Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker helsa Hovedpunkter fra STAMI-rapport om arbeidstid og helse Søvnforstyrrelser Funksjon, sikkerhet og ulykkesrisiko Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer, diabetes, hypertensjon, metabolsk syndrom, overvekt Kreft (brystkreft: mange netter mange år i strekk) Andre helseutfall (magetarmproblemer, muskelskjelettsmerter, fertilitet) STAMI-rapport 2014

Hvordan forsker STAMI på arbeidsmiljø? Arbeidstid - Skiftarbeid - Lange arbeidstider Søvnforstyrrelser Sikkerhet Funksjon Muskelskjelettplager

Arbeidstid som eksponering Skift-/turnusarbeid Skiftarbeid: arbeider om dagen, om kvelden eller om natten på omgang eller etter ulike systematiske arbeidsplaner. Oftest like mange av hver skifttype Turnus: noe mindre dekningsbehov om natten enn om dagen og evt kvelden. Mindre regelmessighet, helsevesenet. Stort mangfold av arbeidstidsordninger Overtid og lange arbeidsdager Planlagt arb.tid > 8 timer, stort sett lange arbeidsdager Mål for eksponering Subjektive data (spørreskjema, dagbøker, intervju) Registerdata (lønn) Andre faktorer (psykososiale og mekaniske forhold) 4

Helseutfall Subjektive Kliniske undersøkelser, biologiske prøver Registerdata (f.eks. kreftregisteret) Kombinasjonen av eksponering, utfall sammen med andre faktorer gjør bildet komplekst Eks: sammenlikning av dag/natt-arbeid forutsetter at den fysiske belastningen er lik 5

Søvn Søvn er nødvendig for de fleste dyr Rotter dør innen et par uker dersom de ikke får sove For lite søvn gir Dårligere funksjon Helseeffekter

Hvorfor sover vi? Fire hovedteorier Inaktivitetsteorien. Mindre sårbar, mindre sjans for ulykker, bedre overlevelse Energikonservering. Bruker mindre energi mens man sover Gjenoppbygging av kroppen. Reparasjon av vev, muskelvekst Hjernens hukommelse og læring. Konserverer læring, lite søvn forringer læring av nye oppgaver http://healthysleep.med.harvard.edu/healthy/ matters/benefits-of-sleep/why-do-we-sleep

Arbeidstid påvirker søvn Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme Den enkeltfaktor som har størst betydning for helseutfall Faktorer av betydning Type skiftordning Tidlig start på morgenskift «Fornøydhet» Overgang dag/natt 10

Søvnproblemer avhenger av skiftarbeid og av yrke Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK, 1997-99) 7782 deltakere, 40-45 år Spørsmål om søvn, yrke, skiftarbeid Tverrsnittsundersøkelse «øyeblikksbilde» Funn Skiftarbeidere sov i gjennomsnitt 15 min kortere enn dagarbeidere uavhengig av yrke Håndverkere, operatører i industrien og sjåfører sov mindre enn ledere og helsepersonell/offentlig ansatte, bønder og fiskere uavhengig av skiftarbeid Søvnlengde og søvnrelaterte problemer er avhengig av yrke uavhengig av skiftarbeid Ursin et al 2009

Sammenlikning av skiftordninger Paech et al 2010, 51 australske gruvearbeidere 4D-4F-4N-4F, 7D-4F-7N-4F, 5D-5N-5F og 7D-7N-7F, der D = dag (08-18), N=natt (18-08) og F=fri Ingen forskjell i søvnlengde mellom skiftordninger Organisering av skift har ikke så mye å si bare man får tilstrekkelig fridager nødvendig for å sove ut

Tidlig start er ugunstig Ved tidlig start på morgenskift Legger seg ikke tidligere, redusert søvnlengde Mindre uthvilthet Åkerstedt, Kecklund, Selen, 2010

Årsak og virkning Tverrsnittstudier er øyeblikksbilder og kan vise sammenhenger, men ikke si noe om årsak-virkning Prospektive undersøkelser følger personer over tid

Prospektiv undersøkelse av helseplager Prospektiv = forventet Tid 1 Arbeidstakergruppe, spørreskjema to eller flere ganger Nattarbeid Dagarbeid Eksponeringsperiode Tid 2 Risiko for utvikling av plager fra Tid 1 til Tid 2 Risiko avhengig av type arbeid?

Overgang mellom arbeidstidsordninger påvirker innsovning Åkerstedt et al 2010 3736 svenske arbeidstakere Spørreskjema 7-10 års intervall Skifte fra dagarbeid til skiftarbeid (med eller uten nattarbeid) økt risiko for innsovningsproblemer Skifte fra skiftarbeid til dagarbeid redusert risiko for innsovningsproblemer Høyere risiko for å sovne på jobben dersom man jobber skift (med eller uten nattarbeid) Kan gi økt risiko for ulykker

Uthvilte skiftarbeidere er fornøyde skiftarbeidere Ikke alt er harde fakta 36 svenske skiftarbeidere spurt om hvor fornøyd de er med skiftordningen (natt, dag, kveld) «Ikke fornøyde» rapporterer at de ikke sover tilstrekkelig og at de sover dårligere enn «fornøyde» Ingen forskjell i søvnlengde mellom fornøyde og ikke-fornøyde Misfornøyde er mer sårbare for søvnproblemer, Individuelle tilpasninger kan muligens bidra Axelsson et al, 2004

Føler sand i øynene Offshore Waage et al, 2012 14 dager på Typer skiftordning Dag Natt Swing Utfall «Sand i øynene» «Tunge øyelokk» 3-4 dager tilpasning etter døgnrytmen snus Hjemme Første uke offshore

«Quick returns» Vedaa et al, 2015 Quick return (QR): Kort hvileperiode (under 11 timer) mellom to vakter Gir kortere søvnlengde Type QR Vanlig søvnlengde Søvnlengde ved QR Kveld til morgen/dag 5 6,5 t Natt til kveld 7-8 t 4,8 t Morgen/dag til natt Andre effekter Mer forstyrret søvn, økt søvnighet og utmattethet Påvirkning av familieliv 2,2 2,8 t

Lange arbeidstider Offentlige ansatte i England (Virtanen et al, 2009) Mer enn 55 t/uke ga dobbelt risiko for Innsovningsvansker For lite søvn Sammenliknet med 35-40 t/uke Bilfabrikk i Sør-Korea (Son et al, 2008) 12-timers skift i 5-7 dager Kombinasjonen lang arbeidstid og nattarbeid var spesielt ugunstig > 7,5 ganger høyere risiko for alvorlig søvnighet sammenliknet med dagarbeidere som jobbet 11 t/døgn

Oppsummering skiftarbeid og søvn Skiftarbeid og lange arbeidstider Kroppens klokker kommer i utakt Sosiale forhold Familieliv Innsovningsproblemer Søvnunderskudd Forverres med - tidligstart på skift - kort hvileperiode mellom skift (quick return) Sikkerhet/ulykker Funksjon Muskelskjelettplager?

Søvnforstyrrelser er knyttet til økt følsomhet for smerte Matre et al 2015 22 friske frivillige Laboratorieforsøk, påføres varmesmerte på huden i 2 min Etter 2 netter med halv søvnmenge oppleves smerten som mer intens Kan dette overføres til arbeidstakere?

Feltstudie av sykepleiere N=600 Inklusjonskriterier: > 50 % stilling, ikke sykmeldt, gravid, permisjon Web-basert spørreskjema 1 x 30 min Alder, kjønn, stilling, arbeidsfaktorer, etc. Mobildagbok 28 dager x 5 min helseplager søvn arbeidstid Aktigraf på subgruppe (n=50) 28 dager søvn aktivitet 24

Hvordan forsker STAMI på arbeidsmiljø? Arbeidstid - Skiftarbeid - Lange arbeidstider Søvnforstyrrelser Sikkerhet Funksjon

Sikkerhet og ulykker Søvnløshet og tukling med døgnrytmen ved nattskiftarbeid har tilsvarende effekt som det å være beruset. (Bergens Tidende 26.03.2007) 26

Sikkerhet og ulykker Er det økt risiko for ulykker ved ulike arbeidstidsordninger? Faktorer av betydning Søvnunderskudd Tidspunkt på døgnet jobben utføres (dag-kveldnatt) Antall timer på jobb Antall påfølgende skift Risiko kan til en viss grad forutsies (Risk index)

Virkninger av søvnunderskudd sammenliknet med promille Søvnmangel i 17-19 timer kan svekke reaksjon og nøyaktighet mer enn 0,5 promille alkohol i blodet Eks: Opp kl. 07, kveldsskift kl. 18-24, kjør hjem Påvirker årvåkenhet, dømmekraft, koordinasjon Søvnmangel i 20-25 timer gir prestasjoner på linje med 1 promille alkohol i blodet. Eks: Opp kl. 07, nattskift kl. 22-6, kjør hjem. Påvirker reaksjonstid, motorikk, dybdesyn, reflekser AM Williamson, Occup Environ Med 2000;57:649-655

Risko for arbeidsulykker øker med mindre søvn Amerikansk spørreskjemaundersøkelse 74 415 voksne (18-74 år) Risiko for skade på jobb Antall søvntimer per døgn Lombardi et al, 2010 30.10.2015 Jenny-Anne S. Lie 30

Lang arbeidsuke gir økt ulykkesrisiko Amerikansk spørreskjemaundersøkelse 74 415 voksne (18-74 år) Risiko for skade på jobb? Antall arbeidstimer per uke Lombardi et al, 2010

Risiko på tvers av skift (dag-kveld-natt) Basert på data fra 5 ulike undersøkelser fra gruve/industri Dag Kveld Natt Risiko for ulykke/skade på jobb Type skift Folkard and Lombardi, 2006

Flere påfølgende skift øker risikoen Basert på data fra 7 ulike undersøkelser fra gruve/industri, ulykker og skader Risiko for ulykke/skade på jobb 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 1.0 0.9 1. 2. 3. 4. Day shift Night shift Antall påfølgende skift Folkard and Lombardi, 2006

Risiko øker etter 8 timer Risiko for ulykke/skade på jobb Skiftvarighet (timer) Folkard and Lombardi, 2006

Pauser reduserer risikoen Lang tid siden forrige pause øker risiko for ulykke/skade Risiko for ulykke/skade på jobb Minutter siden pause Folkard and Lombardi, 2006

Flere pauser kan veie opp for lange dager Modell som beregner risiko ved ulike kombinasjoner Skiftlengde Pausehyppighet Dag/natt 5 x 12 t kan gi mindre risiko enn 6 x 10 t Nattarbeid med hyppige pauser kan gi mindre risiko enn dagarbeid med få pauser Beregnet risiko for ulykke/skade på jobb Folkard and Lombardi, 2006

Oppsummering sikkerhet og ulykker Økt risiko for skader/ulykker ved Arbeidstidens lengde (knekkpunkt ved 8 timer) Nattarbeid, roterende nattskift høyere risiko enn fast Lang tid siden forrige pause Systematisk forebygging gir resultater «Begrensninger i arbeidstid bør baseres på et akseptabelt trøtthetsnivå eller risikonivå, i stedet for spesifikke forhold ved skiftordningen»

Skiftarbeid og funksjon 30.10.2015 Jenny-Anne S. Lie 39

Skiftarbeid og funksjon Funksjon og sikkerhet henger nært sammen, redusert evne til å ta komplekse beslutninger kan føre til ulykker Funksjon også tett knyttet til trøtthet (fatigue)

Finmotorikk dårligere etter døgnvakt Test av finmotorikk før og etter 24- timers vakt (23 gynekologer) 0-6 timers søvn Test: Plassering av pinner på brett Mye dårligere finmotorikk etter 24-timers vakt Ayalon and Friedman, 2008

Nattarbeid og søvnmangel forringer oppdaging av farlige gjenstander 5.800 simulerte røntgenbilder av håndbagasje 25% inneholdt pistol el kniv Undersøker - treffrate (T) - falsk alarm rate (FA) - nøyaktighet (N) Ved nattarbeid - betydelig nedsatt N - betydelig høyere FA Etter søvnløs natt - betydelig lavere T - betydelig nedsatt N 30.10.2015 (Basner M, 2008) Jenny-Anne S. Lie 42

Systematisk forebygging av trøtthet gir resultater Når trøtthetsforebyggende tiltak tas med ved planlegging av skiftplan reduseres trøtthet Gander et al, 2011

Oppsummering funksjon Skift-/nattarbeid påvirker Motorikk Kognitiv funksjon og evnen til å ta beslutninger Risiko for feilhandlinger/overse hendelser Forebygging gir resultater

Oppsummering Søvn og søvnighet Døgnrytmen forstyrres Søvnunderskudd Innsovningsproblemer Noe kortere søvnlengde Forskjell mellom yrker Sikkerhet og funksjon Sikkerhet og produktivitet redusert om natten Knekkpunkt ved 8 timer, men ikke absolutt Hyppige pauser forebygger risiko Forstyrret søvn og endret døgnrytme

Faktorer som må vurderes ved skiftplanlegging Antall påfølgende nattskift Nattskiftets varighet Tilrettelegging for pauser Tilstrekkelig hvileperiode mellom skift (quick returns) Tidlig start på skift Et 12 timers nattskift med mange pauser kan innebære høyere sikkerhet enn 8 t natt med bare en pause.

Takk for oppmerksomheten (og takk til kollega Jenny-Anne Sigstad Lie for lån av en del lysbilder)