Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 4, desember 2007 1
Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong Smethurst, Arne Åsberg (leder) Henvendelse: Lis Johansen, telefon 72 57 30 20 Innhold Klinikkledelsen.... 4 Julehilsen og tilbakeblikk på 2007... 4 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin.... 5 Innføring av grenseverdier i ELISA-analysene av ANCA... 5 Anti-D-immunoglobulin ved transfusjon av RhD-positive trombocyttkonsentrat til RhD-negativ mottaker... 5 Anti- Intrinsic Factor- Nytt analysekit og nye referanseområder.... 6 Forsendelse av prøver som skal analyseres på komplementaktivitet... 6 Avdeling for klinisk farmakologi... 7 Påvisning av rusmidler i hår... 7 Farmakokinetikk hos barn og ungdom.... 7 Avdeling for medisinsk biokjemi.... 8 Besvarelse av proteinelektroforeser av serum og urin - nye rutiner... 8 Kappa/lambda ratio nye referansegrenser... 9 Hemoglobinelektroforese ny metode og nye referansegrenser... 9 Nytt prøvetakingsrør til spormetallanalyse (aluminium, kobber og sink)... 10 Ny butterfly... 11 Feil og manglende merking av pasientprøver kan skape problemer og ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandling.... 11 Rekvirentkoder ny eller endring... 12 Poliklinisk blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital nye åpningstider... 12 Avdeling for medisinsk mikrobiologi... 13 Ny besvarelsesrutine for Bordetella pertussis-serologi... 13 Avdeling for patologi og medisinsk genetikk................................. 13 Seminar i molekylærmedisin... 13 3
Klinikkledelsen Julehilsen og tilbakeblikk på 2007 Klinikksjef Trond Jacobsen Julen nærmer seg, og det kan være tid for et tilbakeblikk på året som snart er omme. Året 2007 har vært en utfordrende tid for Laboratoriemedisinsk klinikk (LMK). Sykehusets økonomiske situasjon har medført krav om ytterligere effektivisering og innsparing, og klinikken har gjennomført betydelige omstillinger av driften i løpet av 2007. Man har vesentlig konsentrert seg om å oppnå ønsket budsjettbalanse og dette har medført at man har hatt spesielt fokus på økonomikontroll. Med slikt overordnet mål, er det flott å se at avdelingene fortsatt har ivaretatt fagene. Å raskt kunne analysere innsendte prøver med moderne og tidskorrekte metoder, samt gi korrekte svar på en effektiv måte, vil alltid være primæroppgavene for LMK. At prosessen dessverre har ført til økt arbeidspress på enkelte ansatte, er å beklage. Mine medarbeidere har taklet omstillingene på en glimrende måte, og som klinikksjef er jeg svært takknemlig og betydelig imponert over den lojalitet alle ansatte har vist meg og sykehusledelsen ved gjennomføringen av de ulike tiltakene. Jeg setter dessuten selvsagt stor pris på den forståelse og tålmodighet våre kunder har vist oss i klinikkens omstillingsprosess. Noen av tiltakene har uheldigvis påført våre rekvirenter merarbeid eller merutgifter. I sykehuset har de kliniske avdelingene påtatt seg mer av prøvetakingsarbeidet, og for primærhelsetjenesten har vi ikke kunnet opprettholde tilbudet om gratis prøvetakingsutstyr. Som en følge av dette har enkelte primærleger i sykehusets nærhet sluttet å bruke våre tjenester, og sender prøvene sine til et laboratorium i Oslo. Virksomheten vi imidlertid fortsatt ivaretar, og i noen grad har forbedret, er våre tjenester innen diagnostisk medisin. Her har vi et godt og riktig repertoar av analyser og undersøkelser, som utføres med jevnt god kvalitet. Innen flere fagfelt er Laboratorieklinikken fullt på høyde med de andre norske universitetssykehusene, og innen enkelte felt er vi ledende. Fortsatt er vi ikke gode nok hva gjelder besvaring, både mht svartider og mulighet for overgang til elektronisk svarfunksjonalitet. De fleste avdelingene er nå nede på svartider sammenliknbare med hva de hadde før flytting til nytt laboratoriesenter, men vi har satt i gang tiltak som ytterligere burde forbedre situasjonen i løpet av 2008. Dette gjelder i særlig grad svartidene for patologiske prøver. Vi er imidlertid sikkert ikke gode nok på en del andre områder heller, så jeg tar gjerne imot konstruktiv kritikk og forslag til forbedringer. Man har ikke iverksatt vesentlige organisatoriske endringer for avdelingene som er lokalisert i Laboratoriesenteret, men for LMK har det hatt stor betydning at Avdeling for klinisk farmakologi (AKF) ble innlemmet i klinikken i løpet av våren. Dette har medført en styrking av klinikkens totale fagrepertoar samt mulighet for leveranse av komplett diagnostikk innen alle laboratoriespesialiteter. AKF har bidratt på en positiv måte til økt effektiviser- 4
ing og samhold ved LMK, og med erfaringer hentet fra denne avdelingen, viderefører klinikken nå arbeidet med å kartlegge prøvenes arbeidsflyt og ventetid mer inngående. Alle våre rekvirenter ber jeg bruke våre tjenester også i 2008, men bruk de med omtanke. Laboratorieprøver som man på forhånd vet ikke får noen konsekvens for pasienten, bør man ikke rekvirere. Når det er sagt, kunne våre tjenester sikkert ha vært brukt mer i andre situasjoner. Jeg håper også at de primærlegene som i dag sender prøvene sine til Oslo, kan revurdere situasjonen. Kvaliteten på laboratorietjenestene er selvsagt god nok i Oslo også, men det letter samhandlingen i helsetjenesten at prøvesvar som er bestilt av primærlegen, enkelt kan gjøres tilgjengelig for sykehuslegen, noe de kan hvis prøvene sendes hit. Uten flere formaninger, vil jeg benytte anledningen til å takke for samarbeidet i året som er gått. Jeg håper jula kommer med lys og varme til dere alle, og ønsker dere et godt, nytt år! Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Innføring av grenseverdier i ELISA-analysene av ANCA Assistentlege Magne Børset Fra 1. desember 2007 vil måleverdier i området 10 19 enheter (U) i ELISA-analysene for de antinøytrofile cytoplasmaautoantistoffene anti-pr3 og anti-mpo ikke lenger bli oppgitt som negative, men som grenseverdier. Alle ANCA-prøver analyseres hos oss med to metoder, med en immunfluorescens-mikroskopisk metode (P-ANCA og C-ANCA) og med ELISA for å påvise spesifikt anti-pr3 eller anti-mpo. En sammenliknende undersøkelse av de to metodene har bekreftet et inntrykk vi har hatt over lengre tid, nemlig at den mikroskopiske metoden har høyere sensitivitet i deteksjon av vaskulitter. Ved å innføre et grenseverdiområde for ELISA-metodene vil sensitiviteten øke også for disse analysene, uten at spesifisiteten reduseres nevneverdig. Samtidig vil samsvaret mellom de to analysemetodene bli bedre. Grensen for positiv verdi ved ELISA-måling av anti-pr3 og anti-mpo vil fortsatt ligge på 20 U. Anti-D-immunoglobulin ved transfusjon av RhD-positive trombocyttkonsentrat til RhD-negativ mottaker Overlege Anne Dorthes Rø Trombocytter har ikke RhD-antigen på overflaten, men det er allikevel en liten risiko for RhD-immunisering fordi det også kan være små mengder erytrocytter i trombocyttkonsentratet. Blodbanken utleverer vanligvis RhD-negative trombocyttkonsentrater til RhD-negative jenter og kvinner i fertil alder. Imidlertid er ikke alltid slike produkter tilgjengelige, og 5
det må da utleveres trombocyttkonsentrat fra RhD-positive givere. I slike situasjoner skal man gi profylakse med anti-d-immunglobulin til pasienten med mindre dette skulle være kontraindisert. Immunisering mot RhD-antigen kan i verste fall medføre hemolytisk sykdom hos fosteret hvis kvinnen senere skulle bli gravid. En dose med 250 IE anti-d-immunoglobulin vil kunne dekke inntil 5 Rh-D positive trombocyttkonsentrater transfundert innenfor en 6 ukers periode. Ny dose skal gis når anti-d ikke lenger kan påvises i sirkulasjonen, dersom RhD-positive trombocyttkonsentrat må gis på nytt. Bruk av anti-d-immunoglobulin til ikke-fertile kvinner eller til menn er ikke nødvendig. Anti-Intrinsic Factor nytt analysekit og nye referanseområder Overlege Anne Dorthea Rø Vi tar nå i bruk «QUANTA Lite TM Intrinsic Factor ELISA». Verdiene vil heretter bli oppgitt som arbitrære enheter; Units. De nye referanseområdene er: Negativ: 20 U Grenseverdi: 21 24 U Positiv: 25 U Autoantistoff mot parietalceller og antistoff mot intrinsic factor (IF) kan medføre atrofisk gastritt. Anti-intrinsic factor-antistoff regnes som en mer sensitiv og spesifikk markør for sykdommen pernisiøs anemi enn antistoff mot parietalceller. Sensitiviteten er 50-90% avhengig av hvilke populasjoner som testes. Spesifisitet er nær 100 %. Det finnes to typer antistoff mot IF: Type 1 (blokkerende antistoff) hindrer binding av vitamin B12 til IF. Type 2 (bindende antistoff) kan binde seg til IF eller B12- komplekset. Begge typer antistoff hindrer opptak av vitamin B12. Mangel på vitamin B12 fører til perniciøs anemi og nevrologisk degenerasjon. Begge typer antistoff detekteres av denne testen. Forsendelse av prøver som skal analyseres for komplementaktivitet Bioingeniør I Marit Aarhaug Erfaring viser at tilsendte prøver som skal analyseres for komplementaktivitet som oftest ikke kommer frem til prøvemottak innen 24 timer. For lang transporttid vil kunne resultere i falskt for lave verdier på grunn av in vitro komplementaktivering. Frysing av prøvene hindrer in-vitro komplementaktivering. Derfor ber vi at alle tilsendte serumprøver som skal analyseres på komplementaktivitet fryses ned og sendes på tørris. 6
Avdeling for klinisk farmakologi Påvisning av rusmidler i hår Seksjonsoverlege Arne Reimers Avdeling for klinisk farmakologi er i ferd med å utvikle analysemetodikk hvor man bruker hår som prøvemateriale for å påvise inntak av rusmidler. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forsvaret. Utgangs punktet for prosjektet var at Forsvaret hadde opplevd en rekke tilfeller hvor det ikke ble påvist rusmidler i urin til tross for at det forelå sterk mistanke om inntak. Prosjektet går i korte trekk ut på at prøvegiver i tillegg til ordinær urinprøve avgir hår, vanligvis hodehår. Urin og hår blir deretter analysert og resultatene blir sammenlignet. Resultatene så langt av viser at inntak av sentralstimulerende substanser som kokain, amfetamin, metamfetamin og ecstasy påvises langt hyppigere i hårprøver Hår tas fra området bak øret enn i urin. Grunnen til at hår kan brukes som prøvemateriale er at rusmidler går fra blodbanen over i hårroten og bindes irreversibelt til komponenter i håret. Rusmidlene vil deretter følge håret i takt med at det vokser. I og med at prøvetaking skjer ved at en klipper håret ved hudoverflaten, vil den tiden håret bruker på å vokse fra hårrot til hudoverflate medføre en forsinkelse med hensyn til påvisning av rusmiddel etter et inntak. Hår fra ulike deler av kroppen viser forskjellig veksthastighet og vekstmønster. Når det gjelder hodehår, antar en at det går 2-5 uker fra et inntak av rusmiddel har skjedd til det når hodeoverflaten. Det foregår ingen transport av rusmiddel inne i håret etter at håret har forlatt hårroten. Således er det lengden på håret som avgjør hvor langt bakover i tid en kan følge inntak av rusmidler. De fleste mennesker har hårlengder som gir mulighet til å påvise inntak av rusmidler måneder og i noen tilfeller år bakover i tid. Videre kjennetegnes hår av enkel prøvetaking, lagring og transport samt at manipulering av vanskelig. 7
Avdelingen har som en del av prosjektet gjort metodeutvikling som muliggjør forenklet, hurtig screening av hår på linje med urin. Man kan i dag utføre de samme rusmiddel analyser i hår som i urin med unntak av alkoholer og cannabis. Erfaringene så langt tyder på at rusmiddelundersøkelser i hår etter hvert vil bli en del av avdelingens rutinevirksomhet. Farmakokinetikk hos barn og ungdom Overlege Arne Reimers Dosering av legemidler hos barn foretas tradisjonelt etter kilogram kroppsvekt. Kroppsvekten er imidlertid sterkt avhengig av alder, og da kan en spørre seg om ikke alder er et like godt eller bedre styringsinstrument for dosering av legemidler i denne pasient gruppen. Vi undersøkte dette iht. antiepileptikumet lamotrigin og fant at den dosekorrigerte serumkonsentrasjonen synker med 6 % per leveår hos barn og ungdommer, uavhengig av kjønn. I tillegg undersøkte vi hvordan serumkonsentrasjonen påvirkes av evt. komedikasjon. Lamotrigine in children and adolescents: the impact of age on its serum concentrations and on the extent of drug interactions Arne Reimers, Eirik Skogvoll, Janne Kutschera Sund, Olav Spigset Eur J Clin Pharmacol. 2007;63(7):687-92. Abstract Objective To investigate the impact of age and co-treatment with other drugs on the serum concentrations of lamotrigine in children and adolescents. Methods A review of routine serum concentration measurements of lamotrigine performed in our laboratory yielded a total of 744 serum samples from 296 subjects (110 males, 186 females, age: 2-19 years) suitable for statistical analysis. The primary outcome variable was the dose-corrected lamotrigine serum concentration, expressed as the lamotrigine concentration/dose (C/D) ratio. A linear mixed model that allowed multiple observations from the same patient was used to identify and quantify the effect of factors influencing the lamotrigine C/D ratio. Results According to the model, the lamotrigine C/D ratio decreases by 6 % per year of age. Valproate and levetiracetam were found to raise the lamotrigine C/D ratio, whereas the following co-medications reduced it: carbamazepine, clobazam, fluoxetine, clonazepam and ethinyl estradiol. The effect of carbamazepine decreased with increasing age. No gender difference was detected. Conclusions Age is an important factor with respect to the pharmacokinetics and the extent of drug interactions of lamotrigine in children and adolescents. In this population, older individuals will need higher doses than younger ones in order to achieve the same serum concentrations. Artikkelen ble publisert i European Journal of Clinical Pharmacology. 8
Avdeling for medisinsk biokjemi Besvarelse av proteinelektroforeser av serum og urin - nye rutiner Overlege Wenche Øiestad Irgens Våre rekvirenter har behov for å kunne følge konsentrasjonen av monoklonale komponenter hos den enkelte pasient, over tid. For å etterkomme dette ønsket har vi endret litt på våre rutiner. Der det er påvist monoklonal komponent vil vi nå rekvirere denne som egen analyse, og legge inn tallverdien for størrelsen, målt densitometrisk. Ved å søke opp den enkelte monoklonale komponent vil rekvirenten da kunne følge utviklingen av denne over tid, både som tallverdi og grafisk fremstilt. Kappa/lambda ratio nye referansegrenser Overlege Wenche Øiestad Irgens Vi har besluttet å endre referanseområdet for kappa/lambda-ratio, slik at det rommer verdiene til alle personene i referansepopulasjonen. Referanseområdet ble 12.10.2007 endret til: Kappa/lambda-ratio: 0,26-1,65 Det tidligere referanseområdet representerte området mellom 2,5 og 97,5 persentilene. Dette området er 0,3 1,2, men blir heretter ikke oppgitt. Referanse Katzmann JA, Clark RJ, Abraham RS, Bryant S, Lymp JF, Bradwell AR, Kyle RA. Serum reference intervals and diagnostic ranges for free kappa and free lambda immun globulin light chains: relative sensitivity for detection of monoclonal light chains. Clin Chem 2002;48:1437-44. Hemoglobinelektroforese ny metode og nye referansegrenser Overlege Arne Åsberg og bioingeniør II Mari Meslo Lien Den 2. januar 2008 tar vi i bruk en ny metode for hemoglobintyping. I stedet for vanlig elektroforese i gel, vil vi fra den dato bruke kapillærelektroforese. Den nye metoden skiller bedre mellom ulike hemoglobintyper, resultatene er lettere å tolke, og den krever mindre arbeid per prøve. Nye referansegrenser Personer over 2 år: Hemoglobin A: 96,8-97,8 % Hemoglobin A2: 2,1-3,2 % Hemoglobin F: < 1,0 % 9
For yngre barn, spesielt i første leveår og ikke minst første levemåned, endres referanseområdene mye og kontinuerlig, pga. at andelen av hemoglobin F avtar og andelen av hemoglobin A2 tiltar. Fra 6-12 måneders alder regner vi med at de fleste barn har om lag samme fraksjonsfordeling som voksne. Nytt prøvetakingsrør til spormetallanalyse (aluminium, kobber og sink) Seksjonsleder Per Hepsø, bioingeniør II Hilde Hegseth, overlege Wenche Øiestad Irgens og overingeniør Erling Sagen Prøvetakingsrøret med mørk blå kork fra BD Vacutainer levert av PULS AS som vi i mange år har brukt til analysene aluminium, kobber og sink i serum vil nå bli erstattet av et annet prøvetakingsrør. Spormetallrøret som leveres fra BD Vacutainer (Trace Elements Serum, REF 368380) kan ikke brukes til analyse av aluminium, da produsenten ikke garanterer for renhet i forhold til aluminium i disse rørene. Vi har undersøkt hos ulike produsenter og funnet et prøvetakingsrør godkjent til analyse av aluminium og som kan erstatte det gamle spor metallrøret med mørk blå kork. Røret er også godkjent til kobber og sink. Av praktiske grunner anbefaler vi at samme rørtype brukes til alle de tre analysene. Det nye prøvetakingsrøret som nå skal benyttes til aluminium, kobber og sink er Venosafe TM, 4 ml, Lithium Heparin LH, REF: VF- 054SHL med grønn kork (se bildet). Produsent er Terumo og leverandør er OneMed AS. Røret inneholder et antikoagulasjonsmiddel (lithium-heparin). Det betyr at analysene heretter rutinemessig utføres i plasma og ikke i serum, men referanseområdene er uendret: Plasma-Al: < 0,6 µmol/l Plasma-Cu: 10,7 22,0 µmol/l Plasma-Zn: 11,2 19,0 µmol/l Vi minner om rutinene for prøvetaking og forsendelse: Prøver til aluminium, kobber og sink tas på spesialrør til spormetaller (grønn kork). Plasma til sink skal være hemolysefritt og avpipetteres fra blodlegemene innen 1 time etter sentrifugering. Til forsendelse avpipetteres plasma til et nytt prøvetakingsrør til spormetaller (grønn kork). Bruk støvfri pipette. Unngå støv fra engangshansker. Sett fast korken med tape eller lignende slik at den ikke faller av under forsendelsen! Vær obs på at rørene vil få nytt artikkelnr hos St. Olavs Hospital. Skjemaet «BESTILLING AV PRØVETAKINGSUTSTYR, blodprøver» vil bli oppdatert. Se ellers vår nettbaserte brukerhåndbok Analyser og undersøkelser under Avdeling for medisinsk biokjemi, www.stolav.no/medisinskbiokjemi. 10
Ny butterfly Bioingeniør II Hilde Hegseth Vi har byttet butterfly-type. De nye er forholdsvis lik de gamle. På bildet til høyre ligger den nye typen til venstre og den gamle typen til høyre. Den største forskjellen ligger i sikringen av brukt kanyle. Den nye butterflyen sikres på følgende måte: Trykk med tommel og pekefinger på de rillete feltene øverst på «slangedelen» av butterflyen (se bildet til venstre). Ta tak i en av vingene og dra sikkerhetshylsen oppover. Trykk her Feil og manglende merking av pasientprøver kan skape problemer og ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandling Seksjonsleder Anne Overland Laboratoriemedisinsk klinikk har i 2007 registrert en økning i antall feilmerkete og/eller mangelfullt merkede prøver. Vi ønsker å gjøre våre rekvirenter oppmerksom på våre prosedyrer for mottak av prøver til Laboratoriemedisinsk klinikk: Det skal være samsvar mellom pasientens navn, fødselsdato og det som står på etiketten som festes på prøveglasset. Prøvetaker er ansvarlig for at dette blir gjort på en riktig måte. For prøvetaking på St. Olavs Hospital gjelder prosedyren «Blodprøvetaking - voksne, barn og spebarn. (v. 1.7)» Der står det blant annet: Forsikre deg om riktig identitet av pasienten. Spør om pasientens navn og fødselsdata. Pasienten skal bekrefte navn og si fødselsdatoen sin selv. Dersom pasienten er uklar eller på noen annen måte ikke kan gi noen opplysninger, må du forsikre deg om riktig identitet av pasienten vha. navnebånd. Sjekk at alle navneetiketter har enslydende navn, personnummer og prøve nummer. Vi anbefaler våre rekvirenter i primærhelsetjenesten å innføre tilsvarende prosedyre. 11
Feilmerking av prøver kan ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen og ved blodtransfusjoner. Laboratoriemedisinsk klinikk må avvise prøver som er feil merket eller mangler merking. Her er en «Bruksanvisning» (ligger også på Kilden): Laboratoriemedisinsk klinikk ber avdelingene være nøye med merking av alle prøver som sendes til Felles prøvemottak. For prøver bestilt i RoS husk spesielt: Print ut og bruk riktige RoS etiketter. Pass på at etiketten har riktig dato og klokkeslett for prøvetakingen. Spør ALLTID pasienten om navn og fødselsdato, og sjekk deretter at etikettene stemmer med dette. Etterbestillinger før prøven er gitt status «Sendt» i RoS gjøres av avdelingen. Etterbestillinger etter at prøvene er sendt til fellesprøvemottak gjøres pr. telefon til felles prøvemottak. Pretransfusjonsprøve (forlik) taes før blodbestilling For prøver bestilt med papirrekvisisjon husk spesielt: Både prøver og rekvisisjon MÅ merkes med navn, fødselsdato, dato og klokkeslett for prøvetaking. Etterbestillinger gjøres pr telefon til felles prøvemottak. Telefon til felles prøvemottak er for St Olav internt: 73252 Telefon til felles prøvemottak er for primærhelsetjenesten: 72 57 44 35 Rekvirentkoder ny eller endring Kvalitetskoordinator Kristine B. Solem Skjema for å melde behov for ny rekvirentkode eller for å melde endring av de opplysninger som er knyttet til eksisterende kode finner du på Laboratoriemedisinsk klinikk sine hjemmesider under www.stolav.no/medisinskbiokjemi. Dersom rekvirenten skifter arbeidssted eller har flere arbeidssteder, er det meget viktig at Laboratoriemedisinsk klinikk får beskjed per brev (helst ved bruk av skjemaet) eller på telefon 725 73200. Det er ikke nok at endringene skrives på rekvisisjonen. Poliklinisk blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital nye åpningstider Seksjonsleder Per H. Hepsø På grunn av økonomiske innsparinger blir det endrede åpningstider for poliklinisk blodprøvetaking fra 2. januar 2008. De nye åpningstidene er: Prøvetakingspoliklinikken i Høyblokka: Hverdager kl. 0800-1430. Laboratoriet i Kreftbygget: Hverdager kl. 0900-1430 (holder stengt på fredager 1100-1200). 12
Laboratoriet i Kvinne-barn-senteret: Hverdager kl. 0930-1500 (holder stengt hver dag 1100-1200). Merk: Det er ikke mulig å få utført blodprøvetaking i Laboratoriesenteret. Avdeling for medisinsk mikrobiologi Ny besvarelsesrutine for Bordetella pertussis-serologi Overlege Andreas Christensen Fra november 2007 har vi lagt om til forenklet besvarelse av antistoff-tester for Bordetella pertussis. Tidligere ble resultatene av fire enkelttester (Pertussis-toksin-IgA og IgG samt filamentøst hemagglutinin-iga og IgG) gitt ut separat. Vi har fått tilbakemeldinger på at disse besvarelsene har vært vanskelige å forstå, og at sorteringsfunksjoner i ulike elektroniske journalsystemer har sørget for fragmentering av svarrapportene. Derfor har vi nå lagt om til en samlet besvarelse under analysenavnet: B. pertussis-antistoffer. Analysen vil bli besvart med verdiene «Pos», «Neg» eller «+/-». Positive prøver samt grensefunn vil bli ledsaget av kommentarer med mer detaljerte beskrivelser av antistoffprofil. Resultatene ble tidligere angitt som prosent av cutoff, noe vi nå går bort fra. ELISA-metoden som vi benytter er ikke kvantitativ, og slike prosentangivelser kan derfor lett bli mistolket. Dersom man ønsker en vurdering av titerendringer over tid, må man be om at to prøver settes opp i samme oppsett (i parallell). Vurderinger av titerendringer kan på denne måten gjøres med mye større grad av sikkerhet. Gamle sera oppbevares i ti år ved vår avdeling. Til slutt vil vi minne om at hals/neseprøve til B. pertussis-pcr er anbefalt metode innen de to første ukene etter sykdomsdebut. Etter dette vil en serologisk analyse være mer sensitiv, men den vil ha liten terapeutisk betydning da behandling igangsatt såpass sent har liten virkning. Indikasjonene for B. pertussis-serologi skulle således være få. Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Seminar i molekylærmedisin Seksjonsleder Ingrid Eftedal Fredag 11. januar blir det seminar i molekylærmedisin igjen - etter et par års opphold. Seminaret blir uten påmelding og åpent for alle som er interessert i molekylærmedisin. Vi har reservert Auditoriet i Laboratoriesenteret for hele dagen. Endelig program vil være klart medio desember og vil bli publisert på Kilden. Hver avdeling fra Laboratoriemedisinsk klinikk kommer til å bidra med innlegg, det vil blant annet bli spennende foredrag om sammenhengen mellom genene våre og hvordan vi reagerer på medikamentell behandling. 13
Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Tapir Uttrykk Kontakt labnytt: post.lab@stolav.no 16