Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1. Migrasjon... 3 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 3 1.1.1 Barn og unge på asylmottak... 3 1.1.2 Opphold og retur... 3 1.1.3 Papirløse migranter... 4 1.2 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten... 4 1.2.1 Menneskehandel... 4 1.2.2 Klima og Flukt... 5 2. Fellesskap og mangfold... 5 2.1 Ensomhet og sosial eksklusjon... 5 2.2 Mangfold og diskriminering... 6 3. Regler i krig... 7 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt... 7 3.1.1 Økt respekt for krigens regler og humanitært handlingsrom... 7 3.1.2 Styrket opplæring i krigens regler... 7 3.1.3 Private kontraktører... 8 3.1.4 Barnesoldater... 8 3.2 Våpen... 9 3.2.1 Seksualisert vold som våpen i krig... 9 3.2.2 Klasebomber... 9 3.2.3 Forbud mot atomvåpen... 9 3.2.4 Bedre kontroll med håndvåpen... 10 3.2.5 Antipersonellminer og kjemiske våpen... 10 4 Seksuell helse... 10 4.1 Seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer... 10 4.1.1 Unge må tas med i beslutningene... 10 4.1.2 Bedre og mer seksualundervisning på skolen... 11 4.1.3 Tilgjengelige helsetilbud... 11 4.1.4 Hiv og aids... 11 5 Førstehjelp... 12 5.1 Opplæring i førstehjelp... 12 6 Unge og medvirkning... 12 1

Innledning Dette dokumentet er en samling av Røde Kors Ungdoms politiske mål og krav. Dokumentet er ment som et verktøy i det politiske arbeidet i organisasjonen, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Politisk plattform er underlagt Strategi for Røde Kors Ungdom 2012-2014 og skal bidra til å løse de humanitære utfordringene organisasjonen arbeider med. Politisk plattform ble første gang vedtatt av Sentral ungdomskonferanse 2009 og revideres årlig med behandling på Sentral ungdomskonferanse for Røde Kors Ungdom. Røde Kors Ungdom velger ikke side basert på religiøs, ideologisk eller partipolitisk overbevisning. Røde Kors Ungdom er en nøytral humanitær organisasjon og en del av Røde Kors i Norge og underlagt Røde Kors-bevegelsens prinsipper. Mennesker får hjelp av Røde Kors uavhengig av hvem de er og hva de tror på. Røde Kors Ungdom baserer alle sine krav og meninger på humanitære behov og skal ved å være en stemme for sårbare grupper, arbeide samlet for å oppnå endring i samfunnet rundt oss i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for våre krav er forankret i våre erfaringer gjennom faglig kunnskap, aktivitet, menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og internasjonalt anerkjente konvensjoner og bestemmelser. 2

1. Migrasjon 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge 1.1.1 Barn og unge på asylmottak Barn og unge som søker asyl er i en spesielt sårbar livssituasjon og de er derfor spesielt beskyttet i norsk og internasjonalt lovverk. For å redusere usikkerhet og ustabilitet knyttet til venting mens asylsøknad behandles er det særlig viktig at saker som omfatter barn får en kortere behandlingstid. Barn og unge på asylmottak må få et tilfredsstillende tilbud om sosiale aktiviteter og bli ivaretatt på lik linje med andre barn. - Den norske stat skal jobbe for at barn på asylmottak får sine rettigheter ivaretatt. - Den norske stat signerer og ratifiserer tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om individklageordning - Den norske stat implementerer hele barnevernsreformen, og overfører omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 under barnevernet. - Den norske stat prioriterer asylsaker som omfatter barn, og sørger for en kortest mulig behandlingstid. - Kommuner må sørge for at asylmottak som mottar barn og unge er spesielt tilrettelagt for dette og at personalet har den nødvendige kompetansen til å skape trygge rammer for den enkelte. - Kommuner må sikre at alle forsvinninger fra mottak blir etterforsket. Det må også gjøres forebyggende opplysningsarbeid blant beboerne. - Den norske stat og kommuner må sikre en hurtig bosetting av alle barn som har fått status som flyktning, og at den enkelte flyktning sikres gode levevilkår. - Enslige mindreårige asylsøkere får rett til videregående opplæring 1.1.2 Opphold og retur Staten har et ansvar for menneskene vi returnerer, særlig når retursakene involverer barn. For å minimere de humanitære lidelsene må mennesker som ikke har krav på beskyttelse returneres så fort som mulig, etter å ha fått avslag på asylsøknaden. - Ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere må opphøre. - Den norske stat følger FNs anbefalinger om hvilke områder det er trygt å sende mennesker tilbake til. - Dublin II-regelverket skal ikke brukes til å returnere mennesker til andre europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. 3

-Den norske stat skal i asylsaker i utledningsforvaltningen la hensynet til barnets beste gå foran innvandringsregulerende hensyn, og synliggjøre vurdering av barnets beste i vedtaket. - Den norske stat må ved retur av enslige mindreårige asylsøkere, garantere at barnet returneres til familie eller et annet tilfredsstillende omsorgsapparat. 1.1.3 Papirløse migranter Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse, også kalt irregulære migranter. Alle mennesker har rettigheter og Norge har et ansvar for at alle på norsk jord får disse ivaretatt. Dette gjelder også papirløse - Den norske stat ivaretar papirløse migranters grunnleggende rettigheter, som rett til mat, tak over hodet og nødvendig helsehjelp. - Den norske stat og kommunene sørger for at barn av papirløse migranter får ivaretatt sin rett til utdanning og helsehjelp etter Barnekonvensjonen. - Norske myndigheter må sikre at deres ansatte som kommer i kontakt med papirløse migranter kjenner til deres rettigheter og vet hvordan de på best mulig måte kan ivareta disse - Den Norske stat må foreta en ny, individuell og forsvarlig vurdering av de saker som berører lengeværende mindreårige barn, og legger vekt på hensynet til barnets beste i disse vurderingene. - Enslige mindreårige skal unntas fra Dublin 2 forordningen. 1.2 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten 1.2.1 Menneskehandel Menneskehandel er verdens nest største illegale økonomi etter våpenhandel, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Kunnskap om problematikken er avgjørende i kampen for å bekjempe fenomenet, slik at ikke flere lures inn i menneskehandel eller kjøper varer og tjenester fra ofrene. - Den norske stat får på plass tiltak som øker kunnskap om menneskehandel, som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel - Den norske stat, gjennom at alle ansatte ved norske offentlige institusjoner som kan komme i kontakt med mennesker utsatt for menneskehandel, får opplæring i å identifisere personer som kan være et offer, og ha god kunnskap om ofrenes rettigheter. - Den norske stat, gjennom Justis- og beredskapsdepartementet, må sørge for beskyttelse og et godt hjelpetilbud for ofre for menneskehandel. Kvinner er særlig utsatt, men den norske stat må også fokusere særlig på problematikken 4

knyttet til barn og menn. - Kommuner må opprette egne lavterskeltilbud hvor mulige mindreårige ofre for menneskehandel kan henvende seg for å få hjelp. - Kommuner må sikre at barnevernstjenesten lokalt må ha tilstrekkelig med ressurser til å følge opp bekymringsmeldinger som gjelder mulige mindreårige ofre for menneskehandel. - Den norske stat må prioritere og styrke etterforskning av menneskehandel i tett samarbeid med kommunene i Norge. 1.2.2 Klima og Flukt Klimaendringene og naturkatastrofer kan føre til at mennesker må flykte. Målet må være en bærekraftig utvikling som innebærer reduksjon av klimagassutslipp og sikring av et solid livsgrunnlag for folk der de bor. Man må redusere sårbarheten hos lokalsamfunn mot klimaendringene. De som drives på flukt må få bedre beskyttelse, både de som blir fordrevet internt i landet sitt, men også de som må dra til et annet land. - Stater gjennom internasjonal bistand bidrar til å redusere lokalsamfunns sårbarhet for klimaendringene. - Stater sikrer beskyttelse av internt fordrevne gjennom å implementere FNs anbefalinger i nasjonale lovverk, og øker den internasjonale bistanden rettet mot disse menneskene. - Stater gir beskyttelse til mennesker som blir fordrevet utover sin egen landegrense på grunn av plutselige naturkatastrofer. - Den norske stat åpner for å vurdere mennesker som er fordrevet grunnet naturkatastrofer og som ikke kan returneres, for beskyttelse i Norge. - Stater øker den humanitære bistanden til plutselige naturkatastrofer, og sikrer behovsrettede finansieringssystemer. - Verdens land reduserer sine klimagassutslipp slik at vi når målene anbefalt av FNs klimapanel. 2. Fellesskap og mangfold 2.1 Ensomhet og sosial eksklusjon Ensomhet er en voksende utfordring blant dagens unge. Denne utfordringen må tas på alvor gjennom forebyggende arbeid og en større åpenhet rundt tema for å motvirke stigmatisering og styrke den enkeltes mulighet til å endre egen livssituasjon. Tilgjengelighet på gode tilrettelagte tilbud med egnet kompetanse for ungdom med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger på ungdommens egne premisser er derfor en nødvendighet. 5

I både Norge og resten av verden er sosial eksklusjon av ungdom en stor utfordring. Utestengelse fra arbeidsliv, utdanning og politisk deltakelse ser vi ofte har direkte konsekvenser som økt vold, kriminalitet og fortsatt fattigdom. - Kommuner og fylkeskommuner styrker fokus på sosial kompetanse og temaet ensomhet og sosial eksklusjon i skolen. - Kommuner sørger for at alle skal ha tilfredsstillende tilgang til og informasjon om sosialpedagogisk rådgivning på den enkelte skole og at kompetansen på ensomhet blant unge styrkes i rådgivningstjenesten. - Kommuner styrker den lokale informasjonen om sosiale tilbud. - Kommuner har tilbud om gode, gratis og åpne sosiale arenaer hele året, også i forbindelse med ferie og høytider. - Kommuner må sørge for at rådgivningstjenesten i Norge styrkes og at ungdom sikres kompetanse for å kunne ta valg i henhold til egen fremtid. 2.2 Mangfold og diskriminering Mangfold er et samlebegrep på de mange ulikheter som finnes i befolkningen. Disse er blant annet: etnisitet, religion, kjønn, seksuell legning, alder, funksjonsgrad, sosial bakgrunn, livserfaring og språk. Diskriminering er lover og praksis som fører til dårligere behandling og muligheter av mennesker basert på deres etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, politisk orientering, religion og livssyn. Diskriminering er ofte basert på fremmedfrykt og uvitenhet. Røde Kors Ungdom arbeider mot diskrimering og for å skape åpne møteplasser for å synliggjøre de positive effektene av mangfold. - Kommuner etablerer tilbud hvor ungdom kan møtes på like premisser på tvers av ulike bakgrunner. - Den norske stat må sikre støtteordninger som fremmer inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i organisasjonslivet. - Kommunene må styrke sitt arbeid med sosialpedagogisk rådgivning knyttet til barn og foreldre som har etnisk minoritetsbakgrunn. Kommunene må legge til rette for at foreldre forstår og har kjennskap til barnas behov på et språk og i en kontekst som er forståelig. - Røde Kors Ungdom krever at norske myndigheter skal hindre diskriminering av innvandrere som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av deres navn og etnisk bakgrunn. 6

3. Regler i krig 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt 3.1.1 Økt respekt for krigens regler og humanitært handlingsrom Vi blir stadig minnet om at krigens regler brytes. Sivile rammes og ulovlige våpen benyttes. Hjelpearbeidere og medisinsk personell blir utsatt for målrettede angrep idet de forsøker å hjelpe andre, noe som er i strid med de mest fundamentale prinsippene i internasjonal humanitærrett. - Den norske stat alltid fordømmer brudd på krigens regler, uavhengig av hvem som bryter dem, og samtidig oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme. - Den norske stat utøver et sterkere press på det internasjonale samfunnet for å sikre at aktører som begår brudd på regler i krig og forbrytelse mot menneskeheten blir etterforsket og straffeforfulgt. -Den norske stat må jobbe for et tydeligere skille mellom rollene til militære, humanitære og andre aktører som arbeider i konfliktsoner. Den norske stat må gjennom sitt internasjonale arbeid oppfordre andre stater til å gjøre det samme. - Den norske stat jobber for at alt medisinsk personell og utstyr som deltar i væpnet konflikt får den nødvendige beskyttelsen de har krav på gjennom korrekt bruk av emblemer. - Den norske stat må jobbe for å styrke det internasjonale regelverket med mål om å sikre humanitær tilgang i situasjoner som er preget av ekstrem vold, men som ikke går under definisjonen av væpnet konflikt. Stater eller krigførende parter sørger for at humanitære organisasjoner har mulighet til å nå frem til de som trenger hjelp og assistanse. 3.1.2 Styrket opplæring i krigens regler Selv om Genèvekonvensjonene virker fjernt fra mange nordmenns virkelighet, er det viktig at alle har kunnskap om krigens regler. Bare da kan man protestere når man ser dem bli brutt. I tillegg må norske soldater, både vernepliktige og vervede, ha grundig kjennskap til krigens regler. - Den norske stat inkluderer Internasjonal Humanitær Rett i læreplanen for ungdomsskolen og videregående skole. - Opplæringstilbudet i regler i krig på universitets- og høyskolenivå må utvides. - Den norske stat kvalitetssikrer utdanningen av militært personell og tar ansvar for at soldater i førstegangstjeneste og i annen militær utdanning har tilstrekkelig kunnskap om krigens regler. 7

3.1.3 Private kontraktører De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater. Rekruttering, bruk, finansiering og trening av leiesoldater i væpnede konflikter må bli straffbart. Krigshandlinger skal bare kunne utføres av partenes væpnede styrker. - Den norske stat vedtar en bestemmelse i norsk lov som begrenser oppgavene private kontraktører kan utføre, herunder forbud mot deltakelse i direkte kamphandlinger i tråd med Genèvekonvensjonene. Norge må øve et internasjonalt press for å få andre land til å gjøre det samme. - Den norske stat ratifiserer FNs Leiesoldatkonvensjon av 4. desember 1989, og jobber for en bredere folkerettslig definisjon av leiesoldater. 3.1.4 Barnesoldater Det finnes flere hundre tusen personer under 18 år som på en eller annen måte er i tjeneste i væpnede styrker eller grupper i dag. Dagens internasjonale regelverk er ikke bra nok. Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen oppfyller ikke kravet om totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år, men er likevel et viktig og nødvendig steg på veien. Personer under 18 år skal uansett situasjon bli ansett som sivile og skal ikke måtte tilbringe store deler av deres barndom i krigens og voldens tjeneste. Alle personer under 18 år som har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper har behov for individuell oppfølging i rehabilitering - og reintegreringsprosessen. Dette gjelder spesielt de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og annen form for tvang. Handlinger begått av personer under 18 år som deltagere i væpnede styrker eller grupper, skal ikke være negativt utslagsgivende i behandling av asylsøknaden. - Den norske stat tar initiativ til et internasjonalt totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år til væpnede styrker og grupper, gjennom en revidering av statuttene til Den internasjonale straffedomstolen, slik at det blir en krigsforbrytelse å rekruttere personer under 18 år til væpnende styrker eller grupper eller bruke dem i væpnet konflikt. - Den norske stat legger press på de landene som ennå ikke har signert og ratifisert Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barns deltakelse i væpnet konflikt av 2000, i tråd med FNs målsettinger. - Stater sikrer at i konflikter der personer under 18 år har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper skal det tas et særlig hensyn til rehabilitering og reintegrering av disse i forbindelse med fredsforhandlingene. Den norske stat må ta ansvar for å ivareta dette i konflikter der den deltar i slike forhandlinger. 8

- Den norske stat foretar en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært deltakende i væpnet konflikt, og sørger for rehabilitering og sosial integrering av disse barna. 3.2 Våpen 3.2.1 Seksualisert vold som våpen i krig Siden tidlig på 1990-tallet har voldtekt av sivile i økende grad blitt brukt som en strategi i krigføring i flere konflikter verden over. Ingen skal måtte oppleve å bli offer for den type vold og alle overgripere må stilles til ansvar, samtidig som at ofrene får profesjonell og tilstrekkelig oppfølging. Gjennom opplæring i krigens regler skal norske soldater og befolkningen vite at bruk av seksualisert vold er et brudd på regler i krig. - Den norske stat legger press på det internasjonale samfunnet slik at forebygging av seksualisert vold mot kvinner i væpnet konflikt får økt fokus og at parter som begår slike overgrep i en væpnet konflikt uten unntak straffeforfølges. - Den norske stat jobber for å styrke tiltak for å hjelpe ofre for seksualisert vold i væpnet konflikt tilbake til et verdig liv. - Den norske stat arbeider med holdningsskapende arbeid som sikrer de som har blitt utsatt for seksualisert vold en human behandling i sine lokalsamfunn også etter konflikten. 3.2.2 Klasebomber Klasebomber rammer blindt, og fører til store lidelser for sivilbefolkningen, både under krigen og i lang tid etterpå. I 2008 ble klasebombekonvensjonen signert i Oslo, og flere land har ratifisert avtalen. Likevel er ikke målet om en verden uten klasebomber oppnådd. - Den norske stat følger opp sine forpliktelser overfor andre land i henhold til klasebombekonvensjonen, og legger press på stater som ennå ikke har underskrevet og ratifisert avtalen. 3.2.3 Forbud mot atomvåpen Atomvåpen skiller seg fra andre våpen, da bruken av dem har konsekvenser for hele menneskeheten og livsmiljøet på jorden. Bruk av atomvåpen vil derfor være i strid med reglene i krig, da det i hovedsak er sivile som vil bli lidende. Et internasjonalt totalforbud mot atomvåpen må også innebære et forbud mot anskaffelse og oppbevaring fordi dette behovet er uløselig knyttet til en reell trussel om bruk av våpenet. Ikke-spredningsavtalen fra 1970 har bidratt til å begrense spredningen av atomvåpen, men ikke til målet om full nedrustning. 9

Antall land med atomvåpen har fordoblet seg siden ikke spredningsavtalen ble vedtatt, og ikke statlige aktører presenterer en økt risiko for at våpenet blir tatt i bruk. -Den norske stat går i front og kjemper for et internasjonalt totalforbud mot enhver investering, produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. 3.2.4 Bedre kontroll med håndvåpen Håndvåpen er en årsak til at millioner av mennesker lever i ekstrem frykt hver eneste dag, og ofte er ungdom særlig utsatt. Det er om lag 640 millioner håndvåpen tilgjengelig i verden. Ved å redusere antallet og begrense tilgjengeligheten, vil de humanitære konsekvensene bli mindre. - Den norske stat må jobbe for en internasjonal våpenhandelsavtale som regulerer utvikling, produksjon, salg og bruk av alle typer våpen, inkludert håndvåpen og ammunisjon, slik at all handel kommer med sluttbrukererklæring og er i overensstemmelse med reglene i krig. - Den norske stat må støtte lokale og regionale tiltak for nedrustning og demobilisering av soldater, innsamling og destruksjon av overskuddsvåpen for å hindre ukontrollert spredning av våpen. 3.2.5 Antipersonellminer og kjemiske våpen Til tross for forbudet mot miner og kjemiske våpen brukes disse våpnene fortsatt i dag. Slike våpen fører i de fleste tilfeller til unødig lidelse, og strider således med Genèvekonvensjonene - Den norske stat legger press på de stater som ennå ikke har signert og ratifisert kjemivåpenkonvensjonen (1993) og minekonvensjonen (1997), slik at statene slutter å bruke disse våpnene 4 Seksuell helse 4.1 Seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer 4.1.1 Unge må tas med i beslutningene Et stort antall av de som blir smittet av seksuelt overførbare infeksjoner er ungdom. For å kunne bekjempe spredning av alle typer seksuelt overførbare infeksjoner, må ungdom bli inkludert, hørt og tatt på alvor i arbeidet med 10

seksuell helse. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat tar ansvar for å inkludere ungdom der beslutninger som angår deres seksuelle helse tas. 4.1.2 Bedre og mer seksualundervisning på skolen Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom må gjennom hele skolegangen møte temaet seksualitet, samliv og seksuell helse, slik at de får gode vaner og holdninger til det å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Kun gjennom kunnskap og holdningsendring hos ungdom kan vi nå målet om å redusere antallet smittede av seksuelt overføreførbare infeksjoner, og gi ungdom trygghet med tanke på egen kropp, følelser og identitet. - Fylkeskommuner og den norske stat må sikre at opplæring innen seksuell helse blir utvidet med flere timer og inkluderes i den videregående opplæringen. - Den norske stat må sikre at kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse gis til studenter i lærerutdanningen, slik at de settes i stand til å undervise på en trygg, saklig og åpen måte, på lik linje med andre fagområder i læreplanen. - Det må sikres gode tilbud om etterutdanning på området. 4.1.3 Tilgjengelige helsetilbud Helsetilbudet for ungdom er varierende i kvalitet og tilgjengelighet. Flere steder opplever ungdom at helsesøster ikke er tilgjengelig når de trenger det. Helsesøstrene er ofte presset på tid, og får ikke alltid tatt den viktige samtalen med den enkelte elev eller til forebyggende og helsefremmende arbeid i klasserommet. Ressursene til skolehelse- og helsestasjonstjenester blir ofte offer for budsjettkutt. - Kommuner må prioritere et godt helsestasjonstilbud for ungdom, med god tilgjengelighet og åpningstider tilpasset brukernes behov. - Kommuner sikrer gratis tilgang til tester for alle seksuelt overførbare infeksjoner, og at ungdom får informasjon om hvor de kan henvende seg for å få tilbud om disse testene. - Kommuner må sikre at alle skoler har en skolehelsetjeneste som har god kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse til å drive forebyggende og rådgivende virksomhet. 4.1.4 Hiv og aids Til tross for gode medisiner og mye kunnskap, er hiv fortsatt et stort 11

helseproblem på verdensbasis. På verdensbasis er det over 33 millioner mennesker som lever med hiv, og antallet hiv-smittede i Norge har oversteget 5000 personer. I Norge er stigmatiseringen ofte tyngre å bære enn de medisinske konsekvensene. Ungdom må ha økt kunnskap om hiv og hvordan viruset smitter, for å forhindre videre spredning av sykdommen og stigmatisering av hiv-smittede. - Den norske stat sikrer at helsepersonell har kunnskap om hiv og aids også utover det kliniske, for at de skal være i stand til å bevisstgjøre ungdom rundt deres egen livsstil og et liv med hiv. - Den norske stat støtter og følger UNAIDS anbefalinger om kriminalisering av smitteoverføring, slik at personer som lever med hiv ikke kriminaliseres, verken nasjonalt eller internasjonalt. - Den norske stat må sikre at befolkningen i Norge får økt kunnskap om hiv, både knyttet til smittemåter og livskvalitet hos de som lever med hiv. 5 Førstehjelp 5.1 Opplæring i førstehjelp Hvert år reddes menneskeliv som følge av kunnskap og ferdigheter i grunnleggende livreddende førstehjelp i befolkningen. Med grunnleggende kunnskap om livreddende førstehjelp blir befolkningen i bedre stand til å handle riktig i en nødsituasjon. - Den norske stat må sørge for at livreddende førstehjelp blir en obligatorisk del av læreplanen for skolen. - Den norske stat må sikre at skolene har økonomi til å inkludere førstehjelpsundervisning tilpasset barn og unge i skolen. Kommuner og fylkeskommuner legger til rette for repetisjonskurs i livreddende førstehjelp i løpet av grunnskolen og videregående skole. 6 Unge og medvirkning Ungdomsorganisasjoner er en viktig grunnpilar i arbeidet for et demokrati som involverer ungdom i beslutningsprosesser, i form av å være talerør for ungdoms meninger, men også som en opplæringsarena i demokrati, samarbeid og som en arena for sosial inklusjon. - Den norske stat styrker finansieringen av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og andre land. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat lytter til barn og unge i 12

politiske prosesser som er av betydning for barn og ungdom. Det må legges til rette for at ungdom selv skal ha mulighet til å definere hvilke saker dette gjelder. 13