Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling

NORSKOG-rapport 2012-1 Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling En sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tormod Dale, Fredrik Lindemann, Tomas Thuresson - NORSKOG- Mai 2012 1

NORSKOG Postboks 123, Lilleaker, N-0216 OSLO Tlf: +47 22 51 89 00 Fax: +47 22 51 89 10 www.norskog.no NORSKOG-rapport 2012-1 TITTEL Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling FORFATTERE Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tormod Dale, Fredrik Lindemann, Tomas Thuresson UTGIVER NORSKOG Referanse: ANTALL SIDER 79 DATO 25.05.2012 ISBN: 978-82-92442-14-2 SAMMENDRAG/ Dette er en rapport som har sett på skattesystemet i ulike europeiske land, spesielt med fokus på skogbeskatning. Rapporten viser stor ulikhet i regelverk og nivå for skattlegging av skogbruk. STIKKORD Skogbeskatning Næringsutvikling Arveavgift Formueskatt Kjøp og salg av skog Eiendomsskatt ABSTRACT This is a report that has mainly looked at the tax system in various European countries, especially with focus on forest taxation. The report shows significant variation in system and level for forest taxation. KEYWORDS Forest Taxation Economic Development Inheritance tax Wealth Tax Purchase and sale of forest Property tax Forsidefoto: NORSKOG 2

Prosjektpartnerne: PB. 123 Lilleaker 0216 Oslo Tlf: 22 51 89 00 Fax: 22 51 89 10 E-post: firmapost@norskog.no 3

1 Forord Prosjektet har blitt gjennomført med god støtte fra fagpersoner i de ulike landene. Uten disse personene ville informasjonen om skattesystemet og kontroll av opplysninger vært betydelig mer utfordrende å innhente. Vi retter en stor takk til følgende personer som har bidratt med informasjon og svart på spørsmål. Personer som har bidratt med informasjon/støtte til prosjektet: Norge NORSKOG Sverige NORSKOG Danmark Hans M. Hedegaard - DANSK SKOVFORENING Finland Erno Järvinen - Centralförbundet för lant- och skogsbruksproducenter (MTK) Latvia Arnis Muiznieks - Latvian Forest Owner`s Association Storbritannia Jane Karthaus - Confederation of Forest Industries UK Ltd (Confor) Frankrike Nicolas Rondeau - Forestiers Privés de France Østerrike Martin Höbarth - Landwirtschaftskammer Oberösterreich Prosjektet har blitt utført av en prosjektgruppe fra NORSKOG. Vi har forsøkt så langt det er mulig å beskrive landene etter samme mal/oppsett. Imidlertid har vi opplevd til tider store forskjeller i skattesystemet og hvordan informasjonen er fremskaffet har medført at det er noen forskjeller i beskrivelsene. Sverige har en beskrivelse på svensk, noe som kan være en utfordring å lese. Dersom noe er uklart i beskrivelsen, eller dersom det er spørsmål til teksten er det bare å ta kontakt. Det er alltid en viss risiko ved å benytte informasjon fra enkeltpersoner der subjektive holdninger kan fremkomme og påvirke beskrivelsen av landet. Vi har så langt det er mulig forsøkt å kontrollere informasjonen med andre kilder. Vi retter også en takk til Skogtiltaksfondet for del-finansiering av dette prosjektet. 4

2 Sammendrag Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, generelt aktivitetsnivå, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing utover tradisjonelt skogbruk. Skattesystemer vil til enhver tid ha behov for forbedringer, oppdateringer og justeringer opp mot nåtidssituasjonen. Skal man få aksept hos myndighetene for endringer i systemet, er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det ble derfor besluttet å søke om midler til å gjennomføre en sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land. Følgende land er undersøkt i dette prosjektet: Norge, Sverige, Finland og Danmark, Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike. Prosjektet har hatt en kostnadsramme på kr 300 000, hvorpå Skogtiltaksfondet har støttet prosjektet med 50 %, mens den resterende andelen egenfinansiert av NORSKOG. Informasjonen om de forskjellige skattesystemene har i hovedsak blitt fremskaffet via telefon og e-post til skogeierorganisasjoner, bondeorganisasjoner og myndighetsinstitusjoner. En del av informasjonen ligger også tilgjengelig på de ulike organisasjonenes hjemmesider. I tillegg finnes informasjon som oftest på offisielle myndighetssider, som for eksempel skattedirektoratet i landet. Vi har også så langt det er mulig søkt å få bekreftet informasjonen fra flere kilder i landene. Undersøkelsen har fokusert på tema som inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, og utbyttebeskatning, systemer for inntektsutjevning, avskrivningsregler og fondsordninger. Skattesystemets plass i virkemiddelbruken er også belyst der denne informasjonen har blitt fremskaffet. Systemene for beskatning av næringsinntekt fra skogbruk er svært ulike, og med svært ulik betydning eller stimulerende effekt. Det ene ytterpunkt er representert av England med 0-skatt på skoginntekt og Frankrike meden tilvekstbasert skoginntekt. I begge tilfeller får vi en marginalskatt på økt avvirkning på 0. Et system for inntektsutjevning er fanget opp i Norge og Sverige. Systemene er noe ulikt bygget opp, men dekker samme formål. Ved reelt flat skatt som i Latvia og Finland, eller 0- skatt på marginalen som i Storbritannia og Frankrike er ikke slike behov til stede. Alle de analyserte land med unntak av Frankrike har en form for gevinstbeskatning ved salg av skog. Norge og Østerrike har redusert gevinstbeskatning ved generasjonsskifter innen familie. Sverige og Finland har gunstige ordninger som stimulerer skogeiers mulighet for å finansiere skogskjøp med avvirkning. I Sverige har en både mulighet for å samle opp kapital i ekspansjonsfond på som kun beskattes som foreløpig kapital, og skrive ned 50 % av kjøpesummen til tilkjøpt skog med inntil 50 % (Skogsavdrag) Dokumentavgiften er en ren skatt på eiendomstransaksjoner. Dette er en nokså kritisert beskatning i Norge, men når en ser på de øvrige land vi har i utvalget, så er dokumentavgift eller tilsvarende ordninger relativt vanlig, og ligger i intervallet 0 5,09 %. 5

Av gjennomgangen fremgår at eiendomsskatt i skog ikke er uvanlig. Halvparten av de utvalgte land har eiendomsskatt. Vanlig nivå er størrelsesorden 1 %. Prosentsatsen her sier likevel ikke alt, ettersom prinsippene for verdsettingen blir minst like vesentlig. Formuesskatt derimot er langt mer uvanlig. Kun Norge av landene i utvalget har fortsatt formuesskatt. Arveavgift er heller ikke uvanlig, selv om en del land blant annet Sverige og Østerrike har avviklet dette. Nivået på formuesskatt i Norge er sett i forhold til de øvrige land i utvalget, relativt moderat. Det er bare Sverige Finland og Storbritannia, som verken har eiendomsskatt eller formuesskatt for skog. Bortsett fra generelle ønsker om lavere skatt, så er det spesielt interessant å se på erfaringer fra andre lands systemer i forhold til politisk langt på vei omforente ønsker om økt avvirkning og utvikling av eiendomsstrukturen i Norge. I denne sammenheng er det spesielt interessant å peke på de svenske og finske erfaringer med «Skogsavdrag», som innebærer mulighet for nedskriving av kjøpesummen ved kjøp av skog, og ytterligere favorisering av kjøp av tilleggsskog. Dette virker både stimulerende på kjøp, og avvirkningsfremmende. Det samme vil den svenske ordningen med avsetning til ekspansjonsfond. Denne ordningen vil i tillegg bidra til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av aksjeselskap og personlig næringsdrivende. 6

3 Innhold 1 Forord... 4 2 Sammendrag... 5 4 Innledning... 11 4.1 Bakgrunn for prosjektet... 11 4.2 Prosjektmål... 11 4.3 Metode: Informasjonsinnhenting og beskrivelse av skattesystemene for privat skogbruk i utvalgte land.... 11 4.3.1 Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen.... 12 4.3.2 Innhenting av informasjon om erfaringer med skattesystemene.... 12 4.3.3 Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene.... 12 4.3.4 Forholdet til eksisterende kunnskap... 12 5 Norge... 13 5.1 Direkte skatter og avgifter... 13 5.2 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog.... 15 5.3 Skatt/avgift på eiendom/skog... 15 5.4 Skatt på formue og/eller arv/gaver... 16 5.5 Gevinstbeskatning.... 16 5.6 Regler for avskrivning og utgiftsføring.... 17 5.7 Arveavgift følger av egen lov.... 17 5.8 Andre avgifter... 18 5.9 Del 2 eksterne prisregulerende faktorer... 18 5.10 Gjennomsnittslikningen... 18 5.11 Skatt som virkemiddel skogfond... 20 6 Sverige... 22 6.1 Kort beskrivelse av Svenske skogressurser... 22 6.2 Skatt på Skog i Sverige sammanfattande beskrivning... 22 6.3 Bakgrund hur skattesystemet kring skog och skogsägaren fungerar... 22 6.4 1991 års skattereform: tre inkomstslag och lägre skattesatser... 22 6.5 Tjänst... 23 6.6 Näringsverksamhet... 23 6.7 Kapital... 23 6.8 Lägre skattesatser från 1991... 23 6.9 Skatt på förvärvsinkomst... 23 6.10 Skatt på kapitalinkomst... 24 6.11 Egenavgifter eller särskild löneskatt... 24 7

6.12 1994 års kompletteringar avseende räntefördelning, expensionsmedel och periodiseringsfonder... 25 6.13 Skogsavdrag... 26 6.14 Räntefördelningsfond... 27 6.15 Skogskonto och skogsskadekonto... 27 6.16 Ersättningsfond... 28 6.17 Expansionsmedel... 29 6.18 Betalningsplan... 29 6.19 Avsättning till framtida återväxtåtgärder... 29 6.20 Avskrivning... 29 6.21 Pensionssparavdrag... 30 6.22 Realisationsvinstbeskattning... 30 6.23 Förmögenhets-, arvs- och gåvobeskattning... 30 6.24 Andra incitament eller inkomst- eller förmögenhetspåverkande faktorer Jordförvärvslagen... 31 6.25 Lagändringar 1987 och 1991... 31 6.26 Svar på generella frågor om skogsbruk (basert på kommentarer fra Urban Rydin - Skatteansvarig Lantbrukarnas Riksförbund)... 31 7 Danmark... 33 7.1 Kort beskrivelse av danske skogressurser... 33 7.2 Generelle skatteregler i skogbruket... 33 7.3 Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt?... 34 7.4 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? 34 7.5 Skatt/avgift på eiendom/skog... 34 7.6 Skatt på formue og/eller arv/gaver... 34 7.7 Tilskudd til skogtiltak/ overføringer fra EU?... 35 7.8 Omsetning av eiendom - prissetting?... 35 7.9 Selskapsformer... 35 7.10 Erfaringer med skattesystemet... 36 7.10.1 Hvordan fungerer skattesystemet i landet?... 36 7.10.2 Er systemet stimulerende eller pasifiserende for avvirkning og investeringer i skogbruket?... 36 7.10.3 Er det forhold som er spesielt bra/dårlig med systemet?... 36 7.10.4 Er det forhold som du/dere kunne ønsket endret umiddelbart?... 36 8 Finland... 37 8.1 Oversikt over skogsektoren... 37 8.2 Skatte- og avgiftssystemet generelt... 37 8

8.3 Skatter og avgifter i skogbruket... 38 8.4 Andre økonomiske virkemidler... 39 8.5 Erfaringer med skattesystemet i Finland... 40 9 Latvia... 42 9.1 Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet... 42 9.2 Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt?... 42 9.3 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? 43 9.4 Skatt/avgift på eiendom/skog... 43 9.5 Skatt på formue og/eller arv/gaver... 43 9.6 Andre avgifter... 44 9.7 Spesielle forhold.... 44 9.8 Øvrige kommentarer:... 45 10 Storbritannia... 46 10.1 Skogsektoren i Storbritannia... 46 10.1.1 Skottland... 47 10.1.2 Institusjoner... 47 10.2 Skattesystemet i UK (generelt)... 48 10.3 Skogbruksskatten... 49 10.4 Andre aktivitetsfremmende virkemidler... 52 10.5 Erfaring med skogskattesystemet i Storbritannia... 53 11 Frankrike... 55 11.1 Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet... 55 11.2 Inntektsskatt på skog... 55 11.3 Inntektsskatt på jakt og fiske... 56 11.4 Eiendomsskatt... 57 11.4.1 Eiendomsskatt... 57 11.4.2 Skatt ved salg av eiendom... 57 11.4.3 Skatt ved generasjonsskifte og gaver... 57 11.4.4 Formueskatt... 58 11.5 Finnes det systemer/ordninger som påvirker skogeier spesielt i forhold til skatt? 58 11.6 Hvordan fungerer skattesystemet i Frankrike?... 58 11.7 Spesielle forhold... 59 12 Østerrike... 60 12.1 Skogen i Østerrike... 60 12.2 Generelt om skattesystemet... 60 12.3 Skatt i skogbruket... 61 9

12.4 Skatt/avgift på eiendom/skog... 62 12.5 Skatt på formue og/eller arv/gaver... 62 12.6 Andre forhold... 62 12.7 Erfaringer med systemet.... 62 13 Oppsummering... 63 13.1 Kjøp og salg av skog og eller eiendom... 63 13.2 Inntektsskatt... 65 13.3 Arveavgift/Eiendomsskatt/formueskatt... 66 13.4 System for inntektsutjevning og eller flat skatt i landet... 68 13.5 Investeringer i skog og skogtiltak... 69 13.6 Økt avvirkning... 71 14 Konklusjon/oppsummering kort... 73 Referanser... 78 10

4 Innledning 4.1 Bakgrunn for prosjektet Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, aktivitetsnivå generelt, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing ut over tradisjonelt skogbruk. Forbedringer i skattesystemet vil med andre ord være et viktig bidrag til næringsutvikling, aktivitet og lønnsomhet i norsk skogbruk. Skal man få aksept for endringer så er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Styrket kunnskap om andre systemer og erfaringer med disse vill både gi ideer til forbedringer, dokumentasjon av potensielle nytteverdier og informasjon om løsninger vi bør unngå. Det ble derfor søkt om midler til å gjennomføre en slik sammenlikning av skattesystemer. Skogtiltaksfondet har støttet prosjektet med 50 % (kr 150 000,-) og resterende andel er finansiert av NORSKOG. I dette prosjektet har det vært gjennomført en systematisk innsamling av informasjon om regimer for skogbeskatning i et utvalg av land det er naturlig å sammenlikne seg med, samt innhentet erfaringer med disse regimene. Det har blitt samlet inn informasjon om selve skattesystemet i det enkelte land, både hovedtrekk og detaljer, samt erfaringer og basisinformasjon om skognæringen slik at en får et grunnlag for å vurdere system og erfaringer opp i mot. De landene som er valgt til denne undersøkelsen er: de nordiske landene; Norge, Sverige, Finland og Danmark, i tillegg til 4 øvrige europeiske land; Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike. 4.2 Prosjektmål Hovedmål Fremskaffe økt kunnskap om skogbeskatning i sammenlignbare land, som grunnlag forbedring av næringens rammebetingelser i Norge. Delmål/oppgaver a) Innhente informasjon og beskrive skattesystemene for privat skogbruk i et utvalg av land det er naturlig å sammenlikne seg med. b) Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. c) Innhente informasjon om erfaringer med skattesystemene fra de samme land. d) Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. 4.3 Metode: Informasjonsinnhenting og beskrivelse av skattesystemene for privat skogbruk i utvalgte land. Informasjonen om skattesystemene i de enkelte land er i størst mulig grad innhentet fra ulike kilder. Vi har kontaktet skogeierorganisasjoner, bondeorganisasjoner og myndighetsinstitusjoner. Kontakten har basert seg på e-post og telefon. Vi har fokusert på tema som inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, og utbyttebeskatning, systemer for 11

inntektsutjevning, avskrivningsregler og fondsordninger. Skattesystemets plass i virkemiddelbruken er også belyst der denne informasjonen har blitt fremskaffet. 4.3.1 Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. Vi har identifisert kriterier og hovedtrekk som beskriver systemene i de ulike landene, deres likheter og ulikheter i et oppsummeringskapittel i denne rapporten. Resultater fra prosjektet vil også spres via NORSKOGs nyhetsbrev «Årringer» og som nyhet på våre nettsider og evt. Andre nyhetskilder innen skogbransjen. 4.3.2 Innhenting av informasjon om erfaringer med skattesystemene. Denne informasjon har så langt det er mulig blitt innhentet samtidig som informasjon om systemene (deloppgave a). I første omgang har denne informasjonen blitt innhentet pr. e-post men også gjennom telefonsamtaler. 4.3.3 Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. Det er skrevet en oppsummerende analyse om systemene. Det er forsøkt å systematisere informasjonen innenfor ulike temaer, men skattesystemene har vist seg å være relativt forskjellige. Dette har gjort at en enkel oversikt som beskriver systemene har vist seg å være vanskelig å utarbeide, en slik oversikt er derfor ikke satt opp. 4.3.4 Forholdet til eksisterende kunnskap Vi er kjent med at det er gjennomført prosjekter som har til en viss grad hatt samme fokusområde som dette prosjektet, men vi er ikke kjent med at dette er gjort systematisk i noe større omfang, spesielt ikke i den senere tid. Noen beskrivelser og analyser av skattesystemene i naboland er gjort i ulike offentlige utredninger om skattepolitikken blant annet: NOU 1999: 7 Flatere skatt. NOU 2000: 8 Arveavgift NOU 2003: 9 Skatteutvalgets innstilling Stortingsmelding nr. 29 (2003 04) Om skattereformen NOU 2005: 2. Skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling. I påfølgende kapitler vil hvert enkelt land blir presentert hver for seg, før vi i siste kapittel har sammenstilt informasjonen fra landene etter definerte temaer. Vi har også skrevet en kort konklusjon/vurdering av systemene i forhold til hva Norge bør kunne dra nytte av. 12

5 Norge 5.1 Direkte skatter og avgifter Inntektsbeskatningen i Norge beregnes noe ulikt avhengig av organisasjons- eller eierform. Det skilles mellom følgende eierformer: Enkeltmannsforetak Deltakerliknet selskap (Sameie, ANS, DA) Aksjeselskap Stiftelser Den desidert vanligste eierform i Norge er enkeltmannsforetak. Den innebærer at skogen eies personlig av en enkelt person. I beskrivelsen her vil vi ha hovedfokus på denne eierformen. Eierform kan ikke velges fritt. Konvertering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap krever konsesjon. Aksjeselskap har innenfor gjeldende landbrukspolitikk vært oppfattet som en lite ønsket eierform, og konsesjon for omdanning til aksjeselskap har vært vanskelig å oppnå. Et deltakerliknet selskap kan i noen situasjoner opprettes uten krav til konsesjon, så fremt personer som trekkes inn i selskapet (sameiet) ikke trenger konsesjon. Vi går ikke nærmere inn på problemkomplekset valg av eierform i dette dokumentet, da det anses å være noe på siden av prosjekt-oppgaven. Skattesystemet i Norge ble etter revisjonen i 2005 basert på et prinsipp om at lønnsinntekt og kapitalinntekt skulle beskattes likt. Dette til forskjell fra den gamle delingsmodellen vi hadde fra 1992 og fram til 2005, hvor lønnsinntekt ble skattlagt vesentlig hardere enn kapitalinntekt. Under delingsmodellen som varte fram til 2005 ble det meste av skoginntekt i Norge beskattet som kapitalinntekt med flat beskatning på 28 %. Etter endringene i 2005 beregnes skatten for enkeltmannsforetak etter en skjermingsmetode. Dette innebærer at kun den andelen av inntekten som kan betraktes som risikofri avkastning på kapital som er bundet i virksomheten, som skjermes fra beskatning som arbeidsinntekt. Hensikten med metoden er altså å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen (Skjermingsgrunnlaget) fra beskatning ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt. Det skilles her ikke mellom avkastning på arbeid og avkastning på investert kapital. Selve beregningen er nærmere forklart nedenfor. Reelt sett blir det alt vesentlige av skoginntekten beskattet som personinntekt, og kommer da i tillegg til annen lønnsinntekt skogeier måtte ha. Utgangspunktet for skatteberegningen er overskuddet fra skogbruket etter gjennomsnittsberegning (alminnelig inntekt). Fra dette beløp trekkes: - Beregnet skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlag X skjermingsrenten (2,1 % for 2011)) - Diverse andre mindre reduksjoner. - Ubenyttet negativ personinntekt fra tidligere år Resultatet blir skatteyters personinntekt fra skogbruk, som beskattes som personinntekt, og kommer i tillegg til eventuell annen lønnsinntekt. 13

Skattesatser: Skatt på alminnelig inntekt 28 % Dette omfatter skatt på all inntekt uansett om dette er kapitalinntekt eller arbeidsinntekt. Tilleggsbeskatning på lønnsinntekt/personinntekt: Trygdeavgift (Fra og med 2012) 11,0 % Toppskatt Sats 1.trinn (fra 456.400 kr) 9,0 % Sats 2.trinn (fra 741.700 kr) 12,0 % Fram til og med 2011 er trygdeavgiften i skogbruk 7,8 %. Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret, dvs. at skjermingsrenten for 2011 først blir fastsatt i januar 2012. Skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler. Skjermingsrenten har de siste årene vært: Enkeltperson foretak AS og deltakerliknet selskap 2009 1,8 % 1,3 % 2010 2,2 % 1,6 % 2011 2,1 % 1,5 % Tabellen over viser skjermingsrenten for årene 2009 og 2010. Som det fremgår av figuren er skjermingsrenten ulik for enkeltpersonforetak og andre selskapsformer. Dette er en nominell rente, som ligger marginalt over inflasjonsnivået. Sammenliknet med avkastningskravet ved erstatningsutmåling eller konsesjonsverdivurdering hvor rentene ligger på henholdsvis 5 og 4 % reelt, blir forskjellen betydelig. Skjermingsgrunnlaget beregnes etter følgende oppsett: Avskrivbare eiendeler: skattemessig verdi + Ikke-avskrivbare eiendeler som skog: det høyeste av historisk kostpris og ligningsverdi = Totalkapital - Gjeld til finansinst. og mengdegjeldsbrev - Eiendeler av privat karakter - Levrandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder = Skjermingsgrunnlaget Case: En skogeiendom kjøpt i år 1995 for kr 1,0 mill. kr. Eiendommen er på 2000 da og har en skattemessig formuesverdi på 600.000 kr. Skogeier har en gjeld på 500.000 til Landkreditt. Det er ingen eiendeler som inngår i eiendomsverdien, som kan hevedes å være av privat karakter. På eiendommen har en traktor som har vært innkjøpt for kr. 300.000, og som er nedskrevet til 60.000 kr. 14

Beregning av skjermingsgrunnlag: Avskrivbare eiendeler (traktoren, verdsatt til nedskrevet verdi) 60.000 Kr + Ikke avskrivbare eiendeler (skogeiendommen til historisk kostpris.) 1.000.000 kr - Gjeld til finansinstitusjon 500.000 kr - Eiendeler av privat karakter 0 = Skjermingsgrunnlaget 560.000 kr Konsekvens: Skoginntekt beskattes i nivå 28 51 % Skogeiere som har annen inntekt får hoveddelen av skoginntekten lagt på sin lønnsinntekt. Mange skogeiere har marginal skatt for sin skoginntekt på nivå ca. 48 % Figuren over viser utviklingen i skattenivå for skoginntekten avhengig av utviklingen av skoginntektens størrelse. Marginalskatt på skoginntekt får som en ser 4 nivåer: Opp til skjermingsfradraget er beskatningen 28 %. I området fra skjermingsgrunnlaget er fylt opp from til første nivå på toppskatt slår inn blir marginalskatten (28 + 11) 39 %. Etter første nivå for toppskatt og fram til øverste nivå for toppskatt blir marginalskatten (28 + 11 + 9) 48 %. Ut over dette nivå blir marginalskatten (28 + 11 + 12) 52 %. 5.2 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog. Inntekter fra jakt, utleie av hytter med flere kan inngå i skoginntekten, så fremt dette ikke har et omfang som gjøre det naturlig at det skilles ut som egen næring. 5.3 Skatt/avgift på eiendom/skog Norge har ikke eiendomsskatt som rammer selve skogeiendommen. Den enkelte kommune har myndighet til å vedta eiendomsskatt for bygninger, inklusive hytter og bolighus, samt industri-anlegg. 15

Eiendomsskatten kan vedtas innenfor intervallet 0,2 0,7 % av eiendomsverdien, eller verdien av den del av eiendommen som skattlegges. Jord- og skogbrukseiendommer er fritatt, hva gjelder mulig skatt på grunneiendom som er i landbruksmessig bruk. Bolig- og hyttedel av en landbrukseiendom kan inngå i grunnlaget for eiendomsskatt. Kun driftsbygning som brukes til landbruksformål omfattes av fritaket. Med dagens regler er eiendomsskatten av underordnet betydning for skogbruk. Eiendomsskatt er først og fremst et potensielt problem om den blir gjort mer generell, og omfatter selve skogeiendommene. Eiendomsskatt skiller seg fra formuesskatt særlig som følge av den ikke skiller på gjeldsbelastet og gjeldfri eiendom. 5.4 Skatt på formue og/eller arv/gaver Norge har formuesskatt, som også omfatter skog. For skogbruk som er en kapitalintensiv næring blir formuesskatten en vesentlig del av beskatningen. Bunnfradraget er 700.000 kr. Skattesats er 1,1 % av netto formue. Formuesverdien av skog beregnes særskilt, basert på en sjablonmessig beregning av optimal årlig inntekt, som kapitaliseres med en faktor som p.t. er 5. Dette innebærer at den sjablonmessig kalkulerte optimale årlige skoginntekten multipliseres med 5, som tilsvarer en kalkulasjonsrente på 20. Årsaken til den relativt lave faktorene, er at formuesverdiene steg mer enn antatt av skattedirektoratet etter siste omlegging av beregningsregelen. Slik ble en justering av faktoren en enkel måte å korrigere seg ned på. Formuesskatt utgjør for mange skog-eiendommer størrelsesorden 20 % av samlet skogbeskatning. Her er det imidlertid store variasjoner. 5.5 Gevinstbeskatning. Gevinst ved salg av en skogeiendom fremkommer når eiendommen selges for et større beløp enn den er anskaffet for. Differensen blir i skattemessig forstand gevinst. Salg av skogeiendom utenfor nær familie som gir gevinst, medfører full skatteplikt for gevinsten. Den skattepliktige gevinsten legges til skoginntekten og ender opp som tillegg på personinntekten. Gevinsten er helt eller delvis skattefri ved salg av ordinær landbrukseiendom innenfor nær familie, forutsatt at selger har eiet eiendommen i mer enn 10 år og at det er lagt til grunn åsetestakst. Dette innebærer at verdien ikke må overstige 75 % av antatt markedsverdi. Realisasjon må finne sted eller avtales ti år eller mer etter at eiendomsretten ble ervervet. Er eiertiden mindre enn 10 år men minst 6 år, kan gevinsten være delvis skattefri. Regelen om skattefritak gjelder selv om det bare realiseres en del av grunneiendommen, eller en ideell andel av gårdsbruket. 16

Tidligere var salg av landbrukseiendom fritatt for gevinstbeskatning. Det generelle fritaket ble fjernet i 2005, og ble erstattet av en overgangsregel som innebærer at andel av gevinst som ble etablert før 2005 er skattefri ved salg før utgangen av 2013. Tomtesalg har alltid vært skattepliktig. Gevinst etter erstatning for vern i medhold av Lov om naturmangfold er også skattefri, for den del som gjelder tap av fremtidig inntekt. Rentekompensasjon for forsinket utbetaling i forhold til vernevedtak er derimot skattepliktig. Fram til 2005 var all gevinst fra salg av skogeiendom skattefri uansett hvem en solgte til, så fremt selger hadde eiet eiendommen i minst 10 år og salget skjedde til skogverdi. Ble salgspris satt ut i fra tomteverdi, var gevinsten uansett skattepliktig. Innføringen av generell skatteplikt for salgsgevinst ser ut til å ha bidratt til redusert salgsinteresse og forsinket utvikling i en ellers ønsket strukturutvikling for skogeiendommer. 5.6 Regler for avskrivning og utgiftsføring. Selve skogeiendommen gir i Norge ikke grunnlag for avskrivning. Eventuelle driftsbygninger på eiendommen kan avskrives. Årlig avskrivning beregnes etter saldo-prinsippet. Avskrivningssats på driftsbygninger er 4 %. Eventuelle maskiner kan tilsvarende årlig avskrives med 20 % Utgifter til veibygging og skogkultur kan utgiftsføres direkte. 5.7 Arveavgift følger av egen lov. I Norge er arv eller gaver som mottas fra slektninger ikke skattepliktig inntekt, men arv og forskudd på arv eller gave er avgiftspliktig når det samlede omfang fra samme giver går ut over et definert nivå (opp til trinn 1), jfr. tabellen nedenfor: Satser for arveavgift (2010): Innslagspunkt Trinn 1 470.000 Trinn 2 800.000 Barn/foreldre Trinn 1 6 % Trinn 2 10 % Andre mottakere Trinn 1 8 % Trinn 2 15 % Aksjerabatt 40 % 17

Arveavgiften er omdiskutert men det er pr januar 2012 ingen konkrete utsikter til at arveavgiften skal fjernes. Satsene for avgift på arv innen familie har de siste år blitt senket. Arveavgiften beregnes for hver mottaker fra hver giver. => Dersom foreldrene har særeie før en eiendomsoverdragelse kan det være lønnsomt å oppheve dette før overdragelsen av en landbrukseiendom, om det vil ha et vesentlig gaveelement. Mottatt arv/gave fra samme giver til samme mottaker akkumuleres i avgiftsberegningen. Ved nye gaver gjennomføres full ny beregning for alle gaver som er mottatt fra samme giver, og det trekkes fra for tidligere betalt arveavgift. Årlig kan det nå gis et beløp tilsvarende 0,5 G uten innrapportering. 5.8 Andre avgifter En skogeier er som andre næringsdrivende i Norge pliktig til å bli registrert for betaling av merverdiavgift, ved omsetning ut over kr 50.000,- pr år. 5.9 Del 2 eksterne prisregulerende faktorer Spesielle forhold ved norsk skogbeskatning er særlig: Gjennomsnittslikningen. Skogfondsordningen 5.10 Gjennomsnittslikningen Skoginntekt beskattes med utgangspunkt i gjennomsnittet av siste 5 års netto skoginntekter, forutsatt at skogeier avvirker nok til å oppfylle kravene til gjennomsnitslikning. Skattepliktig skoginntekt (gjennomsnittsinntekten) vil følgelig normalt ikke være tilsvarende årets overskudd. Gjennomsnittslikning er innført for å øke skogeiers frihet til å kunne variere årlig avvirkningsnivå ut fra økonomiske og naturgitte forhold, uten å bli rammet skattemessig av den progressive toppskatten. Dette medfører at skattepliktig skoginntekt ofte vil fravike vesentlig fra faktisk overskudd det enkelte år. Over flere år vil dette jevne seg ut. 18

400000 Inntektsforløp Kr 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Faktisk inntekt Gjennomsnittsinntekt For skogeiere som har skog i flere kommuner, beregnes gjennomsnittsinntekten særskilt for hver kommune. For sameier beregnes gjennomsnittsinntekten særskilt for hver eier. Gjennomsnittsligningen innebærer at skogeier bygger opp en skattekreditt i år han/hun får en inntekt som er større enn siste års gjennomsnitt. Skattekreditten må tilbakebetales med like store andeler de etterfølgende 4 år. I utgangspunktet er dette en gunstig ordning men krever bevisst og langsiktig likviditetsstyring. Det er laget egne regler for oppstart og avslutning av gjennomsnittsinntekten. En ny skogeier i en kommune, må starte opp gjennomsnittsinntekten senest det 8 hele kalenderår personer er skogeier i kommunen. En skogeier kan imidlertid fritt velge å starte gjennomsnittsligning tidligere. Inntil gjennomsnittligning startes, blir skogeier direkte liknet for årets overskudd (netto resultat). De 4 siste år før en skogeier starter gjennomsnittsinntekten vil følgelig først bli direkte liknet, og i tillegg være med å påvirke nivået for skattepliktig inntekt første året med gjennomsnittsinntekt. Dette gir risiko for dobbeltbeskatning, om skogeier ikke tilpasser seg denne situasjonen. Ved salg av all skog i en kommune vil det blir foretatt en avbruddsberegning for gjennomsnittsligningen. Regelen er at for de 4 siste hele kalenderår skogeier har skog i kommunen, så vil skogeier bli etterliknet for differensen, om summen av den faktiske netto inntekt for disse år overskrider summen av gjennomsnittsinntektene som det er betalt skatt på grunnlag av, for samme periode. Også i denne situasjon bør skogeier tilpasse seg regelverket, for ikke å komme uheldig ut. 19

5.11 Skatt som virkemiddel skogfond Skogfond er en tvungen fondsavsetning for å sikre finansiering av fremtidige investeringer på eiendommen. Den årlige avsetning er valgfri innenfor en sats 4 % -40 % av årlig brutto tømmerinntekt. Avsetningen til Skogfond er fradragsberettiget i skatteregnskapet når den avsettes. Når skogfond benyttes til å finansiere ulike investeringer blir for mange investeringsformål bare 15 % av anvendt beløp inntektsført. Anvendelsen av de resterende 85 % er skattefri. Investeringstiltak som gir skattefordel: Skogkultur Forhåndsrydding Opprusting av skogsbilvei Miljøtiltak Skogbruksplanlegging m/miljøregistreringer. Forsikring mot stormskader og brann på skog Kompetansehevende tiltak Oppmerking av eiendomsgrenser og håndtlangerutgifter ved jordskifte av skog Sommervedlikehold av skogsbilvei Bioenergitiltak Tiltak hvor en kan benytte skogfond, men som ikke medfører skattefordel (anvendt beløp må inntektsføres i sin helhet). Eksempler på dette kan være: Forsikring av skogshusvær Merverdiavgift, selv om tiltaket mva er beregnet fra har skattefordel. Regneeksempel som viser hvordan skogfondsordningen fungerer. 20