STUDIEHEFTE av Tadeusz Slobodzianek PEDAGOGISK MATERIELL Studiehefte for 10. klasse og videregående skole. Utarbeidet av Camilla Bakken, i samarbeid med Nationaltheatret. Nationaltheatret høsten 2015
STUDIEHEFTE FOR 10. KLASSE OG VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE UNDERVISNINGSMATERIELL FOR KLASSEN VÅR Nationaltheatret 2015 Velkomstbrev...s. 3 1. Bakgrunn...s. 4 2. Synopsis...s. 5 3. Form...s. 7 4. Temaer og oppgaver 4.1. Antisemittisme, nazisme og holocaust...s. 9 4.2. Jedwabne en landsby midt i historiens grep...s. 13 4.3.1. Oss og Dem makt og overlevelse...s. 18 4.3.2. Oss og Dem makt og overlevelse Ekstra...s. 22 4.4. Jødenes skjebne i Norge...s. 24 4.5. Kilder...s. 27 5. Relevante kompetansemål samfunnskunnskap og historie... s. 28 6. Billettbestilling, priser og spilledatoer...s. 29
KJÆRE LÆRER, ELEV OG PUBLIKUMMERE. I år er det 70 år siden andre verdenskrig tok slutt. 70 år siden tidenes verste massemord ble avdekket. 70 år siden menneskelige handlinger, så bestialske og grusomme at man knapt kan tro det, kom frem i dagens lys. Hvem var ofrene, morderne og hjelperne? Hvem var de før krigen brøt ut, hvem var de når krigens redsler snudde venner mot hverandre og hvem var de etter krigen? Og hvordan kunne klassekamerater bli hverandres fiender? Dette er noe av det Klassen vår belyser, med Europas historie som bakteppe. Visjonen for og målet med dette pedagogiske heftet er å øke elevenes og publikums forutsetning for å få utbytte av stykket. Elevenes forutsetning for å forstå teaterstykket vil øke med kunnskap om de ulike temaene som tas opp i dette heftet. Heftet vil forberede elevene slik at de vil forstå mer av stykkets handling, se symbolikken og de kunstneriske virkemidlene som tas i bruk. Det er naturligvis opp til hver enkelt lærer hvor mye arbeid hver klasse bruker på dette pedagogiske opplegget. Dere står fritt til å benytte de kilder dere ønsker i arbeidet. I slutten av heftet finner dere kildene som er brukt i arbeidet med det pedagogiske opplegget. Alle disse kildene er tilgjengelige for elevene på nett og bibliotek. Nettkildene er nok de enkleste for elevene å manøvrere seg frem til og bruke. Elevenes egne skolebøker vil også være gode kilder, for å søke informasjon og kunnskap i arbeidet. Teatersjef Hanne Tømta sier at Klassen vår er årets viktigste teaterforestilling på Nationaltheatret. Den forteller oss en grusom og uforståelig historie, som er en del av vår europeiske historie. En historie som fortjener å ikke bli glemt. En historie som skjer igjen og igjen. Vi håper at materiellet blir brukt, og at det vil gi økt utbytte av forestillingen. Dersom du har ris eller ros, spørsmål eller andre henvendelser ta gjerne kontakt med oss! Velkommen i teateret! Med vennlig hilsen Kari Nordberg Svendsby Skoleansvarlig, Nationaltheatret kari.svendsby@nationaltheatret.no SIDE 3
1. BAKGRUNN Klassen vår er skrevet av den polske dramatikeren, regissøren og teaterkritikeren Tadeusz Slobodzianek. Stykket ble utgitt i 2009 og hadde sin urpremiere på Teatr na Woli i Warszawa 6. oktober 2010. Siden har stykket blitt spilt på scener i England, Canada, USA, Israel, Japan, Ungarn, Italia, Sverige og nå altså i Norge. Under andre verdenskrig, 10. juli 1941, skjedde det en menneskelig katastrofe i den lille landsbyen Jedwabne i Polen. Da massakrerte en gruppe mennesker mange av sine naboer, skolekamerater, venner og kjente. Etter å ha levd side om side i om lag to hundre år snudde de kristne seg mot jødene, anført av den nazistiske ideologien. Med sine 3000 innbyggere, hvor drøyt halvparten var kristne mens den andre halvparten var jøder, ble Jedwabne rystet av menneskenes umenneskelighet. Flere hundre kvinner, barn, gamle og unge ble tvunget inn i en låve. Låven ble tent på og de brant i hjel, mens landsbybeboerne som tente på, stod utenfor og betraktet det hele. Denne grusomme hendelsen er bakgrunnen for og inspirasjonen til teaterstykket Klassen vår. Dramatikeren Slobodzianek tar utgangspunkt i hendelsen, men spinner handlingen både i for- og etterkant av massakren. I stykket blir vi kjent med en skoleklasse i Jedwabne som vi følger i mer enn 70 år, gjennom liv og død. Noen av karakterene er bygget på personer som har levd, andre ikke. Gjennom skoleklassen og klassekameratene lar dramatikeren oss bli kjent med historien til landsbyen, drapsmennene, ofrene og de overlevende. Og slik blir publikum vitne til krigens redsler og uforståelige grusomheter, på ubehagelig nært hold. Klassekamerater som har lekt, kranglet, tullet, flørtet, ledd og tatt følge til skolen gjennom år, fra barnsbein, gjennom ungdom og inn i voksenlivet. Hvordan kan slike venner vende seg mot hverandre og drepe hverandre på bestialsk vis? Kan det skje hvem som helst? Kan det skje igjen? Se regissør Oskaras Korsunovas om Klassen vår SIDE 4
SYNOPSIS OG MEDVIRKENDE I Klassen vår blir vi kjent med en skoleklasse i den lille landsbyen Jedwabne, øst i Polen. Gjennom stykket følger vi klassens ti elever i mer enn 70 år. I 1926 møter vi en klasse full av fremtidsdrømmer, lekenhet og forelskelser: Abram vil bli skomaker, som sin pappa. Erik Hivju som Abreham Heniek vil bli brannmann. Jan Gunnar Røyse som Heniek Rachelka (Marianna) vil bli lege, som sin onkel. Ingjerd Egeberg som Rachelka Jakub vil bli lærer. Emil Johnsen som Jakub Katz Wladek vil bli kusk og syns Rachelka er søt. Per Egil Aske som Wlasek Menachem vil bli kusk, han elsker film og søte jenter. Øystein Røger som Menachem. Zygmunt vil bli soldat og blir det. Kai Remlov som Zygmunt Zocha vil bli syerske. Marika Enstad som Zocha Dora vil bli skuespiller og syns Rysiek er litt dum, men kjekk. Hanne Skille Reitan som Dora Rysiek vil bli pilot og er forelsket i Dora. Sigurd Myhre som Rysiek SIDE 5
Publikum får ta del i elevenes ungdomsforelskelser og fremtidsdrømmer, deres gryende samfunnsengasjement eller manglende sådan. Vi ser voksenlivets realiteter innhente ungdommens håp og drømmer. Gjennom skoleklassen blir vi vitne til dramatiske hendelser i Polens mellomkrigshistorie og opprullingen av den andre verdenskrig. Vi får se hvordan storpolitikk og krig påvirker forholdet elevene imellom, hvordan «vi» blir til «oss» og «dem». Vennskap blir satt på store prøver prøver som ikke bestås. En sommerdag i 1941 snur den kristne delen av Jedwabnes innbyggere seg mot sine jødiske naboer. I ly av ideologi og massesuggesjon begår den ene halvparten av landsbyen og klassen handlinger som er så bestialske at man knapt kan forestille seg at venner kan gjøre slikt mot hverandre. Da hjelper det lite med vennskap på tvers av religionene. Fornedrelse, tortur, vold, voldtekt, drap og massedrap blir begått. Noen forsøker å hjelpe, noen hjelper men kunne de gjort mer? Hvem hjelper hvem, og hvorfor? Klassens reise stopper ikke med krigens slutt i 1945, den fortsetter og vi får følge elevenes videre liv og død. Felles for alle klassekameratene er at deres livsreise gjennom barndom, ungdom, voksenliv og død er bundet sammen i et uløselig skjebnefellesskap. Et fellesskap som hele tiden veksler mellom «vi», «oss» og «dem». Bilde fra forestillingen SIDE 6
3. FORM Scenografien er det første som vil møte oss når vi kommer inn i teatersalen. Litauiske Gintaras Makarevicius er stykkets scenograf. I Klassen vår er scenografien tenkt og utformet som et monument over ofrene vi blir kjent med i stykket. Monumentet består av pulter og skolebenker, dører inn til klasserommet, gravstøtter og en scene, kanskje en skolescene? Denne scenen er et slags teater i teateret. Får du øye på forestillingen i forestillingen? Regissør, tolk, skuespillere og teknisk stab jobber med modellen av scenografien. Klassen vår er bygget opp i leksjoner. Regissøren, litauiske Oskaras Korsunovas, sier at hver leksjon omhandler et tema. Og hvert tema kan lære rollekarakterene og publikum noe. Kan dere få øye på temaet og lærdommen? Leksjon 1 starter i 1926 og leksjon 14 ender i 2001. Slik blir vi kjent med og følger klassekameratene i over 70 år. I leksjonene veksler karakterene mellom å snakke direkte til publikum (kanskje til en lærer?) og til hverandre. Karakterene forteller gjerne rett til publikum om hendelser og begivenheter. Noen ganger utspiller hendelsen seg på scenen, samtidig som den fortelles muntlig til publikum. Andre ganger må vi lage våre egne bilder i hodet, ut fra det som berettes på scenen. Plutselig kan vi være i klasserommet, og samtalen flyter mellom karakterene, slik det gjør i deres klasserom på deres skole. Stykket er altså ikke bygget opp som mange andre teaterstykker, hvor hendelser skjer kronologisk og samtalene mellom karakterene drar handlingen fremover. Regissør Oskaras Korsunovas i arbeid på prøvesalen. SIDE 7
Kostymetegninger av Marianna og Rysiek. Kostymene rollekarakterene har på seg, starter som like og litt skoleuniformliknende. Med dette ønsker stykkets norske kostymedesigner, Katja Ebbel Fredriksen, å vise oss at alle rollefigurene i utgangspunktet er ganske like. De er unge mennesker med fremtidsdrømmer og planer. Utover i stykket endres kostymene, i takt med klassekameratenes skjebner. En blir bondekone, en annen ender opp som rabbiner i Amerika, en tredje blir kaptein i det israelske forsvaret. Og kostymene endres med livshistoriene deres. Noen dør unge da endres ikke kostymene. Kostymetegninger av Menachem og Abrham. Flere ganger møtes de døde og de levende på scenen noen ganger ser de hverandre, andre ganger ikke. Noen ganger snakker de sammen, andre ganger ikke. Legg merke til hvem som ser og hvem som hører de døde. Kan det ha noe med karakterenes gjerninger og samvittighet å gjøre? SIDE 8
4. TEMAER OG OPPGAVER Hver temadel innledes med et utdrag fra Klassen vår. Utdraget er ment å illustrere temadelen, og gi et hint om hvordan tematikken behandles i stykket. Les igjennom temadelen, og reflekter gjerne over hvordan temaet er relevant i utdraget. Jobb med oppgavene i etterkant. 4.1. ANTISEMITTISME, NAZISME OG HOLOCAUST Klassekameratene i Jedwabne er unge i en tid preget av sterke ideologier, propaganda, store omveltninger og vanskelige tider i Europa. Midt oppe i dette utvikler de seg fra ungdom til voksne, tar viktige verdivalg og lever sine liv. Utdrag fra Klassen vår: HENIEK: Vi sang pater Mateus salmer fra Antisemittens sangbok og gråt. POLAKKENE synger: GUD! DU SOM Polen gjennom alle tider vernet fra svensker, tyrkere, tartarer Som gjorde slutt på den lange tyske striden smadret og knuste keisere og tsarer Foran ditt alter bøyer vi vårt hode fra jødeplagen fri oss du Allgode Tegning som illustrerer hvordan «jøden» angivelig ønsker verdensherredømme. SIDE 9
Antisemittisme «Antisemittisme» er begrepet man bruker for å omtale negative forestillinger om jøder. Fenomenet er ikke av nyere dato. Dessverre har slike vrangforestillinger eksistert i samfunn rundt omkring i verden i århundrer. Fordommene mot jødene har vært både religiøst og sekulært begrunnet. De religiøse fordommene begrunnes ofte i at det var jødene som korsfestet Jesus og at jødene ikke anerkjenner Kristus som Guds sønn. Andre fordommer er generaliseringer som at alle jøder er griske, at de lurer andre for penger og at jødene har et mål om verdensherredømme. Antisemittisme kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Det kan være holdninger og fordommer mot jødene hos enkeltmennesker eller grupper, «jøde» brukt som skjellsord og direkte handlinger mot jøder ment å skremme eller skade. Dessverre har vi flere eksempler på voldelige handlinger i nyere tid. Et sørgelig eksempel er fra København. I februar 2015 ble en jødisk ung mann skutt og drept da han stod vakt utenfor en synagoge hvor det ble holdt jødisk konfirmasjon. «Pogrom» er betegnelsen på voldelig og blodig jødeforfølgelse. Pogromer foregikk særlig i Russland og Øst-Europa fra 1880-årene og helt opp i 1920-årene. Også etter andre verdenskrig forkom det pogromer i Europa. I visse tilfeller var pogromene satt i gang av myndighetene. Andre ganger unnlot politi og militære å gripe inn hvis lokalbefolkningen satte i gang voldelige forfølgelser av jøder. Pogromene må sees i sammenheng med antisemittiske holdninger som fantes i samfunnene der disse grusomme hendelsene fant sted. Nazisme Nazismen vokste frem i Tyskland etter den første verdenskrig (1914 1918). «Nazisme» er kortversjonen av partinavnet Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). NSDAP ble stiftet i 1920, og allerede i 1921 ble Adolf Hitler partiets leder. Etter at Tyskland hadde tapt første verdenskrig, ble landet av seierherrene dømt til å betale skadeerstatning til de seirende parter. Tyskland ble ydmyket av omverden og straffen resulterte i at det tyske folket levde under veldig vanskelige forhold, med stor arbeidsledighet og mye fattigdom. I 1933 vant det nazistiske partiet valget i Tyskland. Hitler og hans menn kom til makten. Et sultent, slitent og fattig tysk folk trodde på Hitlers løfte om et stort, sterkt og trygt tysk rike med en stabil statsledelse. Hitler og nazistene hadde en visjon om at et nytt Tyskland skulle stige opp av ruinene av det gamle og bli «Det tredje riket». Dette nye Tyskland kunne bare reise seg hvis riket bestod av den ariske rasen, med det germanske folket på toppen av hierarkiet. Derav den grusomme raseideologien nasjonalistpartiet førte. Ideen om stortyskland var ikke begrenset til den tyske stats grenser, men omfattet store deler av Europa. I 1939 okkuperte Nazi- Tyskland Polen, og startet slik utvidelsen av sitt rike og med det den andre verdenskrig. Nazismen hadde ingen klar og helhetlig ideologi, men bygget på noen skremmende holdninger. Tanken om at én rase og ett folk var bedre enn andre var gjennomgående. Andre politiske ideologier som demokrati, liberalisme og kommunisme ble også sett på som trusler mot nazismen. Alle som kunne mistenkes for å ville hindre den nazistiske visjon og prosjekt, ble ansett som fiender, forfulgt og i mange tilfeller drept. Dette gjaldt særlig jødene, som nazistene mistenkte at hadde en egen plan om verdensherredømme. Videre ble uavhengige fagforeninger forbudt, institusjoner som kirken fikk begrenset innflytelse og den frie kunsten ble sterkt sensurert. Alt for å slå ned på mulig motstand mot de nazistiske makthaverne. SIDE 10
Holocaust Holocaust er begrepet som brukes for å beskrive det systematiske massemordet på mennesker som det nazistiske styret gjennomførte i løpet av andre verdenskrig. Det er anslått at nazistene drepte minst 25 millioner sivile i løpet av krigen. Bakgrunnen for denne grusomme utryddelsespolitikken var at nazismen hadde et rasistisk verdensbilde. Nazistene knyttet menneskets verdi opp mot «rasen» det tilhørte. Og de anså den ariske rasen som overlegen alle andre. De som ikke var ariske, ble ansett som underlegne og var derfor i mange tilfeller ikke ønsket i «Det tredje riket». Plakat utenfor en jødisk butikk i Tyskland i 1933. Plakatteksten lyder: «Tyskere! Beskytt dere! Kjøp ikke av jøder!» National Archives and Records Administration. Birkenau konsentrasjonsleir, Polen. Utvelgelse av nyankomne jøder mai/juni 1944. Foto: Ukjent. Falt i det fri (Public domain) Jødene ble sett på som både underlegne og som en trussel mot det nazistiske styret. Men jødene var ikke de eneste ofrene i Holocaust. Sigøynere og funksjonshemmede ble også ansett som underlegne og forsøkt utryddet av det nazistiske styret. Også andre grupper ble systematisk forfulgt og myrdet, som homofile, kommunister, Jehovas vitner og mennesker fra andre religiøse trossamfunn, og mennesker med slavisk bakgrunn som levde i Sovjetunionen og Polen. Personer fra folkegruppen roma samlet i Tyskland mai 1940, for deportasjon. De fleste ble sendt til konsentrasjons- og arbeidsleire i Polen. Foto: Ukjent / Bundesarchiv CC BY SA 3.0 SIDE 11
OPPGAVER: Lag grupper på fire fem personer og finn ut mer om disse begrepene, hendelsene og stedene: - Nazismen - Antisemittisme - Krystallnatten / Novemberpogromen - «Det tredje riket» - «Fredens ring» i Oslo 2015 Bruk tid i fellesskap i klassen på å snakke om det dere har funnet ut. Diskuter følgende: 1) Finnes det antisemittisme i dag? Har dere eksempler på det? 2) I februar 2015 ble det dannet en «fredens ring» rundt synagogen i Oslo. Hva kan et slikt initiativ og markering bety? 3) Finnes det grupper i det norske samfunnet i dag som blir sett på som mindreverdige eller underlegne majoriteten i samfunnet? 4) Hvis ja: Hvordan kommer dette til uttrykk? Hvordan møter du slike holdninger? 5) Fordommer og negative holdninger til andre mennesker og grupper forekommer dessverre i mange samfunn. Diskuter hvorfor slike tanker om andre mennesker oppstår, og hvordan disse holdningene kan spre seg i et samfunn. SIDE 12
4.2. JEDWABNE EN LANDSBY MIDT I HISTORIENS GREP Klassekameratene som vi blir kjent med i stykket, var, som vi alle er, påvirket av sin samtid. Kommunismen og nazismen stod steilt mot hverandre. Og Polen stod midt imellom to stormakter, som i sitt maktpolitiske spill okkuperte landet. I denne situasjonen var innbyggerne i Jedwabne fanget. Klassekameratene måtte velge side. Utdrag fra Klassen vår: ALLE: Amen. LEKSJON V: JAKUB KATZ: Men i stedet for Jesus Kristus, var det Josef Stalin som kom for å dømme levende og døde. HENIEK: Jødene bygget velkomstportaler til ære for den røde hær. WLADEK: Både jødene og polakkene heiste røde flagg på husene sine. ZYGMUNT: Faren min heiste det polske flagget. Polens nyere historie I det siste århundret før første verdenskrig var Polen en del av flere europeiske imperier. Ved krigsutbruddet i 1914 var størstedelen av landet underlagt tsarrussland, mens en mindre del var under Tyskland. Etter første verdenskrig fikk Polen sin uavhengighet og kunne etablere seg som en suveren stat for første gang på 123 år. I årene mellom 1918 og 1921 var Polen rammet av flere kriger, alle med naboland om retten til territorier. I denne perioden hadde landet kun en provisorisk regjering, med en stabssjef på toppen, Józef Piłsudski. Etter en vanskelig periode med dårlig økonomi og høy arbeidsledighet tok denne stabssjefen makten ved et militærkupp i 1926. Han var formelt landets forsvarsminister, men fungerte i praksis som Polens diktator fram til sin død i 1935. Denne stabssjefen var særlig negativ til kommunismen og Sovjetunionen. Og fra 1930 ble mye av opposisjonen i Polen slått hardt ned på. Etter hans død ble Polen styrt av en militærjunta, frem til landet ble okkupert av både Hitlers Nazi-Tyskland og Stalins Sovjetunionen i 1939. Da andre verdenskrig gikk mot slutten rykket Sovjetunionen inn i Polen og frigjorde landet. De opprettet så en provisorisk, kommunistvennlig regjering. Denne regjeringen ble sittende også etter krigens slutt. Etter påtrykk fra vestlige makter som Frankrike, Storbritannia og USA ble det avholdt valg i Polen i 1947. Da ble den allerede sittende kommunistdominerte regjeringen valgt. De vestlige maktene protesterte og mente at valget ikke var åpent og fritt. Men Sovjetunionen avviste dette, og regjeringen ble sittende. All opposisjon ble fort nedkjempet. Og på tross av protester mot kommuniststyret og tidvis uro var Polen en del av østblokklandene bak jernteppet. I 1989, som et av de første kommunistiske landene, løsrev Polen seg fra Sovjetunionens grep. Da ble det avholdt et fritt valg som kommunistpartiet tapte. Senere samme høst ble Berlinmuren revet, og kommunismen mistet sitt grep i Europa. SIDE 13
Okkupasjon og krig I august 1939 inngikk Nazi-Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepsavtale med hverandre, hvor de også ble enige om å dele Polen mellom seg. Avtalen ble hetende Molotov Ribbentrop-pakten, etter landenes utenriksministre. Allerede 1. september 1939 angrep Nazi-Tyskland Polen fra vest. Storbritannia og Frankrike erklærte Nazi-Tyskland krig 3. september, men gav ikke Polen militær støtte. 17. september 1939 angrep Sovjetunionen Polen fra øst. Og med dette var hele landet okkupert. Tyskland bombet landet voldsomt. Politikere og intellektuelle ble drept: Polsk kultur skulle ødelegges. 22. juni 1941 angrep Nazi-Tyskland Sovjetunionen, og med dette kom hele Polen under nazistisk okkupasjon og styre. Både nazistene og kommunistene ble møtt av væpnet polsk motstand, og jøder deltok i disse kampene på lik linje med sine katolske landsmenn. Motstanden ble slått brutalt ned av krigsmaskineriet til de to overlegne okkupasjonsmaktene. Forholdene i Polen var svært vanskelige under andre verdenskrig. Begge okkupasjonsmaktene var svært brutale i sitt styre og hadde liten respekt for menneskeliv. Seks millioner mennesker i Polen døde i løpet av den tiden andre verdenskrig varte. Kun 600 000 av disse var stridende. Nesten alle Polens 3 millioner jøder døde. Om lag halvparten av alle jødene som ble drept under krigen, var polske. Kart over gettoer, arbeidsleirer og dødsleirer i Polen under andre verdenskrig. CC BY SA 3.0 Jødene i Polen og Jedwabne Jødisk innvandring til Polen startet allerede fra 1000-tallet. Jødene kom fra Sør-Europa, Russland og de baltiske områdene. I perioder var ikke jøder velkomne i Polen, i likhet med mange andre land i Europa. På tross av dette var Polen å foretrekke for mange jøder fordi landet behandlet dem bedre enn mange andre land i Europa. Det forble alltid jødisk bosetting i Polen. Jedwabnes første synagoge ble bygd i 1770. Av byens da 450 innbyggere var 387 jøder. SIDE 14
Postkort med illustrasjon av synagogen i Jedwabne slik den var før 1913. Etter første verdenskrig, da Polens grenser omsider var fastsatt i 1921, bestod landet av om lag 30 prosent etniske minoriteter. Jødene utgjorde 8 prosent av disse minoritetene, mens resten var ukrainere, hviterussere, og tyskere, samt en liten andel av andre nasjonaliteter og folkegrupper. Antisemittisme var dessverre ikke uvanlig i Polen og andre land i regionen i mellomkrigstiden. Og jødene var utsatt for mistenkeliggjøring og trakassering, også før krigen. Jedwabne hadde før andre verdenskrig 2500 innbyggere. Om lag halvparten av befolkningen var jøder. Dette var ikke uvanlig for den østlige delen av Polen, hvor størstedelen av minoritetene bodde. Ifølge vitneskildringer fra Jedwabne-beboere var det et relativt greit forhold mellom jøder og katolikker. Og selv om antisemittiske episoder inntraff i omliggende byer, var dette aldri noe som utartet seg i Jedwabne. Så kom andre verdenskrig. Den sovjetiske invasjonen og okkupasjonen av det østlige Polen innebar ikke nødvendigvis noen katastrofe for jødene som bodde her. For mange jøder var Sovjetunionen en forsiktig garanti mot Nazi-Tyskland, som hadde okkupert resten av Polen og startet sin forvisning og trakassering av jødene der. Dessuten var mange jøder i utgangspunktet positivt innstilt til kommunismen, med dens likhetstankegang. Og Polens ulovlige kommunistparti hadde en betydelig andel jødiske medlemmer. I Jedwabne, som i de fleste andre sovjetokkuperte småbyer, arbeidet deler av lokalbefolkningen, deriblant jøder, for okkupantenes administrasjon og industri. Men det var ikke mer motsetninger mellom jøder og de øvrige innbyggerne i Jedwabne under den sovjetiske okkupasjonen enn andre steder. Mange tyske jøder hadde flyktet til Polen etter at nazistyret startet sin jødefiendtlige politikk fra 1935. Da Nazi-Tyskland okkuperte de vestlige delene av Polen, flyktet både tyske og polske jøder videre østover. Så da Nazi-Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen i juni 1941 og okkuperte hele Polen, var det ikke noe sted å flykte for jødene. Nazistyret stigmatiserte, terroriserte og drepte systematisk Polens jøder. Jøder fra hele landet ble flyttet inn i gettoer. Dette var deler av storbyer, hvor jødene i praksis var sperret inne og levde under forferdelige forhold. Mange mennesker døde i disse gettoene. Massedrap på jøder, systematisk utført av tyske innsatstropper, startet like etter Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen. Og i august 1941 begynte nazistene å drepe jødiske kvinner og barn også. Den etniske rensingen og folkemordet var et faktum. SIDE 15
Massakren i Jedwabne 10. juli 1941, på morgenen, fikk alle polske menn i Jedwabne beskjed om å møte utenfor byens rådhus. Oppmøtet var bemerkelsesverdig godt. Det kom menn ikke bare fra Jedwabne, men fra omliggende byer også. Trolig hadde noen av mennene i mengden allerede medvirket i pogromer, vold mot jøder, andre steder i området. Jødene i byen fikk samtidig ordre om å møte på torget, angivelig for at de skulle vaske. Dette hadde hendt tidligere under den om lag tre uker gamle tyske okkupasjonen, som et ledd i nazistyrets trakassering av jødene. I stedet for å måtte vaske torget startet massakren. Jødene ble banket opp og slått med stokker og steiner av lokale menn. Enkelte ble drept på torget. Samtidig ble hjemmene deres plyndret av andre landsbybeboere. Utpå dagen ble jødene beordret til en låve, ikke langt fra torget. Jødene ble jaget inn, og døren ble stengt og blokkert. Låven ble dynket med antennelig væske og satt i brann. Jødene ble brent levende, kvinner, menn, gamle og barn. Landsbyens myndigheter overvåket og noterte seg at pogromen var i gang. Volden var ukoordinert, impulsiv og uforutsigbar. Det var fritt frem for de lokale å begå de grusomheter de lystet. Ingen grep inn. Ifølge vitneutsagn fra overlevende og lokale vitner ble massakren begått av lokale, polske menn. Tyske soldater bevitnet det hele, men deltok ikke aktivt. Massakren foregikk heller ikke under tvang fra nazistyret. Etter massakren var det ikke lenger lov for lokale innbyggere å drepe jøder på eget initiativ. Å flykte var vanskelig for landsbyens jøder. Området ble bevoktet av lokale innbyggere. Fant de en jøde som forsøkte å flykte, banket de vedkommende opp, for så å ta offeret med seg til torget. Mellom 100 og 200 jøder klarte likevel å gjemme seg, flykte og overleve massakren. Noen av disse vendte tilbake til Jedwabne, for senere å bli sendt til en getto i en by i nærheten. Rundt 12 av Jedwabnes jøder overlevde krigen, 7 av disse ble gjemt gjennom hele krigen av en ikke-jødisk familie. Bilder fra forestillingen SIDE 16
OPPGAVER: Fortsett å arbeide i grupper. Fordel nevnte steder og begreper på gruppene. Finn informasjon om disse og forbered en kort presentasjon for resten av klassen. jødenes opprinnelse jødenes historie getto Warszawa-gettoen Warszawa-oppstandene Konsentrasjonsleire - arbeidsleirere og dødsleirere Nürnberglovene de allierte jernteppet Diskuter følgende: 1) Jødene i Polen og Jedwabne hadde bodd i landet i flere århundrer, likevel ble de av noen landsmenn ikke regnet for å være «ekte» polakker. Finnes det lignende minoritetsgrupper i Norge og Europa, evtuelt verden i dag? 2) Hva kan grunnene være til at noen mener andre ikke er «ekte» nok landsmenn? 3) Mange mener at menneskearten har en tendens til å kategorisere seg selv og andre mennesker. Hva betyr dette? Er dere enige i denne påstanden, at dette er noe mennesket gjør? I så fall: Hva kan årsakene være til at vi gjør dette? SIDE 17
4.3.1. «OSS OG DEM» MAKT OG OVERLEVELSE. I Klassen vår ser vi tidlig at det eksisterer et skille mellom klassekameratene: Noen er jøder, andre er katolikker. Likevel finnes det et samhold og en følelse av et «vi» i klassen. Det er ikke før krefter utenfor klassen og Jedwabne peker på ulikheten og spiller dem opp mot hverandre at de blir oppmerksomme på forskjellen mellom seg og «dem». Var motsetningene der fra før, eller ble de konstruert for å snu klassekameratene mot hverandre? Utdrag fra Klassen vår: LEKSJON IV HENIEK: Jenter og gutter, etter forskrift fra utdanningsministeren skal vi nå be en katolsk bønn, og jeg må derfor be de jødiske guttene og jentene om å sette seg bakerst i klasserommet. Rachelka, Dora, Menachem og Jakub Katz flytter seg. Tusen takk. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Åndens navn POLAKKENE: Amen. ZYGMUNT: Unnskyld meg, Menachem, forstyrrer det deg at vi ber? MENACHEM: Nei, det forstyrrer ikke meg. Jeg er ikke troende HENIEK: Men vi som sitter her, er troende, Menachem JAKUB KATZ: Jaha? Alle sammen? Hva tror dere på, da? Hva slags tro er det som får folk til å gå løs på jødiske butikker? Kaste stein på vinduene? Rive tønner og krukker over ende? Trampe på sild og surkål? Hva slags tro, Wladek, er det som får deg til å kaste stein i hodet på søsteren min? RACHELKA: Wladek, har du kastet stein på en kvinne? Ikke akkurat ridderlig oppførsel. WLADEK: Hun skrek jo som en stukken gris Til Jakub Katz Jeg siktet på deg, men traff ikke. JAKUB KATZ: Du burde skamme deg. Det er en så stor skam at hele verden skal få høre om den, jeg skal skrive til Abram og fortelle alt. SIDE 18
Jødebolsjeviken Jødebolsjeviken var et begrep som særlig det nazistiske propagandaapparatet satte på jødene i Europa. Propagandaen gikk ut på at jødene var kommunister, og at de hadde ledet an i den russiske revolusjonen. Slik hevdet nazistene at jødene var ansvarlige for de store omveltningene og vanskelighetene i Europa etter første verdenskrig. Jødene var ute etter å ekspandere, få mer makt og mer land. Derfor okkuperte Sovjetunionen deler av Polen og Baltikum, hevdet nazistene. Så når Nazi-Tyskland 22. juni 1941 iverksatte sin invasjon av Sovjetunionen, var det, ifølge propagandaen deres, for å hindre at jødene og kommunismen invaderte Tyskland, i tillegg til å utvide sitt stortyskland. Mange jøder sympatiserte riktignok med kommunismen i tiden etter den russiske revolusjonen. Noen var også medlemmer i kommunistpartier. Kommunismens ideologiske fundament om likhet og likeverd var tanker som appellerte til mennesker som i århundrer hadde blitt stigmatisert og diskriminert. Den sovjetiske okkupasjonen hadde ikke diskriminert jødene i Polen. Og siden jødene visste om nazistenes antisemittiske politikk, var Sovjetunionen å foretrekke. Den nazistiske propagandaen nøyde seg ikke med å fremstille jøden som en kommunist som ønsket å ta over makten i Europa. Nazistene pøste ut propaganda som hevdet at jødene var bærere av farlige sykdommer som smittet alle de kom i kontakt med og at de var mentalt underlegne den ariske rase. De sammenlignet jødene med rotter som var uhygieniske, pestbefengte og som levde tett i små samfunn, som holdt seg for seg selv. I tillegg til å male et usant bilde av jødene, beskyldte nazistene dem for en rekke grusomheter som de ikke var involvert i. Bilde fra forestillingen SIDE 19
«Vi» blir til «oss» og «dem» I 1939 fantes det om lag ti millioner jøder i Europa. Jødene var spredt ut over store deler av kontinentet. De var alt fra lutfattige til rike. Og de utgjorde ingen trussel mot resten av samfunnet. Likevel klarte nazistenes propaganda å overbevise svært mange mennesker. Jødene ble til «dem», «de andre», «de fremmede». Det fantes ikke lenger noe «vi». Det var «dem» (jødene) og «oss» (arierne og germanerne). Den nazistiske propagandaen hevdet at «de» truet «vår» måte å leve på, «vår» kultur, «vår» historie og hele «vår» eksistens. For at «vi» skulle overleve, måtte «de» fjernes. Det var et spørsmål om makt og overlevelse. Den som hadde makten, ville overleve. Jøden ble fienden. Først var politikken at jødene skulle fordrives fra Europa. Så, fra invasjonen av og angrepet på Sovjetunionen, ble visjonen at jødene måtte utryddes. Bare slik kunne «Det tredje riket» bygges og overleve. Folkemordet var igang. Nazi-Tysklands okkupasjon hilses velkommen Nazistenes propagandaapparat var dessverre mesterlig i sitt virke. Mange europeere ble overbevist av deres falske bilde av jøden. Og de trodde på løgnen om at jødene trakk i trådene når det gjaldt Sovjetunionens okkupasjon og kommunistenes planer. Derfor var det mange i tidligere sovjetiskokkuperte områder som var positive til Nazi-Tysklands invasjon og krig mot Sovjetunionen. Selv om det innebar at de ble okkupert av enda en fremmed makt. I tiden etter Nazi-Tysklands invasjon av tidligere sovjetiskokkuperte områder foregikk det en bølge av vold og massedrap mot lokale jøder, utført av andre lokale innbyggere. Og det som var starten på nazistenes massedrap på jødene, kunne ikke vært gjennomført uten hjelp fra de lokale innbyggerne. Slik som i Jedwabne. Bilde fra forestillingen SIDE 20
OPPGAVER: Finn ut mer om disse begrepene i gruppene: - folkemord og etnisk rensning Snakk sammen i fellesskap om det dere fant ut. Diskuter følgende: 1) Når «de andre» fremstår som en trussel for «oss», viser det seg at mennesket er i stand til å gjøre de frykteligste ting mot hverandre. Massakren i Jedwabne er dessverre ikke historiens eneste eksempel på dette. Hva er det «vi» er redde for? Hva innebærer trusselen? 2) I 2015 er det stadig mennesker som mener at deres eksistens er truet av noen andre. Deres verden deles opp i «oss» og «dem». Og sameksistens er ikke mulig, ifølge disse. Kan dere finne eksempler på grupper av mennesker som i vår tid føler sin eksistens truet av noen andre? Hvilke virkemidler brukes for å skape et bilde av «oss» og «dem»? Bilde fra forestillingen SIDE 21
4.3.2. «OSS OG DEM» MAKT OG OVERLEVELSE. Ekstra I Klassen vår vil dere ved flere anledninger bli introdusert for Arkimedes lov. Også Immanuel Kants utsagn om stjernehimmelen og den moralske lov vil dere møte på. Dette er symboler som stykkets dramatiker Tadeusz Slobodzianek bevisst har skrevet inn i stykket. Har dere tid og lyst til å arbeide med denne ekstraoppgaven, vil dere forstå mer av symbolbruken i Klassen vår når dere kommer i teatret. Utdrag fra Klassen vår: MENACHEM: Skjønner. Kan du bare fortelle meg hvem som drepte Jakub Katz? WLADEK: Selvfølgelig, Menachem. MENACHEM: Brikkene begynte å falle på plass. Zygmunt tilsto til slutt. Ikke Heniek, men vi hadde vitneutsagnet til Wladek. Og andre. Det så bra ut. Prosessen kunne begynne. ZYGMUNT: Jeg erkjenner ikke skyld. Tilståelsen ble fremtvunget. Jeg var ikke på torget den dagen. Så vidt jeg vet, ble Jakub Katz drept av tyskere. WLADEK: Jeg så ikke hva de tiltalte gjorde den dagen, for jeg var ikke på torget. MARIANNA: Jeg vil bekrefte utsagnet til min mann. Han var ikke på torget den dagen, for han var opptatt av å redde livet mitt. Jeg vil legge til at jeg er konvertitt og at både Zygmunt, som var gudfar ved min dåp, og pater Heniek, som organiserte det hele, begge bidro til å redde meg. Jeg har aldri opplevd antisemittisme fra deres side. MENACHEM: Jeg kunne ikke tro det. Hvorfor, Rachelka? MARIANNA: Du forstår ikke? Du drar snart, jeg blir igjen. Hevn? Øye for øye? Husker du Arkimedes lov? Eller Kants, om stjernehimmelen? SIDE 22
OPPGAVER: Finn ut mer om dette i gruppene: - Arkimedes lov - Immanuel Kant var en tysk moralfilosof. Finn ut hva han sa om stjernehimmelen og den moralske lov. Diskuter følgende: 1) Kan Arkimedes lov overføres til menneskenes verden? 2) Kan Kants utsagn om stjernehimmelen og den moralske lov ha vært av noen betydning for de jødene som overlevde krigen, og som skulle leve videre? SIDE 23
4.4. JØDENES HISTORIE OG SKJEBNE I NORGE Norske jøder opplevde ikke massedrap på norsk jord. Men de opplevde å bli fremmedgjort og sendt ut av landet. De ble «dem» som måtte fjernes for at «vi» skulle bestå. Dermed var skjebnen til de norske jødene lik skjebnen til de jødiske klassekameratene vi blir kjent med Klassen vår. De ble sviktet av sine egne venner, kjente og landsmenn da det gjaldt som mest. Jødenes historie i Norge Før 1814 var det få jøder i Norge. I unionen med Danmark hadde jødene kun tilgang til riket hvis de hadde leidebrev, dvs. tillatelse til å drive handel. I den norske grunnloven fra 1814 ble jødene nektet adgang til riket. Etter innsats fra blant andre Henrik Wergeland ble jødeparagrafen endret i 1851. Da fikk jøder komme inn i Norge. I 1852 bosatte den første med jødisk tro seg her. I årene etter kom det noen få. De jødiske innvandrerne kom i hovedsak fra Russland, Øst-Europa og Baltikum, der jødene i økende grad var utsatt for mistro, diskriminering, trakassering og pogromer. De fleste jødene som kom til Norge, bosatte seg i Kristiania og Trondheim. I Kristiania bodde de aller fleste på nedre Grünerløkka. De fleste jødene i Norge drev med handel. Noen hadde små butikker i byen, mens andre vandret rundt med varer i sekken eller på kjerrer. Det var et hardt liv. Mange var ute på landeveien hele uka og kom først hjem til sabbaten hver fredag. Selv om jødene ikke var utsatt for forfølgelse og pogromer i Norge, møtte de ofte mistenksomhet og uvennlighet. Men de bygget seg et liv, fant samhold i hverandre og ble etter hvert godt integrert. Snublestein i Rådhusgata 28, Oslo. Foto: Camilla Bakken Norske jøders skjebne under krigen Ved krigsutbruddet i 1940 var norske jøder godt integrert. Mange drev fortsatt med varehandel, mange var arbeidstakere i norske bedrifter, de var med i lag og foreninger, var aktive i sport, noen var musikere og alle levde sine liv side om side med resten av befolkningen. Da Nazi-Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, bodde det litt over 1800 jøder i Norge. 300 av disse var flyktninger fra Tyskland og de naziokkuperte områdene. I 1942 bodde det om lag 2100 jøder i Norge. Norske jøder fulgte nervøst forholdene for jøder ellers i Europa. Mange advarte mot utviklingen, men få trodde den systematiske og jødefiendtlige politikken kunne gjennomføres i Norge. Men så, i januar 1942, måtte alle jøder i Norge registrere seg. De fikk stemplet en J i SIDE 24
sine identifikasjonspapirer. 26. oktober 1942 ble alle jødiske menn arrestert. Det var norske nazimyndigheter som avgjorde at jødene skulle arresteres. Det var norske politimenn som utførte arrestasjonene. Ingen norske aviser fikk skrive om arrestasjonene. Men noen norske ikke-jødiske hjelpere fantes, og disse fikk advart en del jødiske familier om de kommende massearrestasjonene. Mange familier gikk i dekning hos venner og kjente i påvente av å kunne flykte til Sverige. Noen ble lagt inn på sykehus og psykiatriske institusjoner med falske legeerklæringer. Slik var de noenlunde trygge frem til en flukt var organisert. Jødiske kvinner og barn fikk daglig meldeplikt etter at mennene var arrestert. De fikk beskjed om at hvis de ikke fulgte meldeplikten, ville det straffe seg for deres mannlige familiemedlemmer som var arrestert. Slik hadde nazistyret kontroll på de gjenværende norske jødene. 26. november 1942 ble alle gjenværende jøder hentet ut av sine hjem og fraktet til Oslo havn. De fikk ta med seg litt bagasje. Resten av deres eiendeler, eiendom og eventuelle formue ble beslaglagt, dvs. stjålet, av norske nazimyndigheter. På kaia ventet skipet Donau. Menn som hadde sittet i norske konsentrasjonsleire, kvinner, barn, gamle og syke; alle ble stuet inn i skipet. Kun noen få unnslapp. Hvis de var «halvjøder», høyt dekorerte krigshelter fra første verdenskrig eller, som kun én mann var, internasjonalt anerkjent atomforsker, fikk de forlate kaia. Rett før avgang ble jødiske menn som var gift med ikke-jødiske kvinner, skilt fra mengden. De ble kjørt til en norsk konsentrasjonsleir, hvor de satt resten av krigen. Norske jøder fra Vestlandet, Nord-Norge og Midt-Norge kom for sent til Donau. De ble sendt ut av Norge senere den vinteren. 532 norske jøder, 302 menn, 188 kvinner og 42 barn, satt stuet sammen nede i lasterommene på Donau. Ingen visste hvor de skulle. Etter fire dager om bord la skipet til kai i Polen. Der ble de stappet inn i godsvogner og toget rett til konsentrasjonsleire. De fleste ble sendt til Auschwitz. Rundt 1100 norske jøder klarte å flykte fra Norge. Disse unngikk deportasjon og overlevde. Til sammen ble 772 norske jøder sendt ut av Norge. 34 kom hjem. Norske jøder på Oslo havn, ventende på skipet Donau. Foto: Georg W. Fossum SIDE 25
OPPGAVER: Fortsett i gruppene og finn ut mer om følgende: - Donau - Carl Fredriksens Transport - Jødisk museum i Oslo - snublesteiner - Det mosaiske trossamfunn - Holocaustsenteret Bruk litt tid i fellesskap og snakk om hva dere fant ut. Diskuter følgende: 1) Jødene i Norge utgjorde før og under andre verdenskrig en svært liten minoritet. De var godt integrert og fremsto ikke som en samlet og egen gruppe i storsamfunnet. Likevel ble de deportert, av nordmenn. Diskuter mulige årsaker til det? 2) Det var norske nazimyndigheter som beordret jødene deportert. Det var norske politimenn som hentet ut jødene hjemme, og det var mange norske drosjesjåfører som kjørte jødene til kaia. Alle utførte ordre. Noen modige mennesker trosset denne ordren. En politimann viftet vekk en mor og hennes barn på politistasjonen, slik at hans kollegaer ikke kunne arrestere dem. Samme natt flyktet de. En drosjesjåfør kjørte så sakte at de jødiske passasjerene kom «for sent» til Donau. Han kjørte dem hjem, og de flyktet dagen etter. - Hadde de som kun utførte ordre noen skyld i det som hendte de norske jødene? - Hadde de som fikk ordren noen form for plikt til å trosse denne ordren? 3) Mange nordmenn hjalp jøder under krigen. De hjalp med mat, klær, medisiner, gjemmesteder og flukt. Noen overtok til og med over ansvaret for jødiske barn som var for små til å flykte med sine foreldre. For dette risikerte de strenge straffer. - Hva som kan ha vært årsakene til at noen var villig til å risikere eget liv for å hjelpe? - Har man plikt til å hjelpe? 4) «Jøde» blir brukt som skjellsord i 2015. Norske jøder sier de føler antisemittiske holdninger i det norske samfunnet i dag. - Diskuter hvorfor det enda finnes slike negative holdninger til jøder. - Hvordan ønsker du å reagere hvis du blir vitne til anti-jødiske holdninger? - Hvordan tror du du kommer til å reagere? - Har vi en plikt til å reagere? SIDE 26
Minneplakett på Stabekk skole. Foto: Camilla Bakken. 4.5 KILDER Gross, Jan T.: Neighbors, Princeton University Press, Princeton and Oxford 2001 Michelet, Marte: Den største forbrytelsen, Gyldendal, Oslo, 2014 Piotrowski, Tadeusz: Poland s holocaust, McFarland & Company, Inc. Publishers. Jefferson, North Carolina and London, 1998 Slobodzianek, Tadeusz: Klassen vår, Nationaltheatret, Oslo, 2015 (2009) Zadig Productions: Annihilation The destruction of Europe s Jews. ZED 2014 www.nrk.no www.jodiskmuseumoslo.no www.holocaustsenteret.no www.snl.no www.udir.no/kl06/saf1-03/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget/ SIDE 27
5. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL Samfunnskunnskap og historie etter 10 trinn Samfunnskunnskap - gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme - gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn Historie - finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis - drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv - presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet Utforskeren - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning - reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene - skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar SIDE 28
6. BILLETTBESTILLING, PRISER OG SPILLEDATOER Klassen Vår har premiere 5. september og spilles på Hovedscenen september desember 2015 For spilleplan se www.nationaltheatret.no Forestillingen varer i ca tre timer inkl. pause. Plassering Pris pr. billett Orkester rad 1-7 Kr. 260,- Orkester rad 8-14, og 1. balkong midtfelt rad 1-3 Kr. 245,- 2. balkong rad 4-6 og sidefelt kr. 205,- Parkett rad 15-20 kr. 195,- 2. balkong Kr. 100,- Hver 16. billett er uten kostnad (fri lærer). Bestilling: Skolereservasjon: 815 00 811/ salg@nationaltheatret.no Oppgi antall billetter, skolens navn og lærer/kontaktperson. Rekvisitter fra prøvesalen. SIDE 29