Strategi for bygningsdelen i matrikkelen 13.10.2015 Janne Johnsen
Litt om bakgrunnen for rapporten - Rapporten har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Kartverket, tre kommuner (valgt ut av KS) og DiBK. - Rapporten har vært behandlet i Kartverkets ledergruppe og er oversendt til KMD
Målet med strategiarbeidet Kartlegge behov Vurdere brukergrupper Imøtekomme brukerkrav Kvalitetsdata i matrikkelen Bedre Kartverkets omdømme Foreslå en vei videre
3 mulige varianter Når det gjelder utvikling av registeret skisserte mandatet tre alternativer som skal vurderes: Alt. 1 et register med færre opplysninger enn i dag Alt. 2 et register med tilnærmet samme opplysninger som i dag Alt. 3 et utvidet register med flere opplysninger enn i dag
Strategi- bygningsdelen - Presentere en gjennomgang av hvilke utfordringer dagens bygningsdel av matrikkelen har (både system og innhold) - Beskrive hvordan dagens data samles inn og vedlikeholdes, og gi en anbefaling om hvordan data skal samles inn og vedlikeholdes i en videreutviklet løsning
Strategi- bygningsdelen a)uu indikatorer for bygg i matrikkelen b)bruk av matrikkelen i KOSTRA-rapportering for bygningsdata c)forholdet til Byggnett. Dette gjelder både data fra byggesaksbehandlingen via Byggnett til matrikkelen og data fra matrikkelen til Byggnett d)overføring av opplysninger fra andre kilder/systemer e)bygningsdata brukt i FKB (felles kartdatabase)og annen kartproduksjon i Kartverket f) pålegg fra andre myndigheter, for eksempel fra plan- og bygningsmyndighetene
Bygningsinformasjon i matrikkelen 1983 er et skille med utfordringer i forhold til kvalitet Bygninger eldre enn 1983 har fra massivregistrering informasjon om: Bygninger/bygningsendringer nyere enn 1983 har fra byggesaksbehandling i tillegg informasjon om: Bygnings nummer Tilknytning til matrikkelnummer Areal (BYA, BRA, BTA) Antall boenheter Oppvarmingsformer Bygningsstatus (dato for rammetillatelse, igangsettingsstillatelse, midlertidig brukstillatelse, ferdigattest, tatt i bruk) ++
Fullstendighet for informasjon om bygninger etablert før 1983 En del kommuner som har innført eiendomsskatt har av egeninteresse gjort en stor jobb med å komplettere informasjon også for bygninger etablert før 1983. Men, informasjonen stammer da ikke fra byggesaksbehandling og har annen kvalitet.
Utfordringer med dagens system - Dårlig samsvar mellom søknadsskjemaer etter pbl. og opplysninger som skal føres i matrikkelen - Er innholdet i matrikkelen godkjent etter pbl. eller ikke? - Systemstrukturen Per i dag er kvaliteten på registeret hemmende for videre bruk.
Utfordringer for Kartverket - Hvordan få kommunene til å føle eierskap til oppgaven med å føre all informasjon som skal inn i registeret? - Bygningsdelen er dårlig forankret i lovverket - Ingen systematisk kvalitetskontroll og få regelsjekker - Endringer i plan- og bygningsloven - Prioriteringer internt i Kartverket
Alle kommuner har samme regelverk å forholde seg til, men - mange kommuner fører ikke informasjon i matrikkelen de selv ikke ser nytten av
Forslag En vesentlig endring av informasjonsmengden i matrikkelen på dette tidspunktet ikke er hensiktsmessig. Bakgrunn: Utfordring med kvaliteten på dataene, systemløsningen og at kjennskapen til opplysningene ikke er god nok - begrenser bruken av opplysningene - kvaliteten må forbedres dersom matrikkelen rolle som felleskomponent skal fungere optimalt
Imidlertid Det er et behov for informasjon om bygg: - Ved offentlig tilsyn - Kommunenes drift og eiendomsforvaltning - Forsikringsselskaper - Beregning av energiforbruk - I byggesaksbehandling - Ved taksering og omsetning av eiendom - Statistikk over kostnadsutvikling og prognoser for sysselsetting bl.a.i byggenæringen
Forslag Hovedmengden av informasjonen som i dag ligger i matrikkelen skal videreføres, men med noen justeringer - digitalisering av byggesaksprosessen kan medføre et kvalitetsløft på matrikkelen ved at informasjon blir lettere tilgjengelig for matrikkelfører - dersom bygningsdelen inneholder informasjon som ikke kan forsvares ut fra et brukerperspektiv, bør denne utgå
Forslag Ser for oss et system for bygningsregistrering med nøkkelopplysninger som er lovforankret og saksbehandlet, men at det også kan foreligge koblinger til andre registre. - publisering, samt å vise kobling til informasjon som ligger andre steder - må fremkomme klart hva som er saksbehandlet informasjon og ikke
Forslag Ved økt bruk og tilgjengeliggjøring av matrikkelen vil kvaliteten øke Komplettering av dagens felter i matrikkelen: - Samhandling med byggesak - Inngå avtale med eiendomsmeglere/takstbransjen for å oppdatere visse arealopplysninger - privatpersoner
Forslag Systemrevisjon for bygningsdelen i matrikkelen: - Merke opplysninger med opprinnelse og kvalitet - Bruksenhet annet enn bolig kan være for dårlig definert - Det kan kun registreres en bygningstype og næringsgruppe per bygningsnummer - Promotering av dagens systemnøkler - Hele systemstrukturen for bygningsdelen må gjennomgås
Kartverkets utfordringer - Noen kommuner føler i liten grad eierskap til opplysningene de fører i bygningsdelen i registeret - Prioritering av bygningsdelen i matrikkelen både internt i Kartverket, og i lovverket må styrkes - Produsere flere feilrapporter - Legge inn flere fornuftige regelsjekker i systemet som hindrer feilregistrering
Forskjellige brukere har forskjellige behov derfor mange ønsker om å ta mer informasjon inn i matrikkelen - BYA benyttes i utregningen av utnyttelsesgraden for eiendommer av byggesaksmyndighetene i kommunene. - BRA benyttes av SSB for utregning av statistikk - BTA benyttes av eiendomsmeglere og takstmenn - Ønske: P-rom (ønskes av Skattedirektoratet)
Arealer i matrikkelen Arealer som skal registreres i matrikkelen per i dag er: 1. BYA =bebygd areal, utfyllingsgrad for alle bygg etter 1991 32% 2. BRA = bruksareal, utfyllingsgrad for alle bygg etter 1983 94% 3. BTA = bruttoareal, Utfyllingsgrad for alle bygg etter 2011 8%
Utfordringer med arealbegreper og arealopplysninger Det må tas et overordnet grep ift. hvilke arealer som er viktige og hvorfor- bransjen må ha en omforent forståelse hva det enkelte arealbegrep innebærer - BYA må vurderes om kan fjernes - BRA beholdes, men hvordan komplettere? - BTA må komme inn via byggesaksbehandling/ alt. Bruttoareal føres av andre enn matrikkelførere eller oppdateres via avtaler med eiendomsmeglere - Nei til p-rom og areal på romnivå
Kostra, uu, FKB og pålegg - Ser ikke muligheten for at det er mer innhold som kan overføres til KOSTRA - Kan ikke avlede uu-status fra matrikkelen - Anbefaler at FKB- bygning ikke tas inn i matrikkelsystemet - Pålegg vurderes samlet både for bygning og eiendom, begynner med pålegg etter plan- og bygningsloven da dette har nær tilknytning til byggesaksbehandling og problematikk med føring av opplysninger i matrikkelen.
Videre arbeid basert på rapporten - Arbeidsgruppens rapport er levert og videresendt til Departementet - Hva skal Kartverket følge opp videre?
Hvordan få kommunene til å føle eierskap til oppgaven med å føre all informasjon som skal inn i registeret? -Vi ser at dette er en stor utfordring, men vi jobber kontinuerlig med det blant annet i form av tilsyn og annen oppfølging av kommuner -Mye av den informasjonen som skal inn i matrikkelen er informasjon SSB har behov for og vi ønsker i samarbeid med SSB en felles strategi for å se på viktigheten av informasjon inn i matrikkelen
Heve kvaliteten på innholdet i matrikkelen? - God kvalitet på bygningsinformasjonen er avgjørende for at dagens og fremtidige brukere av informasjonen skal kunne benytte seg av den
Digitalisering - Vi ser bl.a. for oss at etter hvert som byggeprosessene blir ytterligere digitalisert, vil informasjonen fra denne prosessen kunne komme automatisk inn i matrikkelen. Det er viktig å tilrettelegge grunnlaget for dette så snart som mulig.
Hvem er brukerne av matrikkelen? Vi vet hvem som bruker den i dag og har fått tilbakemeldinger om utfordringer Men, hva med potensielt nye brukere?
Hvilken informasjon skal vi ha i matrikkelen? Dersom bygningsdelen inneholder informasjon som ikke kan forsvares ut fra et brukerperspektiv, bør denne informasjonen utgå
Takk for meg