Samspill med næringen for innovative løsninger



Like dokumenter
Ny marin satsing og forskningsagenda

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Representerer Navn Forfallsliste

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Prosjekt Norge hvorfor er det viktig for NTNU?

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Marin næring Innovasjon Norge

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Dialogmøte

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Marine næringer i Nord-Norge

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Kunnskap for en bedre verden 1

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

SINTEF Fiskeri og havbruk

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Muligheter i Horisont 2020

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

Eksportgapet og grønne vekstmuligheter. Olav Einar Rygg, utlånsdirektør Eksportkreditt Norge AS

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Utdanning ved NTNU Alexandra Neyts

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Politikk for samarbeid med arbeidslivet

Matproduksjon og verdiskapning

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Et nytt haveventyr i Norge

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

BIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Bygger bro fra idé til marked

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

INNOVASJON I SAMHANDLING MELLOM LEVERANDØRER OG OPPDRETTERE HAVROM 2017: Topplederkonferanse i REGION VEST, Sotra, 4. april 2017

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har?

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

HØRING AV ENDRINGER I DEN YRKESFAGLIGE TILBUSSTRUKTUREN

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Transkript:

Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale marine kunnskapskonkurransen - Med fokus på sjømatsektoren DOMUS Academica, Oslo, 22. januar 2014

Tematisk marin satsing ved NTNU 2014-24: «NTNU havromsvitenskap og teknologi» Visjon: Kunnskap for bærekraftig bruk av havrommet 2 Forskningsplan etablert i dialog med de marine næringene

NTNU Havromsvitenskap og teknologi Grønn sjøtransport Ned i havrommet Havet, miljøet og samfunnet Olje og gass fra nord Bærekraftig sjømat Ren energi fra havet Ingeniørvitenskap og IKT Naturvitenskap Samfunnsvitenskap og humaniora Utvikling av generiske kunnskapsom råder

Havet, miljøet og samfunnet Grønn sjøtransport Ned i havrommet Governance Sikkerhet og pålitelighet Olje og gass fra nord Miljøanalyse Kommunikasjon Bærekraftig sjømat å analysere teknologiske løsninger i et samfunnsog miljøperspektiv Ren energi fra havet Sjøegenskaper og manøvrering Skrogdesign og begroing Effektive systemer og operasjoner Undervannsrobotikk Sensorsystemer Ressurskartlegging Miljøforskning og - overvåkning Arktisk marin teknologi Intelligent styring Marint naturmiljø Havbruksteknologi Marin bioteknologi Prosessering og industriell utnyttelse Interaksjoner med miljø Offshore vindkraft Energi fra marine bio-ressurser Bølge- og tidevannskraft en sikrere, smartere, mer miljøvennlig og mer energieffektiv skipsfart en mer effektiv og mer presis kartlegging og overvåking av havrommet Skape kunnskap for sikrere marine installasjoner og operasjoner i utsatte miljø bærekraftig havbruk i mer eksponerte områder og på land en bedre utnyttelse av fornybar havbasert energi NTNU vil ha fokus mot norske internasjonalt ledende kunnskapsnav, basis for Norges «blå økonomi»

AMOS - Centre for Autonomous Marine Operations and Systems, 2013-

Spissområde «Bærekraftig sjømat» Global utfordring: Mat til verdens befolkning FAO 2013: Havet er viktig for matsikkerheten Anbefalinger til klodens kystnasjoner om å øke marin akvakultur Og potensialet for å øke produksjon og verdiskapning i sjømatsektoren er til stede, 550 mrd i 2050 Rapport fra akademiene NTVA og DKNVS:.. og det er politisk vilje? Hav21, Marine kunnskapsløft, meldinger,..

Premisser for utviklingen av sjømatnæringen: Sjømatnæringen vil vokse Kyst-samfunn får store utfordringer Det er et arealbehov for videre vekst, oppdrettet må skje i mer eksponerte lokaliteter Krever bedret teknologi Krever bedret kunnskap om miljøeffekter og oppdrettsorganismer Tilgangen av fullgode fôr-ressurser er kritisk faktor

Hvordan NTNU vil bidra til å løfte sjømatnæringen - strategi Maritim Offshore Olje-gass Sjømat Industriell bioteknologi

Hvordan NTNU vil bidra til å løfte sjømatnæringen - strategi Ta i bruk teknologisk kunnskap og kompetanse fra maritim og offshore sektorene Bring inn industriell bioteknologi som muliggjørende teknologi for å skaffe fôr-ressurser Etabler modernisert overvåkningsteknologi for havbruk, inspirert fra offshore-sektoren Bedre kunnskap om organismene Bedre kunnskap om kystsamfunnenes utfordringer Forskningsplan 2014-24

Viktig strategisk samarbeidspartner i sjømatsektoren, vi har ulik roller Sammen har vi oftest kritisk masse

Eksponert havbruk Teknologi (offshore inspirert) Økonomi Logistikk fôr og fisk Miljøinteraksjoner og bærekraft Overvåkning miljø og konstruksjon Fôring Fôringsteknologi Integrert akvakultur - tare Laksebiologi Begroing Laksens genom Drift, vedlikehold

Bedre biologisk kunnskap om laks i oppdrett Adferd og fiskevelferd i eksponerte lokaliteter Miljøeffekter direkte i nærsonen og indirekte globalt (LCA)

NTNU Biotechnology - the Confluence of Life Sciences, Mathematical Sciences and Engineering Digital laks visjon om en matematisk presentasjon av laksens biologi fra genom til merd En proaktiv forskningspolicy på laks, et samarbeid med næringen, UiO, UiB, NMBU og SINTEF

Aquaculture Engineering SINTEF-NTNU: Fullskala lakselaboratorium for utdanning og forskning (Frøya, Salmar AS)

Robotbasert overvåkning av havbruk Applied Underwater Robotics Laboratory SSF-AMOS - Centre for Autonomous Marine Operations and Systems

Ressurser til fiskefôr med marine kvalitet Marint fett er knapphetsfaktor for utviklingen av marint fiskeoppdrett «veggen nærmer seg» Industriell bioteknologi er muliggjørende teknologi Paradigmeskifte for havbruk fôrressursene produseres NTNU vil etablere «Centre for microbial raw materials for aquafeed (MIRA)» med SINTEF og andre partnere

Spørsmål: Hvordan styrke investering i kunnskap, kompetanse og innovasjon? Involvere privat sektor sterkere Nærmere relasjon med bedriftene i verdikjeden for sjømat, utdanning og forskning Øke det private F&U bidraget, f. eks. Phd program Rette EU forskningen mer mot våre norske problemstillinger Teknologiplattformene i EU er industriens virkemiddel NTNU tok i 2006 sammen med SINTEF initiativet til å etablere en EU teknologiplattform for akvakultur nå er den en realitet Nå må «vi» bruke den

NTNU har sammen med ST Fylkeskommune v/frøya vgs etablert et program: Brohode Frøya Visjon: Ta i bruk forskningsbasert kunnskap Hovedintensjoner Etablere regional møteplass for næring, skole og universitet Øke relevans og kvalitet i masterutdanningen ved NTNU Bedre rekrutteringen til sjømatnæringen, på alle nivå

Et konkret resultat av samarbeidet som igjen vil kunne bidra til økt: F&U aktivitet ressurstilgang innovasjon i sjømatnæringen

Videre utvikling av næringslivssamarbeid Videreutvikling av «Brohodet Frøya» «Næringslivsring» med sjømatsektoren, forskning og utdanning, med PhD programmer «Tankesmie 2050 for innovasjon» Studentene står helt sentralt i å få til innovasjon! Partnerskap med universitet og institutt sektorene Forskningen har blitt mer regionalisert uheldig for Norge EU forskningen har bidratt til dette Kan kommunene bidra til å gjøre slikt samarbeid mer attraktivt? NTNU ønsker sterkt å delta og bidra

Infrastruktur middel for samarbeid? Havlaboratoriet (3 basseng) (Ocean Space Center) ACE testlaboratorium for havbasert oppdrett NTNU Sealab Marin yngel/settefisk laboratorium RV Gunnerus SSF-AMOS Applied Underwater Robotics Laboratory (ROV, AUV, Prosesseringslaboratorium Pilot industriell bioteknologi Genetikk/Genom laboratorium 21 RAS-Resirkulering av vann pilotanlegg ferskvann og sjøvann Sletvik feltstasjon Trondhjem biologiske stasjon

Takk for oppmerksomheten 22