Lørdag 10. november 2012 13

Lørdag 10. november 2012 13 Over 100 år med kvinnekamp i Tromsø Kvinner for sin sak

14 Lørdag 10. november 2012 KVINNEHISTORIE I NORGE: 1845: Ugifte kvinner over 25 får samme myndighet som mindreårige mannspersoner. Sønner og døtre får samme arverett. Før arvet sønnene dobbelt så mye som sine søstre. 1856: Josephine Thrane er Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad. 1860: Kvinner får være lærere i folkeskolen på landsbygda. I 1869 får de samme rettigheten i byene. 1863: Ugifte kvinner over 25 får samme myndighet som voksne menn, men mister den om de gifter seg. 1869: Ugifte kvinner får samme myndighetsalder som menn: 21 år. 1882: Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige student. Kvinner får rett til å ta artium. 1884: Kvinner får rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved landets eneste Universitetet i Oslo. Etter endt utdanning kan kvinner åpne praksis som leger og tannleger. For øvrig har de ikke adgang til de embeter de er utdannet for. Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet, med Gina Krog som leder. «Ingen naturkraft kan stoppe ho Gitta» het det om kvinnesaksforkjemper Gitta Jønsson fra Tromsø. I 2013 kan kvinnene feire 100 år ved valgurnen. «Alle de edleste karakterer i verdenshistorien har vært menn» skal en motstander av kvinnestemmeretten ha sagt tidlig på 1900-tallet. Neste år, nærmere bestemt 11.juni, har kvinnene i Norge hatt stemmerett i 100 år. I 1884 ble Norsk Kvinnesaksforening stiftet for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». Landet over kjempet kvinner for en bedre hverdag. Ikke bare for seg selv og sine medsøstre i tiden, men også for dem som skulle komme etter. «Skal vi nu foruden den indflydelse som kvinner har bag kulissene, og som hun tross alt desværre altid vil komme til at beholde, også give hende stemmeret, saa vil det ikke blive til at holde ut» skal ha blitt utbrutt av en arg debattant like etter århundreskiftet. Men sånn skulle det altså allikevel bli få år etter. På Senter for kvinneog kjønnsforskning - Kvinnforsk i Tromsø - er de opptatte av at man skal ta disse kvinnene opp fra glemselen, og huske at stemmeretten ikke kom av seg selv. Det største problemet i dag er at mange tror vi er ferdige. At likestillingen er vunnet, og at vi er i mål. Det er vi ikke. Vi må hele tiden ha fokus på likestillingen og kjønnsbalansen, sier daglig leder Lise Nordbrønd. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er for eksempel enda store. På det juridiske plan er mye gjort, men i praksis må vi bli bedre, legger Nordbrønd til. Ser man på deltakelsen i valg både av menn og kvinner så tar nok mange stemmeretten sin i dag litt for gitt, mener professor Siri Gerrard. JUBILEUM: Neste år arrangerer de markeringen av Stemmerettsjubileet i samarbeid med Registreringssentralen for Historiske data, samt forskere ved universitetet. De 200 8.mars-toget nå er et godt bilde på engasjementet i dag. studentene som begynte på Universitetet i Tromsø da det åpnet i 1972 satte preg på byen, og på 8. marstoget. Men vi som var aktive gikk ikke bare i tog. Vi jobbet beinhardt som «frivillige politikere» for å fremme saker med kvinneperspektiv for eksempel innen byutvikling, sier professor Siri Gerrard. Lise Nordbrønd legger til: 8. mars-toget nå er et godt bilde på engasjementet i dag. Det er ikke bare de som var aktive feminister på 70-tallet som går i tog, men også unge jenter, menn med barnevogner alle, sier hun. Stemmerettsjubileet skal være delt i tre sentrale deler: utarbeidelse av valgmanntallet for 1913, en internasjonal konferanse om stemmeretten, ei seminarrekke om de sterke kvinneskikkelser og et seminar om valget og stemmerett for innvandrer kvinner. Den internasjonale konferansen vil fokusere på den historiske utviklinga som førte til stemmerett for kvinnene, hva kvinnenes inntog i politikken betydde for samfunnet, samt et internasjonalt blikk på stemmeretten. Jeg er overbevist om at kvinner skal inn i de politiske organene, og at de har andre «briller» enn menn. Jeg tror kvinnene og deres livsverden førte og fører til en mer helhetlig politikk. Kvinnene så andre problemstillinger gjennom sine briller, mener Nordbrønd. ENGASJERT: Gitta Jønsson er ett av de mest kjente navnene i kvinnebevegelsen i Tromsø. Hun ble født i 1869 og var den eldste i søskenflokken. Kvinnene hadde da begrenset rett til skolegang, til å velge embete, økonomiske rettigheter og til å bestemme over egen kropp. Og ikke minst: først 26 år etter Gittas fødsel får kvinnene for første gang være med å stemme i en sak i kommunene. Tema: brennevinssalg. Miljøet var slik at kvinnene ofte måtte klare seg alene, fordi mennene gjerne var ute på fangst eller fiske. Da Gitta kom ut i arbeid, først som trise på Tromsø Amts lokalbåter, og siden som hushjelp i både Tromsø og Kristiania, møtte hun på de sosiale klasseforskjellene, samt den stadig voksende arbeiderbevegelsen i hovedstaden. I 1911 startet hun Tromsø Arbeiderkvinneforening, og ble to år etter valgt inn i formannskapet tross misnøye som følge av sitt arbeid for kvinnesaken. «Ingen naturmakt kan stoppe ho Gitta!», skal det ha hett. Både Gitta Jønsson og Wanny Woldstad var pionerer som åpnet dører for andre kvinner. Woldstad var Tromsøs første kvinnelige taxisjåfør, og første fangstkvinne som overvintret på Svalbard. Jønsson var en pioner i sitt arbeid for kvinnesaken, sier Lien. Woldstad og Lise Nordbrønd Vær ikke mannfolkredd. De er verken klokere eller flinkere til å ordlegge seg enn hva dere er selv. Gitta Jønsson Jønsson er to av mange eksempler på tøffe kvinner, med vilje til å gjøre noe annet enn det som var forventet av dem. Andre eksempler er forfatter Cora Sandel med sine mange viktige litterære kvinneskikkelser, og Anna Jaklin som i flere perioder satt som ensom kvinne i formannskapet og bystyret, samt deltok aktivt i Arbeiderpartiets kvinneforening. I flere av kommunene tok det mange år før man fikk en betydelig andel kvinner i kommunestyret. Det var noen få, ensomme svaler, og de måtte nok velge sine saker med omhu. Det var først på 70- tallet man fikk opp andelen, fortsetter Gerrard. «Vær ikke mannfolkredd. De er verken FEIRER: Gerd Bjørhovde, Siri Gerrard og Ingrid Hovda Lien fra Kvinnforsk feirer til neste år klokere eller flinkere til å ordlegge seg enn hva dere er selv», sa Gitta. FISKEKASSE: Historiker Rune Blix Hagen trekker fram Jenny Garfjeld som en av byens viktigste historiske kvinner, ofte glemt i en mannsdominert historie. Garfjeld var fungerende redaktør i avisa Nordlys da Alfred Eriksen ble valgt inn på Stortinget.

Lørdag 10. november 2012 15 1888: Ny ekteskapslov gjør gifte kvinner myndige og gir dem rett til særeie. 1889: Jentene får for første gang være med i 17.mai-toget i Oslo. 1895: Kvinnene får for første gang stemme i kommunene. Temaet var brennevinssalg. 1901: Kvinner får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene. 1907: Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg. 1910: Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett. Den første samiske kvinneforeningen blir grunnlagt. 1911: Anna Rogstad blir første kvinne på Stortinget. 1912: Kvinner får adgang til de fleste embeter. 1913: Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett. 1922: Kvinner kan bli statsråder. 1925: Åsa Helgesen i Utsira kommune blir den første kvinnelige ordfører. 1927: Ny ekteskapslov sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig. 1936: Arbeidervernloven gir kvinner rett til seks uker fri før og etter fødsel. 1939: Ekteskap er ikke oppsigelsesgrunn i arbeidslivet. Stemmerettsjubileumet på universitetet. Disse damene var virkelig folk som fikk føle på kroppen hva det ville si å stå fram og kjempe. De ble både latterliggjort og sjikanert. Jenny brukte avisspaltene til å agitere for stemmeretten, forteller Hagen. Garfjeld var kort av vekst, og ofte tok hun med seg ei fiskekasse på torget i Tromsø, stilte seg på den og agiterte. I begynnelsen var det særlig tre saker kvinneforeningene var opptatte av: stemmerett, fredsarbeid og kampen mot fylla. Begynnelsen av 1900- tallet var en rik tid for aktivitet, og Garfjeld ble etter hvert så populær at hun ble lansert som stortingskandidat i 1909. Etter at stemmeretten endelig ble vedtatt, var neste kamp å få kvinnene til å bruke den, sier Hagen.

16 Lørdag 10. november 2012 KVINNEHISTORIE I NORGE: 1948: Aaslaug Aasland blir sosialminister, og den første kvinnen som leder et departement. 1954: Første ski-nm for kvinner. 1964: Kvinner kan beholde etternavnet sitt ved inngåelse av ekteskap. Barnet får farens slektsnavn. 1971: Mønsterplanen for grunnskolen slår fast at det skal arbeides aktivt for likestilling. Kvinnelig flertall i kommunestyrene i Asker, Oslo og Trondheim. 1972: Likestillingsrådet opprettes. 1974: Odelsloven endres, og jenter stiller likt med gutter i odelsrekkefølgen. 1976: Organisert fotball for kvinner. 1977: Lønnet svangerskapspermisjon i 18 uker. 1978: Lov om selvbestemt abort og lov om likestilling mellom kjønnene blir vedtatt. 1981: Gro Harlem Brundtland blir landets første kvinnelige statsminister. Begge kjønn må være representert i offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder. 1983: Kvinner får avtjene verneplikt. 1987: Fødselspermisjon i 42 uker. ROP HØYERE: Politiker og advokat Ragni Løkholm Ramberg mener damer må bli flinkere til å rope høyere, krangle og jobbe for rettighetene sine. FEMINISME: 25. september i år la likestillingsutvalget i regjeringen, med Hege Skjeie i spissen, fram sin utredning av norsk likestillingspolitikk. De mente at likestilling i Norge er en fin verdi som løftes fram, men som ikke alltid etterleves. I Norge er vi nesten verst i Europa på kjønnsdelt arbeidsliv. Vi klarer ikke å bygge bro mellom de mannsdominerte yrkene og de yrkene med nesten bare kvinner, sier rådgiver Ingrid Hovda Lien på Kvinnforsk. Hvordan vil dere definere feminisme? Feminisme er et endringsprosjekt der likeverd og respekt er det viktige. Vi ønsker ikke at noen skal underordnes, og vi vil at det skal være større rom for mangfold. Men skal det skje endringer må det være ledelsesforankret, sier Nordbrønd, og Lien fortsetter: Det handler om de brillene vi nevnte tidligere. Det at man kan sette seg inn i en situasjon med et kvinnelig perspektiv. Menn kan også være feminister, sier hun. Feminister ønsker en forbedring, og at kvinners synspunkter og verdier skal få gjennomslag, at endring i samfunnet ikke skal gå på bekostning av kvinner. Fremdeles er solidaritet for kvinner i andre land viktig. Feminister ønsker rett og slett et bedre samfunn for alle, der kvinner føler vi har innflytelse, at det vi gjør blir verdsatt, også i form av samfunnsmessige rettigheter og at vi skal slippe å ta opp igjen kamper vi har fått gjennomslag for, fortsetter hun. LIKESTILLING: Statistisk sentralbyrå slo i 2008 fast at Tromsø topper lista over likestilling for tredje året på rad. Her ble antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, utdanningsnivået, inntekt, kvinnelige kommunestyrerepresentanter og barnehagedekningen målt for å få et bilde av likestillingen. Og Tromsø vant. Det handler nok om at Tromsø har hatt engasjerte i arbeidsliv, politikk og frivillig sektor. Det handler om en ung, aktiv befolkning, god barnehagedekning, gode utdanningsmuligheter og mange offentlige arbeidsplasser, mener damene på Kvinnforsk. Advokat, arbeiderpartipolitiker og feminist Ragni Løkholm Ramberg sitter i likestillingsutvalget i kommunen, og mener Tromsø kommune er nokså flink på likestilling særlig som arbeidsplass. Tromsø kommune er en stor arbeidsplass og har hatt fokus på likestilling i sin rekruttering. Det er bra, og har gitt seg gode utslag, mener hun. Selv har hun et uttrykk som hun mener beskriver det å være feminist: «Å være kvinne er å gå omkring i for trange sko. Å være feminist er å forstå at det ikke er føttene som er for store, men skoene som er for små». Å være feminist er å anerkjenne at det finnes strukturer i samfunnet som undertrykker og diskriminerer på grunnlag av kjønn og forsøke å endre disse strukturene. Menn synes bedre, høres bedre, tjener bedre og har mer makt enn kvinner. Det er blodig urettferdig. Derfor er jeg feminist, og derfor burde alle som er opptatt av rettferdighet ikke bare kvinner være feminister, mener hun. STEMMERETT: I Aftenposten sto det torsdag morgen, den 12. juni 1913 å lese: «Konstitutionskomiteens indstilling om almindelig statsborgerlig stemmeret for kvinner vedtoges i Stortinget igaar enstemmig og uden debat. Herved er der skabt 225.000 nye stemmerettigede ved stortingsvalgene.» Ramberg mener flere tar for lett på stemmeretten sin i dag. Jeg vil ikke generalisere og si at unge tar stemmeretten for gitt. Unge utgjør jo også den mest engasjerte gruppen mennesker, og bruker ikke bare stemmeretten, men stemmen! Men ja: mange unnlater å bruke IDA RAMBERG ida@itromso.no 916 64 734 RONALD JOHANSEN (FOTO) ronald@itromso.no 901 80 697

Lørdag 10. november 2012 17 Kilde: Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet 1990: Kvinner gis lik arverett til Norges trone. 1991: Ny lov om ekteskap. Man trenger ikke lenger samtykke eller særskilt grunn for å kreve separasjon. 1993: Rosmarie Køhn blir den første kvinnelige biskop. Fire uker av fødselspermisjonen forbeholdes fedrene. 1996: Nita Kapoor blir første kvinne med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i den politiske toppledelsen. 1997: Likestillingssenteret erstatter likestillingsrådet. 2002: Regjeringen vedtar å innføre etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester. 2003: Alle virksomheter må redegjøre for likestilling i sin årsrapport. 2005: Aili Keskitalo blir Norges første kvinnelige sametingspresident. 2006: Likestillings- og diskrimineringsombudet blir opprettet og erstatter Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED). 2007: Kvinnelig flertall for første gang i regjeringen. Kvinner må ta større plass, bråke mer, kreve mer og være mye vanskeligere å ha med å gjøre enn de er. Ragni Ramberg FØRST: Wanny Woldstad var Tromsøs første kvinnelige taxisjåfør. Foto:Polarmuseet, Tromsø Museum Univiversitetsmuseet. Feminister ønsker en forbedring, og at kvinners synspunkter og verdier skal få gjennomslag. Ingrid Hovda Lien stemmeretten sin. Det er ikke bra. Er det vanskelig å være feminist i dag? Det er lett fordi vi i Norge ikke blir forfulgt, drept eller forsøkt truet til taushet, som våre forgjengere ble og som mange feminister og demokratiforkjempere i verden fremdeles blir. Vanskelig er det fordi det stort sett er de samme formelle regler som gjelder for menn og kvinner, og mange vil si at menn og kvinner er likestilt. Fokuset vårt burde være på det vi gjør, ikke det vi er. Så lenge vi behandler jenter og gutter ulikt, får vi ulike kvinner og menn. Det er vanskelig å være feminist når vi blir bombardert med glansbilder som hyller de tradisjonelle kjønnsrollene, sier hun. Det finnes fremdeles land i verden der kvinner ikke har stemmerett. HØRES: Ifølge Barne - likestillings- og inkluderingsdepartementet utgjør kvinners skattbare inntekt i dag 66 prosent av menns inntekt. Flere kvinner enn menn jobber deltid, og regjeringens mål er at flere yrker og stillinger skal ha en jevnere kjønnsbalanse, også blant ledere. Ramberg mener vi ikke engang er i nærheten av målstreken når det gjelder likestilling. Menn har fremdeles mest økonomisk og politisk makt. Der beslutninger tas, der er det stor sett menn. Av nasjonale tiltak mener jeg lik fordeling av foreldrepermisjon er viktig, for at menn og kvinner skal få mer balanse i oppdrageransvaret og i ansvaret for hus og hjem, sier hun. Videre vil hun trekke fram overgrep mot kvinner, som hun mener har preget byen det siste året. Når kvinner føler seg utrygge i vår by, da bør vi reagere. Ikke ved å be kvinner om å drikke mindre og ikke gå alene i byen det er ikke vår jobb å holde oss unna voldtektsforbrytere. Kvinner må ta større plass, bråke mer, kreve mer og være mye vanskeligere å ha med å gjøre enn de er, sier hun. FORFATTER: Cora Sandel er kjent for sine viktige litterære kvinnerkarakterer. Foto: Ukjent.