort. I henhold til ordlyden er bestemmelsen til hinder for oppjustering av skattesatsen samme år som bunnfradraget fjernes. Det kan spørres om bestemmelsen er til hinder for at skattesatsen settes opp samtidig som bunnfradraget reduseres, uten at det bortfaller helt. Etter en rent språklig fortolkning skulle eiendomsskatteloven 13 første ledd 6. pkt ikke være til hinder for at dette gjøres. Formålet bak bestemmelsen er åpenbart å hindre at kommunestyret vedtar en for sterk skatteskjerpelse fra et år til et annet. En reduksjon av bunnfradraget kombinert med en oppjustering av skattesatsen vil imidlertid også innebære en skatteskjerpelse. Lovens utgangspunkt er imidlertid at det er adgang til å øke skattesatsen med to promille hvert år innenfor rammen på sju promille. I lovforarbeidene Ot. prp. nr 12 (1992-1993) s. 4 uttales det at det forutsettes at omleggingen til en ordning med bunnfradrag samlet sett ikke skal gi grunnlag for et høyere nivå enn det gjeldende maksimalgrenser åpner for. På denne bakgrunn mener vi at det trolig vil være forenlig med eiendomsskatteloven 13 første ledd 6. pkt å øke satsen samtidig som bunnfradraget settes ned, så lenge dette ikke gir en samlet skatteskjerpelse utover to promille. 7. Utskrivingsfristen ved innføring av bunnfradrag Den ordinære fristen for utskriving av eiendomsskatt er 1. mars i skatteåret. Det første året kommunen benytter bunnfradrag er det imidlertid tilstrekkelig at skatten er skrevet ut før 1. april, se eiendomsskatteloven 14 første ledd annet punktum. Bakgrunnen for denne særlige fristregelen er at bruk av bunnfradrag forutsetter at det etableres egne registre i kommunen over ulike typer eiendommer, og i tilknytning til dette at det fastsettes en rekke
10 administrative rutiner. Denne prosessen vil lett kunne forsinke utskrivingen av eiendomsskatten, se Ot.prp. nr 12 (1992-1993) s. 8. Dersom kommunen tidligere har benyttet bunnfradrag og gjeninnfører dette etter en periode uten bunnfradrag, vil den forlengede utskrivingsfristen ikke gjelde, se Ot.prp. nr 12 (1992-1993) s. 8. Tankegangen er at kommunen i dette tilfelle allerede har etablert et system for bruk av bunnfradrag, slik at behovet for forlenget frist ikke er tilstede. 8. Klageadgang Eiendomsskatteloven kapittel 6 har regler om adgang til administrativ klage over vedtak om eiendomsskatt. Reglene er imidlertid ikke trådt i kraft, jf eiendomsskatteloven 33. Det fremgår dessuten av eiendomsskatteloven 31 at forvaltningsloven ikke gjelder i eiendomsskattesaker. Det foreligger dermed ingen formell klageadgang på vedtak om ikke å innrømme bunnfradrag i eiendomsskattesaker. Dette er allikevel ikke til hinder for at kommunen selv velger å ta slike klager til behandling. En del kommuner velger å la overskattetakstnemnda/sakkyndig ankenemnd behandle slike klager. Alternativt kan kommunen for eksempel beslutte at kommunens alminnelige klagenemnd også behandler saker om bunnfradrag. Dersom kommunen har en ordning om klage over avgjørelser om bunnfradrag, kan dette tas inn som et eget punkt i kommunens regler om bunnfradrag. -o0o-
11 Eksempel på regler for tilordning av bunnfradrag 3 Enebolig Enebolig skal ha bunnfradrag. Enebolig med hybelleilighet/sokkelleilighet: Som hovedregel tilordnes ikke hybel eller mindre sokkelleiligheter som ikke fremstår som en selvstendig familieleilighet, bunnfradrag. For slike eneboliger vil det oppfattes som urimelig at det gis to eller flere bunnfradrag. Se nærmere om avgrensning av selvstendige boenheter nedenfor. Regelen om at det ikke gis bunnfradrag for mindre sokkelleilighet/hybelleilighet skal også gjelde for alle andre boligtyper med slike leiligheter. Våningshus og kårbolig tilordnes bunnfradrag. Tomannsbolig Tomannsboliger tilordnes ett bunnfradrag for hver boenhet. Rekkehus, kjedehus og andre småhus Rekkehus mv tilordnes bunnfradrag for hver boenhet. Leiligheter I bygårder, leilighetskomplekser og lignende tilordnes ett bunnfradrag for hver boenhet, herunder for hver leilighet i borettslag/boligaksjeselskaper/eierseksjonssameier. Bofellesskap/studentboliger For bofellesskap og studentboliger som har felles kjøkken mv, gis det ett bunnfradrag for hver fellesavdeling med kjøkken. Er det ordinære leiligheter skal hver boenhet gis bunnfradrag. Fritidsbolig Fritidshus mv skal ha bunnfradrag. Anneks og tilsvarende tildeles som hovedregel ikke bunnfradrag. Koie, seterhus mv. Koie og seterhus mv som inngår som en del av driftsdelen på bruk som ikke ilegges eiendomsskatt. Koie og seterhus mv. som brukes som fritidseiendom, tilordnes bunnfradrag. 3 Teksten i dette punktet ble noe revidert i april 2012.
12 Kombinerte bygninger For bygninger som består av en eller flere boenheter og en eller flere næringsenheter, tilordnes hver boenhet et bunnfradrag. Utleieboliger Retningslinjene ovenfor gjelder også for utleieboliger. Avgrensning av hva som utgjør en selvstendig boenhet som tilkommer bunnfradrag Tvilstilfelle med hensyn til om det foreligger en selvstendig boenhet avgjøres på grunnlag av skjønn. Etter lovforarbeidene skal kommunen ved den skjønnsmessige vurderingen blant annet legge vekt på følgende forhold: Hvorvidt vedkommende bygningsareal er godkjent for varig opphold, om arealet har egen utgang til ytre rom, og om det foreligger eget bad og wc. I andre skattemessige sammenhenger har det betydning om en leilighet fremstår som en selvstendig familieleilighet. Begrepet brukes for å sondre mellom eneboliger, tomannsboliger og flermannsboliger. Denne avgrensningen bør kommunene også kunne benytte som utgangspunkt ved vurderingen av om det foreligger en selvstendig boenhet i en enebolig mv. For at en boenhet skal kunne karakteriseres som en selvstendig familieleilighet, må en kreve at boenheten er av en slik karakter at den i det minste er egnet som bolig for en familie med to voksne og ett barn. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på om leiligheten har - eget bad/dusj - eget toalett - har eget soverom (sovealkove) - kjøkkenløsning med nødvendige bekvemmeligheter - en viss størrelse: Normalt vil en leilighet med areal av primærrom (p-rom) under 40 kvm ikke anses som en familieleilighet Grensen på 40 kvm. er ikke egnet i alle sammenhenger. Det samme gjelder kravet om eget soverom/- alkove. For eksempel forekommer det ofte i bystrøk «studioleiligheter» som er vesentlig mindre, og ikke har eget soverom/-alkove, men som likevel klart fremstår som selvstendige boenheter. Frittliggende fritidsbolig anses uten videre som en selvstendig boenhet. Klage Klage over vedtak om bunnfradrag behandles av overskattetakstnemnda/sakkyndig ankenemnd. -o0o