OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING 2005
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GARANTIUTVALGET 3 2. ARBEIDSUTVALGET 4 3. SAMARBEIDSUTVALGET 4 4. OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN I 2005 5 4.1. Utvikling i oppgjørs- og driftskredittordningen. 5 4.2. Garantiansvar og oppgjør overført til konto i bank i 2005. 7 4.3. Tap på driftskreditter 8 4.4. Driftskreditt ved nystarting eller utvidelse av produksjonen. 11 4.5. Utvikling i driftskredittrenten i 2005 12 4.6. Innestående beløp på driftskredittkonti 12 5. AKTUELLE SAKER INNEN DRIFTSKREDITTORDNINGEN 12 Vedlegg. Fylkesvis fordeling av konti 14 1 GARANTIUTVALGET 2
Garantiutvalget oppnevnes for en periode av to år. For 2004 og 2005 er følgende oppnevnt: Gartnerhallen: Gilde Norsk Kjøtt BA: HOFF Norske Potetindustrier: Honningcentralen: L.O.G.: Norges Pelsdyralslag: Norges Skogeierforbund: Norske Felleskjøp: Prior Norge BA: TINE BA: Regnskapssjef Alf Roar Brovoll Vararep: Daglig leder Arnt Foss Medlemsdemokratisjef Arne Erik Stein Vararep: Økonomisjef Sigmund Sundby Økonomidirektør Ingar Paulsberg Vararep: Regnskapssjef Herborg Mellemberg Styreleder Stig Rune Sagberg Vararep: Daglig leder Arnulf Moe Økonomisjef Knut Aarnes Vararep: Fagsjef Jan-Erik Nordølum Seksjonssjef Hans Åge Kulbotten Vararep: Adm.dir. Ola Aa Eldøy Direktør Gudbrand Kvaal Vararep: Økonomidirektør Runar Krokvik Styreleder FKØV Steinar Dvergsdal Vararep: Styreleder FKRA Tor Audun Bilstad Direktør organisasjon Leif Jørstad Vararep: Organisasjonssjef Prior Øst Arne Kristian Kolberg Styreleder Jostein Frøyland Vararep: Nestleder Ole Martin Pettersen Sekretær for utvalget har i 2005 vært Eugen D. Tømte. Garantiutvalget velger selv leder og nestleder for ett år om gangen. For 2005 ble Steinar Dvergsdal valgt til leder og Arne Erik Stein til nestleder. 3
2 ARBEIDSUTVALGET I henhold til Garantiavtalen av 7. februar 1974 valgte Garantiutvalget i årsmøtet den 12. mai 2005 et arbeidsutvalg med følgende sammensetning: Leder: Nestleder: Styreleder FKØV Steinar Dvergsdal, Norske Felleskjøp Medlemsdemokratisjef Arne Erik Stein, Gilde Norsk Kjøtt BA Styreleder Jostein Frøyland, TINE BA Direktør Gudbrand Kvaal, Norges Skogeierforbund Direktør organisasjon Leif Jørstad, Prior Norge BA 1. vara: Seksjonssjef Hans Åge Kulbotten, Norges Pelsdyralslag 2. vara: Økonomidirektør Ingar Paulsberg, HOFF Norske Potetindustrier Garantiutvalgets leder og nestleder er automatisk leder og nestleder i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har hatt 4 møter i 2005 og ferdigbehandlet 6 krav om dekning av tap under garantien. 3 SAMARBEIDSUTVALGET Samarbeidsutvalget for Oppgjørs- og driftskredittordningen har til oppgave å følge med i hvordan ordningen virker og påse at den tjener sin hensikt. Utvalget kan fremme forslag til nye regler og retningslinjer. Retningslinjer og presiseringer som vedtas av Samarbeids-utvalget må anses som en del av avtaleverket til Oppgjørs- og driftskredittordningen. Samarbeidsutvalget har medlemmer fra de to bankforeningene og Garantiutvalget. Hver av partene utnevner to representanter til utvalget. For 2003 har utvalget denne sammensetning: Sparebankforeningen i Norge: Finansnæringens Hovedorganisasjon: Garantiutvalget: Adm.dir. Arne Hyttnes Banksjef Nils Arne Nordheim Banksjef Trond Bakkerud Banksjef Jon Stene Opland Leder Steinar Dvergsdal Medlemsdemokratisjef Arne Erik Stein Sekretær for utvalget er Gunnar Harstad fra Sparebankforeningen. Det har ikke vært saker av en slik viktighet at det har vært avholdt møte i Samarbeidsutvalget i 2005. De saker som har vært aktuelle å drøfte mellom partene har blitt avklart på annen møte. Den viktigste saken i denne sammenhengen har vært konsekvenser for driftskreditt av Priors oppkjøp av Norgården. 4
4 OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN I 2005 4.1. Utvikling i oppgjørs- og driftskredittordningen. Driftskredittordningen ivaretar i dag det vesentligste av landbrukets behov for kortsiktig kreditt. Siden Oppgjørs- og driftskredittordningen ble etablert i 1967 har den hatt en jevnt økende tilslutning frem til slutten av åttitallet, for så å ha en utvikling som er i takt med landbrukets strukturelle utvikling. Oversiktene nedenfor viser utviklingen i antall driftskredittkonti, innvilget og disponert driftskreditt. Tall fra både privat- og samvirkeordningen går inn som grunnlag for disse dataene. Vi ser stor nedgang i antallet konti fra 1999. Dette kan i stor grad forklares gjennom nytt system for innsamling av data der vi har fått en mer nøyaktig innrapportering. Sannsynligvis har denne nedgangen i realiteten skjedd jevnt fra 1990 frem til et nivå på vel 25 000 i 2005. Figur 1: Antall driftskredittkonti 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1 Figur 2 7 000 6 000 5 000 968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 Innvilget og disponert kreditt pr 31.12 hvert år Innvilget kreditt i kr. Disponert kreditt i kr 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Mill kr 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 5
Tabell 1. Utvikling av oppgjørs og driftskredittordningen År Antall driftskredittkonti Innvilget kreditt i kr. Disponert Disponert i kreditt i kr. % av innvilget Innvilget pr kontor i kr. 1968 10 721 113 234 000 55 231 000 49 % 10 562 1969 14 737 172 220 000 95 707 000 56 % 11 686 1970 17 686 234 376 000 116 832 000 50 % 13 252 1971 19 522 292 086 000 149 593 000 51 % 14 962 1972 22 030 383 332 000 205 127 000 54 % 17 400 1973 23 827 479 578 000 264 664 000 55 % 20 128 1974 26 039 594 889 000 307 806 000 52 % 22 846 1975 28 090 717 086 000 355 798 000 50 % 25 528 1976 31 018 901 968 000 417 540 000 46 % 29 079 1977 31 818 1 106 327 000 520 112 000 47 % 34 770 1978 33 429 1 325 775 000 677 281 000 51 % 39 659 1979 35 775 1 657 747 000 941 417 000 57 % 46 338 1980 37 014 1 976 939 000 1 146 238 000 58 % 53 411 1981 40 831 2 425 668 000 1 456 357 000 60 % 59 408 1982 41 477 2 804 916 000 1 652 895 000 59 % 67 626 1983 39 352 2 840 120 000 1 816 876 000 64 % 72 172 1984 44 276 3 481 462 000 2 015 982 000 58 % 78 631 1985 47 407 4 032 780 000 2 282 832 000 57 % 85 067 1986 46 733 4 208 070 000 2 391 374 000 57 % 90 045 1987 46 572 4 788 468 000 2 765 462 000 58 % 102 819 1988 50 343 5 534 421 000 3 323 394 000 60 % 109 934 1989 48 483 5 601 979 000 3 199 917 000 57 % 115 545 1990 48 618 5 867 547 000 3 337 077 000 57 % 120 687 1991 47 661 6 007 153 000 3 211 389 000 53 % 126 039 1992 47 890 6 088 030 000 3 242 962 000 53 % 127 125 1993 48 205 6 163 595 000 2 990 270 000 49 % 127 862 1994 47 580 6 188 942 000 3 000 877 000 48 % 130 074 1995 46 854 6 200 392 000 3 037 342 000 49 % 132 334 1996 45 958 6 229 169 000 3 141 860 000 50 % 135 540 1997 46 400 6 489 162 000 3 339 912 000 51 % 139 853 1998 45 463 6 479 076 000 3 179 512 000 49 % 142 513 1999 39 069 6 307 795 000 3 319 916 000 53 % 161 453 2000 35 111 5 960 066 000 3 049 329 000 51 % 169 749 2001 33 196 6 071 570 000 3 269 377 000 54 % 182 901 2002 32 265 5 723 027 702 3 067 615 574 54 % 177 376 2003 30 098 5 517 181 387 2 912 861 643 53 % 183 307 2004 28 037 5 391 561 203 2 800 811 860 52 % 192 302 2005 25 422 5 180 387 103 2 568 917 004 50 % 203 776 I 2005 var det innvilget i alt 25.422 driftskreditter med en samlet bevilgning på kr 5 180 387 103,-. Av denne bevilgning var kr 2 568 917 004,- disponert pr 31.12.05. Sammenholdt med tallene for tidligere år, viser tabellen fortsatt en nedgang i antall driftskredittkonti. Nedgangen er på 2 615 konti. Innvilget pr konto har fra 2004 hatt en økning på kr 11 474,- til kr 203 776,-. Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad har gått ned med to prosentpoeng til 50%. Oversikt over driftskredittordningen for 2005 fordelt på fylker er vist i vedlegg bakerst. 6
4.2 Garantiansvar og oppgjør overført til driftskredittkonto i bank i 2005. Oppgaver fra samvirkeorganisasjonene over oppgjør til produsent med driftskreditt, sammenstilt med oppgaver fra bankene over bevilgning og saldo pr 31.12, viser følgende tall for garantiansvar pr organisasjon. Tabell 2: Oppgjør og garantiansvar 2005 Beregnet garantiansvar 2005 Garantiansvar basert på saldo 31.12.05 Oppgjør overført til bank 2005 TINE BA 5 637 815 651 826 088 373 372 810 122 Gilde Norsk Kjøtt BA 4 255 695 856 597 331 108 346 109 892 Prior Norge BA 718 761 093 95 632 049 36 065 741 Norges Skogeierforbund 217 194 751 34 442 894 78 599 706 Norske Felleskjøp 490 729 143 84 485 429 87 430 410 Gartnerhallen 586 587 907 72 005 195 48 025 173 L.O.G. 3 345 817 281 771 688 030 Hoff Norske Potetindustrier 56 185 517 9 976 798 9 027 993 Norges Pelsdyralslag 130 571 606 21 526 192 7 931 605 Honningcentralen 899 159 171 476 221 097 Sum (Garantiutvalget) 12 097 786 500 1 741 941 285 986 909 768 Oppgjør til produsent med driftskredittkonto har sammenlagt gått ned med 173 millioner kroner sammenlignet med 2004. Det er en generell nedgang, men i enkelte organisasjoner har oppgjør til produsent økt. Det gjelder TINE BA, Norges Skogeierforbund og Gartnerhallen. Beregnet garantiansvar pr organisasjon er en beregning som ble presentert for første gang i årsmelding for 2002. Samlet garantiansvar uttrykker det potensielle garantiansvaret ved full utnyttelse av kredittene innenfor rammen av bevilgning. Dersom bevilgning er større enn omsetningen gir grunnlag for, beregnes garantiansvaret i forhold til en kreditt på 40% av foregående års omsetning. Dette utgjorde i 2005 snaut 1,8 mrd kroner, som er en liten nedgang fra 2004. Dersom en legger saldo pr. 31.12 til grunn, vil ansvaret være om lag halvparten så stort siden utnyttelsen av kreditten er ca 50% av innvilget. De totale oppgjørene kunne gitt grunnlag for innvilgede kreditter i underkant av 5 mrd kroner med et tilsvarende garantiansvar på 2,4 mrd kroner. I avtalene mellom bankene og landbrukssamvirket er det omsetning foregående år som er styrende for garantiansvar det gjeldende året. Dette er prinsippet legges til grunn når bankene justerer bevilgning og når garantiutvalget beregner garantiansvar i tapssaker. 7
4.3 Tap på driftskreditter I 2005 ferdigbehandlet arbeidsutvalget 6 henvendelser fra banker med anmodning om dekning av 50 % av tapene på misligholdte driftskreditter. Det er samme antall tapssaker som i foregående år. Tapet som ble dekket av garantistene utgjorde til sammen kr 333 377,-. Fordelingen av tapene på de enkelte organisasjoner er behandlet og avgjort av arbeidsutvalget, og regresskrav er sendt til dem det angår. Tapene i 2005 fordeler seg slik sammenliknet med 2003 og 2004: Tabell 3: Tap fordelt pr. organisasjon Organisasjon Antall saker Tap i kr Antall saker Tap i kr Antall saker Tap i kr 2003 2003 2004 2004 2005 2005 TINE BA 6 142 142 5 195 178 3 83 818 Gilde Norsk Kjøtt BA 5 132 896 5 118 111 2 17 182 Norske Felleskjøp 3 15 360 2 13 109 0 0 Prior Norge 2 34 094 0 0 0 0 Norges Pelsdyralslag 0 0 0 0 1 39 949 Norges Skogeierforbund 0 0 0 0 0 0 Gartnerhallen 0 0 0 0 2 192 428 HOFF Norske Potetind. 0 0 0 0 0 0 Statens landbruksforv. 0 0 0 0 0 0 Honningcentralen 0 0 0 0 0 0 L.O.G. 0 0 0 0 0 0 SUM 324 492 326 398 333 377 Det seks kravene om garantiutbetaling gjelder driftskreditter basert på omsetning med TINE BA, Gilde Norsk Kjøtt BA, Norges Pelsdyralslag og Gartnerhallen. Beløpsmessig var det en liten økning i tap på kr 6.979,- fra foregående år. Årets tap på kr 333 377 viser at nivået på tap holder seg lavt. Tabell 4 under viser den fylkesvise fordelingen av tapene. 8
Tabell 4: Tapene i 2005 fordelt fylkesvis sammenlignet med 2004 Fylke Antall saker Tap i kr Antall saker Tap i kr 2004 2004 2005 2005 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland 2 29 308 1 49 220 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 1 161 943 Hordaland 2 94 030 Sogn og Fjordane 2 95 860 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 1 97 060 1 0 Troms 1 106 000 1 26 354 Finnmark Sum 6 326 398 6 333 377 Tabellen viser at tapene er konsentrert om enkelte områder. Det er imidlertid grunn til å understreke at med at så lite antall saker kan dette være en ren tilfeldighet. Tabell 5: 9
Tap i driftskredittordningen Innvilget Disponert Tap dekket Tap i % av Tap i % driftskreditt driftskreditt av garantistene innvilget disponert mill kr mill kr kr 1968 113 55 0 1969 172 96 1 743 0,00 % 0,00 % 1970 234 117 7 015 0,00 % 0,01 % 1971 292 150 9 357 0,00 % 0,01 % 1972 383 205 101 515 0,03 % 0,05 % 1973 480 265 64 156 0,01 % 0,02 % 1974 595 308 86 369 0,01 % 0,03 % 1975 717 356 155 151 0,02 % 0,04 % 1976 902 418 79 413 0,01 % 0,02 % 1977 1 106 520 44 559 0,00 % 0,01 % 1978 1 326 677 51 830 0,00 % 0,01 % 1979 1 658 941 87 973 0,01 % 0,01 % 1980 1 977 1 146 33 258 0,00 % 0,00 % 1981 2 426 1 456 83 042 0,00 % 0,01 % 1982 2 805 1 653 620 243 0,02 % 0,04 % 1983 2 840 1 817 618 998 0,02 % 0,03 % 1984 3 481 2 016 907 844 0,03 % 0,05 % 1985 4 033 2 283 1 604 770 0,04 % 0,07 % 1986 4 208 2 391 1 533 527 0,04 % 0,06 % 1987 4 788 2 765 1 719 148 0,04 % 0,06 % 1988 5 534 3 323 3 827 417 0,07 % 0,12 % 1989 5 602 3 200 5 817 638 0,10 % 0,18 % 1990 5 868 3 337 6 458 202 0,11 % 0,19 % 1991 6 007 3 211 6 401 269 0,11 % 0,20 % 1992 6 088 3 243 3 006 614 0,05 % 0,09 % 1993 6 164 2 990 4 093 691 0,07 % 0,14 % 1994 6 189 3 001 3 583 174 0,06 % 0,12 % 1995 6 201 3 038 1 607 751 0,03 % 0,05 % 1996 6 229 3 142 1 420 743 0,02 % 0,04 % 1997 6 489 3 339 912 878 0,01 % 0,03 % 1998 6 479 3 180 567 217 0,01 % 0,02 % 1999 6 308 3 320 509 953 0,01 % 0,02 % 2000 5 960 3 049 665 262 0,01 % 0,02 % 2001 6 071 3 269 187 738 0,00 % 0,01 % 2002 5 723 3 068 392 785 0,01 % 0,01 % 2003 5 517 2 913 324 492 0,00 % 0,00 % 2004 5 392 2 801 326 398 0,01 % 0,01 % 2005 5 708 2 767 333 378 0,01 % 0,01 % Garantistenes tap i 2005 utgjorde 0,006% av innvilget kreditter. Regnet av disponert kreditt var tapet 0,012%. Det må understrekes at tallene som inngår i innvilget og disponert kreditt er hentet fra både samvirkeordningen og privatordningen, mens tapene det er vist til her er bare hentet fra samvirkeordningen. Nær 90% av kreditten er knyttet til samvirkeordningen. 10
4.4 Driftskreditt ved nystarting eller utvidelse av produksjonen. Ved nystarting eller utvidelse av produksjonen vil et medlem ha for lite eller ikke noe kredittgrunnlag, da dette er lik foregående års oppgjør. Det er utarbeidet spesielle retningslinjer for tilfeller av denne art. I henhold til retningslinjene kan vedkommende medlem søke Garantiutvalget om særskilt garanti. Det er utarbeidet et søknadsskjema for bruk i slike saker. Tabell 6: Driftskreditt på grunnlag av fremtidige leveranser i 2005 Organisasjon Innvilget kreditt Prosent av total Antall kreditter Gj.snitt innvilget TINE BA 2 751 538 14,6 % 7 393 077 Gilde Norsk Kjøtt BA 14 358 450 76,2 % 36 398 846 Norske Felleskjøp 288 532 1,5 % 4 72 133 Prior Norge 1 384 600 7,3 % 4 346 150 Norges Pelsdyralslag Norges Skogeierforbund 64 000 0,3 % 1 64 000 Gartnerhallen HOFF Norske Potetindustrier Honningcentralen L.O.G. SUM 18 847 120 100,0 % Innvilgede søknader; gj.snitt 52 362 445 Fordeling av ansvar på organisasjonene er foretatt ut fra det kredittgrunnlag som er lagt til grunn ved behandling av søknadene. I 2005 har Garantiutvalget innvilget 39 søknader om særskilt garantier for driftskreditt på grunnlag av framtidige leveranser med et samlet beløp på 18,8 mill. kr. Fordi én søknad kan omfatte flere organisasjonene, innebærer dette til sammen 52 garantiansvar. Sett i forhold til foregående år er det en nedgang på 1 stk og en økning i samlet beløp på 3,9 mill. kr. Gjennomsnittsstørrelsen for driftskreditter som er innvilget med særskilt garanti i 2005 er kr. 362.445,-, noe som er en økning på 23,5% (ca kr 69.000,-) pr. innvilget kreditt. Kjøttsamvirket sto i 2005 for 76% av totalt innvilget særskilt garanti, en økning fra 63% i 2004. TINE har gått opp til 14,6% av innvilget, mot 13,5% året før, Prior har hatt en nedgang fra 19,6% i 2004 til 7,3% i 2005. Norges Pelsdyralslag hadde ingen kreditter i 2005. Felleskjøpene ligger på 1,5%, som er noe lavere enn i 2004. Følgende oversikt viser utviklingen av innvilgede garantier på særskilt grunnlag i perioden 2000-2005: Tabell 7: Innvilgede garantier på grunnlag av nystarting/utvidelse. 2001 2002 2003 2004 2005 Antall søknader i alt 42 44 54 51 52 Endring i % fra foregående år -33 % 5 % 23 % -5 % 2 % Innvilget i alt (millioner kr) 13 13 13 15 19 Gj.snitt innvilget pr søknad kr 303 664 kr 301 854 kr 252 884 kr 293 462 kr 362 445 11
4.5 Utvikling i rente på driftskreditt i 2005 Den gjennomsnittlige renten på driftskreditt har i løpet av 2005 falt fra 5,2% til 5,0%. Forskjellen mellom dyreste og billigste bank er ved utgangen av året var over 3,6 prosentpoeng. Laveste rente hadde Landkreditt Bank på 3,55 %. Figur 3. Effektiv driftskredittrente 20 % 15 % 10 % 5 % MAX MIN GJENNOMSNITT 0 % 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Pr 1. desember 4.6 Innestående beløp på driftskredittkonti Pr. 31.12.05 var det i alt 11.211 driftskredittkonti med kreditsaldo, der samlet innestående beløp var ca 1,3 milliarder kroner. Dette er vel 365 millioner høyere enn foregående år. Innestående beløp pr. konto med kreditsaldo var i gjennomsnitt ca 119.000 kroner, eller ca 16.000 kroner mer enn i 2004. Tallene gjelder for hele driftskredittordningen, det vil si både privat- og samvirkeordningen. 38 % av produsentene hadde kreditsaldo på sin driftskreditt pr. 31.12.05. Dette er en økning fra 2004. Sammenlignet med forrige år har det vært en økning i antall konti med kreditsaldo på 1813. 5 AKTUELLE SAKER INNEN DRIFTSKREDITTORDNINGEN I 2005 5.1 Driftskreditt til medlemmer i samdrifter Arbeidsutvalget har drøftet en henvendelse om muligheten for å splitte leveranse til samdrifter slik at driftskredittgrunnlaget kan beholdes på det enkelte bruk. Utvalgets drøfting konkluderte med at det ikke er nødvendig eller riktig å arbeide videre med tanke på en slik endring. 12
5.2 Håndtering av retningslinjene for pant i fast eiendom Arbeidsutvalget har etter en henvendelse vurdert retningslinjene for pant i fast eiendom. Det sentrale spørsmålet var om retningslinjene for garantiens gyldighet dersom det er tatt eiendomspant er tilstrekkelig klarlagt. Utvalget fant at håndbokas ordlyd gir tilstrekkelige føringer for håndtering av pant i fast eiendom, og fant ikke behov sette i gang et arbeid for å endre de retningslinjene som er beskrevet i Håndboka. 5.3 Garanti for mellomlange lån Innenfor rammen av oppgjørs- og driftskredittordningen hadde en tidligere en ordning med garanti for mellomlange lån. Ordningen fikk svært liten oppslutning, og ble derfor avviklet. Arbeidsutvalget har vurdert erfaringene som ble gjort med ordningen med tanke på om en slik ordning kunne ha vært aktuell i framtida. Vurderingen konkluderte med at det ikke er grunnlag for å reetablere en ordning med garanti for mellomlange lån. Oslo, 21. mars 2006 Steinar Dvergsdal (leder) (sign) Arne Erik Stein(nestleder) Alf Roar Brovoll Ingar Paulsberg (sign) (sign) (sign) Knut Aarnes Jostein Frøyland Hans Åge Kulbotten (sign) (sign) (sign) Stig Rune Sagberg Leif Jørstad Gudbrand Kvaal (sign) (sign) (sign) Eugen Tømte (sekr) (sign) 13
Tabell 8. Fylkesvis fordeling av konti (sparebanker og forretningsbanker) Innvilget Disponert Disponert Innvilget Fylke År Antall driftskreditt driftskreditt i % av driftskreditt konti i 1 000 kr i 1 000 kr innvilget pr. konto Østfold 2004 1 085 294 286 143 080 49 % 271 231 2005 1 060 296 197 142 035 48 % 279 431 Oslo/Akershus 2004 912 227 399 107 108 47 % 249 341 2005 895 232 344 109 003 47 % 259 602 Hedmark 2004 2 049 520 132 283 937 55 % 253 847 2005 1 910 517 453 280 150 54 % 270 918 Oppland 2004 2968 554 278 299 112 54 % 186 751 2005 2829 543 224 273 635 50 % 192 020 Buskerud 2004 1 545 245 772 101 414 41 % 159 076 2005 1 361 232 427 86 772 37 % 170 777 Vestfold 2004 903 226 654 97 321 43 % 251 001 2005 788 232 929 103 210 44 % 295 595 Telemark 2004 562 89 702 42 072 47 % 159 612 2005 484 84 163 38 926 46 % 173 890 Aust-Agder 2004 249 50 578 24 978 49 % 203 124 2005 214 46 385 20 563 44 % 216 752 Vest-Ager 2004 533 85 792 48 805 57 % 160 961 2005 490 83 939 45 495 54 % 171 304 Rogaland 2004 3 351 803 477 382 123 48 % 239 772 2005 3 109 778 838 336 875 43 % 250 511 Hordaland 2004 1 297 175 397 93 877 54 % 135 233 2005 1 228 170 211 83 321 49 % 138 608 Sogn & Fj. 2004 1 973 245 986 109 775 45 % 124 676 2005 1 875 239 319 102 818 43 % 127 637 Møre & R. 2004 2 129 388 599 230 800 59 % 182 527 2005 1 995 374 978 204 449 55 % 187 959 S-Trøndelag 2004 2 348 376 806 203 049 54 % 160 480 2005 2 195 358 812 186 898 52 % 163 468 N-Trøndelag 2004 2 705 555 142 305 729 55 % 205 228 2005 2 577 554 622 288 791 52 % 215 220 Nordland 2004 1 629 302 827 192 612 64 % 185 897 2005 1 570 300 951 183 850 61 % 191 689 Troms 2004 646 97 753 65 916 67 % 151 320 2005 619 96 152 61 170 64 % 155 334 Finnmark 2004 158 24 105 16 695 69 % 152 563 2005 157 24 471 16 248 66 % 155 866 Ikke fylkes- 2004 995 126 877 52 409 41 % 127 515 fordelte konti 2005 66 12 973 4 709 36 % 196 561 14