Årsrapport 2005 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf.: +47 23 08 85 30 E-post: nso@nso.no Internett: www.nso.no
Innhold Side Styrets rapport 3 Direktørens redegjørelse 7 organisere og kontrollere egenbeskyttelsen 9
Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriens Luftvernkontor av Norges Industriforbund i 1938. Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industrivern) for bedriftene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger mot Norge og norske bedrifter. I dag er virksomhetenes egenbeskyttelse i hovedsak innrettet på å håndtere uønskede hendelser på egen bedrift. Pr. 31.12.2005 hadde NSO registrert 1004 industrivernpliktige bedrifter. Styrets sammensetning i 2005 Næringslivets sikkerhetsorganisasjons styre oppnevnes av arbeidsutvalget i Næringslivets Hovedorganisasjons hovedstyre. Styret hadde følgende sammensetning i 2005: TKS-sjef Ellen Olsen, Esso Norge AS, styreleder Styreformann Tore J. Sjursen, Haukedal Holding AS, nestleder Spesialrådgiver Helge Fredriksen, Næringslivets Hovedorganisasjon Prosjektleder Odd Tore Finnøy, LOL Leverandørnett Ormen Lange Adm leder Torild B. Schjølberg, Statoil ASA Adm. sekretær Siri Mollatt, Norsk Hydro ASA (varamedlem) Konserndirektør Ingrid Hernes, Ludwig Mack AS (varamedlem) HSEQ Manager Trond Joranger, Dynea ASA (varamedlem). Styrets møter Styret hadde fem møter i 2005. Ett av møtene var et to dagers strategimøte hvor framtidige satsningsområder for NSO var tema. Styret ønsker at NSO skal utvide sitt tilbud av tjenester både til industrivernpliktige bedrifter og til andre som ønsker å dra nytte av NSOs kompetanse innen risikohåndtering og beredskap. Her mener styret det ligger et potensial for å styrke NSOs økonomi. Samtidig ønsker styret at NSO skal være bedriftenes hovedforbindelse når det gjelder beredskap, slik det er uttrykt i visjonen: Best og nærmest i beredskapsarbeidet. Styret er blitt jevnlig orientert om administrasjonens oppfølging av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon forventninger og hovedutfordringer 2005, forventningsbrevet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, der hovedmålene for den faglige virksomheten var fastlagt: (se neste side) NSOs nettsted, www.nso.no NSOs hjemmesider på Internettet, www.nso.no fikk nytt design og ny funksjonalitet i 2005. De nye sidene er både mer tiltalende og lettere å bruke. I oktober hadde forsiden 23.000 besøkende. NSO tilbyr via hjemmesidene abonnement på nyhetsbrevet Nyheter fra NSO, og ved slutten av året hadde omlag 800 personer bedt om å motta det.
~ Mål og resultatkrav Å organisere og føre kontroll med egenbeskyttelsen (industrivernet) ved landets industri- og håndverksbedrifter i henhold til pålegg gitt i kgl res av 29. november 1996 med hjemmel i lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953. Hovedmål NSO skal organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved industrivernpliktige virksomheter i hht sivilforsvarsloven og kgl.res. om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle virksomheter mv, og herunder følge opp med vedtak om industrivernplikt ved aktuelle bedrifter bidra til at de industrivernpliktige virksomhetene etablerer og følger opp beredskap mot uønskede hendelser og være en støtte i arbeidet med egenbeskyttelsen årlig informasjon til DSB med oversikt over krigsberedskap ved de industrivernpliktige bedriftene, samt oversikt over annen beredskap ved forespørsel Legge vekt på helhetlig og risikobasert sikkerhetsarbeide overfor bedriftene etter informasjon fra myndighetene og bedriftene selv rapportere til NSM og DSB ved hendelser i bedriftene som kan ha betydning for NSMs trusselvurderinger gjennom informasjon holde de industrivernpliktige virksomheter orientert om beredskaps faglige nyheter, samt motivere og støtte industrivernarbeidet (Forventningsbrev fra DSB, 17. mars 2005) I tillegg til ordinære styresaker som regnskap, virksomhetsplan og budsjett, har styret vært særlig opptatt av disse sakene: Status for industrivern, NSOs arbeid med å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen og hvordan kontakten med den enkelte bedrift ivaretas NSOs samarbeid med de øvrige HMS-etatene, koordineringsbegrepet og hvordan dette skal forstås samt myndighetenes ulike beredskapskrav og mulighetene for å samordne disse NSOs samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd NSOs økonomi og muligheter til å styrke egeninntjeningen. Sikkerhet i 50 år Bladet Sikkerhet kom med seks utgivelser i 2005, og nr 5 markerte bladets 50-års jubileum. Hovedtema i de enkelte utgivelser var Foretaksstraff (1-05), Opplæring for industrivern (2-05), Sikkerhet for mannskapene (3-05), Sikkerhetsmyndighetene (4-05) Normalisering (6-05). Sikkerhet gis ut i nært samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). Nr 3 inneholdt NSRs og NSOs årsrapporter, og nr 4 inngikk i dokumentasjonen ved NSRs Sikkerhetskonferansen 2005. Opplaget var gjennomsnittlig 5.000, og annonseomsetningen var i samsvar med budsjett.
Status for industrivern årsrapport 2005 NSOs oppgave er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen (industrivernet) ved industri- og håndverksbedrifter og andre bedrifter etter særskilt vurdering. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og Storulykkeforskriften. NSO ivaretar sine oppgaver bl.a. ved å utarbeide retningslinjer for industrivern, holde regelverket ajour og informere bedriftene om endringer og spesielle tiltak arrangere kurs for industrivern, utarbeide faghefter og informere gjennom bladet Sikkerhet og internettsidene nso.no. innhente statusrapporter og føre tilsyn med industrivernpliktige bedrifter veilede den enkelte bedrift i industrivernarbeid. I 2005 gjennomførte NSO 107 tilsyn (80 i 2004) og 38 veiledninger/befaringer (35 i 2004). Veiledninger var mest aktuelt hos dem som nylig hadde fått vedtak om industrivernplikt eller hvor det var aktuelt med felles industrivern. Ny sivilforsvarslov En prosjektgruppe bestående av representanter fra Justis- og politidepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon utarbeider forslag til ny lov om samfunnets sivile beredskap som skal erstatte nåværende sivilforsvarslov fra 1953. Forslaget til ny lov har tre hovedinndelinger, sivile beskyttelsestiltak, Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs og beredskapsplikt for offentlige og private virksomheter ved større hendelser i fred, krise og krig. Dagens krav til egenbeskyttelse for virksomheter forventes videreført i den nye loven. Lovutkastet ble overlevert Justisdepartementet for videre behandling 13. mars 2006. Krav om samordning NSO registrerer at det er flere aktører som etterspør forhold rundt beredskap i dag enn det var tidligere. Det er et tankekors at myndighetene ikke ser ut til å greie å innfri bedriftenes ønske om Prosjektgruppen for ny sivilforsvarslov NSO nedla i 2005 en betydelig del av sine ressurser for å delta i utarbeidet med ny sivilforsvarslov. Prosjektgruppen som overleverte sitt forslag til Justisdepartementet 13. mars 2006, besto av representanter for Justisdepartementet (JD), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NSO: (1. rekke f.v.) Bente Husby Holte, JD; Erik Furevik, DSB; Knut Erik Gran, DSB (leder) og Anne- Grethe Kristiansen, NSO. Bak: Gunnar Hem, Liv Riseth, Elin Olsen, Peter Due, og Roger Steen, alle DSB. (Foto: HB)
en enklere og mer forutsigbar hverdag. Bedriftene må forholde seg til ulike myndigheter innenfor beredskapsområder som noen ganger er overlappende. Dette kan medføre uklar ansvarsfordeling, krav om dobbeltrapportering og andre forhold som fra bedriftenes side fort kan oppfattes som unødvendig byråkrati. En mulighet kan være å få til avtaler eller samarbeidsformer med andre myndigheter slik at bedriftene kan dekke kravene til egen beredskap på en enhetlig måte. Økonomi NSOs virksomhet finansieres i hovedsak av en årlig avgift fra de industrivernpliktige bedrifter. Den enkelte bedrifts avgift beregnes ut fra beredskapsklasse og antall ansatte. I 2005 ble det i alt innkrevd kr 8.929.500 i avgift. NSOs andre hovedinntektskilde er egeninntjening fra kurs og konferanser, salg av publikasjoner samt annonser og abonnement i bladet Sikkerhet. Egeninntjeningen i 2005 var på kr 4.106.816. Årsregnskapet for 2005 er gjort opp med et overskudd på kr 772.031 som foreslås overført til annen egenkapital. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. NSO har en solid økonomi og representerer ingen finansiell risiko for andre. Styret har besluttet at NSO framover skal legge vekt på større egeninntjening med det mål å øke antall medarbeidere for den utadrettede virksomheten. HMS i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller skader i NSO i 2005. Sykefraværet var 4,4 prosent, i hovedsak på grunn av ikke-arbeidsrelatert sykdom. Bedriftshelsetjenesten gjennomførte ergonomiundersøkelse av arbeidsplassene samt en helsesamtale med alle ansatte. NSOs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kildesortering av avfall. Fordelingen mellom kvinner og menn i NSO er meget jevn: I styret er det fire kvinner og fire menn, i administrasjonen seks kvinner og åtte menn. NSOs styre i 2006 Arbeidsutvalget i Næringslivets Hovedorganisasjons hovedstyre har gjenoppnevnt styreleder Ellen Olsen for ett år, nestleder Tore J. Sjursen og styremedlemmene Trond Joranger og Torild Schølberg for to år. Nyoppnevnte til NSOs styre er fabrikksjef Kari E. Bekken, Stabburet ASA avd. Brumunddal og Tom Chr. Dahl, Aker Kværner AS Stord. Oslo 21. mars 2006
Direktørens redegjørelse: årsrapport 2005 Honnør til ildsjelene og bedriftene Ved utgangen av 2005 var det 1004 industrivernpliktige bedrifter med til sammen ca. 18.000 personer involvert i industrivernet. Ikke alle bedriftene er like godt utstyrt, opplært og øvet, men de fleste virksomhetenes industrivern er en viktig ressurs når ulykken er et faktum. Det er flere eksempler på at de industrivernpliktige bedriftene også kan bidra med innsats i lokalsamfunnet. Vi vet at det finnes gjensidige avtaler mellom bedrifter og kommuner om støtte ved branner, kjemikalieutslipp etc i flere kommuner. Dette er en bekreftelse på at det i tillegg til godt utstyr, opplæring og øvelser også finnes verdifull spisskompetanse i de industrivernpliktige virksomhetene rundt om i landet. Direktør Trygve O. Finsal er daglig leder av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Kontakten med bedriftene styrkes Gjennom vår direkte kontakt med bedriftene vet vi at de som er engasjert i industrivernet tilhører kategorien ildsjeler. Personer som i tillegg til mange andre daglige gjøremål også legger ned mye arbeid i bedriftenes beredskap. Vi ønsker å gi honnør både til ildsjelene og de industrivernpliktige bedriftene for den innsatsen og det engasjementet de har nedlagt i beredskapsarbeidet i 2005. Faglig sett har 2005 vært et interessant år med betydelig kontakt mot bedriftene både gjennom tilsyn og veiledning, kurs og konferanser. Nok en gang har vi erfart at den direkte kontakten mot bedriften er viktig. Vi har fått stadfestet at raskt inn og raskt ut er en god strategi. På denne måten blir NSO mer synlig for bedriftene og kontakten med bedriftene styrkes. Dette bidrar til smidigere samarbeide og mer effektiv saksbehandling. Æres den som æres bør Torbjørn Dunseth, Simek AS Flekkefjord, gikk over i pensjonistenes rekker 15 juli 2005. Han har vært en krumtapp i industrivernet siden bedriften ble industrivernpliktig i 1974. I mer enn 20 av disse årene har han vært industrivernleder. Dunseth ble behørig takket av Simek, og fikk ved samme anledning overrakt NSOs hedersdiplom. I 2005 ble også disse tildelt NSOs hedersdiplom: Odd Per Byenstuen, Stabburet AS, Brumunddal, Jarle E. Ohnstad, Frank Mohn, Flatøy Nils Willy Kristiansen, Södra Cell Tofte as, Arild Jensen, Arcus Gruppen ASA, Kai Bamle, Norcem AS, Bjørn Mysing, Titania AS
Gjør det de sier de skal gjøre årsrapport 2005 Som eksempel på dette kan nevnes at i løpet av to korte uker kontrollerte NSO 52 bedrifter for å se hvordan kravet om risikoanalyse og nøds - og ulykkessituasjoner ble fulgt opp. Hvert besøk ble avsluttet med en kort skriftlig rapport hvor det ble påpekt hva som ble funnet og ansvar for bedriftene for å melde tilbake hva som skulle gjennomføres av korrigerende tiltak. Aksjonen viste forøvrig at de bedrifter som har definert sine nøds - og ulykkessituasjoner er mer bevisste på hva som skal gjennomføres av bl.a. opplæring og øvelser. I 2005 gjennomførte NSO for første gang en etterkontroll av bedrifter som ble kontrollert ved en tidligere aksjon. Hensikten med oppfølgingen var å se om bedriftene faktisk gjennomførte de tiltakene som var avtalt med NSO. Resultatet av var i hovedsak oppløftende. De industrivernpliktige bedriftene gjør det de sier de skal gjøre. Det anses som en bekreftelse på at bedriftene selv ser nytten av å ha en beredskap mot ulike typer uønskede hendelser. Egne, bedriftsinterne opplegg I løpet av året har NSO fått bekreftet en trend som har utviklet seg over år. Vi får flere henvendelser fra bedrifter som ønsker egne, bedriftsinterne opplegg i form av kurs og andre spesielle konsulenttjenester. Dette er tjenester virksomhetene ønsker å få utført på bedriften, de skal være skreddersydde og helst ta kort tid. Det som etterspørres er alt fra kontroll av risikoanalyser, deltakelse under risikoanalyser via beredskapsplanverk og øvelser til spesialkurs for redningsledelsen. NSO har besluttet å ta betalt for disse tjenestene for dekke de faktiske utgiftene vi har til forberedelser, reise, opphold og gjennomføring. Avslutningsvis er det viktig å presisere at de myndighetsbaserte oppgavene, å organisere og kontrollere de industrivernpliktige bedriftene, vil ha førsteprioritet. All vår tilsynsvirksomhet samt vår veiledning ute på bedriftene, skal fortsatt dekkes gjennom den årlige avgiften. Trygve Finsal direktør Kjekt å ha... Springflo kombinert med sterk vind førte til at vannet sto 20 cm over gulvet i snekkeri og lager ved Ekornesfabrikken på Ikornnes i midten av januar 2005. Heldigvis ble det ingen nevneverdige skader, skriver internavisen inside Ekornes. Det var vedlikeholdsavdelingen som organiserte arbeidet med å berge maskiner og varer fra oversvømmelsen. Flere av industrivernets mannskaper og en del av materiellet var med i innsatsen, kunne industrivernleder Knut Andreassen fortelle til Sikkerhet etter en innsats litt utenom det vanlige.
NSOs arbeid i 2005:... organisere og kontrollere egenbeskyttelsen NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved industrivernpliktige virksomheter. NSO skal bidra til at virksomhetene etablerer og følger opp beredskap mot uønskede hendelser, og være en støtte i arbeidet med egenbeskyttelsen. NSO skal legge vekt på helhetlig og risikobasert sikkerhetsarbeid og holde de industrivernpliktige virksomheter orientert om beredskapsfaglige nyheter, samt motivere og støtte industrivernarbeidet. NSOs kurs- og konferansevirksomhet Kurs- og konferansevirksomheten er en sentral del av NSO arbeid for å organisere egenbeskyttelsen ved industrivernpliktige virksomheter og støtte dem i arbeidet. I 2005 ble det holdt 25 kurs og konferanser. Antall kursdager, som beregnes ved å multiplisere antall deltakere med antall dager, er en god indikator på omfanget av kursvirksomheten. I 2005 gjennomførte NSO 1552 kursdager. Antall kurs Antall deltakere Obligatoriske kurs * 14 337 Andre kurs for industrivern 8 156 Fagseminar. temadager m.v. 3 229 I alt 25 722 * Industrivernlederkurs, Grunnkurs i innsatsledelse, delvis SIMKAT 1 Bedriftsinterne tjenester I 2005 har det vært en viss økning i etterspørselen etter bedriftsinterne tjenester. I løpet av året har NSO gjennomført tre bedriftsinterne taktiske treninger og fire bedriftsinterne kurs i risikoanalyse. NSO har også gitt eksterne foredrag om sin grovanalyse metode. NSO har medvirket ved planlegging, gjennomføring og evaluering av storøvelse i én bedrift, en type tjeneste som kan være interessant også for andre bedrifter. Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse, RFGA I 2005 har RFGA gjennomført både sommermøte hos Statoil Tjeldbergodden og årsmøte, som ble delt mellom Jotun og Esso Slagentangen. Det er i tillegg gjennomført fire møter i arbeidsutvalget. Under årsmøtet i desember lanserte RFGA sine egne nettsider, www.rfga.no, der man blant annet har lagt ut beredskapsplan og et diskusjonsforum for medlemmene. Hovedtankene bak diskusjonsforumet er at dette skal gjøre det lettere å utnytte den kompetanse og erfaring de forskjellige aktører innen RFGA sitter på. Sidene skal også fungere som en opplysningsside for dem som lurer på hva RFGA er. Det er i løpet av året også blitt gjennomført to varslingsøvelser. I tillegg har arbeidsutvalget i RFGA gitt innspill til Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005.
Opplæring for kjemikaliedykkere årsrapport 2005 NSO-prosjektet Kjemikaliedykkeropplæring har utviklet et tilbud til kjemikaliedykkere i industrivernet. På bakgrunn av gode erfaringer med NSOs røykdykkeropplæring ble det tidlig bestemt å dele opplæringen inn i tre moduler: Modul 1, selvstudium. Prosjektgruppen utarbeidet oppgaver til å kontrollere om deltakerne har tilegnet seg nødvendig kunnskap. Modul 2, praktisk kurs. Kurset forutsettes gjennomført på et kurssenter med tilfredstillende kompetanse og fasiliteter for slik opplæring. Varighet to eller tre dager avhengig av om deltageren kan dokumentere tidligere opplæring og erfaring med røykdykking. Modul 3, seks praktiske øvelser. Prosjektgruppen har beskrevet innholdet i seks øvelser innen fagområdet kjemikaliedykking som forutsettes gjennomført i egen bedrift. I april 2005 ble det holdt et prøvekurs med åtte deltakere hos Beredskapen AS, Rafnes. De som har gjennomført opplæringen får utstedt NSOs sertifikat for kjemikaliedykkere i industrivernet. Prosjektgruppen som besto av representanter fra opplæringssentre, bedrifter og NSO, avsluttet sitt arbeid i september 2005. Bedrift og kommune øver sammen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NSO har i 2005 gjennomført fem samhandlingsøvelser for strategisk ledelse i kommuner og bedrifter. Hovedinntrykket er at kommunene og bedriftene arbeider godt med beredskap, men bør satse mer på samhandlingsøvelser som fokuserer på felles utfordringer i en krise. Målet for øvelsene er å trene krisehåndtering og samarbeid mellom kommunen og bedriften. Fokus for øvelsene er ansvar og rollefordeling i en ulykke som inntreffer på bedriften men som får følger for øvrige deler av kommunen. I tillegg fokuseres det på mediehåndtering og det å presentere et samordnet budskap utad. Hensikten med samhandlingsøvelsene er å gjøre kommunene og bedriftene bedre i stand til å takle kriser som angår begge. Det innebærer at ledelsene skal kunne fatte de beste avgjørelsene, sørge for at viktige beslutninger ikke uteblir og at ressurser og personell innkalles og tas i bruk i tide. Kommuner og bedrifter som er blitt øvet av DSB og NSO: 2002 Sødra Cell og Hurum kommune 2003 Hydro Årdal (øvre Årdal) og Årdal kommune, Hydro Glomfjord (nå YARA) og Meløy kommune. 2004 Mack og Tromsø kommune, Renor og Porsgrunn kommune. 2005 Hydro næringspark Rjukan/Yara og Tinn kommune, Falconbridge og Kristiansand kommune, Wonderland og Rauma kommune, Coast Center Base og Fjell kommune, Norske Skog Follum og Ringerike kommune. NSOs faghefter NSOs faghefter utgjør tilsammen et lite bibliotek i egenbeskyttelse. Heftene er laget for opplæring av beredskapspersonell ved NSOs kurs og i bedriftene. Et kampanjetilbud med kraftig redusert pris på fagheftene i en tremåneders periode høsten 2005, førte til at mer enn 1000 hefter ble solgt. 10
Industrivernrapport bedriftens selvangivelse for beredskap Hvert år behandler NSO bedriftenes industrivernrapporter, deres selvangivelser for beredskapsarbeidet. I 2005 gjaldt det statusrapportene pr. 31.12.2004. De 99 prosent av bedriftene som hadde sendt inn rapport før behandlingen ble avsluttet, fikk tilbakemelding på to kontrollpunkter: Oversikt over de nøds- og ulykkessituasjoner som kan inntreffe og om industrivernøvelsene var basert på nøds- og ulykkessituasjonene. Ved alvorlige mangler eller hvis bedriftene hadde hatt tilsyn fra NSO, ble rapportene fulgt opp særskilt. Industrivernrapportene blir også vurdert samlet for å avdekke trender og behov for tilsyn eller annen oppfølging fra NSOs side. Statistikkene nedenfor er basert på 905 industrivernrapporter pr 31.12.2004. Virksomheter i felles industrivern er ikke med i denne oversikten. Risikoanalyse Risikoanalysen er nøkkelen til suksess for industrivernet. En risikoanalyse er nødvendig når bedriftene skal finne fram de risikoer som ikke aksepteres og sette inn tiltak mot disse. Nøds- og ulykkessituasjoner Når tiltakene er satt inn, vil det fortsatt være igjen risikoer i bedriften. De gjenværende risikoene er de nøds- og ulykkessituasjoner som likevel kan inntreffe og som det enkelte industrivern må være organisert, utstyrt, opplært og øvet til å håndtere. Aktuelle nøds- og ulykkessituasjoner varierer, og hver bedrift må ha sin egen konkrete, fullstendige oversikt. 100 % Ja, har gjennomført risikoanalyse 100 % Ja, har beskrevet nøds- og ulykkessituasjoner 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % 0 % Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Beredskapsklasse Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Beredskapsklasse 2001 eller før 2002 eller senere Nettstedet regelhjelp.no Det har vært betydelig aktivitet for opprettelsen av nettstedet regelhjelp.no, som ble offisielt åpnet 9. september 2005 av daværende næringsminister Børge Brende. NSO deltok i forberedelsene, og arbeidet fortsetter fram til 2007 med å legge til nye bransjer. 11
Nøds- og ulykkessituasjoner og øvelser Når industrivernet har gjennomført nødvendig opplæring, skal øvelsene sørge for å vedlikeholde kompetansen. Øvelse er all praktisk aktivitet som er med på å vedlikeholde eller øke industrivernets kunnskaper og ferdigheter. Øvelser må rettes mot bedriftene aktuelle nøds- og ulykkessituasjoner. Nok øvelse? Det er minstekrav til årlig øvelsestid. Beredskapsklasse I skal øve 24 timer, beredskapsklasse II 12 timer og beredskapsklasse III og IV 8 timer. 100 % Ja, øvelsene var basert på nøds- og ulykkessituasjoner 100 % Ja, har gjennomført minstekravet til antall timer øvelser 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Beredskapsklasse 0 % Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Beredskapsklasse Alle øvelser må evalueres. Ved evaluering finner man behov for forbedringer i f.eks. stående ordrer, utstyr eller kompetanse. Evalueringen kan regnes inn i øvelsestiden. Ja, øvelsen(e) er vurdert 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Beredskapsklasse 12
Industrivern i innsats Ved 224 bedrifter hadde industrivernet vært i innsats én eller flere ganger i 2004. Samlet antall innsatser var 986. Beredskapsklasse Bedrifter med innsats Antall innsatser I 25 338 II 137 543 III 58 100 IV 4 5 224 986 Tilsyn i bedriftene Tilsyn er definert som kontroll og rapportering. Alt tilsyn gjennomføres med grunnlag i forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v og internkontrollforskriften. Dersom bedriften kommer inn under storulykkeforskriften, legges også den til grunn. NSO kontrollerer bedriftenes industrivern og styring av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og rapporterer tilbake om mangler, dvs avvik og anmerkninger. I 2005 ble det utført etterkontroll ved 12 bedrifter for å sjekke hva som var gjort for å rette opp mangler påvist ved en tidligere kontroll. Gjennomgående viste det seg at bedriftene hadde tatt alvorlig på oppgavene med å korrigere, men noen måtte gå nye runder for å komplettere tiltakene sine. NSO gjennomførte i alt 107 kontroller i 2005 (80 i 2004). Det ble ikke gjort vedtak om bruk av tvangsmidler (dagbøter, politianmeldelse) i 2005, men i ett tilfelle det ble det gitt varsel om bruk av slike midler. I 2005 ble det også gjennomført 38 veiledninger (35 i 2004) i industrivernpliktige bedrifter, oftest hos dem som nylig har fått vedtak om industrivernplikt eller ved anlegg hvor det er aktuelt med felles industrivern. Tilsyn og veiledning i bedriftene i 2005: Antall bedrifter Revisjoner 11 Verifikasjoner 84 Etterkontroller 12 107 Veiledninger 31 Møter/befaringer 7 38 Tilsammen 145 13
Tilsynsaksjoner I september 2005 gjennomførte NSO kontroller i 21 bedrifter i Telemark. Kontrollene var rettet mot hvordan bedriftene kommer fram til og bruker de nøds- og ulykkessituasjonene som deres industrivern kan stå overfor. Tilsvarende kontroller ble gjennomført ved 54 bedrifter i Østfold og Sør-Trøndelag våren 2005. I gjennomsnitt ble det påvist 2,9 forbedringer pr. bedrift i Telemark mot 1,4 i de to andre fylkene. Telemark Østfold Sør-Trøndelag Tilsammen Kontrollerte bedrifter 21 27 27 75 Bedrifter uten mangler 4 10 6 20 - med mangler 17 17 21 55 Påviste mangler: risikoanalyse 12 10 9 31 nød- og ulykkessituasjoner 15 9 16 40 organisering 8 6 5 19 utstyr 3 1 4 8 opplæring 11 4 2 17 øvelser 11 8 3 22 Industrien sikrere mot brann Tabellen viser at for 10 år siden var erstatning etter brann i boliger 55 % og næringer omlag 45 % av totale erstatninger. I 2005 var dette forholdstallet 80 20. Videre viser den at gruppen industri og annen produksjon for 10 år siden forårsaket 11 % av de totale erstatningene. I 2005 var andelen redusert til 5 %. Ser vi brannskadeutviklingen i et enda lengre tidsperspektiv, finner vi at i begynnelsen av 1970-åra lå industriens andel av de totale brannskadene på omlag 40 prosent. I 1979 kunne NSO fornøyd konstatere at industriens andel av det totale erstatningsbeløp endelig var under en tredjedel. Rett nok har industriens andel av sysselsettingen i samme periode gått ned fra 30 % til 12 % og andelen av verdiskapningen fra 24 % til 12 %, virksomheten i Nordsjøen holdt utenom. Det er derfor flere forklaringer i tillegg til effektivt brannvernarbeid, på at industriens andel av Norges brannskader er redusert fra 40 % til 5 % på 35 år. Anslått erstatning etter brann i beboelse og næring 1996 2005 (I mill NOK) Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Beboelse og næringer i alt 2.448 2.736 2.484 3.330 3.276 4.102 3.644 3.756 3.072 3.191 Beboelse 1.310 1.403 1.481 2.226 2.222 2.822 2.608 2.809 2.297 2.580 Næringer 1.138 1.333 1.003 1.104 1.055 1.279 1.037 949 775 611 Primærnæringer 172 201 156 113 77 120 110 85 49 23 Industri og annen produksjon 275 528 330 369 275 390 332 390 312 150 Varehandel, off. og annen tjenesteyting 626 525 500 498 586 720 557 320 238 133 Andre næringer 65 78 16 125 117 49 38 154 175 304 14
Tilfluktsrom skal holdes ved like Byggesaker ved industrivernpliktige bedrifter som utløser plikt til å bygge tilfluktsrom (bruksareal større enn 1000 m2), skal behandles av NSO. Det generelle fritaket fra 1998 gjelder fortsatt slik at ingen vil bli pålagt å bygge nye tilfluktsrom, men det kreves at eksisterende tilfluktsrom skal vedlikeholdes. NSOs byggesaksbehandling er nødvendig for å påse at nybygg ikke kommer i konflikt med eksisterende tilfluktsrom. Pr 31.12.05 var det registrert 849 tilfluktsrom ved de industrivernpliktige bedriftene og disse gir plass for til sammen 130.357 personer. I tillegg kommer snaut 4.000 plasser bedriftene har skaffet seg i nabolaget. De siste årene har det vært en jevn nedgang i antall tilfluktsrom ved de industrivernpliktige bedriftene, i hovedsak fordi antall bedrifter også reduseres. Myndighetssamarbeid/ felles tilsynskurs For 2005 har NSO deltatt i de ulike grupperingene i regi av HMS-samarbeidet, så som direktørgruppen, tilsynsgruppen, regelverksgruppen og informasjon. NSO har gjennomført ett tilsyn i samarbeid med Petroleumstilsynet i 2005. Det gjenstår å komme frem til en samarbeidsavtale med Petroleumstilsynet. NSO har også i 2005 bidratt ved HMS-etatenes felles kurs innen tilsynsmetodikk. HMSetatene gjennomførte kurs i Hamar, Tromsø og Oslo. De to første kursene ble gjennomført med en ekstern kursleder og 3-4 veiledere fra HMS-etatene. Det siste kurset ble gjennomført med kursledere fra NSO, Statens forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunns- Torofabrikken øvet redningsstaben I februar 2005 ville Rieber & Søn ASA Torofabrikken, Indre Arna, øve redningsstaben. De kom opp med en hendelse det luktet svidd av: Brann med fare for spredning til lager og produksjonslokaler. Simuleringsstaben sendte det ene problemet etter det andre inn til ledelsen, men en rutinert redningsstab som de har på Toro, lot seg ikke vippe av pinnen. De parerte utfordringene og jobbet besluttsomt videre enten det var problemer på skadestedet, innpåslitne journalister eller andre som hele tiden ville ha oppmerksomhet. Weifa AS med røykdykkertjeneste Weifa AS i Kragerø har etablert røykdykkertjeneste, kunne industrivernleder Tormod Thorin berette høsten 2005. På bildet ser vi (f.v.) Ken Sverkmo, Thomas Sørdalen, Rune Øvringsmo, Sigmund Larsen, Håvard Klausen, Tom Ingvald Ohnstad, Steffen Kråkenes og Hans-Eirik Forsjord. Røykdykkertjenesten er blitt ytterligere forsterket av Hilde Irene Brødsjø, industrivernets opplærings- og øvelsesleder. Hilde har utført akkurat den samme fysiske test og de praktiske øvelser som gutta. 15
Tryggere på egne kunnskaper Den 8. september 2005 ble det gjennomført en sanitetsøvelse med ni poster for industrivernet ved Kongsberg Maritime AS (Bekkajordet og Standpromenaden) i Horten. Deltakerne føler seg tryggere på egne kunnskaper etter en slik øvelse, men vi vil ha teoriopplæring i forkant av neste øvelse. Bra med kontinuerlig tilbakemelding etter hver post og felles oppsummering til slutt. Totalt sett var dette en meget vellykket øvelse, kunne industrivernleder Bent Ivar Kaasa fortelle. Foto: Finn Hogne Kristensen. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf.: +47 23 08 85 30 E-post: nso@nso.no Internett: www.nso.no